Floksa sa for 12år siden:

En ting er at man ikke ønsker seg egen hund feks og er redd hester. Men folk som ikke liker dyr på generelt basis skremmer meg :redd: fordi jeg ikke kan forestille meg at man har empati overhode når man ikke liker et levende vesen.

Men det er ikke sånn ikke sant? Folk som ikke liker dyr er også snille og greie mennesker ja? Og når de ikke sier nååååååt til en liten hundevalp så er det ikke fordi de ikke synes den er søt, men fordi de..... fordi de..... ja.....

Kirsebær sa for 12år siden:

Folk som generelt ikke liker dyr liker egentlig ikke møkk. Eller er redde. Eller syns de er krevende.
Folk som ikke liker dyr liker ikke kommunikasjonsvansker. (Og kanskje sjansen er større for at de heller ikke liker små barn?)
Men de oppfører seg gjerne greit mot både dyr og barn likevel.

Jeg tror det er grunnen. Jeg liker dyr i teorien, men i praksis blir jeg litt muggen av dem. De lukter og skjønner ikke hva jeg sier og skremmer ungen min.
Men jeg ser jo at de er søte.

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg er en av dem som ikke liker dyr. Altså, de er helt greie, jeg har ikke noe ønske om å utsette dem for grusomheter, men jeg har heller ikke noen trang til å være sammen med dem. Både jeg og andre oppfatter meg som et empatisk menneske.

På seg selv kjenner man ingen, som de sier.

Dette blir som at jeg skulle mene noe om andre basert på mine lidenskaper. Ikke lidenskapelig opptatt av historier, sier du? :tullerdu: Da har du nok ikke empati!

Floksa sa for 12år siden:

Men historien er ikke levende med puls og hjerne.
Synes du ikke dyreunger er søte feks?

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg syns noen dyrebarn er søte, men kan på generell basis si at jeg ikke er særlig begeistret for dyr som sådan. Mest fordi jeg ikke er trygg på dem, men endel dyr liker jeg rett og slett ikke fordi jeg syns de er ganske ekle. Jeg ser heller ikke det saliggjørende med å ha kjæledyr i bur og syns det må være en uting både for dyr og eier. Det samme med dyr som tas fullstendig ut av sitt rette element fordi mennesker har funnet ut at de vil ha nettopp en sånn en som sitt kjæledyr.

Jeg er normalt empatisk tror jeg.

Adrienne sa for 12år siden:

Jeg liker noen dyr, andre dyr kan jeg ikke fordra. Hund, for eksempel, kunne jeg aldri tenkt meg å ha i huset, de lukter, de krever mye, de er avhengig av meg og sikkert mange andre grunner. Men det betyr ikke at jeg ikke har empati, for en idiotisk slutning å dra. :gal:

rine sa for 12år siden:

Jeg liker dyr, selv om jeg har blitt beskyldt for det motsatte fordi jeg irriterer meg grønn over folk som velger å bosette seg i tettbygd strøk med katt. :snill: Jeg kosemoser gjerne med både, katter, hunder og hester m.m (har bare krav om at vesenet må inneha en pels og bein :nemlig: ) I den grad jeg er redd dyr er redselen forankret i sunn fornuft, mener jeg, som i at jeg ikke prøver klappe en snerrende bulldog og at jeg ville blitt stiv av skrekk hvis jeg møtte en bjørn. Husdyr (bortsett fra snerrende hunder) finnes jeg ikke redd. Jeg synes det er litt rart med folk som er redd katter og sauer, jeg da, mens andre sikkert synes det er rart at hjertet mitt hopper over et slag når jeg ser en fremmed hund komme halsende mot meg.

him sa for 12år siden:

Og det er faktisk forsket på at det er de samme ansiktstrekkene som vekker omsorgsinnstinktet hos (patte)dyr som hos mennesker. (Store øyne, lite ansikt, liten nese, liten munn). Empati er jo selvfølgelig langt mer enn innstinkter, men dog.

Ellers er jeg enig med Kirsebær, folk som ikke liker dyr har generelt sett en eller bakenforliggende grunn.

tjolahopp sa for 12år siden:

Jeg sier ikke nååååååt til en liten valp, snarere NOT hvis den kommer for nær. :knegg: Kanskje ikke så voldsomt, men jeg prøver å holde dyr på avstand for jeg er allergisk. Har vært det i hele mitt liv, så jeg har aldri hatt mulighet til å utvikle et nært forhold til dyr.

Jeg synes at dyr kan være både flotte, vakre og søte, men jeg er usikker på om jeg er særlig snill og grei. ;)

Luftslottet sa for 12år siden:

Men historier handler som oftest om andre mennesker. Deres ve og vel, deres skjebne. Det må da engasjere, om man eier empati? :filer:

Du er ikke den eneste dyreelskeren jeg har vært borti som drar denne slutningen, men det er en logisk feilkobling, altså.

Joda, dyreunger er søte. Men jeg liker ikke å ha dyr oppå meg. Katter som skal legge seg i fanget når jeg endelig har kroppen min fri fra klatrende småbarn. :Stor intimsone: Og kattedoer innendørs og hunder som sikler og drar inn grus. :grøsser:

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg syns det er et paradoks at dyreeiere hevder å ha så mye empati for dyrene selv om de stenger dem inne, holder dem i bånd, kastrerer over en lav sko og oftest prøver å venne dem av med alt som er naturlig for et dyr. Jævla empatisk må jeg si. :knegg:

Floksa sa for 12år siden:

Men da kommer du jo ikke i kategorien.
Det finnes mennesker som ser en hundevalp og ikke foretrekker en mine.
Helt likegyldige. Og ja, jeg synes sånne folk er skremmende.

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg prøver å si noe om at jeg syns det er en litt tullete slutning. Jeg tror ikke verken det ene eller det andre sier så mye om evnen til empati i praksis.

Dersom man bevisst plager dyr, blir det en annen sak, men det å ikke interessere seg for dem, tror jeg ikke sier så mye.

tjolahopp sa for 12år siden:

Da kan jeg nok være skremmende. Jeg fortrekker ikke nødvendigvis en mine, om jeg ser en valp. Ikke en baby heller. :eek: Noen ganger gjør jeg det, andre ganger har jeg annet å tenke på.

Jeg skjønner nå at jeg er uempatisk og skremmende. Det var jeg ikke klar over. :p

Floksa sa for 12år siden:

Jeg ser den :knegg:

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg også. Jeg skal gå så langt som å si at jeg ikke alltid legger merke til dem. :gæren:

Adrienne sa for 12år siden:

Hvis det er det som kvalifiserer for å være i kategorien så havner jeg der, jo. Jeg sier ikke nåååååååt om en valp, det er en valp, hverken mer eller mindre.

Babyer, derimot, der sier jeg nååååååt over en lav sko. :elsker:

Floksa sa for 12år siden:

:redd:

Men ja, jeg hadde nok gitt deg et skjevt blikk om vi møttes ja. For jeg skjønner ikke at man ikke blir litt glad inni seg av å se dyr. Ikke alle behøver å være helt tussete, men å trekke på smilebåndet av å se et dyr (eller en baby) er for meg, den naturlige reaksjonen.

Luftslottet sa for 12år siden:

Note to self: Passe på å smile hver gang jeg ser en hund eller en unge, så ingen skal tro jeg er en kald fisk.

Alt man skal passe på her i verden. :hehehe:

Floksa sa for 12år siden:

Ok, da er du der alikvel ja. Og er en av disse skumle :knegg:

Men helt seriøst, appelerer ikke dyr til deg på noen som helst måte?

(utover at jeg antar at du ikke synes det er greit at de har det ugreit, men det blir noe annet igjen. De fleste friske mennesker synes det er galt å skade/plage dyr)

Bluen sa for 12år siden:

For en merkelig tråd! Jeg er helt på linje med Lutfslottet, ser jeg.

Ine sa for 12år siden:

Jeg blir ihvertfall ikke alltid glad å se dyr som er innesperret, alltid går på betong, detter ned i møkkakjellere osv.

Maverick sa for 12år siden:

:stuart:

Jeg liker stort sett dyr bedre enn mennesker. What does that make me? :hyper:

Floksa sa for 12år siden:

Betyr det at du er motstander av all form for hold av kjæledyr og produksjondyr?
De fleste dyr i den kategorien vil være innesperret og gå på hard underlag i allefall av og til.

Det er vel ikke så mange som blir glade av at dyr faller i møkk kjelleren? Det var en pussig ting å si....

Acsa sa for 12år siden:

Jeg har aldri hatt spesielt sterke følelser for noe dyr. Jeg har luftet hund, jeg har passet katter, gerbiler og andunger, jeg har vært på rideleire. Men den personlige relasjonen til et dyr som andre forteller om, den har jeg aldri opplevd. Klart kattunger er søte, men jeg hadde vært et par timer hos veninna mi med fire nyfødte kattunger i stua før jeg kom på at jeg kanskje skulle titte.

Adrienne sa for 12år siden:

Nope, de appelerer ikke til meg. Vi hadde katt da jeg var liten, og det var jo koselig og sånt, men jeg kan ikke si jeg savnet katten når den døde av alder og år. Nå har mamma og pappa fått ny katt og jeg kan ikke si jeg er begeistret for det, men det har også noe med at jeg har to stk. i familien min som er ganske så allergisk mot katt og at det dermed blir veldig stress å være på besøk hos opphavet.

Kirsebær sa for 12år siden:

Jeg har en innlevelsesevne som er overdrevet godt utviklet. Jeg får helt angst av bur, bånd, ensformighet og dressur når det kommer til dyr.
Derfor er jeg ikke så glad i å være rundt husdyr. Jeg blir bare trist og får vondt av det.

Så jeg skyver dyr unna meg, og er overdrevent empatisk, faktisk. :nemlig:

nokon sa for 12år siden:

Eg skjønner at dyr kan sjå søte ut på bilder, men der stopper min empati. Eg liker ikkje å gå på besøk til folk som har siklande hunder som legg hovudet i fanget mitt og forventer kos. Og viss det er ti voksne som sitt rundt eit bord og prøver å få kontakt med katta, kan du vere sikker på at det er mine bein han gnir seg opp etter. Og ja - eg blir sur når eg har sagt ja til å vere barnevakt ei heil helg og det viser seg at det følgjer to katter med desse ungane.

For min del botner det at eg ikkje liker å måtte ta på dyr (særleg viss dei siklar) i ein episode kor eg blei veldig redd ein nabohund då eg var 4-5 år gammal. Eg veit ikkje om eg er direkte redd, men eg liker ikkje å måtte ta på dyr. Og eg går to steg bakover når hunden din kjem logrande mot meg og vil "helse". Men eg er voksen nok nå, til at eg har slutta å uttrykke eit "ååååh!", eller liknande, når hunden kjem. Det verste eg veit er hundeeigarar som seier "Han er ikkje farleg". Eg veit jo det, rasjonelt sett, men eg liker ikkje dyr og eg liker endå mindre at folk prøver å tvinge meg til å ta på dei.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Samme her. Dyr. :hjerter:

Sure Eplet sa for 12år siden:

Sjansen er større for at jeg sier :hjerter: nååååååååhhh-dobbidobbidoooodudde :hjerter: til et dyrebarn enn et menneskebarn, menneh ... jeg LIKER mennesker ganske godt likevel.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg tror jeg er ganske snill og grei.

For meg er dyr mye mer jobb enn kos (vokst opp med hunder i heimen).

Jeg er av typen som synes det er morsommere med større barn enn babyer også. Jeg tror rett og slett jeg best liker vesener jeg kan prate med og få svar fra.

Og ellers er jeg enig med Kirsebær.

tink sa for 12år siden:

Jeg har problemer med å leve meg inn i den voldsomme innlevelsen en dyreelskende venninne forteller om alle byens løse katter og at sauer som slaktes. Det er selvsagt trist med dyr som har det vondt, men det er ikke noe jeg går rundt å tenker på.

Samtidig kan jeg se at en del dyrebarn er søte, og har blitt glad i tantes hund som vi går på tur med. Ofte tenker jeg på meg selv som en som ikke er spesielt glad i dyr, jeg hater dem ikke, men det er ikke de som vekker størst glede og bekymring hos meg.

:dulte: på Luftslottet.

Linella sa for 12år siden:

Jeg er ikke spesielt glad i dyr generelt, men kan bli glad i enkeltindivider som jeg får et forhold til. Vokste f.eks. opp med en katt jeg hadde et godt forhold til - om man kan si det slik, men har ikke noe ønske om å ha dyr selv. Kan bli litt betatt av små kattenøster, men hunder har jeg aldri likt. Jeg tolererer dem, og behandler dem pent, men foretrekker å ha dem på avstand. Jeg er ikke redd, men synes de er plagsomme når de hopper på meg og snuser på utilbørlige steder, og så har de fryktelig dårlig ånde. Meget mulig jeg hadde sett annerledes på det om jeg var vokst opp i en "hundefamilie".

Tallulah sa for 12år siden:

Om ikke annet viser denne tråden dyreelskeres totale mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjon. :knegg:

"men den er jo så søt! :blånn: "

Maverick sa for 12år siden:

Ikke alle dyreelskere.

Retz sa for 12år siden:

Det er vel ikke så uvanlig å ikke like dyr særlig godt, men da tror jeg det handler om å ikke ha noe forhold til dyr, at man stiller seg ganske likegyldig til dem og ikke har noe ønske om å bruke tid og energi på dem. De synes heller ikke dyreunger er spesielt søte. En del har den samme holdninga til barn, og jeg synes begge deler er greit.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jo, det vil jeg si. :historiker:

Jeg liker dyr. Dyr liker meg. Jeg er ikke tussete etter dyr, men det er sikkert fordi jeg ser på dyr som nyttige og ikke har noe romantisk forhold til hverken dyrehold eller dyrenes funksjon. De er jo vandrende melk og kjøtt, tross alt. Hunder og katter er nyttedyr i mitt hode, (selskap er nyttig) og jeg blir ganske fnisete av folk som kler på dyrene sine og behandler dem som mennesker.

Jeg synes heller ikke man skal behandle mennesker som dyr. Jeg liker barn. Jeg kjenner og er glad bla.mennesker som misliker dyr, er redd for dyr og elsker dyr. Jeg har også venner og bekjente som ikke er så himla glad i barn.

Tallulah sa for 12år siden:

Det er sant. Jeg modererer meg til "enkelte dyreelskere". :nemlig:

Guava sa for 12år siden:

Jeg liker enkelte dyr veldig godt og jeg er såpass glad i dyr generelt at jeg aldri noensinne skal ha det selv. Jeg mangler interessen og mangler connection. Mitt nærmeste forhold til et dyr hadde jeg til en kalv som var "min".

Ang empati så vet jeg om enkelte som steller voldsomt med jakthundene sine, bruker masse tid og penger på dem, men gir totalt blaffen i sine egne barn. Man kan være temmelig glad i et dyr uten å være særlig hyggelig som menneske. På samme måte kan man synes at en nusselig tarantell er ekkel og lite tiltalende samtidig som man synes naboens baby er bedårende.

Jeg er ikke veldig glad i mus og rotter og synes kjæledyrrotter er vemmelige. Jeg tror likevel at jeg er normalt empatisk.

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg liker ikke dyr, jeg klapper ikke venners katter eller hunder, f.eks. Joda, jeg kan syns de er søte og sånn, men jeg blir ikke tussete nei.

Jeg vil likevel påstå jeg er rimelig empatisk.

rine sa for 12år siden:

Det kommer da an på babyen eller hundehvalpen. De fleste hundehvalper (iallfall de lodne og lubne) er da søtere enn babyer (iallfall de røde, spinkle og skrukkete). :shallow:

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg liker ikke dyr. De får meg til å nyse. Det gjør meg ikke til en uempatisk person. Det gjør meg til en allergiker.

Nextlife sa for 12år siden:

Djiiz.
Gjelder dette bare såkalt søte dyr som hunder, katter, hester, kaniner?
Eller forventes det at man skal like edderkopper, øgler, slanger og biller også, sånn hvis man vil fremstå som et empatisk vesen?

Jeg liker ikke dyr, ikke noen av dem. Jeg synes de bråker, lukter, er ekle, oppfører seg uhensiktsmessig, og for meg fremstår de som en pest og en plage.
Likevel ser jeg på meg selv som et veldig empatisk menneske som ser mine medmennesker, og som gjør veldig mye for at andre mennesker skal ha det bra.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg har aldri sagt nååååååt til noe som helst. Jeg er antagelig skummel.

Left sa for 12år siden:

Jeg liker stort sett alle dyr, men det er ikke alle jeg har lyst til å være i befatning med for det altså.
Jeg liker dem også for godt til å kle på dem for å kle dem ut, men jeg ser jo helt klart poenget i et pelsdekken i pøsende regn, og et lite dekken når det er 25 blå ute, men du får aldri se bikkja mi i bunad.

Guava sa for 12år siden:

Har du ikke hund med matchende bunad?
Da mangler du det viktigste tilbehøret altså. Viktigere enn bunadparaplyen.

Floksa sa for 12år siden:

ja, det var jo på en måte hele intensjonen bak tråden. :knegg:
Og nå vet jeg at ikke alle som ikke smiler av å se en valp, er gale psykopater og det var jo ganske betryggende.

(neida, jeg har ikke trodd det, men jeg er faktisk ukomfortabel blandt mennesker som overhode ikke har noen relasjon til dyr, sikkert fordi jeg ikke skjønner hvordan de virker)

Filifjonka sa for 12år siden:

Hvis jeg skulle hatt hund skulle den hatt sånn konebelte med masse sølv og gull på.

Floksa sa for 12år siden:

Det synes jeg faktisk er skremmende å mene om levende vesner.
Å være empatisk handler ikke bare om mennesker, men om man ser på dyr som en pest og en plage så skjønner jeg jo at det er vanskelig å ha empati med dem....

Floksa sa for 12år siden:

Men bare om den var gift og passert tredve håper jeg?

Left sa for 12år siden:

Fader, jeg må kanskje revurdere det da. Og kjøpe meg så liten hund at jeg kan kjøpe Gucciveske å ha den i.

Guava sa for 12år siden:

Hvilke relasjoner man har til dyr varierer veldig.
Jeg tror det kan være større forskjeller dyreeiere i mellom enn mellom dem med en OK relasjon til dyr og dem som ikke har relasjon til dyr.

Jeg er oppvokst med et ganske praktisk forhold til dyr, men det var samtidig nært.
Vi hadde ungdyr, griser, høner og katter. Dyra i fjøset var vi glad i, men de hadde en praktisk funksjon. Kattene var rundt oss, men vi var ikke veldig opptatt av dem. De hørte til på en måte og de var en del av familien, men de ble ikke behandlet som mennesker. Om en av kattene ble syke så ble de avlivet. De ble ikke utsatt for store operasjoner i narkose. Kattene fanget mus og var gårdskatter.

Kontrast til dette var ei dame som bodde ikke langt fra oss som hadde en katt som var babyen hennes. Katten bodde på et pidestall i stua, var aldri ute, ble operert opp og i mente og fikk bare spesialmat og fine behandlinger. Relasjonen mellom katteeier og katt var i dette tilfellet veldig spesielt og temmelig nært, men jeg vet ikke om jeg synes det forholdet til dyr var noe sunnere og mer empatisk enn det forholdet vi hadde til våre gårdskatter. Jeg tror når alt kom til alt at våre katter fikk mer lov til å være katt enn katten som bare tisset på innendørs kattedo og sov på et pidestall.

Nextlife sa for 12år siden:

Skal si du ordlegger deg fint i dag, Floksa. :rolleyes:

Jeg skal kanskje moderere meg til å si at jeg mener dette om dyr som er i min nærhet.
Hvis jeg ser de på tv eller på avstand er det kun som en observasjon jeg stiller meg likegyldig til, på lik linje med når jeg ser en buss, et tre, en blomst eller fremmede mennesker.
Når jeg får dyr i min nærhet synes jeg de er en pest og en plage, i form av ukontrollert oppførsel, røyting, sikling, pissing og bæsjing, vond lukt osv.

Guava sa for 12år siden:

Noen dyr sprer pest og plage i ordets rette betydning og noen dyr er virkelig en plage for andre dyr.

En del dyreelskere i svigerkommunen kan fint finne på å omtale ulv, gaupe og jerv som pest og plage når de finner sine flotte sauer maltraktert.

Floksa sa for 12år siden:

Det må du gjerne mene, jeg synes ikke særlig om å karakterisere levende venser som en pest og en plage, så fremt de ikke i bæsjer direkte på deg.
Det handler om å ha respekt for alt levende, i mine øyne.

Nextlife sa for 12år siden:

Enn om de hopper på meg? Eller slikker på meg? Eller biter meg? Eller står utenfor nabohuset og gneldrer dag ut og dag inn?

Floksa sa for 12år siden:

Joda, men det er ikke rottas skyld at den sprer pest og ei heller ulvens skyld at den følger sine instinker.

vixen sa for 12år siden:

På linje med hattifnatten her ser jeg. Jeg er vokst opp med dyr og liker de forsåvidt, men vil ikke ha selv nå. Jeg synes nok valper er søtere enn babyer sånn generelt når jeg møter dem på gata. Jeg er ikke redd dyr bortsett fra frosk. De liker jeg virkelig ikke (jada, vet de er harmløse). Ellers så må det vel være helt greit å ikke være interessert i dyr. På samme måte som det er helt greit å ikke være interessert i barn. Å ikke reagere på eller delta i plaging av dyr derimot stiller i en helt annen katergori!

Floksa sa for 12år siden:

Det var vanskelig for deg å lese det jeg skrev om å bæsje direkte på deg ja?
Og det du skisserer er vel strengt tatt et eier problem og ikke et hundeproblem?

Guava sa for 12år siden:

Neida. Flåtten er vel heller ikke til pest og plage. Den følger jo også bare sine instinkter og biter seg fast i mennesker og dyr. Den har jo ingen skyld i at de teite menneskene er over alt og frister den.

Floksa sa for 12år siden:

Nei, den har jo strengt tatt ikke det.
Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at man må gjøre tiltak for å redusere flått eller at man dreper dem. Men flåtten gjør faktisk bare det den er programert til å gjøre.
Der liksom her jeg detter litt av lasset. Å være sint på flåtten er jo helt meningsløst.

Guava sa for 12år siden:

Ja det er selvsagt meningsløst å være sint på flåtten. Det hjelper ingen. Likevel har jeg et intenst ønske om å kverke flest mulig flått fordi den er til pest og plage.

Noe kan være til pest og plage selv om det ikke er et reflekterende vesen.

En hund kan være til pest og plage uten å ha evnen til refleksjon. Om noen har en hund som er til pest og plage så hjelper det for omgivelsene at hunden forsvinner, helt uavhengig av hundens egen evne til refleksjon.

Anne C sa for 12år siden:

Jeg liker ikke hunder, og hater at de ekle hundene til broren min på død og liv skal slafse på meg. Ellers så liker jeg de aller fleste dyr. Jeg sier forresten ikke nåååååååååt når jeg ser babyer. Jeg er ikke så glad i de heller, bare egne, gode venniners eller nær familie.

Floksa sa for 12år siden:

Ok, dette skjønte jeg ingenting av :blånn:

him sa for 12år siden:

Og det er en klar sammenheng mellom det å ha empati for dyr og det å ha empati for mennesker. (Hvis noen er spesielt interessert kan jeg sikkert finne en OK link)

Maverick sa for 12år siden:

:haha:

nolo sa for 12år siden:

Jeg er medskummel.

Jeg liker dyr, og har vært veldig glad i de dyrene jeg har hatt ansvaret for (hest, hund, katt), men jeg blir ikke tussete av alle slags valper eller lam eller kattunger. Og andres babyer er søte, men jeg har aldri lyst til å kose med dem (unntak for nieser og nevøer og noen få vennebarn) eller holde dem.

Stjerneskuddet sa for 12år siden:

Jeg vil påstå at jeg liker dyr. Men jeg vil ikke hilse på din hund eller katt og det vil aldri bli klappet av meg. Aner ikke hvorfor, men jeg liker nå best mine egne dyr. Til en viss grad iallefall. Jeg har vært dyreelsker hele livet, men nå orker jeg ikke mer plikt, ansvar og møkk.... Jeg har tre ponnier utendørs, samt noen høner. Helt greit, men skal aldri mer ha dyr som må være innendørs. Kan gå med på en LITEN hund den dagen de to vi har blir borte (sikkert 5-10 år til).
Og selvfølgelig spiser man opp valper og kattunger og jeg peker og sier helledussen. Vil gjerne klappe og kose de da...
Det slår meg i tråden her, uten å ha lest den siste siden. Er det mindre respekt tro fra ikkedyrelikere til dyrelikere enn motsatt? Mener jeg leste noen innlegg om møkkete siklete hunder blant annet og slikt. At de automatisk tror at et hus med hund i er et grusomt møkkete hus? Og ikke vil være der? Klager på dyreiere som ikke har kontroll på dyrene eller sier de er så snille etc... Ja jeg er HELT enig i at man ikke skal påtvinge dyr på besøkende eller under tur etc, jeg dytter gladelig til løse hunder som kommer til meg, om de ikke flytter seg, for jeg vil IKKE ha kontakt. Derfor ser jeg det som mitt ansvar å verne besøkende etc mot mine dyr. Men å kalle mitt hjem møkkete og ekkelt fordi det er et par hunder her?

Katta sa for 12år siden:

Altså. Jeg liker dyr. Det er likevel ikke garantert at jeg blir tussete av en kattunge eller en valp hvis fokuset mitt er andre steder, det ligger ikke til meg. Babyer er samme greia forresten, jeg kan fint snakke med nybakte foreldre uten å dikke på babyen eller sikle etter å få holde. Jeg liker babyer likevel.

Selv om man ikke liker å være nær dyr kan man være glad for at de finnes og respektere dem som levende vesener. Man kan ha empati for dem også, en person som ikke liker å være nær hunder av ulike årsaker kan likevel ha medlidenhet med en hund som har det vondt. Jeg skjønner ikke at det er så skremmende? Hvis man begynner å ha holdninger som at man mener at dyr er så lite verdt at man godt kan gjøre hva man vil med dem snakker vi skummelt tenker jeg, men hvis man bare ikke har noe behov for å dele livet med dem tenker jeg at det handler om preferanser og ikke empati.

Luftslottet sa for 12år siden:

Det tror jeg nok, absolutt.

Men det å like dyr (eller mennesker, for den saks skyld) er jo ikke synonymt med å ha empati for dem. Jeg, som altså ikke liker å tilbringe tid med dyr, kjøper for eksempel økologiske egg av hensyn til dyrene. Til sammenligning kan jeg også godt ha empati med mennesker som har gjort de grusomste ting eller som jeg rett og slett syns er noen usympatiske drittstøvler dersom det skjer dem noe fælt.

AprilRyan sa for 12år siden:

Jeg kjenner jeg er mer skeptisk til sånne folk ja. De har vanskelig for å få mellommeneskelige relasjoner til å fungere og synes det er mye enklere å få kjærlighet og bekreftelse fra ukompliserte dyr, som ikke krever like mye. Så det å elske dyr er ikke synonymt med empati i mitt hode.

Bokormen sa for 12år siden:

Tja. Mange dyr er søte. Jeg drev med hest i mange år. Men jeg synes det er ekkelt å finne masse kattemøkk i blomsterbedene, jeg liker ikke at katter setter rumpa opp i fjeset mitt, og jeg synes det er vemmelig med hunder som sikler mye og som likevel skal innta sofaer og nesten slikke på kakefatet. (Her er det dog eier som svikter, jeg klandrer ikke hunden, men det hender jeg Tenker Mitt om dyrevenner som snakker om og skjemmer bort dyret langt mer enn noen gjør med barna sine. :knegg:)

era sa for 12år siden:

Blir iddiåt av babyer uansett art. Digger ikke bikkjer egentlig, kan godt be både to og firebeinte om å drite og dra innimellom, men er snill med ting som har puls og har det vanskelig( med unntak av hoggorm)

Blåbær sa for 12år siden:

Noen mennesker kan også være en pest og en plage. :nemlig:

Jeg syns dyr er ok, søte og noen snille, men jeg trenger ikke ha så mange av de i huset mitt.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg har massevis av empati for dyr. Jeg klarer ikke drepe en veps engang. Men jeg blir aldri sjarmert av dyr, verken små eller store. Det er det stor forskjell på.

him sa for 12år siden:

Babe sa for 12år siden:

Jeg blir kjempetussete av de fleste dyr - med unntak av mus, rotter, hamster og slike smågnagere - eller jeg synes ekorn er fine da... og pinnsvin.

Og babyer....

Synes nesten det er litt betryggende å se at de som skriver her at de ikke liker dyr, er medlemmer jeg ellers synes er oppegående og empatiske... jeg har nemlig også alltid stusset litt når folk sier de ikke liker dyr. (Sorry, sånn er det bare.)

amylin sa for 12år siden:

Jeg foretrekker ikke en mine om jeg går forbi en hundevalp med mindre ungene utbryter noe som gjør at jeg må reagere. Jeg synes dyr er forbundet med hår, støv, sikkel, lukt og generelt ekkelt og det gjelder husdyr. Ikke spesielt glad i edderkopper, snegler, maur og andre kryp heller. Er nok veldig skummel, jeg.

tjolahopp sa for 12år siden:

Jeg reddet nettopp en møll fra druknedøden i plaskebassenget, og i går reddet jeg en flue fra å drukne i rødvinen. Jeg ville garantert prøvd å redde en hund også om jeg var nødt. :nemlig:

Så jeg er nokså dyrevennlig på den måten. Og jeg tror aldri at jeg har sagt at jeg ikke liker dyr, de får meg bare ikke nødvendigvis til å måtte smile når jeg passerer dem. Jeg synes det var en rar konklusjon å trekke at om man ikke må smile når man ser en valp, så er man skummel.

Forøvrig spiser jeg ikke dyr heller. :D