SpetakkelRandi sa for 12år siden:

Altså vi må jo ha en diskusjon! ;) kjøpte bt i ens ærend i dag pga en reportasje i magasinet som pirret min nysgjerrighet....
mobil.bt.no/nyheter/lokalt/Er-det-greit-a-amme-barn-til-de-er-fem-ar-2710674.html

Hva er deres tanker rundt dette? Jeg kommer med mine i kveld når jeg er på pc og ikke på iPhone.:)

Primrose sa for 12år siden:

JEG kunne nok aldri ammet så lenge (det er ikke ernæringsmessige grunner til det, likte å få tilbake kroppen min osv), men hva andre gjør får være opp til dem.

Mani sa for 12år siden:

Jeg kjenner at det er begrenset hvor hardt jeg engasjerer meg. At jeg nok ville stusset om jeg hadde observert det og at det aldri ville ha passet for meg. Men ellers ikke så mye annet enn det.

Katta sa for 12år siden:

Jeg mener at folk får gjøre som de vil og at puppen kan være god å ha for en liten sliten tass i barnehagealder. Og at man generelt bør få amme hvor man vil, men at det krever større diskresjon når man ammer større barn fordi det er enkelte som synes det er litt ekkelt å se på og man ikke akkurat kan argumentere med at det er barnets mat lenger når barnet spiser og drikker det samme som de voksne. (Man kan godt være litt diskret uansett alder på barnet forsåvidt, det er ikke nødvendig å slenge puppen på nabobordet). Og at det kanskje er grenser for hvor lenge amming bør utløse rettigheter av typen ammefri og tilsvarende, dette mener jeg bør forbeholdes den perioden det er anbefalt å amme fra myndighetene sin side.

Joika sa for 12år siden:

Innmari tåkete bilder hos BT. :irritertende:

rine sa for 12år siden:

Ekkelt, iallfall eklere enn fireåringer i vogn. :humre:

Lyppa sa for 12år siden:

Jeg kjente en gutt som hadde store psykiske problemer tilknyttet sterke minner om langtidsamming. Han ble ammet helt til han ble fem år, og følte senere dette som noe perverst og seksuelt som hadde skjedd mellom han og hans mor. Han slet veldig med dette, før han tok livet sitt som femtenåring.
Så for meg ville det vært helt uaktuelt med langtidsamming. Jeg tror min grense går der barnet blir så stort at det sitter oppreist og dier. Da føler jeg at barna er for store.

Katta sa for 12år siden:

Det gjør min lille på 4 mnd av og til.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg valgte å avslutte amming av Knerten da han var 15 måneder. Da ville jeg ikke mer.

Alle får velge selv, men for meg skurrer det litt å amme unger som snakker på ordentlig.

Guttemammis sa for 12år siden:

Jeg kunne aldri ammet så lenge, men ammet yngste til han var 19 mndr. og sluttet av påvirkning fra familie.:himle:
Jeg savner faktisk litt å amme, har ikke planer om å amme snart 8 og 9-åringen.:knegg:
Hadde nok blitt litt :eek: sånn om jeg bompet borti en 5-6-åring som diet.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg syns ikke det at de sitter oppreist gjør barn for store til å ammes. Heller ikke at de kan snakke. Vet ikke akkurat hvor grensen går, men personlig ville jeg ikke ammet lenger enn til maks to år. Minstemann, som ble ammet lengst, var rundt 20 måneder. Han kunne snakke lange avanserte setninger og selvfølgelig sitte oppreist.

Appelsin sa for 12år siden:

Jeg ammet mellomste til han var to år og det siste året gjorde jeg det vel stort sett i smug.
Jeg synes det er tøys å bli provosert av at enkelte ammer veldig lenge, og antar det har noe med at pupper er sexsymbol å gjøre. Ammedebatter er ofte teite synes jeg, for de tar utgangspunkt i at pupper er lik seksualitet, og ikke i at det er naturlig at menneskebarn spiser menneskemelk.
Men at det er et ernæringsmessig behov å die i de sene småbarnsårene vil uansett være å overdrive når barnet spiser vanlig kost.

Esme sa for 12år siden:

Større barn har ingen kostmessig eller sykdomshindrende effekt av morsmelk, men det er jo ikke skadelig heller. De kvinnene som ammer kan ikke påberope seg noen høyere grunn til å gjøre det enn at de av en eller annen grunn liker å bli diet av store barn.

Jeg tenker at det skal være en nokså god grunn til å gjøre ting som er svært utenfor det akseptable når det gjelder det samfunnet man lever i, og som involverer barn jeg da. Derfor mener jeg at de kvinnene som ammer 5-6 åringer ikke gjør barna noen tjeneste. Hadde man levd i et samfunn hvor det var vanlig så hadde det selvfølgelig vært greit.

Lyppa sa for 12år siden:

Oi da, jeg tenkte mer på når de er så store at det er uhøvelig å holde dem som en baby:).

Edit for å si at den grensen går nok for meg når de er rundt 14 måneder.

Malin72 sa for 12år siden:

Ehh....grøss:grøsser:

Synes det er alt for lenge gitt! Enig med hun som sier at det blir rart å amme et barn som prater liksom :skeptisk:

Tror jammen det kan være traumatisk ja for unger som husker at de ble ammet:eek: Glad jeg ikke husker det gitt...blærk!

Men for all del...folk får gjøre som de vil....

AprilRyan sa for 12år siden:

Det jeg ikke skjønner er hvorfor de orker å gjøre det offentlig når de vet de får reaksjoner, som hun som hadde ammet i barnehagen, men fikk beskjed fra de ansatte om å gjøre det hjemme. Jeg tenker at så store barn merker reaksjonene fra omgivelsene. De setter ungene i en vanskelig situasjon.

Jeg har selv ammet eldste lenge, til over tre år. Litt fordi jeg ikke avvendte skikkelig før lillesøster kom. Da gjorde vi det privat og det var aldri snakk om hyppige måltid. Kun til kos av og til. Det fungerte fint for oss.

LittLemen sa for 12år siden:

Med de to yngste bestemte jeg meg for å amme til de selv ville slutte inntil 2 årsalder. Mellomste sluttet da hun var 14 mnd, og yngste sluttet med bleier før hun sluttet med pupp 2 år gammel. Hun kunne nok gjerne blitt ammet lenger hadde det vært opp til henne, men for meg var 2 år nok. Det siste året var det bare amming hjemme.

Enig i dette :nemlig:

konsulenten sa for 12år siden:

Grunnen til at de ammer er at de liker å bli diet av et stort barn? Mente du det sånn? :confused: Slik jeg ser det kan de da godt ha andre grunner. Det blir vel mer som en forutsetning, at de ihvertfall ikke misliker å bli diet av et stort barn. Men at dette er grunnen tror jeg ikke. Kanskje for noen.

Guava sa for 12år siden:

Jeg kunne absolutt ikke tenkt meg å amme lenge, selv om jeg hadde vært i stand til det. Hva andre gjør får være opp til dem. Jeg synes ikke det er ekkelt å se amming offentlig, men jeg ville reagert på å se en femåring bli ammet offentlig her til lands. Jeg tror også jeg ville tenkt at det var en ugrei ting å gjøre offentlig med tanke på at barnet snart er skolestarter.

En ting jeg har savnet i en del AP-debatter er refleksjoner omkring mors behov kontra barnets behov. Hvis en fireåring har "behov", er det da nødvendigvis rett å tilfredstille behovet?

AprilRyan sa for 12år siden:

Hvis barnet viser et veldig sterkt behov i fireårs-alder tenker jeg at det dreier seg om om et barn som søker en bekreftelse som mor ikke gir ellers. Det er jo problematisk vil jeg si. Jeg er positiv til å amme lenge, men tror ikke alle som ammer lenge nødvendigvis gjør det på en sunn måte. Minstejenta mi ville ikke mer da hun var rundt året. Da er det viktig som mor å ta de signalene.

polarjenta sa for 12år siden:

Bekreftelse på hva?

Jeg ammet til lillebror var nesten 3, da orket ikke jeg mer, jeg tror han selv gjerne kunne fortsatt enda.(nå er han 4)

konsulenten sa for 12år siden:

Hvis en fireåring har et behov som det koster mor lite å tilfredsstille ser jeg ikke noe galt i det. Men hvis mor ikke har råd, tid eller overskudd så kan det bli noe annet. Det kommer jo veldig an på hva slags behov det er snakk om, da. Primærbehov strekker man seg selvsagt så langt man bare kan for å tilfredsstille. (Jeg sier ikke at morsmelk er et primærbehov).

AprilRyan sa for 12år siden:

Å bli sett?

polarjenta sa for 12år siden:

Min sønn blir garantert sett, han får bekreftelse hver dag på at jeg er glad i han. Likevel så kunne nok han ønsket å få den puppekosen fremdeles.

Chablis sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke ammet en 4-åring selv,men om andre vil gjøre det så gjerne for meg,det legger ikke jeg meg borti.

AprilRyan sa for 12år siden:

Jeg ammet jo en treåring selv og sier at jeg er positiv til å amme lenge, men jeg tror ikke nødvendigvis at all form for amming av store barn er like "sunn".

polarjenta sa for 12år siden:

Det er det sikkert ikke, men jeg tror ikke nødvendigvis det er usunt heller. Men når det er sagt, for meg var det rimelig uaktuelt å fortsette noe lengre. At det ble så lenge skyldtes mest at lillebror var mye syk, og at det var greit å vite at han fikk noe næring når han var syk og ikke ville spise "vanlig" mat.

Esme sa for 12år siden:

Dersom mor ikke har noe ut av å amme et større barn så er det da overhodet ingen grunn til å gjøre det. Og siden det er såpass sosialt uakseptert, så er det jo mor som insisterer på å gjøre det, og da må man jo bare anta at hun får noe ut av det. Det er jo ikke barnet som bestemmer dette, det er jo den voksne.

konsulenten sa for 12år siden:

Når det kommer til pupp så kan jammen barn insistere også. Ikke bryr de seg noe videre om hva som er sosialt akseptert eller ei heller. Men det er selvsagt ikke barnet som bestemmer. Og det er klart moren får noe ut av det. Men det hun får ut av det kan være noe helt annet enn at hun liker følelsen av å bli diet av et stort barn, mener jeg.

shute sa for 12år siden:

Jeg synes det er zpezielt å utsette barna sine for et sosialt stigma uten god grunn. Jeg synes ikke damene i artikkelen lanserer spesielt gode grunner for langtidsamming.

Skremmern sa for 12år siden:

Hejjegud, for et tåpelig innlegg. Æsj, blærk og grøss, lissom.

Jeg reagerer ikke på det. Det ville vært rart å legge en fireåring til, men når man har ammet fra starten av og daglig i flere år, er det rart og nesten litt kunstig å bare si at NÅH, er du for stor! Det er vel sånn som skjer gradvis for begge parter, tenker jeg. Å sette grensen der barnet kan snakke, sette seg opp, si "pupp" eller dra skjorta opp selv, blir tåpelig i min bok, som om det er DET som er avgjørende eller i det hele tatt relevant for situasjonen. At man har en personlig grense for hva man selv er komfortabel med, blir noe annet.

C.D sa for 12år siden:

For meg ville det blitt feil ja.

Jeg tenker også hvordan langtidsamming vil påvirke barna senere i livet. Klart det ikke gjør barna noe å få amme så lenge som mulig!
Det gir dem jo en god, trygg følelse de alltid har følt, så hvorfor skulle de ville slutte?

Som kjent er, så er ikke barn modne til å ta alle avgjørelser fra fødselen av. Foreldrene må ta endel avgjørelser for dem, da gjerne basert på sikkerhet, modningsnivå til barnet, hvordan avgjørelsen vil påvirke dem senere i livet.
Sålenge forskningen ikke kan si helt klart hvilken påvirkning langtidsamming har for barnet i etterkant, så syns jeg faktisk ikke noe om det.
Min personlige grense går ved 1 år, men jeg tenker at opp til 2 år og før barnet har ett varig minne av ammingen, er greit.

ElinM sa for 12år siden:

De som kjenner meg vet hva jeg mener om dette, så jeg orker ikke å gå nærmere inn på det. Men de som insinuerer at de som ammer "store" barn gjør det for egen del vet ikke hva de snakker om. Det er faktisk ganske krevende å amme "store" barn, i alle fall i periodet, og mange velger til slutt å avvenne barnet selv om de i utgangspunktet hadde tenkt å la barnet selvavvenne.

polarjenta sa for 12år siden:

:nemlig:

Guava sa for 12år siden:

Jeg er litt usikker på hvor forskjellen på behov og ønske går. Jeg kan lett se for meg at en fireåring kan ønske seg pupp, men hvor går grensen mellom behov og ønske? Har en fireåring behov for det? Er det bare barn av AP-mammaer som har dette behovet? Er det vi andre som ikke tilfredstiller barnas behov?

Hva om det er mor som har behov? Er det da greit å fortsette så lenge ikke ungen protesterer?

Cuyahoga sa for 12år siden:

Det er jo mye man gjør som er krevende, og som man gjør for sin egen del?

Katta sa for 12år siden:

Nå har jeg ikke ammet veldig langt forbi toårsdagen, men jeg synes at det man får utav amming av litt større barn er nedroing, pause, nærhet, litt næring og kos i en pakke etter barnehagen. Oppskriften på en god ettermiddag hos oss i hvertfall, jeg har ikke fått til det like bra på noen annen måte.

ElinM sa for 12år siden:

Det har du rett i, men det gjelder altså ikke langtidsamming.

Guava sa for 12år siden:

Tror du at dere ikke hadde klart å roe ned hvis ammingen av en eller annen grunn ikke fungerte?

Jeg skjønner at det er fint å ha det slik og jeg hadde nok ønsket det slik om amming hadde blitt opplevd som en fin ting, men jeg tenker kanskje at det du beskriver her har mest med vanen å gjøre, ikke med ammingen i seg selv? Eller mener du at kosen og nærheten er ammeavhengig?

C.D sa for 12år siden:

:jupp: og hvem har ansvaret for å avvenne?

Katta sa for 12år siden:

Klart det har med vanen å gjøre og klart at barn som aldri har blitt ammet eller er avvent på et tidligere tidspunkt finner løsninger på dette behovet som jeg tror mange barn har. Men et barnehagebarn som er vant til å bruke puppen til dette formålet har nok lettere for å fortsette med det enn å finne en ny løsning, småbarn er ofte vanedyr. Og min erfaring er at når jeg kutter amminga får jeg ikke til dette på samme måte lenger uten at det er helkrise på noe vis.

ElinM sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig med det Katta sier her.

Guava sa for 12år siden:

Jeg skjønner det og da er det jo som jeg nevnte, ikke puppen i seg selv, men vanen som er viktig og beroligende.

Jeg har lest veldig mange som hevder at slikt er umulig å få til uten pupp og det reagerer jeg på. (som om treåringer som ikke ammes mangler noe vesentlig i livet og blir utrygge og sånt)

Maz sa for 12år siden:

Jeg hadde aldri nok melk til at det har vært en problemstilling, men uansett så tror jeg nok ikke jeg ville ammet utover bleiealder.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Esme her.

Det er fullt mulig å gi barn bekreftelse og næthet uten at de får die. Jeg synes heller ikke om å gi "mat" som belønning eller bekreftelse.

Om barn tar skade tror jeg ikke de gjør det av morsmelken, men at veldig offentlig amming av store barn kan henge med ungen lenge det tror jeg. Det er stigma assosiert med å være "baby" lenge. Å være han som fikk pupp i første klasse tror jeg ikke nødvendigvis er enkelt å ha heftende ved seg. Men det er jo mye annet som er like ille selvsagt.

Gri sa for 12år siden:

Eg amma begge jentene til dei var litt over 2 år, da var det nok for meg. Hadde jentene bestemt hadde vi fortsatt lenger. Det var mi personlege grense. Det siste året vart det jo gradvis sjaldnare, og berre heime. Minstemann vart berre amma i 14 mnd pga at eg skulle begynne med medisinar som ikkje skulle kombinerast med amming. Føltes rart å slutte når han var "så liten", men innan han fylte 2 syntes eg det var rart at jentene var så store da eg framleis amma dei.
Er ikkje for sånne grenser som å kunne sitte, kunne snakke, be om det sjølv osv. det varierer jo veldig og er pussige grenser synes eg, tatt fra lause lufta for min del. Eg let meg ikkje provosere at at folk ammer store barn, men personleg merka eg at for min del vart det meir at eg ville "ha tilbake kroppen" da dei passerte 2 år(med første var eg også da gravid med nr.2).

Fakse sa for 12år siden:

For meg blir det veldig rart at noen mener så mye om andres valg som en del gjør i forbindelse med langtidsamming. Det er jo et ganske så privat valg, så hvorfor man synes det er greit å mene noe på vegne av andre enn seg selv forstår jeg ikke.

Samtidig kjenner jeg på meg selv at jeg setter pris på det når de som ammer store barn gjør dette så privat og diskret som mulig. Jeg synes ikke det er ekkelt egentlig, men heller litt uvant og ukomfortabelt å se på. Kanskje nettopp fordi det er så privat? For en baby er det jo et behov for mat som tilfredsstilles, og med mindre man forventer at mor skal sitte hjemme så er det jo naturlig å amme hvor som helst. Men med større barn er det ikke matbehovet som er i fokus, og det er mer kos og nærhet oppfatter jeg, så da blir man på en måte en inntrenger i en privat situasjon om man blir sittende som vitne.

For meg ble ammingen avsluttet fordi jeg ønsket min personlige frihet, og jeg ønsket ikke å være bundet til barnet til en hver tid. Jeg ønsket å kunne reise, kunne være borte hjemmefra morgen og kveld, og ikke minst å få kroppen min tilbake. For det meste egoistiske valg om man vil se på det sånn. Datteren min hadde nok gladelig fortsatt om jeg hadde latt henne. Jeg oppfatter en del som velger å langtidsamme som opptatt av og oppofrende i mors-rollen, og da blir det kanskje vanskeligere å avvenne en unge som uttrykker ønske om å bli ammet?

ElinM sa for 12år siden:

Det handler rett og slett om at man gjennom ammingen dekker barnets behov på en veldig enkel måte, og gjerne flere behov samtidig. Og for et barn som er vant til å få bryst er det nok ingen ting som slår nærheten og kosen som brystet gir. Og dette regulerer barnet fint selv, når behovet for å få dekt behovene gjennin brystet avtar, trapper barnet selv ned.

Katta sa for 12år siden:

Nei, treåringer som ikke ammes mangler på ingen måte noe essensielt, de blir ikke utrygge eller noe sånt, da tillegger man den ammingen litt mer betydning enn den fortjener synes jeg. Tryggheten blir ikke borte selv om de ikke får puppen, men jeg er ikke helt enig i at det bare er vanen som gir roen heller selv om det at det er en vane klart er noe av det. Det er ikke hva som helst som kan erstatte ammingen som vane her, men det kommer litt an på ungen. Toern min brukte for eksempel ikke puppen sånn, for han var det fang og smokk som hadde denne funksjonen. Puppen var bare mat og den var han ferdig med da han var året.

Guava sa for 12år siden:

Nei jeg ser at ikke hva som helst kunne erstattet puppen for et barn som er vant til pupp, men jeg er ikke med på at barn som ikke er vant til puppen mangler noe i forhold til barn som er vant til pupp. Vi kunne heller ikke ha erstattet ettermiddagskosen ved å legge to eller treåringen til en pupp. Da ville jo ungen bare sett dumt på oss.

Fløyel sa for 12år siden:

Jeg skal være såpass ærlig å si at jeg reagerer med avsky. Jeg syntes det er underlig at man bruker ord som trygghet/nærhet/avslapning/knytte bånd i denne settingen, jeg kan se for meg ganske mange andre måter å få brukt de samme ordene sammen med ett 5 år gammelt barn. Jeg lurer også på om man gjør det for barnets eller mors del.

Fakse sa for 12år siden:

Sikkert mye før det også tenker jeg. Min treåring er veldig klar over hvem i barnehagen på hennes alder som fortsatt bruker bleie (hun har sluttet for et år siden) og som bruker smokk (hun har aldri brukt), og ser på det som litt underlig at de som er like store som henne fortsatt bruker ting hun assosierer med babyer. Vi gjør selvfølgelig det vi kan for å forklare at folk/barn er forskjellige, og at det ikke er noe man skal ertes for, men jeg ser at barnehagejustisen er hard.

C.D sa for 12år siden:

Hvilke behov er det du da mener?
2 av mine barn ville ikke ha mere pupp ved henholdsvis 8,5 og 10,5 måneders alder. Jeg syns det var helt forferdelig og ville gjerne amme til de ble 1 år. Har de fått ett eller annet behov ferdigdekt de da som andre barn som ikke vil avvennes før 5 år ikke får? Jeg skjønner ikke dette.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg synes det er rart at så snart man snakker om noe man ikke er vant med selv, eller komfortabel med at andre gjør, så kan det ikke være for barnets del, man vrir det i stedet rundt til å handle om noe freaksish mor gjør for sin egen del. Merkelig!

Jeg er veldig enig med ElinM her, kjenner jeg.

ElinM sa for 12år siden:

Nå er jeg av dem som mener at så små barn ikke selvavvenner. De avslutter ammingen fordi det er noe som har påvirket ammingen i negativ retning slik at ammingen opphøret.

Embriksmamma sa for 12år siden:

:dulte:

C.D sa for 12år siden:

Ok, har du noe teori som støtter opp dette?

Katta sa for 12år siden:

Nei, det ville jo bli veldig rart å foreslå pupp til et stort barn som har sluttet. Og ikke alle brystbarn har dette forholdet til puppen heller, for noen er det bare mat og de slutter gjerne av seg selv når de ikke ser behovet mer. Det er lettere å drikke av kopp. Men for de barna som har vært vant til å bruke puppen som en kos/ro/næring/trygghetspakke er det vel mer et spørsmål om hvor lenge de skal få lov til dette gitt at de vil fortsette selv. De første kommentarene på at ungen er for stor kommer gjerne ved 10 mnd alder. Hvem skal avgjøre når man skal slutte og hvorfor? Det er egentlig ganske smale rammer man skal bevege seg innenfor når det gjelder amming. Alle skal amme, alle skal fullamme til 6 mnd, alle skal helst slutte gradvis mot ettårsdagen og hvis man ammer etter dette skal det ikke synes eller snakkes om. På samme måte som jeg ikke ser noen grunn til at mor og barn som ikke er komfortable med det eller trenger det skal amme, synes jeg ikke noen har kommet med gode argumenter for at man bør slutte på et gitt tidspunkt og når dette tidspunktet bør være.

ElinM sa for 12år siden:

Ja, men jeg orker ikke legge ut om det nå fordi jeg skriver fra mobilen samt prøver å få med meg ESC. Uansett så vil noen være enig med meg i det og andre ikke, så jeg har ikke noe behov for å argumentere for mitt syn. Men hvis du er oppriktig interesser istedet for å argumentere mot kan jeg ta det opp senere.

Guava sa for 12år siden:

Jeg ser heller ingen gode argumenter for et bestemt tidspunkt, men har inntrykk av at ideologi også kan styre komforttidspunkt, altså at de som ser ut til å ha et ideologisk forhold til amming har barn som trenger pupp mye lenger enn dem som ikke har samme ideologiske forhold til det.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

Katta sa for 12år siden:

Jeg skal ærlig innrømme at det var mitt behov for å slutte og ikke barnets behov/ønske som styrte avslutningstidspunktet for to av barna mine. Den som fikk fortsette så lenge han ville var han som frivillig slutta tidlig. Jeg er enig med deg i at ideologi er med og styrer komforttidspunkt, men jeg vet ikke om man uten videre kan si at det er de som holder på lenge som tværer det ut og skaper behov hos barna som de ellers ikke ville hatt. For de fleste av oss er ideologi og forventning med på å avkorte ammeperioden, ikke forlenge den. Er det riktig å spørre hvem sitt behov som gjør at man velger å fortsatt amme eller hvorfor man velger å slutte?

ElinM sa for 12år siden:

Det går nok ikke så mye på barnas behov, det er nok i stor grad fordi disse "mothering"-mødrene legger til rette for langtidsamming ved å la barna selvregulere ammingen hundre prosent, og fordi de har så sterk tro på selvavvenning at mange av dem også kommer seg gjennom de mer krevende periodene uten å avvenne barnet.

C.D sa for 12år siden:

Ja jeg er oppriktig interessert. Jeg er ikke ute etter å på død og liv ha rett, men jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å lese forskning som kan vise til det ene eller det andre.

Guava sa for 12år siden:

Jeg mener vel at man godt kan spørre om hva som helst. Det er ganske interressant sosiologisk i alle fall, men det er et minefelt.

Jeg har sett ganske mange få mye pes for å ha feil årsaker til å slutte å amme før fylte 2 år. `Motsatt er det en del som roper om "ekkelt" bare barnet har fylt ett år.
Jeg tenker nok at det finnes en grense et sted for når barnets behov uavhengig av mors ønske ikke bør tilfredstilles ved pupp. Jeg er usikker på hvor jeg mener den grensen går, men jeg ser for meg at de aller fleste som ammer lenge også har en slik grense?
Jeg synes det er mindre "rart" å forstå (om jeg kan bruke et ord som rart) at en treåring kan ha behov for å bli ammet enn om en seksåring har dette behovet i så sterk grad at mor opplever at behovet må tilfredstilles.

ElinM sa for 12år siden:

Hattifnatten: Det er uansett svært få barn som ammer til 6 år selv når de styrer det helt selv så jeg syns ikke diskusjoner om langtidsamming skal legge gor mye vekt på ytterpunktene.

Noe som eller ikke kommer fram i disse diskusjonene, antakeli fordi veldig få opplever det ogg kjenner til det, er at mors instinkter faktisk vil slå inn til slutt og styre avslutnungen av ammingen med mindre barnet selvavvenner før den tid. Instinktet slår inn ved at mor får aversjon mot å amme barnet. Dette viser seg ved at mor får sterke fysiske reaksjer under selve ammingen. De fleste som opplever dette gjør det nok fordi de er gravide igjen, og ikke på grunn av barnets alder. Hvis ammingen slutter på denne måten kaller jeg det instinktiv avvenning. For meg er dette med på å bekrefte at avslutningstidspunktet for ammingen både her og i andre vestlige land er styrt av kultur og historie og ikke av biologi.

Bergensis sa for 12år siden:

Ikkje så stas når far hentar, da kanskje?

Storesøster brukte smokk lenge (fire år), og det var litt same greia. Ho fekk total avslapning ved hjelp av ei smokkestund etter barnehagen. Det var fasinerande å sjå korleis heile jenta roa seg.

Eg er også litt der at ved langtidsamming av barn (type to år og meir) så lurer eg litt på kven som har mest behov for kva. Barnets behov for mat/næring? Barnets behov for nærhet og trygghet? Mors behov for nærhet? Mors behov for å kjenne seg uunnværlig?

Er barnets far like positiv til amminga av store barn som det mor er?

Teflona sa for 12år siden:

Jeg bryr meg ikke om folk ammer lenge eller kort, lar ungene gå med bleie til de er 5, får bruke smokk eller (Gud forby) får sitte i vogn på ferie etter fylte 2. De fleste styrer sånt selv og ingen av delene opplever jeg som skadelige for barnets utvikling. Selv ammet jeg lenge, lenge, men det var absolutt ikke noe jeg hadde behov for.

Bokormen sa for 12år siden:

Minsten her var ganske stor da vi sluttet helt med amming. Jeg husker ikke helt når, men han var nærmere 3 enn 2 mener jeg. Det bare ble slik. :knegg: Her var det stor forskjell på ungene. Frøkna brukte pupp som mat/drikke, og var ikke stor da jeg måtte gå unna mennesker/lys/spennende ting for å få i henne nok. Minsten brukte det mye mer som kos og avslapping.

Ang dette med at barn ikke selvavenner seg da de er små, det tar jeg med en klype salt. Da man har prøvd ALT i et halvt års tid, og ungen blir mer og mer uinteressert, (og dessuten har rundet året), er det da eksterne faktorer, eller kan det hende at barn også på dette punktet er forskjellige?

AprilRyan sa for 12år siden:

Jeg har tenkt at jenta mi sluttet rett over året fordi hun elsket tutten sin og koste seg med den. Sønnen min, som aldri tok tutten, fikk den kosen da jeg ammet han. Jeg ser ikke at jeg har gjort noe ulikt i forhold til de to. I tillegg har jenta mi hatt evnen til å roe ned på egenhånd. Eldste har vært mer propell og da var ammingen noe som roet veldig og gav oss fine stunder sammen. Derfor tenker jeg at unger har ulike behov og ønsker når det kommer til amming. Men hadde datteren min nektet å ta puppen før hun rundet året hadde jeg jobbet med å få henne til å ta den.

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

Jeg kunne ikke ammet så lenge tror jeg. 23 mnd er ikke så ille, men snart 4 år bllir rart for meg.
Jeg ble utrolig fasinert da jeg så forsiden, og måtte kjøpe.. Måtte vite hva disse damene sa om saken... det virker helt merkelig å amme et stå stort barn. men mulig jeg hadde følt annerledes om jeg hadde hatt et barn på 3 som fortsatt ønsket puppemelk. Min gutt sluttet nylig med smokken sin. Hans store kjærlighet som han elsket over alt på jord.. Dette var vondt for meg, men jeg følte meg presset fra omgivelsene.. men men.. det gikk jo forsåvidt greit og han spør ikke etter den lenger. men nedroingen, dagsovingen tok fort slutt og han er blitt mer urolig og overtrøtt. :(

En venninne av meg har en gutt som straks bllir 3 og hun ammer enda. Dette fasinerer meg. Jeg trodde hun bare hadde en skvett igjen, men da vi var i London sammen, måtte hun faktisk pumpe seg. :knegg: Hun ler jo av dette selv da, men hun sier hun syns det er godt å amme. Koselig og nært.. Gutten er jo helt puppegal da, og vil helst ha hele tiden. :humre:

Jeg stusser llitt på de i artikkelen som forteller at de ammer til barnet er 5-6 år.. DET syns jeg er litt ekkelt.

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes det er litt vanskelig å avgjøre hva jeg gjør fordi det er barnets behov og hva jeg gjør fordi det er mine instinkter og behov. Altså hvor barnets behov slutter og mine begynner. Når jeg har et spedbarn opplever jeg at ett av mine mest fremtredende behov er å tilfredsstille spedbarnets ønsker og behov. Og etterhvert som barnet vokser til virker det naturlig med en gradvis løsrivelse, og mine ønsker om å ha kroppen min for meg selv gjør seg mer gjeldende igjen. På et eller annet tidspunkt går jeg eller barnet lei amminga og da er det greit å slutte. Men jeg tror altså det er veldig vanskelig å si hvem sitt behov amminga tilfredsstiller på de ulike tidspunktene, det flyter over i hverandre. Det betyr ikke at jeg synes det er galt å slutte for å tilfredsstille sitt eget behov for frihet på et tidspunkt, men jeg synes det blir merkelig å påstå at når man ammer litt større barn gjør man det utelukkende for å tilfredsstille sine egne behov (evt barnets innbilte behov), og hvor dette tidspunktet varierer med når man selv avsluttet amming.

Det er viktig å huske at det ikke er noen som begynner å amme treåringer. Ungen blir ikke plutselig stor, man bare fortsetter med noe som fungerer.

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

det er det jeg tenker også. jeg syns ofte min gutt på 3,5 år er liiiten og babyen, også får jeg litt sjokk når jeg ser han sammen med andre barn..:o

så det er lett for en med en 1,5 åring og si æææsj en 3 åring med smokk, eller en 3 åring som ammes, også kan det hende de sitter der selv om 1,5 år og syns at sin baby er liten enda..

Che sa for 12år siden:

Jeg kjenner at dette er en klassisk greie hvor hver får finne ut hva som er best for seg og sitt barn. Jeg er ikke så glad i å amme selv og var lettet da lillebror mistet interessen da han var året. Det for egoisten i meg. Jeg greier ikke å se for meg å amme en storunge, men har ikke problemer med det,

safran sa for 12år siden:

Jeg kjenner at det er noe i meg som protesterer når jeg hører om store barn som blir ammet. Det går an å gi nærhet og oppmerksomhet til et barn selv om man ikke ammer, og så lenge det ikke er sosialt akseptert eller ernæringsmessig nødvendig å amme store barn, så syns jeg ikke man skal gjøre det mot barnet.
Jeg reagerer ikke på at en toåring blir ammet, men etter det føler jeg det blir mer eh, for spesielt interesserte. Og opp mot skolealder syns jeg det blir fullstendig feil.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Folk gjør nå så mye merkelig, og det er mange ting som er langt mer skadelig enn å amme lenge. Men jeg tror ikke man gjør barnet noen tjeneste ved å gi pupp til skolealder, ikke har det ernæringsmessig betydning og det er sosialt stigmatiserende.

Jeg er en stor fan av amming som sådan og derfor veldig kritisk til ny permisjonsordning der mor er altfor kjapt tilbake i jobb etter min mening. Jeg er helt på linje med den intervjuede ammehjelperen, spesielt i fht å høre sult-skrik i offentlig rom og se freneteisk ruggende foreldre, som burde ha tatt opp babyen og gitt mat. (Og hvorfor skal man på død og liv fylle den sosiale kalenderen så mye med kafé og kino mens man er i den korte permisjonen, før man skal tilbake i jobb som om ingenting har hendt?, men det er en annen diskusjon.)

Det kan godt være at AP-foreldre "ser" behov som jeg ikke kan se, men de fleste unger jeg kjenner er trygge i egen seng, uten pupp og uten å bli båret hele tiden når de er 4 år. Spedbarn har andre behov enn fireåringer og jeg synes det er pussig å ønske å infantilisere store barn. Fireåringer får ikke pupp, fireåringer dekker bordet og rydder ut av oppvaskmaskinen i min verden. Det er ikke tradisjonelt eller naturlig at man ønsker å ha barna små så lenge som mulig, det tradisjonelle er at unger skal bli store, flinke og selvstendige. (Jeg tenker med gru på hva slags svigermødre AP-mødre blir...)

Jeg er forøvrig superskeptisk til tandemamming, spesielt av hensyn til baby nummer to, men også av hensyn til mor og hennes overskudd. Jeg tror ikke det forhindrer søskensjalusi å dele pupp, snarere tvert i mot.

Jeg tror det er riktig at vi tar mer og mer fysisk avstand fra barna våre etterhvert som de blir større. Det er bra at vi synes toåringen er diger og skitten når vi har fått en ny baby, for ellers ville vi kanskje ikke gitt babyen nok omsorg. (Selv om toåringen dagen før fødselen opplevdes som bitteliten og nusselig). Det er bra at vi får kroppene våre tilbake. Det er bra at barna blir uavhengige av oss på alle vis. Jeg synes det som er aller skumlest med amme digre unger er at man ikke vil la dem bli store. Unger liker jo vanligvis å bli store og selvstendige.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jeg undrer over det samme som Safran, i grunnen. Med enern hadde jeg masse melk og en nydelig og helt uproblematisk ammeperiode. Jeg hadde tenkt å fortsette å amme henne i minst et år, gjerne lenger. (Jeg har jo selv søsken somhar fått pupp i årevis, så tanken på å amme en toåring var ikke så fremmed for meg). Men i det hun begynte i bhg som ni måneder gammel, så ville hun ikke mer. Hun snudde seg vekk, fant ikke roen ved puppen,
Skulle jeg tvunget henne?

Nummer to vendte jeg av, med mye gråt og tenders gnidsel, men jeg fikset rett og slett ikke å være nygravid, dårlig og amme samtidig. Jeg mistet etter tre mnd, og det var rett og slett for røft for meg å amme lenger enn 11 mnd. Nummer tre hadde KISS og amming var et smertemareritt for ham. Etter fem mnd med pumping og amming og satans oldemor trappet jeg ned. Takk og lov. Jeg har bittelitt dårlig samvittighet siden han har astma, men jeg er veldig glad jeg gjorde det. Overskudd, også til de andre ungene, er faktisk like viktig som å amme.

Bokormen sa for 12år siden:

:dulte:

Det verste er at man kan få inntrykk av at "vi andre" synes skrikekurer er helt normalt og greit, at vi helst sender barna til en institusjon så fort som mulig, og jevnt over frarøver barnets behov for mors konstante nærvær (pappaens rolle er langt mer diffus får jeg inntrykk av.)

ElinM sa for 12år siden:

Nå syns jeg at enkelte begynner å insinuere kraftig og anta de utroligste ting, og det om noe de tydelig ikke vet eller forstår mye om. Hva med å utvise litt respekt for de som velger litt annerledes? Vi ber ikke om å ble forstått, men vi forventer respekt.

apan sa for 12år siden:

Jeg har ikke lest hele tråden.
For meg er det helt utenkelig å amme såkalt "store" barn, jeg kunne aldri tenkt meg det selv, og jeg tror ikke barnet trenger det. Jeg har likevel ikke noe imot at andre gjør det, men jeg tenker at man fortløpende bør vurdere hensynet til barnet ift hvordan de rundt reagerer.

Min barn selvavvenner ikke, så det kan godt hende de ville hatt pupp til de ble 5 for alt det jeg vet, men jeg har selv valgt å slutte da de var 13 og 14 måneder. Personlig ville jeg egentlig gjerne ammet dem lenger sånn i teorien (til halvannet eller noe), men i praksis er jeg ferdig med det psykisk på den tiden, og jeg fikser det bare ikke lenger.

Bokormen sa for 12år siden:

Om det er meg du mener så kan jeg gjerne utdype mer, men dette er vel ikke helt stedet. :) Jeg har prøvd å sette meg inn i dette, og ja, det er nok de mest hardcore som jeg er mest uenig i. Men kort oppsummert er vel Harriet og jeg av de som har som grunnsyn å gjøre barna best mulig rustet til å greie seg på egne ben, mens andre heller rydder vei og satser på å være til stede og kjempe kampene for barna sine.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er ikke noe merkelig i store barn som ammes sånn rent i prinsippet. Men det er ansett som sosialt uakseptabelt og dermed bør gevinsten ved å gjøre det veie opp for ulempene hvis man skal gjøre det.

Jeg for min del har barn som snakker tidlig og ammet et barn som snakket ganske bra sist - vi sluttet da han var snaut halvannet år. Man kan si at grensen ikke går når de snakker, men heller når de argumenterer med retoriske poenger av en viss kvalitet for å få pupp. :knegg:

Om man velger å amme store barn så bør man skjerme barnet fra reaksjoner fra omverdenen ihvertfall.

Babe sa for 12år siden:

Mitt første barn nektet morsmelk fra hun var tre mnd. Antagelig fordi jeg var uerfaren og trodde på alle som sa at hun trengte MME i tillegg på natten osv...

Nr. 2 selvavvente seg når hun var 19 mnd.
Nr. 3 selvavvente seg når hun var 2 år og tre mnd
Nr. 4 selvavvente seg når han var 8 mnd.

Jeg hadde melk til nr. 4, jeg hadde erfaring med amming, alt lå til rette for ham og jeg kan ikke se at noe påvirket ham i negativ retning- men han avvente seg likevel som 8 mnd. Han begynte i barnehagen når han var 8 mnd da... kanskje det var årsaken?

Jeg tror jeg hadde avvent barna selv om de hadde ammet noe særlig over 2 år - jeg kjente på det på slutten da nr. 3 avvente seg at det var bra altså - for jeg begynte nesten å få litt "klaus".

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes det er interessant å filosofere litt rundt dette med mors behov vs barnets behov. Ofte er det også grunnet mors behov at man velger å slutte på et gitt tidspunkt. Hvorfor sier vi da at amming av større barn gjøres fordi dette er mors behov? Kan det ikke like godt være at disse mødrene orker å oppfylle det de opplever som barnets behov?

Jeg tror at dette er en av mange ting vi foreldre velger for oss selv og våre barn som går bra uansett for de fleste, og jeg greier ikke å se at avvenningstidspunktet skal være så avgjørende i noen retning. Men jeg synes det er synd at noe såpass mange tross alt gjør skal være så tabubelagt. Hvorfor ammes ettåringer i smug? Mødre til 9-måneders gamle barn unnskylder seg fordi de ikke ammer lenger og mødre til 14 mnd gamle barn unnskylder seg fordi barnet fortsatt får pupp etter barnehagen. Jeg synes det sosialt aksepterte vinduet er veldig snevert, veldig mye mer snevert enn da mine foreldre vokste opp, både min mor og far kan fortelle om barn som fikk pupp til langt opp i barneårene fordi de likte det og det var den muligeheten de hadde til å forsøke å få til lengst mulig avstand mellom søsken. Vi kan tenke og synse veldig mye rundt hvordan ammingen påvirker større barn, men de fleste av oss vet vel lite og ingenting om det.

Skremmern sa for 12år siden:

Enig, Katta. Og disse holdningene lever i beste velgående, se bare i denne tråden, sånt er med på at mange velger å amme i skjul.

Slettet bruker sa for 12år siden:

:gruble:

Jeg har merket at jeg ikke er komfortabel med å amme mens noen ser på mer. Babyen min er bare ti måneder, men han er stor og kan fint tas for å være godt over året om man bare ser på størrelsen.

Jeg lurer på om det er følelsen av at det ikke er sosialt akseptert jeg driver og kjenner på, faktisk. Da jeg ammet mellomste for ti år siden var det ikke slik i det hele tatt.

Guava sa for 12år siden:

Amming i skjul når det gjelder barn som ammes for mat er veldig trist. Jeg tror dessverre ikke at åpenlys amming av fire-femåringer vil gjøre det mer sosialt akseptert å amme ettåringer åpenlyst, snarere tvert i mot.

Katta sa for 12år siden:

Det er jo ganske vanlig å hevde at barn som også kan spise/drikke noe annet enn morsmelk bør gjøre det når man er ute av hensyn til omgivelsene.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg synes at det skal svært gode grunner til for å forsvare å utsette barn på fem-seks år for å ammes, spesielt offentlig. Det tror jeg de kan få høre til de blir voksne omtrent. Å amme ettåringer er ikke i samme kategori for meg, heller ikke toåringer. Noe særlig lenger enn det ville jeg ikke ammet offentlig - av hensyn til barnet. Man trenger ikke å legge opp til erting og mobbing heller.

AprilRyan sa for 12år siden:

Jeg vet ikke om det er intensjonen din, men du høres veldig kategorisk ut i det du skriver, som om det du skriver er det riktige og mest naturlige. Det å amme lengre enn gjennomsnittet trenger ikke bety at en ikke vil la ungene bli store og selvstendige. Å tandemamme trenger heller ikke bety at en ikke gir babyen nok omsorg og at en skaper mer sjalusi mellom søsken.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg syns Esmes påstand om at man BARE ammer store barn fordi man selv får noe ut av det er helt absurd.

Ja, det er ikke påvist helseeffekter av amming ut over en veldig kort spedbarnsamming. Men for meg betyr ikke det at det ikke er en nyttig og greit tilleggsnæring av noe som er bra. Å påvise positive helseeffekter av ernæring er kjempevanskelig, så lenge det ikke er "fem om dagen" vs. "ingen grønnsaker" eller "tran og fisk" eller "ingen d-vitaminer". Særlig siden det også, ofte, er store sosiale forskjeller mellom ammere og de som ikke ammer, som gjør det kjempevanskelig å tolke dataene. SÅ store undersøkelser er det vel ikke foretatt, heller? (Jeg håper dette er noe de vil bruke mor-barn-dataene til etter hvert, forresten! :hyper: )

For meg føltest det å gi barnet morsmelk omtrent som å gi det tran eller epler, sånn ernæringsmessig. En fin ting. Ikke livsnødvendig, ikke avgjørende. Men en ok næring.

Og i tillegg ga det OSS noe veldig fint, denne tvungne, rolig-pustende, nære time-outen, som ble prioritert foran alle "skal-bare"-ene. Stille. Oss. Nært.

Jeg syns i hvert fall unger opp til 3-årsalderen er SMÅ, små plutter, altså. Snart-skolebarn? Kanskje ikke. Men det er jo så sjeldent at jeg ikke klarer å lage en stor heisagreie rundt det.

polarjenta sa for 12år siden:

Men det trenger jo ikke å være en motsetning mellom det å amme et stort barn og det at barnet ikke får bli selvstendig og stor. Min nesten 3åring som ble ammet, sov i egen seng, han hjalp til og var mer selvstendig enn broren hans(som jeg sluttet å amme i 8-9 mndsalderen) var på samme alder. For han var nok puppen mer kos, det å roe ned og slappe av når han var sliten og trøtt. Jeg prøvde på ingen måte å få babytiden til å vare lengre, jeg syns det er fint når ungene blir større og klarer mer og mer selv.

Lille meg sa for 12år siden:

Dette er vel hovedessensen. Jeg syns unger godt kan ammes offentlig til de blir både to og tre år. Men etter den tid begynner det dessverre å bli såpass stigmatiserende at man bør tenke seg nøye om. Jeg merket det selv allerede før jenta mi hadde blitt halvannet år. Det var ikke OK å amme henne i barnehagen før vi gikk hjem.

Så da fant jeg en annen måte å tilfredsstille hennes ønske om pupp samtidig som jeg skjermet henne fra nysgjerrige og fordømmende blikk: Jeg ammet i bæretøy. Og det funket helt utmerket for oss.

Men så har min jente alltid vært glad i puppen. Det var aldri snakk om ammevegring fra hennes side. Men jeg har ei venninne som har ei jevnaldrende jente, og jeg la definitivt merke til forskjellen. Min venninne måtte virkelig jobbe for at babyen (9 eller 10 mnd) skulle ta puppen og få i seg morsmelk. Type stille og rolig mørkt rom totalt uten forstyrrelser. I samme setting var det bare for meg å vippe fram puppen, så var min jente fullstendig opptatt, uavhengig av lys, antall mennesker og hvor mange forstyrrelser det var i rommet.

Så jeg forstår veldig godt at noen slutter ammingen på dette tidspunktet. Det blir rett og slett for mye jobb å få det til.

Lille meg sa for 12år siden:

Jeg er usikker på hvorfor ikke dette innlegget har blitt kommentert, men jeg kan i alle fall ikke la være.

Dette innlegget ditt blir - ja, jeg vet i sannhet ikke hva jeg skal kalle det! Det er ikke noe pervers å bli ammet til man er 5 år gammel. At gutten føler dette tyder etter min mening på at han enten allerede hadde psykiske problemer som han hang på langtidsammeknaggen, eller at venner, familie og bekjente rundt ham har påført ham skyldfølelse i forhold til at han diet moren da han var fem.

Dette eksemplet ditt har ingenting med langtidsamming å gjøre. Det handler om en ung gutt som rett og slett har hatt vrangforestillinger. Jeg forstår at det gjør deg vondt at han valgte å ta sitt eget liv, men å koble selvmordet opp mot langtidsamming er feil. :klem:

Harriet Vane sa for 12år siden:

Dersom moren diet den store gutten som en del av egen seksuell tilfredsstillelse, så ble han jo misbrukt. Det er jo konteksten eller mors hensikt som avgjør om det var kos eller overgrep.

Og det er jo ikke sikkert han snakket om hva annet som evt. skjedde. Nå er både kvinner som overgripere og gutter som ofre for kvinnelige overgripere i fåtall og gjenstand for myter og ufarliggjøring, men i de senere år begynner de fleste å se at gutter kan også misbrukes av kvinner og egne mødre.

For mange er bryster svært erogene soner og kanskje de ikke har den grensen mellom pupper som mat og pupper som leketøy.

Harriet Vane sa for 12år siden:

SUPERDISCLAIMER: Jeg sier selvsagt ikke at alle store barn blir misbrukt når de ammes osv. Men at denne gutten som Lyppa forteller om følte seg misbrukt var antagelig fordi han ble det.

Lille meg sa for 12år siden:

Og konteksten her er langtidsamming, ikke "stimulering av brystvorter til mors seksuelle forlystelse".

Hvis det er snakk om amming, som Lippa mer enn antyder all den tid hun bruker dette eksemplet for å underbygge hvorfor hun selv ikke vil langtidsamme ("Så for meg ville det vært helt uaktuelt med langtidsamming."), så er det faktisk ikke et overgrep. Det er amming.

Hvis det derimot er slik at ammingen hadde et erotisk tilsnitt, så er det jo ikke snakk om amming, men seksuelt overgrep. Da er man over på at unger ikke skal utsettes for seksuelle overgrep. Ikke at unger ikke skal langtidsammes. Gutten må gjerne føle at moren misbrukte ham seksuelt. Men da er det det som er problemstillingen, at han ble seksuelt misbrukt, ikke at hun ammet ham til han var fem år gammel.

Lille meg sa for 12år siden:

Nei, selvsagt sier du ikke det. Det skulle tatt seg ut! Men det hadde jo vært fint om du brukte en litt mer omfattende disclaimer som for eksempel "Å amme store barn er sjelden i seg selv et misbruk". Å si "ikke alle" antyder at svært mange misbrukes hvis de ammes.

Jeg antar du ikke mener akkurat det?

rine sa for 12år siden:

Og jeg tenker at når det i det hele tatt er behov for å forklare slike ting, er barnet for stort.

oslo78 sa for 12år siden:

Dette var egentlig et godt poeng.

vixen sa for 12år siden:

Hadde jeg sett en femåring ble ammet offentlig så innrømmer jeg at jeg hadde reagert. Jeg synes rett og slett at det er litt ekkelt. Uten at jeg vet helt hvorfor, for det angår ikke meg. Noe med at man kommer inn i andres intimsone uten å ville det. På lik linje som voksne som nikliner i kassakø eller folk som har seg i parken (uten sammenligning forøvrig).

Katta sa for 12år siden:

Eller omgivelsene for perverse. Det er jo de som tenker slike tanker rundt amming av småbabyer også.