Hver eneste helg er det spørsmål om overnattinger her. Spesielt min 2002-datter er helt vill etter det. Hun spør hver fredag og hver lørdag. Hun er hos meg bare annen hver helg og jeg vil naturlig nok ha henne litt hjemme også, uten at mine behov skal være det som står først her. Jeg kommer aldri til å si til henne at "jammen, jeg ser deg jo så lite". Den samvittigheten skal jeg ikke påføre henne når den ikke er der av seg selv.
Men - dere andre. Får deres barn sove over så ofte som de vil, dersom det passer for de andre? Er det litt smålig av meg å stoppe henne?
Nei, vi begrenser overnatting. Grunnen til det er at det ofte blir sene kvelder og tidlige morgenen på barna, og dertil alt for lite søvn. Dette gir igjen grinete unger. Om de skal overnatte blir det fra fredag til lørdag, da er de slitne etter uka og sovner lettere om kvelden. Man kan også justere søvnmengden lørdag til søndag om det blir alt for lite natten før.
Ja, men det er bare fordi det ikke har vært så ofte at det har vært noe problem. Hvis det hadde vært hver helg og flere dager hadde det blitt nei, mine tåler ikke å være oppe sent så ofte.
Stort sett. Men de har overnattingsgjester mye oftere enn de sover borte. De begynner å bli store, hvertfall eldste, så det gjør ikke så mye om vi lar det skli ut litt i helgene. Det er ikke så aktuelt for mini, hun har bare overnatting en sjelden gang.
Fulltidsforeldre er vel de fleste uansett omsorgsfordeling. Jeg har hatt de store guttene boende hos meg annenhver uke endel av oppveksten, men forelder og moren deres har jeg definitivt alltid vært på fulltid. Jeg liker ikke uttrykket "deltidsmamma/pappa".
Nei. Det er mange grunner til det. En av dem er at vi alltid må ut på natten og hente likevel. (Akkurst det sier vi ikke til henne, men det er en viktig årsak.)
Et par ganger i mnd her i gjennomsnitt. Jeg sier nei hvis jeg ikke orker, men det begrenser seg selv ved at vi også har faste familiekvelder. I dag skal vi feks ha grand prix fest. Kun for oss.
I 9 av 10 tilfeller sier vi ja, både til overnatting her og til andre. Er som regel minst en overnatting i helgene, og i feriene er det stort sett hver natt. Da hender det at vi setter ned foten innimellom.
Syns det er koselig for ungene, og veldig fint at de får se hvordan andre har det. Spesielt i familier der det er mindre antall barn, da får de litt ro og litt pause fra småsøsknene.
Vi har tidligere hatt bestekompisen til storebror her hver bidige helg, minst en overnatting + at han er med hjem de aller fleste dager i uka og ble til langt på kveld..
Men så skjønte jeg at det tilslutt ble en selvfølge og foreldrene tok det som en selvfølge og planla ting uten han så han var med oss overalt hele helgen også så nå har vi snakket med gutten vår og sagt at det får bli overnatting hos hverandre annenhver gang pluss at det slett ikke er en selvfølge hver helg. Sånn at det er rom for at han kan overnatte/ha overnatting av andre også..
Denne kompisen er lenge oppe i helger så om han overnatter så må det bli fra fredag til lørdag, ellers sovner han ikke på kveldene når han sover til 12-13 tiden... hvor mange 10åringer sover så lenge uten å ha vært unaturlig lenge oppe kvelden før, tro??? :eek: Og hvor mange foreledre lar barna sine sove så lenge?
Lillebror her våknet 6.10 i dag..
Han har det siste halvåret fått veldig god kontakt med en i klassen så det har blitt litt overnatting med han også.
I praksis blir det ikke så ofte de får nei. Og med 2 jenter på 8 og 10 år med masse venner så er det ikke en eneste helg uten at vi har noen på overnatting eller har en av våre jenter på overnatting hos en venn(inne).
2 regler har vi: Det må være fredagsnatten, og kun en venneovernatting pr barn pr helg.
Vi begrenser det til en overnatting pr helg, uavhengig av om overnattingen skjer her eller der. Overnatting medfører som regel færre timers søvn enn ellers, og overnatting både fredag og lørdag blir rett og slett for mye.
Ja, fordi det er ikke så mye mas om overnatting. Rett etter seperasjonen følte jeg på om jeg kunne nekte dem å dra på overnatting, men jeg har landet på at det er uaktuelt. De er borte eller har gjester ca annenhver gang de er hos meg.
Vi begrenser det, særlig når det er uker som har vært hektiske og kanskje med lite søvn. Hun vokser og har et stort søvnbehov. Vi synes det holder med en overnatting pr. helg, om den nå er her eller der.
Med tre unger som ønsker å overnatte/ha overnattingsgjester stort sett hver eneste helg har vi sett oss nødt til å lage en regel på det. Vel så mye for faren sin del som for vår egen. De er hos faren egentlig annenhver helg, men de siste mnd har de fått være der annenhver uke. Vi ble enige, oss voksne i mellom, om at en natt pr helg får holde og for at det ikke skal være andres unger hos oss hele helgen, eller at vi mangler barn hele helgen, valgte vi å bruke fredag til lørdag til overnatting. Dermed har vi lørdagene for oss selv, bare familien, og kan kose oss, være sammen bare oss, ha filmkveld, lage mat sammen osv
Regler er til for å brytes, så selvsagt er det mulig å endre dag innimellom, akkurat slik vi noen ganger er sent oppe en skoledag, eller drikker brus til middagen på en tirsdag.
Regelen ble igrunn satt mest for farens del, ettersom han er et ja-menneske, som var fullstendig utslitt etter en helg med barna. Sjeldent færre enn 5-6 unger ved hvert måltid der. Koselig nok det altså, men ikke bestandig. Funker for oss.
Og argumentet? Vi ønsker å være sammen som familie og skape minner. (som ikke inkluderer halve nabolaget)
Det er helt sant. Hva er et bedre og samtidig kortfattet begrep for dette?
Poenget mitt er jo at jeg er sammen med ungene hele tiden siden far og jeg bor sammen. Og at jeg allikevel sier nei for å se mer til ungen. Jeg skjønner veldig godt at de som bare har barna hos seg halve tiden ønsker å være sammen med dem den "lille" tiden man har sammen. Jeg synes det jo blir lite nok med dobbelt så mye tid.
Stort sett får de tre eldste overnatte eller ha overnatting ganske så fritt, men i mine arbeidshelger orker ikke flere unger enn de vi har selv.
2002 ungen skulle nok gjerne sovet borte hver eneste helg, helst både fredag og lørdag, men vi begrenser det selvsakt.
De to minste har ikke helt kommet til overnattings stadiet enda, men største har restriksjoner hos meg til ei natt pr helg.
Når hun er til faren sin er hun nesten hver helg borte fra fredag til søndag, og det merkes når hun kommer hit på tirsdager at helga har inneholdt lite søvn.
Det begrenses, aldri to ganger på en helg og prøver å dele så det blir annenhver gang her og der for de det gjelder. En gang i mnd per barn er nok enn så lenge. Størsten 7 år er den eneste som driver med overnatting hos oss.
Vi begrenser det så godt vi kan. Før var det et evinnelig mas fra største, men etter å ha byttet ut et par venner (over tid, endring av interesser osv) så er det nå aldri mas. Nemlig fordi den nye bestevennen ikke vil sove borte.
Mellomste og nabojenta kunne sikkert bodd sammen om de fikk lov, og Mini har også begynt å mase. Problemet med tre barn er begrepet "rettferdighet". For det er jo så uhuhuhurettferdig at den ene har overnattingsgjest og ikke den andre, så vi har ofte hatt 3 stk på overnatting her for å gjøre det "rettferdig" for jeg har ingen gode argumenter som tilsier at det er greit med den, men ikke den liksom. Og jeg synes det er slitsomt med 6 barn i hus jeg, som sovner sent og står opp tidlig og ørten til måltider osv. Men samtidig ser jeg jo hvor koselig de har det.
Det er ikke noe vi foreløpig har trengt å ta stilling til, men jeg syns en venneovernatting per helg er en veldig god hovedregel. Nå har jeg to stk som er veldig hjemmekjære, men jeg vil heller ikke ha venner på overnatting hos oss mer enn en gang per helg med mindre det er snakk om at vi faktisk skal passe det aktuelle barnet hele helgen.
Tar opp et gammelt tråd... Er ikke oppvokst slik at overnattingen er noe vanlig. For meg dette er noe som jeg ikke forstår men aksepterer.
Men. Overnattingen, hvor lenge skal den være da? Er det ok å ikke avtale nærmere et leveringstidspunkt (vi skrev kl 16 men kunne avtales om det passet før men ikke fikk noen svar) og bare ringe på kl 14:30 på døra og si at de ikke passet for dem å hente ungen før på kvelden dagen etter. Så, 24 timer +? Er dette greit og vanlig? Hva om vi har planer til dagen etter eller vil at ungene bare slapper av?
Som sagt, jeg er ikke vokst opp med overnattinger men for meg så er dette et stretch...
Vi har alltid avtalt når vi henter/når barnet blir hentet neste dag. Noen ganger et spesifikt tidspunkt fordi vi har planer, mens andre ganger mer løst. Hvor lenge overnattingen skal vare er jo helt opptil dere. Synes dere 24 timer er for mye er det jo bare å si i fra.
Nei, det er ikke ok. En må avtale og tilpasse seg til det som passer for de som har barna på overnatting. Hvis en trenger barnevakt i 24 timer må en heller spørre pent.
Ja, det får de. Med tanke på hvor ofte jeg sov borte eller hadde overnattingsgjester i samme alder ville det være skikkelig snodig om jeg ikke skulle unne ungene det samme.
Til den som dro opp tråden: Nei, så lenge er ikke OK om det ikke er spesielt avtalt. Det er noe annet.
Nå har ikke det vært det store spørsmålet her ennå hun elste har sovet borte hos venninnen men såpass lite att det er som oftest greit. Tantebarnet gjør dette ofte og min søster har nå satt ned foten att kun fredag til lørdag og ikke hver helg. Jeg ville vel kanskje sagt kun en overnatting i helgen og kanskje ikke hver helg du har henne.
Enig med Filifjonka, trenger man barnevakt så spør man.
Nå er min så stor at overnattinger avtales direkte mellom dem, men jeg sier fra dersom det ikke passer å være "hele dagen" etterpå. "Ja, Petra kan overnatte, men vi skal dra bort klokka tolv/to/fire imorra så hun må dra hjem før det".
Jeg er vant til at overnattingen avsluttes mellom 10-12 dagen etter, med mindre noe annet er avtalt. At overnattingen varer til neste kveld har jeg aldri vært borti, og jeg hadde ikke satt pris på det selv. Vi har hatt noen unntak fra dette, men da har det vært avtalt underveis, type: "Ungene leker så fint sammen, er det ok at X blir med oss på søndagstur?" Med andre ord er initiativet tatt av vertskapet, ikke av gjestens foreldre.
Nå er det ikke så ofte de spør, så som oftest får de lov. Det største problemet er egentlig at det er litt vanskelig å ha overnatting her hjemme, så føler ofte at vi på en måte skylder andre overnattinger. Det blir bedre når alle ungene får eget rom og vi får kjellerstue.
Jeg er ikke så glad i overnatting her. Jeg syns det er slitsomt nå om dagen. Tror jeg rett og slett har fått min dose med fire barn (eldste er 19 år). Vi sier ja når vi har lyst til å si ja. Overnatting borte er ok i helg, men max en natt av gangen. Snuppa på 11 blir veldig sliten av det (både å ha overnatting og overnatte borte) og vi får som oftest igjen for det i mange dager etterpå. Han på 9 takler det fint. De eldste har ikke så ofte overnatting lenger, men de er det i det minste ikke noe jobb med når de har det.
Ja. Vi har gjerne overnattingsgjester hver helg om mulig vi. Fikk aldri lov til det selv da jeg vokste opp, og det var en av de tingene jeg hadde bestemt meg for at skulle være helt omvendt med egne barn; vårt hjem skal være åpent hus og et sted de vil ønske å ta med seg venner hjem til.
Så får vi se om vi klarer å få det til.
Sånn var jeg også, GydaG. Men det endret seg etter en del år. :knegg: Nå savner jeg mest å få litt ro innimellom, at det er helt stille. Tror også det har litt sammenheng med at vi ALDRI har en natt barnefri. Det er alltid fullt hus her.
Vi har overnatting stort sett hver helg. Barna får også lov å overnatte borte stort sett når de ønsker. Jeg er glad for at barna har rikelig med gode venner. I grunnen synes jeg livet er mer rolig når barna har venner å være med, også om det innebærer overnatting.
Når det er sagt er vi mye hjemme i helgene og mye sammen.
Til spørsmålet om henting: Merkelig oppførsel på de foreldrene ja. Her blir det ofte et døgn når de først overnatter, men det er i full overensstemmelse mellom oss foreldre.
Vi har maks en overnatting pr helg, pga at de er oppe så sent, uten at det fører til noe lengre morninger av den grunn, og begge gutta blir grumpy av for lite søvn. Overnattingene varer ofte til langt på dag, dagen etter, men vi foreldrene er i kontakt i løpet av dagen.
Vi har stort sett åpent hus, og til tider mange unger innom i løpet av dagen, derfor vil jeg gjerne ha kveldene i fred, så det er enda en grunn til å begrense overnattingene.
Her er det ofte overnatting. Om ikke hver helg, så ganske ofte. Det hender selvsagt også at hun overnatter hos andre, men det virker som om de ofte ender opp her - sikkert fordi hun er enebarn og det dermed ikke er andre barn å ta hensyn til. Det hender at vi sier nei til overnatting to dager på rad - det blir gjerne altfor lite soving.
Ellers har jeg aldri opplevd at noen foreldre har tatt det som en selvfølge at overnattingen skulle vare til langt utpå ettermiddagen, det hender at det blir sånn, men da er det fordi det passer seg sånn.
Maks en per helg, og helst ikke hver helg, storebror blir sur og vanskelig hver gang.
Her strekker det ofte utover neste dag, det er jo ingen som hentes, barna går hjem selv, og leker gjerne videre neste dag - men om man må avslutte av en eller annen grunn gir jeg bare beskjed om det.
Foreløpig er det ikke så mye overnatting her. Det er bare storebror som så vidt har begynt med å ha overnattingsgjest/overnatte hos andre. Jeg ser at det blir veldig sene kvelder og tidlige morgener når han har overnattingsgjester og søvnen blir jo dertil (sist sovnet de nærmere midnatt og var våken kl 6, mye tidligere enn storebror vanligvis er), så jeg tror ikke det hadde gått på denne måten hver helg. Skulle det en gang bli slik at han helst vil overnatte hos andre/ha overnattingsgjest hver helg og samtidig ikke klare å få nok søvn under overnattingsbesøkene ville vi nok begrense litt. Vi får se hvordan det blir.
I helgene - ja. Så lenge det passer for begge parter så har jeg ingen problemer med det.
Når det gjelder 8-åringene er det stort sett mine som overnatter, siden de har venner som ikke er like komfortable som dem med å sove borte.
10,5-åringen har ei svært god venninne, bestevenninna fra barnehagen, som havnet på en annen skole, men som hun har fått holde kontakten med. De treffes stort sett bare i helger, og da blir det gjerne overnatting, siden det er mest praktisk. Da er det gjerne venninna som overnatter her, siden de har liten baby, og jenta mi av og til kan slite med bortesoving. Når det gjelder de hun er mest sammen med i hverdagen, på skolen, så er det lite snakk om overnatting. Men hun hadde fått lov om det var interesse for det.
Vi blir stort sett enige på forhånd om når det passer med henting, i de tilfellene det er snakk om at de skal hentes. Ellers sender vi melding og tar det litt som det faller seg, de som ungene vanligvis overnatter hos, eller som overnatter her, kjenner vi såpass godt at det ikke er noe problem å si fra heller.
For meg er det helt uaktuelt, da ville jeg sagt at det dessverre ikke var mulig, og vi fikk heller avtale en overnatting en annen gang. Dette er jo å dumpe ungen, sånn jeg ser det. Å komme 1,5 t fær tida og dumpe ungen uten å spørre er like rart for meg som det er å forutsette at ungen kan være hele neste dag.
Men klart, hvis de ringer på helt uforvarende med beskjeden du nevner, så ser jeg jo at man kanskje blir tatt på senga fordi det er så uhørt, så man ikke får sagt det.
En overnatting er det vertskapet som definerer, både når de kommer og når det er slutt. Vi inviterer ofte til en eller annen gang mellom 16 eller 18, og fastsetter henting til 10-12-tida, med mindre det er bestevenninnen, de går litt mellom husene på egenhånd, og det er veldig god samforstand mellom foreldrene om hva som er greit og ikke, og jeg opplever at man kan si fra om alt, inkl. sende ungen hjem - gjensidig.
Vi sier fra når overnattingen avtales, om vi skal noe neste dag slik at barnet må hentes innen et visst klokkeslett.
Men når det er sagt, hvis man ikke har mulighet til å hente barnet før på kvelden neste dag er det vanlig å spørre om det er mulig. For det blir jo det samme som å be om en tjeneste, om familien kan passe dette barnet, fordi foreldrene skal noe annet. Det blir noe annet enn et vanlig overnattingsbesøk, og ikke noe man bare kan erklære i døra når man leverer barnet. Har man ikke anledning/lyst til å tilby barnepass hele neste dag får man ta overnattingen en annen gang.
Vi fastsetter aldri henting så tidlig som kl 10 neste dag da, verken når våre sover borte, eller når vi har barn på overnatting, med mindre vi skal noe helt spesielt. Kl 10 er vi jo ikke halvferdige med frokosten en gang. :knegg: Her er det vel fra 12 og utover som er mest vanlig, og det hender ofte vi drar med overnattingsbarn ut på tur eller til byen e.l. neste dag. Men ungene hentes alltid hjem før middag, med mindre de inviteres spesielt til å bli lenger.
Her har "for mye overnatting" aldri vært en aktuell problemstilling, så da er svaret "ja". Det betyr for eldste: Nesten aldri. For mellomste: Noen ganger i året, maks. For minste: Ca en gang ukentlig, gjerne en gang kompisen her, en gang minsten hos kompisen, stort sett alltid helg. Jeg tror de skal få begynne å ha pysj og tannbørste liggende hos hverandre. :knegg:
Henting gjøres litt som det passer. Vi har alltid plass til en til og de vil gjerne være sammen, og det samme andre veien.
Nei - de får ikke overnatte i uka, kun i helgene, og det skal være hos foreldre vi kjenner litt bedre enn at vi må finne telefonnummeret deres på klasselista.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.