Candy Darling sa for 12år siden:

Jeg skal love seg, zulu, jeg sutrer aldri uprovosert, aldri til sjefen min og aldrialdri til mr. Corporate Head som skal ha review på en ukes varsel (noe som medfører dagognattjobbing for 20 mennesker for 10 min headlines). Og jeg streiker ikke, og forhandler min egen lønn.

Bottom line er at mange jobber mye og ugunstig, noen gjør det for mer lønn, noen for mer fri og noen får ingen av delene.

annemede sa for 12år siden:

Man kan bli senioringeniør etter 16 år, eller kortere, men en ingeniør kan ikke bli siv.ing uten formell utdanning, da dette er en beskyttet tittel.

nokon sa for 12år siden:

I alle dager...

Eg har vald jobb (til tross for skremsler om at eg har gjort eit lite lønnsomt val), fordi eg synest det er ein viktig jobb. Eg er flink til å formidle fag, og eg trivst med å jobbe med ungdommar. Eg veit at arbeidstid ikkje står i forhold til lønn og eg veit at eg har åtte veker sommerferie som avspassering for mykje av overtidsarbeidet eg gjer.

Likevel, fordi eg synest denne jobben er viktig, og fordi eg synest det er viktig å få inn kompetente folk som vel denne utdanninga, og ikkje minst, fordi eg har lyst til å fortsette å ha overskot til å gjere denne jobben, til tross for ubetalt overtid, synest eg også at det er viktig å kjempe for betre vilkår.

Det at eg synest vi fortener betre vilkår, betyr ikkje at eg trur at lærarar, sjukepleiarar og førskulelærarar er dei einaste som ikkje blir verdsett for den jobben dei gjer. Eg trur heller ikkje eg er den einaste som jobber ubetalt overtid. Eg synest bare det er viktig å synleggjere problemstillinga, i og med at nærmare 30% av dei som har same kompetansen som meg, søker seg vekk frå skulen etter relativt kort tid i arbeidslivet.

amo sa for 12år siden:

Lærlingelønninger er ikke regulerte.
Grunnregelen er at lærlinger skal ha minimum en fagarbeiderlønn (nyutdannet) fordelt på to år. Det vanligste er 30% første halvår,så 40%,så 50%, og det siste halvåret 80%. Men igjen så er det etterspørsel og rom for å forhandle seg frem til bedre vilkår. Noen har 50 % begge årene ol.Feks. kan to frisørlærlinger ha en enorm forskjell i lønn i ulike firmaer.

rine sa for 12år siden:

Je, ja, som 20-åring, etter endt læretid, tjener han iallfall 200.000 mer enn førskolelæreren med ti års ansiennitet. Og det er verken flisespikking eller vrenging av tall.

Candy Darling sa for 12år siden:

A propos ta deg fri og suck it up. :mumle:

nokon sa for 12år siden:

Ein av dei største skilnadane mellom privat og offentleg sektor er jo nettopp dette at i privat sektor er det rom for individuelle lønnsforhandlingar. Det er det ikkje i offentleg sektor. Der er det fellesforhanlingar.

rine sa for 12år siden:

:knegg: Jeg skal definitivt bruke det uttrykket på den noe gretne selger-naboen min neste gang han klager over streiken.
Jeg tror ikke jeg må vente lenge. :niks:

(Jeg hadde for øvrig trodd du kom til å rødprikke for den der. :humre: )

Candy Darling sa for 12år siden:

Jeg tåler ganske mye, rine. :knegg:

mrc sa for 12år siden:

Ikke nødvendigvis.

Dronningen sa for 12år siden:

Innen utdanningssektoren endrer man ikke tittel ut fra erfaring, spesielt ikke om man jobber innenfor det samme. Men man kan f.eks. søke om å bli kommisjonsvurdert basert på dokumentasjon av praksis, for å kunne få en annen tittel, f.eks. lektor/førstelektor om man ønsker å endre beite, og jobbe på et høyere nivå. Men i utgangspunktet endrer man ikke tittel bare pga. lang fartstid.

Jeg jobber i det offentlige, og i tillegg til oppgjør i mai, er det lokale lønnsforhandlinger om høsten (hver ansatt må søke hver for seg), samt at man kan søke ekstraordinært om endring av lønn hvis arbeidsoppgaver og ansvar har endret seg vesentlig siden man startet (2.3.4 forhandlinger).

mrc sa for 12år siden:

Å sammenligne jobber der man er borte i ukesvis på en metallkonstruksjon midt ute på et værhardt hav.... Tror de fleste er enig med at disse bør tjene bra. Husk også at renholdsarbeiderne her tjener meget godt: www.dn.no/forsiden/energi/article815174.ece

Vaskerne her har altså en snittlønn på 550 000, i 2009. Skulle det da ikke bare mangle at en som har en teknisk utdannelse har en startlønn som er såpass som 400 000?

Skulle vaskerne på skolen tjene 550 000 i snitt da fordi de i nordsjøen gjør det? Det er en del tillegg tatt med i disse lønnene pga. at arbeidsforholdene er slik de er. En sammenligning blir feil - og selv om det er mange kvalifiserte til jobbene offshore og lønnen er bra, så er det veldig mange som ikke kunne tenke seg å jobbe slik, men heller tjene mye mindre på land - hjemme hos familien.

Hyacinth sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke tenkt å være med i denne tråden, men her klarte jeg visst ikke mer.

Jeg må bare si: Ja, særlig! :rofl:

mrc sa for 12år siden:

I basis blir det slik for mange i det private også. Det jobbes uten at det er tid til å avspasere eller mulighet for å få tatt ut overtid. Det er mange som jobber i mindre bedrifter - bedrifter hvor det hele tiden må jobbes med å holde bedriften i gang. Eller litt større bedrifter, der mange føler et kollektivt ansvar for.

For vår egen del har vi "fast avspasering" i påskeuka, juleuka o.l. På sett og vis følger vi lærerne? ;-) Det betyr dog ikke alltid at det er tid da heller til å ta helt fri.

rine sa for 12år siden:

Ja, det synes jeg faktisk. Hvis de har det så ille i Nordsjøen som du vil ha det til, tror jeg neppe det hadde vært så stor rift om jobbene der, til tross for god lønn.

mrc sa for 12år siden:

Sagt på en annen måte - hadde man fått folk ut der, ukesvis borte, hvis de ikke skulle tjene noe mer? Mange synes nok jobbene er gode, men for mange blir nok pengene motivasjonen.

Det som vel i praksis hadde skjedd hadde vært at jobbene har gått til andre land. Da hadde disse pengene også gått ut av norsk økonomisyklus, hvilket samfunnsmessig gjør kostnaden større selv om lønnen var lavere...

rine sa for 12år siden:

mrc: Ja, det tror jeg faktisk. Du må ikke glemme at "ukesvis borte" betyr dobbelt så mange uker hjemme. En nordsjøarbeider jobber i gjennomsnitt 24 uker i året. Det er 168 dager. Litt mer lønn, ja, men ikke dobbelt så mye som rengjørere, eller lærere (!) på land, når man samtidig knapt er på jobb.

Polyanna sa for 12år siden:

Når du er der ute så jobber du også 12 timer, 7 dager i uka, da, så det får du nå også ta med når du regner på det. Mange har også en del arbeid på land i "friukene".

Men det er klart, nordsjøarbeidere har historisk hatt sinnsvak lønn mye fordi de stopper milliarder fra renne inn i kassa straks de streiker, så de har ganske stor streikemakt.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg kjenner at jeg er "blåere" politisk i sånne diskusjoner enn rundt mye annet. Jeg tenker at i arbeidsmarkedet så er det tilbud og etterspørsel som rår, og jeg klarer ikke helt å se det store problemet med akkurat det.

Jeg kunne aldri tenkt meg å vaske i Nordsjøen selv om lønna er 550 000. Og jeg er ikke alene om det. Etter hva jeg har skjønt så er det rift om de jobbene også, så det er vel en grunn til at lønna holdes på det nivået allikevel.

rine sa for 12år siden:

Polyanna: Jeg vet det. Men jeg vet ikke om det akkurat taler til deres fordel ( i en "hvor slitsomt er det"- diskusjon) at mange av dem -for jeg kjenner en del- faktisk er fit for fight for jobb nummer to to dager etter at de kom på land fra nordsjøen, hvis man tenker at det er så belastende å jobbe tolvtimersskift, altså. :vetikke:

Men siden vi nå diskuterer bl.a nordsjøarbeidere og lærere:
www.bt.no/jobb/Nominert-til-Norges-kuleste-larer-2716112.html

:humre:

Adrienne sa for 12år siden:

Og det tilsvarer ca 4,5 uke med vanlig arbeid, og hvis vi følger det regnestykket så har de da 1,5 uke fri i løpet av seks uker. Bare det at en av de fire ukene de er hjemme mellom hver tur ut er de til arbeidsgivers disposisjon, til for eksempel kursing og sertifisering. Jeg har vært med på å kalle inn offshorearbeidere til kursing i "friukene" deres, det var ikke spesielt populært, men de hadde jo ikke mye valg.

Men jada, de har ganske heftig streikemakt, på samme måte som heismontører og flygeledere.

Polyanna sa for 12år siden:

Noen folk har jo faktisk mer kapasitet enn andre også, da.

rine sa for 12år siden:

Men jeg har aldri hørt heismontører, flygeledere eller off-shore-arbeidere bli bedt om å vise moderasjon i sine lønnskrav. Men sykepleiere og førskolelærere, som tjener halvparten av det disse gruppene gjør, de må vise moderasjon og ikke være grådige. :gal:

Polyanna: Ja, fordi de har det så rolige dager der ute. :knegg:

Tjorven sa for 12år siden:

Forskjellen er jo at det ikke er særlig mange heismontører, flygeledere eller off shore-arbeidere. De gjør ikke den store forskjellen når det kommer til inflasjon og overoppheting av økonomien. Det gjør derimot sykepleiere og førskolelærere.

Så det lønner seg å være del av en mindre arbeidsgruppe. MEN; mister du jobben i disse stillingene er det ikke bare å snu seg om etter en ny.

rine sa for 12år siden:

Jeg er klar over det Tjorven, men du må være enig i at det er usmakelig når folk som tjener nærmere en million i året streiker. Herlighet, jeg tjener ikke en halv engang, og jeg synes det nærmest er pinlig at jeg streiker.

Sonar sa for 12år siden:

Mye jeg er uenig i som er skrevet i denne tråden, men dette er jeg enig i!!

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg har ikke voldsom sympati for flygeledere som streiker, nei.

Heismontører skal jeg ikke uttale meg om, for de kjenner jeg ikke lønnsnivået til. Jeg synes bare de er noen smartinger som har tatt en relativt kort fagutdanning som gir dem så godt betalt.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Nei, tvert om. Lærere bør få ræva i gir i forhold til rettighetene sine asap. Gi slipp på den håpløse holdningen om at man for enhver pris ikke skal la arbeidsgiver si opp de som ikke duger. Dernest bør de kreve knallhardt lønn for de timene de faktisk jobber, og skikkelig lønn. Ikke noe avspaseringstull som er så diffust at det er umulig å skjønne hva som er lønn, hva som er et gode og hva som er en ren fornærmelse. Til sist bør de kreve utstyr som virker og bedre orden på alt fra a til om ikke å, så ihvertfall z.

Jeg hadde blitt gal på kort tid om jeg skulle forholdt meg til sånt som jeg forstår at lærere må forholde seg til i ett kjør.

Røverdatter sa for 12år siden:

:nemlig:

Faren min jobber i nordsjøen og han er av den typen som ikke greier å sitte stille et sekund. Han bare MÅ ha et prosjekt eller to å drive med. Friperioden har i de 36 årene han har jobbet ute så godt som aldri bestått av fullstendig fri, bortsett fra de aller første årene da han vasket lugarer. Det er forberedelser, møter, mailing, telefoner og ikke minst må nordsjøarbeidere ha en lang rekke kurs og sertifikater som krever jevnlig fornying om de skal få beholde jobben.

Jeg tror også (ikke bare tror, for jeg har lest) at den typen skiftarbeid nordsjø-arbeidere utsettes for er spesielt stressende og at de har viss grad av økt risiko for hjertesykdom og faktisk også for å dø tidlig. Fordi kroppen utsettes for press både ved reisingen, selve skiftarbeidet og ofte snuing av døgnet og det stresset det faktisk er å bytte miljø mellom jobb/hjemme på fast basis året gjennom. De utsettes også for risiko gjennom å måtte reise mange ganger i året med helikopter og ofte fly for å komme seg til jobb, og gjennom at plattformene i Norge stort sett befinner seg langt til havs og bare gjennom det er langt mindre trygge enn andre arbeidsplasser.

Jeg syns i grunnen ikke det er så rart at alt dette kvalifiserer til en rimelig god lønn.

nokon sa for 12år siden:

Eg synest dette er eit mykje riktigare fokus, enn å samanlikne lønnsgrupper og ulike yrker også. Rett til avspassering for faktisk arbeidstid og ikkje idealtid, ville for eksempel gjort at heller ikkje lærarar jobba 12 timers-dagar utan å få betalt for meir enn dei 9 timane ein skal jobbe.

Men til dei her som meiner det "bare er å føre overtid": eg har vore på arbeidsplassar kor det at lærarar skal ha avspassering og overtid for å organisere og reise på utanlandstur med elevane (ansvar for elevgruppa 24/7) har vore grunnlag for å avlyse Tysklandstur med tyskklassen, fordi det ikkje er rom for overtid og vikar til avspasseringa i lønnsbudsjettet. :nemlig: Då blir ein ståande igjen med to alternativ, anten reise på tur utan å avspassere fordi ein ser at klassen har glede av det og det gir stort fagleg utbytte, eller la all undervisning i eit fag som for eksempel friluftsliv leggjast til dei tre timane i veka det står på timeplanen (noko som jo i stor grad vil øydeleggje faget sin karakter).

mrc sa for 12år siden:

Grunnlønna er på en måte nødvendigvis ikke så stor, men man har en del lovpålagte tillegg som kommer når det jobbes på den måten. Mange andre yrkesgrupper som har en del tillegg når det jobbes over lengre perioder i utlandet....

mrc sa for 12år siden:

Men de har lengre dager. Normalt jobber man vel 230 dager i året (usikker på hvor mange dager det er for lærere i praksis) og 7,5 timer. Altså hvis man jobber 168 dager i nordsjøen jobber man også flere timer totalt sett enn dem som er i "vanlig jobb".

mrc sa for 12år siden:

Heismontørene tjener bra. Men her er det vaktordninger, svært variable arbeidstider og mange har nok perioder borte fra hjemmet når det jobbes med installasjoner som firmaet de jobber for har fått oppdragene med.

Ser gjennomsnittslønnen er 530 000 - usikker på om det inkluderer overtid og en del andre tillegg, men tipper at det ikke gjør det.

nokon sa for 12år siden:

Lærarar har 9 timers arbeidsdag og 44 timers veke. Dette får dei avspassere for i skulens feriar. Anna overtid blir ikkje tilgodesett avspassering/overtid. Dersom eg jobber frå 07.30-16.30 (9-timar kvar dag), hoper arbeidet seg veldig opp. Eg må ha 1-2 kvelder i veka kor eg jobber lengre og 1-2 lørdager eller søndager for å få unna arbeidet.

nokon sa for 12år siden:

Men flygeleiarstreiken, var ikkje det i protest mot flytting av arbeidsplassar, eller er eg heilt på tur nå? Eg trudde ikkje det var ein streik for lønn..?

Tjorven sa for 12år siden:

Kan det være at dere som er lærere og henger på FP er spesielt pliktoppfyllende?

Jeg kommer fra en by med lærerutdanning, så veldig mange av venninnene mine fra hjembyen min er lærere. De sier at de slett ikke jobber så mye mer enn normalen og i tillegg har lang ferie, så de synes at de sånn sett kommer veldig godt ut av det.

Tangerine sa for 12år siden:

Det henges så mye på FP at det går ut over deres arbeidstid. Også. :nemlig:

Matilda sa for 12år siden:

bai er jo norsklærer i vgs. De har det verst av alle, hinsides mange karakterer å sette, og fryktelig mye retting, og det går rett og slett ikke opp. En lærer er ikke en lærer, det kommer helt an på hva man underviser.

Darth sa for 12år siden:

Det spørs nok veldig hvilke fag man underviser i, og ikke minst hvor lenge man har jobbet som lærer. Jeg underviser i norsk og samfunnsfag, vanligvis, og det er vesentlig mindre jobb med samfunnsfag enn med norsk. I samfunnsfag bruker jeg mye(!) tid til forberedelser, relativt liten tid til etterarbeid. Norskfaget er krevende i begge ender. Når det skal sies så jobber ikke jeg mer enn de 43/44 timene jeg skal - noen uker gjør jeg nok det, andre uker gjør jeg det ikke. Jeg tenker jeg kommer ut av det omtrent som jeg skal.

Mannen min derimot, han underviser i norsk, engelsk og samfunnsfag på ungdomsskolen. Kombinasjonen norsk og engelsk er ikke til å leve med for han i alle fall, og han begynner i ny jobb 1. august, opp 150 000 i lønn, og ut av skolen.

annemede sa for 12år siden:

Jeg hadde hatt mye større sympati med de streikende om det var snakk om færre elever pr kontaktlærer, evt tillegg for å være kontaktlærer for 10 og 10 elever. Og mer leseplikt og mindre undervisningsplikt i norskfaget, og øke lønnsstigen, slik at ikke topp var etter 16 år, kanskje heller etter 40.

nokon sa for 12år siden:

Det er forskjell på kva nivå og kva fag ein underviser i. Sjølv er eg norsklærar på Vgs, og skal sette (og dokumentere) tre karakterar pr. elev. Dette genererer mykje ubetalt overtid. Men eg har kollegaer i andre fag, som opplever at dei underviser 20*45 min i veka, og har mykje disponibel tid når dei ikkje har undervisning.

Og Tangerine: :knegg: For ordens skuld er eg sjukemeldt nå, og har masse ekstra tid til å henge på FP på dagtid. Normalt er eg verken så stillesittande eller har så mykje tid. Eg er aldri på forum i arbeidstida.

nokon sa for 12år siden:

Eg og.

oslo78 sa for 12år siden:

For min del handler det mye om fulle klasser, mange spesialelever på skolen min, store krav fra kommunen (det er forskjell fra kommune til kommune) - men også om at det blir stadig større krav generelt. På skolen min er det utrolig mange VELDIG slitne folk nå, og vi er fem stykker ute i langtidssykemelding som er relatert til arbeidspress (blant annet). Jeg tror (men vet ikke) at vår skole ikke er unik.

Forøvrig tror jeg det er like arbeidskrevende å jobbe i barneskolen som i videregående med unntak av dem som har mye norsk på videregående. Vi underviser 26 (25 hvis du er kontaktlærer) 45-minuttere i uka, har mye inspeksjon (ekstra mye på vår skole faktisk, prioritet fra ledelsen for å unngå mobbing) og har generelt få "hull" i hverdagen før elevene går hjem rundt halv tre. Deretter er det møter, gjerne tre av fem dager i uka. All retting, forarbeid, rapportskriving, planskriving, foreldrekontakt, osv må dermed skje på kveldstid eller de to dagene hvor jeg er på skolen halvannen time etter undervisning før jeg går hjem. Det blir rett og slett altfor lange uker - og jeg aner ikke hvor jeg skal knipe inn, for forabeid og retting er allerede skåret kraftig ned på.

Og forøvrig klarer jeg ikke å skrive et innlegg uten at det høres ut som sutring... Men jeg elsker jobben min - som dere vet - jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å gjøre den og beholde/få tilbake helsa.

mrc sa for 12år siden:

Så Norsk-lærere bør få mer i lønn enn andre lærere? Høres jo logisk ut da? ;-) Men etter logikken ellers fra en del her skal man jo bare få samme lønn siden man har samme utdannelse og samme "yrke"...

Men dette er jo uansett en annen sak om arbeidspresset o.l. er for stor. Og noe man evt. bør ta opp med sin fagforening. at noen lærere jobber såpass mye mer betyr jo ikke at alle lærere skal få mer lønn. Og mer lønn dekker jo nødvendigvis ikke opp for problemet...

annemede sa for 12år siden:

Ikke mer lønn, men færre undervisningstimer. Evt færre elever i hver klasse.

nokon sa for 12år siden:

Eg synest det burde vere rom for å gjere forskjell, og det har eg nemnd eit par gonger i desse trådane. Eg ville ikkje trivst meir i jobben min, dersom eg hadde hatt 100.000 meir i lønn. Eg ville trivst betre, dersom alt det "usynlege" arbeidet hadde hatt ein plass i den normale arbeidsdagen. Mindre grupper og mindre undervisningstid, ville gjort det mogeleg å faktisk følgje opp einskildelevar! Dette trur eg gjeld andre grupper også, som kontaktlærarar på barnetrinnet. Det er påfallande at medan vi norsklærarar svetter over tentamensbunkene og knapt har tid til å ta lunsj, fordi vi skal sette 180 karakterar, sitt kollegaer på yrkesfag og seier at det er så deilig dei siste vekene, fordi nå er dei jo ferdige med å gjere jobben sin. Men for mange av dei dyktige lærarane på yrkesfag med erfaring frå næringslivet, er ikkje lønna konkurransedyktig. Det same gjeld realister. Så eg skulle ønske at det var rom for å differensiere. Arbeidstid, eller i mitt tilfelle fritid, er mykje meir verd enn lønn for ein del faggrupper. Men ei løysing som gjer forskjell på folk, ville aldri Utdanningsforbundet gått med på.

Matilda sa for 12år siden:

Klok bai. :nemlig:

host host Lektorlaget. host host

nokon sa for 12år siden:

Eg skal sette meg inn i kva lektorlaget står for i løpet av sommaren...

Tjorven sa for 12år siden:

Isteden for å se på antall undervisningstimer, så burde man summere opp total arbeidstid?

nokon sa for 12år siden:

:nikker: Det er her tariffen er direkte feil. Tida som er sett av til for- og etterarbeid er lik for alle. Ein klasse i norsk på VG1 har fire timar i veka, og gir 20,5 % stilling. Her skal ein sette 90 karakterar. Til samanlikning er det 8 elevar som har vald kjemi på VG3. Desse skal ha ein karakter kvar, men sidan kjemi er fem timar i veka, gir det 28,5% stilling. Forskjellen i mengden etterarbeid er enorm! Og dei einskilde elevane får langt meir oppfølging av kjemilæraren, enn av norsklæraren.

Etter to år i jobb, ser eg at eg har to alternativ. Eg kan bruke kompetansen min i andre bransjar, eller eg kan ta fleire fag, slik at eg bruker mindre av stillingsbrøken min på å undervise i norsk. Men med den fagkombinasjonen eg har, går det ikkje an å kombinere 100% stilling med å ha familie. Så eg må gjere nokre endringar, etter at eg har vore i permisjon nå.

Darth sa for 12år siden:

Det er flere skoler som tester ut å bare gi en karakter i norsk - jeg håper det blir standard i læreplanen når den blir revidert. (Jeg har vel ikke tro på det, men jeg håper det blir sånn)

mkj sa for 12år siden:

Det må jo være litt av kjernen av problemet, Bai. Hvis en norsktime ble litt mer 'verdt' så ville det løse mye.

Jeg har alltid tenkt at man burde være mattelærer. Minimalt med endring i stoffet fra år til år og relativt grei retting av prøver. Norsk og samfunnsfag må jo være noe helt annet. Mye mer jobb med hver retting vil jeg tro, i hvert fall om man ønsker å gi gode tilbakemeldinger.

Katta sa for 12år siden:

Teller virkelig et fag det samme uavhengig av hvor mange elever som er i klassen? Det må da være utrolig gammeldags tankegang fra den gangen det var forelesninger og lekser som var greia?

Darth sa for 12år siden:

Nei, fagene er forskjellig vektet i seg selv, og de er i tillegg vektet etter om det er over eller under 15 elever i klassen.

nokon sa for 12år siden:

Eg håper også det, sjølv om eg ser at det vil gå utover sidemål.

I norsk er det 0,8% forskjell på over/under 15 elevar. Det svarer ikkje heilt til arbeidsmengda.

Darth sa for 12år siden:

Det stemmer vel ikkje? For eksempel: Viss eg utelukkande underviser i norsk på vg1-klasse, yrkesfag, 15 elevar, då må eg undervise 577 timar i året (a 60 minutter). Dersom du underviser kun i norsk på vg1, studiespesialisering, 25 elevar, så må du undervise 496 timar i året. Begge delar tilsvarar 100% stilling.

Tilsvarande vil det bli om eg berre har vg2 i norsk på yrkesfag, 15 elevar - då underviser eg 577 klokketimar i året - du underviser 466,5 timar på studiespesialisering, 25 elevar, altså over hundre klokketimar mindre enn meg per år.

nokon sa for 12år siden:

Dersom dette stemmer, blei det gjort feil med utrekninga mi i fjor. Då hadde eg ei gruppe som gjekk opp frå 15-18 elevar og eg fekk 0,8% stilling ekstra for dette, på VG2 YF. Nå er eg ikkje heilt stødig i rekning, men hundre timar mindre i året, høyrest meir ut enn 0,8%.

Eksempelet med VG2 YF og VG2 ST, der kjem det vel inn at det er forskjell på desse faga i utgangspunktet. VG2 YF er jo to-timarsfag.

Eg er ikkje stødig på dette, merker eg...

oslo78 sa for 12år siden:

På barneskolen spiller det ingen rolle hvor mange elever det er i klassen for hvor mye du underviser. Ikke kontaktlærer: Man underviser 26 45-minuttere. Kontaktlærer: Man underviser 25 45-minuttere. Om det er 5 eller 30 elever i klassen spiller ingen rolle. Fag spiller heller ingen rolle på barneskolen, om du har 25 timer norsk eller 25 timer gym er akkurat det samme - men gir temmelig ulik arbeidsbelastning i for- og etterarbeid. Dog er 25 timer gym slitsomt på en annen måte i selve timene da.

For meg som hovedsakelig har matte, norsk og samfunnsfag er for- og etterarbeidet ganske stort uten at det teller for noen ting.

Darth sa for 12år siden:

Å auke frå 15 til 16 elevar på yrkesfag utgjer ein undervisningsreduksjon på 52 timar i året, altså rundt 10% mindre undervisning.

nokon sa for 12år siden:

:mumle: Eg fekk 0,8% meir lønn, oppå 102,5% stilling, så med 50% tillegg. Det er vel vanskeleg å klage på det nå, eit år etterpå. Skal følgje betre med neste gong.

Darth sa for 12år siden:

Det spørs jo sikkert når klassen gjekk frå 15 til 18 elevar vil eg tru - og hugs at ein klasse i seg sjølv ikkje utgjer 10% reduksjon - då forutset eg at HEILE stillinga har norsk og at alle klassane går frå 15 til 18 elevar. Det høyrest riktig ut at du med ein klasse som endra seg frå 15 til 18 elevar skal få ca. 1% auke, akkurat slik du har. Eg går ut i frå at den klassen ikkje utgjorde heile stillinga di?

nokon sa for 12år siden:

Nei, eg hadde tre andre klassar i norsk og to klassar i religion i tillegg. Det endra seg i september, så det var mesteparten av skuleåret.

Darth sa for 12år siden:

Men det var berre ein klasse som fekk auka elevtal?

nokon sa for 12år siden:

Ja, så det stemmer sikkert.

Darth sa for 12år siden:

Det er ikke så rart du er forvirret over de utregningene - jeg kjenner mange lærere som aldri har lært seg dette, mannen min skjønner ikke bæret og bare håper at sjefen hans gjør rett. :knegg: Jeg har en naturbegavelse når det kommer til systemer og statistikk så det bare ramler på plass uten at jeg må tenke særlig over det. Det er et komplisert system, særlig fordi man har flere fag, gjerne på flere nivåer - og da blir det mange ulike leseplikter som skal slåes sammen til en full stilling. De fleste videregående skoler har en ganske god administrasjon, og gode systemer, jeg har aldri opplevd feil med stillinga og lønna etter at jeg begynte i videregående.

Carrera sa for 12år siden:

En som jobber i Nordsjøen tjener godt ja, det er det ingen tvil om. Men om man begynner å gå lønn og arbeidstid litt i sømmene, så vil man få et litt annet syn på det.

På Norsk sokkel så er vel normalen at de går en 2-4 turnus. Altså 2 uker ute og 4 uker hjemme. Det er mye fri det. Men som det er nevnt her, så jobber de 12 timers skift, pluss gjerne litt overtid, og alt i alt så har de faktisk omtrent like mange arbeidstimer i løpet av et år, som en fullstiling på land. Akkurat det er det ikke mange som ser.

Mannen min jobber i Nordsjøen, og ja; han tjener godt. Grunnlønna er god, men ser man på timelønn her, så er den ikke ekstremt høy. Det som gir best utslag på lønna hans er når han jobber ekstrauker, eller blir stående dager over tiden pga at helikopteret ikke kommer seg ut pga været.

Mange ser på dette med å jobbe i Nordsjøen som luksus, og for all del...jeg skulle gjerne jobbet 2 uker og hatt 4 uker fri jeg også, men det krever også ganske mye. Det innebærer at man er nærmest utilgjengelig for de som er hjemme. Man er avskåret fra å ta del i det som skjer hjemme. Og det er en belastning for den som er hjemme, all den tid det ikke er bare å si at nå må du komme hjem, for her er jeg eller barna syke. Jeg har opp gjennom årene mang en gang forbannet meg over dette når jeg har ligget rett ut med influensa eller lignende, og bare har måttet kjempe meg opp og i gang, fordi jeg har vært alene med barna da. Da kjenner man på det at en mann med en normal jobb hadde vært tingen.

Og som Kasia nevner, så har de en økt risiko med det at de flyr hyppig, og at det er en risiko å jobbe i Nordsjøen. Spesielt om man er ute i produksjonsområdet.

Det er også mange som tror at man har skattefordeler ved å jobbe i Nordsjøen. At de får den såkalte sjømannsskatten. Det gjør de ikke. Både oljeplattformer og produksjonsskip regnes som faste installasjoner, og man blir derfor skattet på lik linje med annen "landfast" jobb.

At lærerne burde ha mer betalt for den jobben de gjør, det er jeg helt enig i. De gjør en formidabel jobb som jeg ikke føler blir verdsatt nok med den lønna de har.

nokon sa for 12år siden:

Eg manglar ein kvar form for naturbegavelse innanfor alt som har med matematikk å gjere. Dette har blant anna resultert i at eg har kjøpt tapet til omkrinsen av stova, ikkje arealet av veggane og laga punsj med omlag 40% alkohol (det blei ein bra fest!) siste året. Så eg gjer som mannen din. Fordelen med dette, er at eg ha stor sympati for elevar som seier "Jeg skjønner ingenting", i mine fag. For eg veit at det går an å ikkje skjønne nokonting.

Zulu sa for 12år siden:

På videregående.

På barnetrinnet, som oslo78 sier, vektes timene likt uavhengig av fag og elevtall. På ungdomstrinnet differensieres det på fag, men jeg er usikker på om det differensieres på elevtall? Noen som vet?

Darth sa for 12år siden:

Nei, jeg er ganske sikker på at det bare vektes på fag, ikke på elevtall på ungdomsskolen.

oslo78 sa for 12år siden:

Det stemmer.