Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Lærling med 400 000,- i startlønn


#2

-ea- sa for siden:

Sikker på at oljebransjen legger lista? Har ikke inntrykk av det her jeg bor.

Det er tilbud og etterspørsel, er det ikke? Vet om flere 18-20-åringer som tjener like mye, som håndverkere i bransjer få vil inn i. De jobber dog ikke bare 8-16 da.


#3

annemede sa for siden:

Under læretiden tjener de i snitt 300.000

Jaja, pytt sann, hundretusen fra eller til liksom ...


#4

rine sa for siden:

For lærere jobber bare 8-16? :undrer:
En digresjon, kanskje, men jeg synes det er rart at lærere får så mye "pes" fordi de har så mye "fri" når selv en middelmådig mattelærer kan regne ut av nordsjøarbeidere har en avspaseringsordning som går lærernes en høy gang.


#5

emm sa for siden:

Som reportasjen sier er de "lottomillionærer", de er unntaket, og kan på ingen måte sette standarden for resten av samfunnet. Olje er en prisdriver nok som det er , og vi gjør oss mer sårbare for hvert år vi har den. Vi har priset oss ut på mange områder allerede.


#6

-ea- sa for siden:

Jeg ventet på den. :humre:
Nei, det gjør dere ikke. Men dere har fast avspaseringsordning som kompensasjon.

Mens vi andre, vi jobber overtid og har ikke fri romjula, påskeuka, inneklemte dager i mai, eller åtte uker om sommeren. Og ja, vi har ekstra betalt for overtiden, så klager ikke.

Det jeg vil fram til, er at i de fleste yrker/jobber/bransjer er det nokså normalt å jobbe mer enn normalarbeidsdagen. Det som er forskjellen er hvordan dette kompenseres/lønnes.


#7

emm sa for siden:

Ikke alle som har ekstra betalt heller.


#8

-ea- sa for siden:

Nei, sant nok. Prester for eksempel. Der er det visst virkelig meningen at de skal få sin lønn i himmelen. Derfor må de bo dårlig og tjene dårlig her nede på jorden.


#9

Java sa for siden:

Hvorfor bare sammenlikne seg med nordsjøarbeidere? Det er jo ikke slik i Norge at man enten er lærer eller jobber i "oljå". Langt fra de fleste i privat sektor i Norge tjener det samme som i oljenæringen. De aller fleste i privat sektor jobber i små og mellomstore bedrifter der lønnsnivået slett ikke er så skyhøyt.

Når "lærerferier" nevnes blir det alltid nevnt at dette er avspasering som kompensasjon for ugunstig arbeidstid gjennom året. Det er få bransjer i det private der man har slike ordninger, og store mengder overtid er slett ikke uvanlig. Dette kompenseres i mange tilfeller med høyere lønn. Men for ildsjeler som jobber i mindre bedrifter er ikke det alltid tilfelle heller.

Et annet gode innen det offentlige er muligheter for billigere huslån i statens pensjonskasse. Det er mange tusen spart hvert år. I tillegg er man bedre sikret i forhold til pensjon og har krav på goder andre kan drømme om. F.eks. krav på betalt ammefri.

Dette er ingen hets mot lærere. Men jeg blir alltid så forundret i diskusjoner rundt lønninger i det offentlige kontra private. Det er jo ikke slik at alle i det private tjener i bøtter og spann. Jeg legger ved graf over lønnsstatistikk for Naturvitere. Det er interresant å se at medianen ikke er så ulik for ansatte i privat, kommune og stat. Det viser at det er i de største forskjellene finner man i øverste del av gruppen, men også at det er noen få som trekker opp gjennomsnittslønna.


#10

D'Arcy sa for siden:

Jeg ser virkelig ikke problemet med at han tjener det han gjør. Ikke på noe som helst måte. Hva er egentlig problemet?


#11

rine sa for siden:

Synes du det er greit at en 18-åring med to års yrkesskole bak seg tjener neste hundre tusen mer enn en førskolelærer med tre års høyere utdanning og ti års jobberfaring? Hvis det bare er tilbud og etterspørsel det er snakk om, er det jo også et skrikende behov for førskolelærere.


#12

-ea- sa for siden:

Ja, hvorfor ikke? Det har vært en trend i årevis om at utdanning lønner seg. Vel, ikke alltid. Treffer du de "riktige" industrifagene så tjener du penger. Men husk at denne lærlingen bor på jobben halvparten av tiden, er det interessant å gjøre det for å få opp lønna? Neivel, tenkte det.


#13

rine sa for siden:

Spør du om jeg er interessert i å bo på jobb (som i jobbe 12 timer, ha fri 12 timer, jobbe to uker og ha fri fire uker) for å mer enn fordoble lønna mi?
Jeg foretrekker å svare selv, og mitt svar et definitivt JA.


#14

Java sa for siden:

Du sammenliker epler og bananer. Det funker ikke.


#15

Katta sa for siden:

I følge Multi for 4. trinn kan man til og med legge dem sammen. :nemlig:


#16

rine sa for siden:

Vel, streiken går (og nå gjør jeg det svært lettfattelig) ut på å gjøre eplene og bananene litt likere.


#17

D'Arcy sa for siden:

Ja, faktisk. Han er smart og har penset inn på utdanning som gir slike muligheter. Jeg var klar over at om jeg ville tjene godt, så var ikke førskolelærer veien å gå. Men jeg kan virkelig ikke tenke meg å jobbe i oljebransjen - at han gjør det og får såpass betalt for det, plager meg faktisk ikke. Han har en utrolig ugunstig arbeidstid som vanskelig lar seg kombinere med familieliv. Det er et bevisst valg han har tatt. Jeg hadde ikke ønsket det.

Mannen har 18-20-åringer på jobben som tjener godt over 400', fordi de kan jobbe "ubegrenset" med overtid, ha fryktelig ugunstige vaktordninger samt en utrolig krevende jobb. De fortjener sikkert sin lønn - det kan faktisk ikke være likt for alle og det er ikke alltid at utdannelse lønner seg.


#18

Java sa for siden:

Skrevet av en lærer. :dukker:


#19

Frøy sa for siden:

Jeg har vært en av de lærlingene og er ganske stolt av det, men at jobben var verdt de pengene vi fikk det er jeg usikier på.


#20

rine sa for siden:

Jeg er helt enig i at han er smart og flink og vet godt at man må jobbe hardt på skolen for å klare å få slike lærlingplasser, så for min del handler det ikke om at denne gutten ikke fortjener det. I og med at det er skrikende behov for kvalifiserte lærere, sykepleiere og førskolelærere (bl.a) og veldig mange flykter fra yrket, sier det vel noe om at den slags utdannelser kanskje bør lønne seg litt mer de også? Jeg er for øvrig ikke enig med at en to uker på og fire uker av -turnus vanskelig lar seg kombinere med familieliv. I perioder ser jeg ungene mine ganske lite jeg også, og man har faktisk fri over halve året med den type jobb som skisseres i HI! Halve året...:sjokk:


#21

annemede sa for siden:

Tittelen er misvisende, startlønna er nesten 300.000 dersom man tar med alle tilleggene, og det skal man kanskje.

Det er ca 1000 kr pr døgn off-shore, og overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 12 timer i døgnet.


#22

Java sa for siden:

Så bra du gjør det svært lettfattelig for meg. Jeg har nemlig litt tungt for det. :snill:

Jeg synes din sammenlikning mellom en lærling i oljebransjen med en forskolelærer er søkt. Han (siden det er han i artikkelen) har vært svært heldig. Det er 160 stykker i året som får den typen lærlingeplass. De er veldig heldige. De tjener for øvrig ikke 400 000 fra dag 1. Det er på slutten av lærlingeperioden de tjener 400 000 (inkludert sokkeltillegg). Ja jøss, jeg skulle svært gjerne hatt den lønna jeg også.

Hvis du virkelig ønsker å sammenlikne synes jeg du skal slutte å se til ekstremene. De færreste i Norge har en slik startlønn, og mange av de som har det har svært ugunstig arbeidsvilkår. Hva med å sammenlikne med andre yrkesgrupper med høy utdannelse som har trygg jobb, gode ordninger og 37,5 (el 40) timers arbeidsuke (i snitt gjennom et år).


#23

rine sa for siden:

Java: Hva med å sammenligne en førskolelærer med en elektriker? En tømrer? En fisker? Samme års abeidserfaring, bare at håndverkerne har maks to års yrkesfagutdanning, førskolelæreren har høyskoleutdanning. Lønningene til de tre andre gruppene ligger i snitt minst 100.000 høyere enn førskolelæreren. Synes du fremdeles jeg sammenligner med ekstreme grupper?


#24

nokon sa for siden:

Som lærar er det bare forventa at ein jobber 12 timar i døgnet, utan tillegg (for ein har jo sommerferie). Det er ein del av det å ha fast lønn i det offentlege. Ein skal utføre alle oppgåvene som dukker opp, uavhengig av kor lang tid det tar. Vi ville ruinert staten om vi skulle krevd overtid.


#25

-ea- sa for siden:

Såvidt jeg vet er utdanningstiden tre eller fire år for å få fagbrev. Varierer fra yrke til yrke. To år videregående og to års lærlingetid er ganske vanlig.


#26

GinaK sa for siden:

Da jeg var 17 (midt i den værste jappetiden) så hadde jeg to kompiser som var heismontører. Det var det store yrket dengangen hvor de virkelig tjente grovt. Gutta bodde hjemme og øste ut penger...

I min bransje får enkelte, de flinkeste, tilbud om å jobbe på Svalbard i en periode, og der er det en utrolig lav skatt og de som er unge, uten familie/barn og akkurat ferdig med lærlingtiden sin vil gjerne dit og tjene seg opp raske penger. Så det er mulig for unge å tjene raske penger.


#27

-ea- sa for siden:

Jeg synes dere kunne krevd overtidsbetalt heller. Så fikk vi heldagsskole og kanskje bare fire-fem ukers skolestengt om sommeren.


#28

nokon sa for siden:

Med lønn under utdanning. Ikkje studielån.


#29

-ea- sa for siden:

Lønn under lærlingetiden. De to årene. Ingen får lønn for å gå videregående.


#30

Java sa for siden:

Du sammenlikner med håndverkere som kan tjene mye pga av betalingsvilligheten hos forbrukerne. En håndverker kan tjene hvor mye som helst hvis jobben gjøres bra og ryktet er bra. En fisker har en arbeidstid jeg tror de færreste drømmer om. Men nei, du sammenlikner ikke da med esktremene, bare med yrker det er unaturlig å sammenlikne med.


#31

rine sa for siden:

Hvilke yrker tenker du at f.eks lærere bør sammenligne seg med?


#32

Darth sa for siden:

Det mest riktige er jo å sammenligne grupper med utdanning på samme nivå - da ser man forskjellene. En barne- og ungdomsarbeider og en helsefagarbeider har to år vgs og to år læretid. Det samme har en tømrer, snekker, og elektriker. Gjett om det er store lønnsforskjeller der.


#33

rine sa for siden:

Ja, nettopp.
Og så kan man f.eks sammenligne en ingeniør (nesten hvilkensomhelst) og en lærer, begge med fem års utdanning. Rimelig store forskjeller der også.


#34

nokon sa for siden:

Det er ikkje sjeldan eg jobber frå 8-20. I verste retteperiodane har eg ennå lengre dagar. Eg trur eg bruker 20-30% av arbeidstida mi på undervisning. Resten av tida blir brukt på andre, usynlege oppgåver, som retting, vurdering, planlegging av undervisning, møter med foresette, ppt, spes.ped-team etc., gjennomføring av utsett vurdering for elevar som ikkje har møtt til ordinær vurdering, oppfølging av einskildelevar, dokumentasjon på at eg faktisk gjer alt dette og utfylling av skjema som dokumenterer kva eg bruker tida mi på. Eg klarer ikkje dette på 44 timar i veka.


#35

nokon sa for siden:

Men dei som går høgare utdanning går tre år på vgs, så det er "likt for alle".


#36

Katta sa for siden:

Er det det? Er du sikker? Jeg kjenner ganske mange ingeniører som tjener bra, men også en god del som har ganske så moderate lønninger.


#37

rine sa for siden:

Hva er en moderat lønning for en ingeniør, da?


#38

nokon sa for siden:

Kva er ei moderat ingeniørlønning?


#39

nokon sa for siden:

:dulte:


#40

Katta sa for siden:

400k-ish


#41

Darth sa for siden:

Ingeniører i kommunen tror jeg ikke tjener særlig bedre enn lærere gjør.


#42

-ea- sa for siden:

Og gjerne med et ansvar for sitt fagområde. Dvs jobb utover kvelder, representasjon og møter med kunder, reiser o.l. etter klokka fire. Det er jobb, det også.


#43

nokon sa for siden:

Er det 3-årig eller 5-årig utdanning?

Eg er øvst på lærar-begynnarlønn-stigen, som lektor med opprykk og 8-årig utdanning, og begynner på 420.000. Utan master ville eg begynt på 350.000.


#44

Darth sa for siden:

Er det noen som har sagt at det ikke er det?


#45

annemede sa for siden:

Grunnlønna i det private som ing er ikke så høy, det er overtiden som gjør sluttsummen høy.


#46

Katta sa for siden:

5-årig. Og 3-årig forsåvidt, det er ikke gitt at de ekstra årene gir så stort utslag i lønningsposen, det kommer an på stillingen.


#47

nokon sa for siden:

Det er jobb, ja. I motsetning til retting og anna papirarbeid som lærarar gjer på kveldstid og i helger...


#48

annemede sa for siden:

Det var vel ingen som sa at retting ikke var jobb. Come on.


#49

nokon sa for siden:

Nei, poenget mitt er bare at det er mykje arbeid som må gjerast på kvelder og i helger. Og det tar meir tid enn det det er normert til.


#50

annemede sa for siden:

Da fører du oversikt over antall timer du har jobbet mer enn det som er pålagt, og så får du avspasert det på slutten av skoleåret.


#51

Java sa for siden:

Selvføligelig ikke. Nå var det ikke jeg som skrev innlegget, men jeg tipper -ea- mente at det også er jobb. Det er ikke bare lærere som har høy arbeidsbyrde. I mange andre jobber har man også det. Er man ekstra heldig faller man innenfor det som kalles "særdeles selvstendig stilling". Da har man ikke krav på noe som helst overtidsbetaling. Det er heller ingen automatikk at man får avspasert overtiden, selv om et av godene er at man kan bruke fleksitid når det er nødvendig (og passer). Det er slett ikke uvanlig å måtte møte på kveldstid, jobbmiddag, jobbreise etc. Og nei, det er slett ikke alle i slike stillinger som har skyhøye lønninger (og mange av dem jobber i det offentlige).


#52

oslo78 sa for siden:

Hæ???? Jeg førte oversikt et år og jobbet 400 timer for mye (arbeidsuker på borti 60 timer i stedet for 44). Man får IKKE avspasert de timene, og man får ikke betalt for dem. Det eneste man får er god samvittighet for at man var der for de barna som trengte det.


#53

annemede sa for siden:

Da har du hatt en vrang arbeidsgiver olso78.


#54

-ea- sa for siden:

Hallo! Jeg har vel ikke sagt at ikke kveldsjobbingen til lærere er jobb. For det er det jo.


#55

oslo78 sa for siden:

Har aldri hørt om en eneste lærer som har fått dette - og alle på skolen min jobber altfor mye. Ikke så mye som jeg dette året, men flere hundre timer ekstra. Man får absolutt ikke det utbetalt eller avspasert.

Hvor har du hørt om noen som har fått dette? Dette er revolusjonerende, for er det noe som er et problem i skolen, så er det at lærere får stadig flere oppgaver uten tid til å gjøre dem. Hvis vi bare kunne ført timer, og fått avspasere dem, ville jo dette ikke være noe problem.


#56

nokon sa for siden:

Nei. Det er sett av omlag 700 årstimar til dette, og det er vårt problem om vi bruker meir tid på dette enn det som er normert.


#57

nokon sa for siden:

Ifølgje tillitsvalde på vår arbeidsplass, er nok då normen vrang arbeidsgivar. ( Då er vi kanskje tilbake til "Hvorfor streiker lærerne?").


#58

Hjertensfryd sa for siden:

For de som hyler opp om dårlige lønningar. Sjekk kva kokkar får. Med 16 års arbeidserfaring, fagbrev, høgare stilling, så har mannen min ei fastlønning som ligg under kva lærarane har som begynnarlønning.


#59

Adrienne sa for siden:

En sivilingeniør med fem års utdannelse (master) har en gjennomsnittlig nybegynnerlønn på litt over 400 000 i offentlig sektor, 450 000 i privat sektor. En siving med ti års arbeidserfaring i offentlig sektor har ca 500 000. Kilden min er Tekna, som er fagforeningen til teknologer med mastergrad eller høyere.


#60

Candy Darling sa for siden:

Vel, jeg dro på jobb kl. 05:55 i dag, sitter på flyet nå og er hjemme ca. 20:30. I går på feriedagen min gjorde jeg ferdig presentasjonen min kl. 23:30. Torsdags morgen drar jeg til Trondheim, er aktivt på jobb til ca. midnattish, starter igjen 08:30, tar flyet hjem kl. 17 og er hjemme ca. 19.

Jeg har høy lønn, men ikke avspasering eller overtid. Sånn hvis noen trodde at det bare var lærere som ikke ser familien sin i perioder.


#61

rine sa for siden:

Poenget (ett av dem)er vel at man som lærer aldri kommer stort lengre. Begynnerlønnen blir ikke like relevant da.


#62

nokon sa for siden:

Takk.


#63

Adrienne sa for siden:

Du så hva jeg la inn? Forresten så har en siving med 30 års erfaring en snittlønn på 600 000 i offentlig sektor. Og jeg skal love at mange av dem med så lang erfaring har stillinger som krever mye mer enn 8-4 og som ikke har overtidsbetalt.


#64

Ru sa for siden:

Det stemmer ikke.
I årevis har lærerene hatt et ekstra "trinn" i lønnstigen; der alle andre har vært på topp etter 10 år, har lærerene hatt et ekstra hopppå 16 eller hva det var.
Det er mulig det var det trinnet de gav bort den 5 ferieuken for, men det får stå for Unios egen regning. :værsågod:


#65

rine sa for siden:

Så vidt jeg vet, kommer man ikke over 527.000 på 16 år. :niks:


#66

oslo78 sa for siden:

Jeg mener jeg ender på 448000 etter 16 år - med fire års utdanning. Mannen ender på 476000 (tror jeg) med fem års utdanning (eller egentlig seks og et halvt år).


#67

Mams sa for siden:

Siden det ble startet med lønna til en lærling kan jeg kommemmed litt mere info på det området.
Eldstesønnen min fikk for kort tid siden tilbud om lærlingeplass.
Der ble vel lønna litt over 13 000,-pr mnd, da med et stipend på 2900 pr måned som de gav på det stedet.
Nå har han valgt å ta lærlingetiden sitt et annet sted og der vil jeg tro at lærlingelønna vil ligge på ca 3000 mindre, altså rundt 10 000 pr mnd.

Det er jo betalt utdannelse, men sammtidig yter de også litt der de har lærlingetiden sin.
De blir jo etterhvert en ekstra ansatt delvis.


#68

Floksa sa for siden:

:popcorn:

Hilsen hun som jobber 150% stilling og tjener i underkant av 100.000, blir minstepensjonist og jobber i et av norges farligste yrker.


#69

Koko sa for siden:

Hvordan er det teknisk mulig?


#70

GinaK sa for siden:

Jeg tror hun er bonde. Men hun har vel kanskje en jobb utenom gårdsdriften selv om det kanskje ikke er så lett med 150% stilling?! :confused:


#71

Koko sa for siden:

Men er ikke snittet for en bonde en god del høyere enn det?


#72

-ea- sa for siden:

Selv om snittet er høyere, så må nødvendigvis noen ligge under.


#73

Koko sa for siden:

Jeg ser den, så jeg omformulerer. Hva skal til for å tjene under 100K for en bonde med 150% arbeidsbelastning? Og hva er det som gjør at man da ikke velger seg bort?


#74

-ea- sa for siden:

Jeg vet ikke hvorfor de orker. Idealisme, kanskje. Ta vare på arven/odelsgården?
Kjenner mange bønder. Ingen av dem er kun bonde, de driver med andre ting ved siden av. Har de en partner, er denne som regel i fulltidsjobb utenfor gården. Ganske få som kan leve kun av det gården bringer inn i kassa.


#75

Sokk sa for siden:

En førskolelærer med ti års jobberfaring tjener mer enn 300 000, altså. Det er vel heller omtrent så mye som 18-åringen. :nemlig:

(Med mindre jeg misforstod noe her nå...)


#76

D'Arcy sa for siden:

Pr. dags dato (før eventuelle lønnsoppgjør) tjener en pedagogisk leder med 10 års ansiennitet i PBL-barnehage 404.300,-.

Topplønnen (16 år) er 415.900,-. Man kan få noen tillegg (max 12.000,-?) om man har videreutdannelse.


#77

Teflona sa for siden:

Bøndene hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 485 000 kroner i 2010. I Vestfold og Akershus lå gjennomsnittslønna på rundt 600 000, mens i Finnmark lå den på rundt 400 000.


#78

007 sa for siden:

En bonde er også selvstendig næringsdrivende og kan ta ut det en vil i lønn og investere det en vil i redskap, dyr og opprusting av gården. I tilleg får de momsfritak for alt kjøpt til gårsdriften, gode lån i Landbruksbanken, tilskudd til drift, rabatt på kjøttvarer og ellers en del andre goder jeg ikke husker i farten. En bonde jobber glatt 150%, men at årsinntekten kun er på 100K er nonsens eget valg. De bøndene som driver gårsdrift de ikke kan leve av gir seg som bønder, det viser da alle tall om norsk landbruk.


#79

-ea- sa for siden:

Omtrent alt det 007 ramser opp gjelder alle næringsdrivende, ikke bare bønder. Tror ingen kan ta ut det de vil i lønn, det er nok for de fleste en grense for hvor god inntjening de/foretaket har.

Men denne tråden handlet kanskje mest om lønnsmottakere.


#80

Sokk sa for siden:

Ja, nettopp. Rine skrev jo at 18-åringen tjente "nesten 100 000 mer enn" førskolelæreren, det var det jeg mente var feil.

Men dette var jo egentlig bare flisespikking. :)


#81

Polyanna sa for siden:

Les statistikken til Adrienne og slutt med sytingen.

Fader, altså, så lei jeg er av folk som har valgt seg et yrke med åpne øyne (mens lønnen var adskillig lavere enn i dag), som tar goder som betalt ammefri, lån i SPK, osv. for gitt, tror at de er de eneste på planeten som jobber ubetalt overtid og har jobber andre ikke gjør for dem om de er borte, som velger seg hinsides og sjeldne eksempler å sammenligne seg med, og som SYTER.

Hilsen trøtt Polyanna, som var på jobb til fem natt til i dag, og har jobbet siden 9 i dag og ikke er ferdig med det første.


#82

Polyanna sa for siden:

Det er ikke flisespikking, det er typisk vrenging av tall for å få det til å passe til sutringen.


#83

Candy Darling sa for siden:

:dulte: Jeg fikk seff migrene på flyet hjem i går kveld, og lå i stabilt sideleie de få timene jeg hadde hjemme i går. Da er denne dagen kjørt, som i tillegg er bursdagen til Snorkfrøken. Men siden jeg har budsjett, nye forecast og brand plan for 4 produkter som skal inn om kun kort tid, må jeg bare ta med meg PC-en i sengen og jobbe. Sånn er det, business review venter ikke selv om jeg er dårlig. Buhu, liksom.


#84

Neket sa for siden:

Jeg tenker at hvis man skal få noe som helst sympati kan man godt unngå å sammenligne seg selv med ekstreme enkelttilfeller, som denne lærlingen. 400000 er ikke vanlig lærlinglønn (ikke engang lønnen til han det står om i artikkelen).

Jeg jobber i privat sektor, og har helt greit betalt. En jeg kjenner i en tilsvarende stilling som min tjener nesten dobbelt så mye som meg, fordi hun tilfeldigvis hadde flaks og fikk seg jobb i et "up and coming" oljeselskap som nærmest kaster penger etter folk. Det betyr ikke at jeg masjerer inn til sjefen min med krav om dobling av lønna.

Men i prinsippet er jeg enig i at endel yrkesgrupper sikkert fortjener høyere lønn, selvom det ikke burde komme som noen overraskelse at læreryrket ikke akkurat er det man velger om man setter pengene først. Jeg gikk da i 1.mai tog for 30 år siden under parole etter parole med "økt lønn til lærere" med min lærermamma.


#85

GinaK sa for siden:

Til sammenligning.
I bransjen jeg jobber i så er startlønn for lærlinger 122,45 i timen. Etter 6måneder går de opp til 128,55,- Dette er kun grunnlønnen.
To år på skole og de er da 19år gamle.
De får alle tillegg som andre i bransjen og går opp ganske mye etter fagprøven.
De tjener da lett 40.000,- i måneden som nyutdannet + diett og det blir endel overtid på de som reiser endel.
Da jeg var ung så tjente frisørlærlinger ufattelig dårlig. Aner ikke om det er sånn fortsatt og håper de tjener bedre som utlært nå.


#86

Floksa sa for siden:

Det lurer jeg også veldig på om dagen...

Ja, og det er da iberegnet annen inntekt. Så om en lærer sitter i kassa på REMA på kveldstid så ville det trukket lærer lønna oppover :snill:

Dette var jammen mye tull på en gang. De som ikke greier å leve av det (= de aller fleste) jobber ved siden av og sliter seg enda mer ut. Men ja, mange gir seg og det foregår en stille død innen norsk mat produksjon ingen bryr seg om. Men NNN har våknet og ser at 100.000 arbeidsplasser står på spill.
Mens staten turer fram og tror at unge i 2012 vil jobbe rævva av seg for knapper og glansbiler. Vel, produksjonen sier noe annet. Bla smørkrisa i fjor høst som de fleste husker. Det mange ikke vet er at vi nå har en underdekning av storfekjøtt på 20%. Som dekkes opp av import.


#87

Floksa sa for siden:

Vi har 3,7 årsverk delt på to mennesker. Og det vi tar ut i "lønn" for det er 380.000 TILSAMMEN.......

Ja, og det som er synd er at man kan tjene greit på vei ned. Dvs på tur mot nedlegging. De unge, som har investert og har høy arbeidsbelastning og mye gjeld, de må jobbe fullt og vel så det ved siden av for å i det heletatt greie å betjene gjelda.

Det er ingen her som har vondt av litt realitetsorientering i forhold til andre grupper også.


#88

Zulu sa for siden:

Det er godt å se at dere ikke synker ned på samme nivå. :knegg:


#89

Slettet bruker sa for siden:

527000 etter seksten år som lærer er ikke ufattelig langt unna hva en ingeniør tjener etter like lang tid.


#90

Darth sa for siden:

En lærer tjener ikke det - en lektor med tilleggsutdanning tjener det.


#91

Zulu sa for siden:

"Lærer" er relativt. Topplønn på 527 000 kr er for lektor m/tilleggsutdanning, altså min. master + ett års tilleggsutdanning. Her er minstelønnstabellen:

Lærer
335 300
351 100
359 700
377 000
421 200
Adjunkt
368 400
379 400
391 500
405 000
446 600
Adjunkt (m/tilleggsutdanning)
384 900
396 500
409 800
426 300
470 000
Lektor
402 700
410 100
424 600
451 700
503 600
Lektor (m/tilleggsutdanning)
416 800
423 200
439 700
466 900
527 000

Ansiennitetsstigen er 0, 4, 8, 10, 16.
Lærer er treårig høgskoleutdanning (gammel modell), adjunkt er fireårig, adjunkt m/tillegg er 4+1, lektor er master, lektor m/tillegg er master+1 .


#92

oslo78 sa for siden:

Jeg har lyst til å poengtere at jeg er fornøyd med lønna mi, ca 400000 etter 10 år. Jeg er ikke fornøyd med lønna mi sett i forhold til antall timer jeg må bruke for å få gjort arbeidsoppgavene mine og skulle ønske vi heller streiket for å få færre elever pr lærer.


#93

Slettet bruker sa for siden:

For å presisere.

En ingeniør som etter seksten år fortsatt er en ingeniør tjener ikke 527000. En sånn ingeniør skal være glad om han har en jobb i det hele tatt. En ingeniør har etter seksten år opparbeidet kompetanse som tilsvarer en master i praksis - minst. Og da er lønningene sammenlignbare.

En ingeniør som ikke utvikler seg er ikke salgbar vare.


#94

Zulu sa for siden:

Huh? Snakker du om formalkompetanse nå? Altså at ingeniøren din videreutdanner seg? For alle opparbeider seg erfaringskompetanse etter mange år i jobben, altså. I prinsippet, i hvert fall. :knegg:


#95

Slettet bruker sa for siden:

Nå får dere bestemme dere. Tilsvarer en lærer med seksten års erfaring en adjunkt eller ikke?
En ingeniør med seksten års erfaring tilsvarer definitivt en siving.mhvilket også gjenspeiles i lønn - det er ikke forskjell på ingeniøren og sivingen mer etter så mange år.


#96

oslo78 sa for siden:

En lærer med et års erfaring er en adjunkt og en lærer med 35 års erfaring er en adjunkt. Skjønner ikke hva du lurer på? Adjunkt tilsvarer 4 års utdanning og har ingenting med erfaring å gjøre. Har man hovedfag, blir man lektor og får en ganske annen lønn - uansett erfaring.

Lærere med 3 års utdanning er en utdøende rase siden det er 20 år siden utdanningen ble fireårig.


#97

Zulu sa for siden:

Jeg vet ikke hvem "dere" er, men her på kontoret mitt er jeg i hvert fall helt alene. Og nei, en lærer (som har treårig utdanning) blir ikke en adjunkt selv om han har jobbet i 16 år. En adjunkt har fireårig utdanning.


#98

Slettet bruker sa for siden:

Jeg ser at dette ble umulig å forstå. Jeg skrev adjunkt istedenfor lektor. En ingeniør ville nok skjønt hva jeg mente.


#99

oslo78 sa for siden:

En lærer med hovedfag er en lektor i de sekundet den er nyutdannet, akkurat som etter 16 år. At man etter 16 år har opparbeidet seg enormt med erfaring, gjør ikke at man stiger fra lærer til adjunkt eller lektor - man må ha utdannelsen i bånn.

Akkurat som en ingeniør er en ingeniør og en sivilingeniør er en sivilingeniør - uansett hvor mye erfaring ingeniøren kan legge på bordet etter hvert. Men det ser ut til at du mener at en ingeniør tar igjen sivilingeniøren i lønn etter hvert fordi erfaringen spiller inn på lønna?


#100

Zulu sa for siden:

Om jeg bytter ut det feilskrevne ordet ditt i sitatet, er svaret fortsatt "Nei".


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.