Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg mener denne reportasjen var meget utslagsgivende i forhold til at streiken ble igangsatt. Jeg støtter de streikende, og mener det er helt vesentlig for lønnsnivået i vårt land hvor oljebransjen legger lista. Synspunkter?
Sikker på at oljebransjen legger lista? Har ikke inntrykk av det her jeg bor.
Det er tilbud og etterspørsel, er det ikke? Vet om flere 18-20-åringer som tjener like mye, som håndverkere i bransjer få vil inn i. De jobber dog ikke bare 8-16 da.
For lærere jobber bare 8-16? :undrer:
En digresjon, kanskje, men jeg synes det er rart at lærere får så mye "pes" fordi de har så mye "fri" når selv en middelmådig mattelærer kan regne ut av nordsjøarbeidere har en avspaseringsordning som går lærernes en høy gang.
Som reportasjen sier er de "lottomillionærer", de er unntaket, og kan på ingen måte sette standarden for resten av samfunnet. Olje er en prisdriver nok som det er , og vi gjør oss mer sårbare for hvert år vi har den. Vi har priset oss ut på mange områder allerede.
Jeg ventet på den. :humre:
Nei, det gjør dere ikke. Men dere har fast avspaseringsordning som kompensasjon.
Mens vi andre, vi jobber overtid og har ikke fri romjula, påskeuka, inneklemte dager i mai, eller åtte uker om sommeren. Og ja, vi har ekstra betalt for overtiden, så klager ikke.
Det jeg vil fram til, er at i de fleste yrker/jobber/bransjer er det nokså normalt å jobbe mer enn normalarbeidsdagen. Det som er forskjellen er hvordan dette kompenseres/lønnes.
Nei, sant nok. Prester for eksempel. Der er det visst virkelig meningen at de skal få sin lønn i himmelen. Derfor må de bo dårlig og tjene dårlig her nede på jorden.
Hvorfor bare sammenlikne seg med nordsjøarbeidere? Det er jo ikke slik i Norge at man enten er lærer eller jobber i "oljå". Langt fra de fleste i privat sektor i Norge tjener det samme som i oljenæringen. De aller fleste i privat sektor jobber i små og mellomstore bedrifter der lønnsnivået slett ikke er så skyhøyt.
Når "lærerferier" nevnes blir det alltid nevnt at dette er avspasering som kompensasjon for ugunstig arbeidstid gjennom året. Det er få bransjer i det private der man har slike ordninger, og store mengder overtid er slett ikke uvanlig. Dette kompenseres i mange tilfeller med høyere lønn. Men for ildsjeler som jobber i mindre bedrifter er ikke det alltid tilfelle heller.
Et annet gode innen det offentlige er muligheter for billigere huslån i statens pensjonskasse. Det er mange tusen spart hvert år. I tillegg er man bedre sikret i forhold til pensjon og har krav på goder andre kan drømme om. F.eks. krav på betalt ammefri.
Dette er ingen hets mot lærere. Men jeg blir alltid så forundret i diskusjoner rundt lønninger i det offentlige kontra private. Det er jo ikke slik at alle i det private tjener i bøtter og spann. Jeg legger ved graf over lønnsstatistikk for Naturvitere. Det er interresant å se at medianen ikke er så ulik for ansatte i privat, kommune og stat. Det viser at det er i de største forskjellene finner man i øverste del av gruppen, men også at det er noen få som trekker opp gjennomsnittslønna.
Synes du det er greit at en 18-åring med to års yrkesskole bak seg tjener neste hundre tusen mer enn en førskolelærer med tre års høyere utdanning og ti års jobberfaring? Hvis det bare er tilbud og etterspørsel det er snakk om, er det jo også et skrikende behov for førskolelærere.
Ja, hvorfor ikke? Det har vært en trend i årevis om at utdanning lønner seg. Vel, ikke alltid. Treffer du de "riktige" industrifagene så tjener du penger. Men husk at denne lærlingen bor på jobben halvparten av tiden, er det interessant å gjøre det for å få opp lønna? Neivel, tenkte det.
Spør du om jeg er interessert i å bo på jobb (som i jobbe 12 timer, ha fri 12 timer, jobbe to uker og ha fri fire uker) for å mer enn fordoble lønna mi?
Jeg foretrekker å svare selv, og mitt svar et definitivt JA.
Ja, faktisk. Han er smart og har penset inn på utdanning som gir slike muligheter. Jeg var klar over at om jeg ville tjene godt, så var ikke førskolelærer veien å gå. Men jeg kan virkelig ikke tenke meg å jobbe i oljebransjen - at han gjør det og får såpass betalt for det, plager meg faktisk ikke. Han har en utrolig ugunstig arbeidstid som vanskelig lar seg kombinere med familieliv. Det er et bevisst valg han har tatt. Jeg hadde ikke ønsket det.
Mannen har 18-20-åringer på jobben som tjener godt over 400', fordi de kan jobbe "ubegrenset" med overtid, ha fryktelig ugunstige vaktordninger samt en utrolig krevende jobb. De fortjener sikkert sin lønn - det kan faktisk ikke være likt for alle og det er ikke alltid at utdannelse lønner seg.
Jeg er helt enig i at han er smart og flink og vet godt at man må jobbe hardt på skolen for å klare å få slike lærlingplasser, så for min del handler det ikke om at denne gutten ikke fortjener det. I og med at det er skrikende behov for kvalifiserte lærere, sykepleiere og førskolelærere (bl.a) og veldig mange flykter fra yrket, sier det vel noe om at den slags utdannelser kanskje bør lønne seg litt mer de også? Jeg er for øvrig ikke enig med at en to uker på og fire uker av -turnus vanskelig lar seg kombinere med familieliv. I perioder ser jeg ungene mine ganske lite jeg også, og man har faktisk fri over halve året med den type jobb som skisseres i HI! Halve året...:sjokk:
Så bra du gjør det svært lettfattelig for meg. Jeg har nemlig litt tungt for det. :snill:
Jeg synes din sammenlikning mellom en lærling i oljebransjen med en forskolelærer er søkt. Han (siden det er han i artikkelen) har vært svært heldig. Det er 160 stykker i året som får den typen lærlingeplass. De er veldig heldige. De tjener for øvrig ikke 400 000 fra dag 1. Det er på slutten av lærlingeperioden de tjener 400 000 (inkludert sokkeltillegg). Ja jøss, jeg skulle svært gjerne hatt den lønna jeg også.
Hvis du virkelig ønsker å sammenlikne synes jeg du skal slutte å se til ekstremene. De færreste i Norge har en slik startlønn, og mange av de som har det har svært ugunstig arbeidsvilkår. Hva med å sammenlikne med andre yrkesgrupper med høy utdannelse som har trygg jobb, gode ordninger og 37,5 (el 40) timers arbeidsuke (i snitt gjennom et år).
Java: Hva med å sammenligne en førskolelærer med en elektriker? En tømrer? En fisker? Samme års abeidserfaring, bare at håndverkerne har maks to års yrkesfagutdanning, førskolelæreren har høyskoleutdanning. Lønningene til de tre andre gruppene ligger i snitt minst 100.000 høyere enn førskolelæreren. Synes du fremdeles jeg sammenligner med ekstreme grupper?
Som lærar er det bare forventa at ein jobber 12 timar i døgnet, utan tillegg (for ein har jo sommerferie). Det er ein del av det å ha fast lønn i det offentlege. Ein skal utføre alle oppgåvene som dukker opp, uavhengig av kor lang tid det tar. Vi ville ruinert staten om vi skulle krevd overtid.
Såvidt jeg vet er utdanningstiden tre eller fire år for å få fagbrev. Varierer fra yrke til yrke. To år videregående og to års lærlingetid er ganske vanlig.
Da jeg var 17 (midt i den værste jappetiden) så hadde jeg to kompiser som var heismontører. Det var det store yrket dengangen hvor de virkelig tjente grovt. Gutta bodde hjemme og øste ut penger...
I min bransje får enkelte, de flinkeste, tilbud om å jobbe på Svalbard i en periode, og der er det en utrolig lav skatt og de som er unge, uten familie/barn og akkurat ferdig med lærlingtiden sin vil gjerne dit og tjene seg opp raske penger. Så det er mulig for unge å tjene raske penger.
Du sammenlikner med håndverkere som kan tjene mye pga av betalingsvilligheten hos forbrukerne. En håndverker kan tjene hvor mye som helst hvis jobben gjøres bra og ryktet er bra. En fisker har en arbeidstid jeg tror de færreste drømmer om. Men nei, du sammenlikner ikke da med esktremene, bare med yrker det er unaturlig å sammenlikne med.
Det mest riktige er jo å sammenligne grupper med utdanning på samme nivå - da ser man forskjellene. En barne- og ungdomsarbeider og en helsefagarbeider har to år vgs og to år læretid. Det samme har en tømrer, snekker, og elektriker. Gjett om det er store lønnsforskjeller der.
Ja, nettopp.
Og så kan man f.eks sammenligne en ingeniør (nesten hvilkensomhelst) og en lærer, begge med fem års utdanning. Rimelig store forskjeller der også.
Det er ikkje sjeldan eg jobber frå 8-20. I verste retteperiodane har eg ennå lengre dagar. Eg trur eg bruker 20-30% av arbeidstida mi på undervisning. Resten av tida blir brukt på andre, usynlege oppgåver, som retting, vurdering, planlegging av undervisning, møter med foresette, ppt, spes.ped-team etc., gjennomføring av utsett vurdering for elevar som ikkje har møtt til ordinær vurdering, oppfølging av einskildelevar, dokumentasjon på at eg faktisk gjer alt dette og utfylling av skjema som dokumenterer kva eg bruker tida mi på. Eg klarer ikkje dette på 44 timar i veka.
Og gjerne med et ansvar for sitt fagområde. Dvs jobb utover kvelder, representasjon og møter med kunder, reiser o.l. etter klokka fire. Det er jobb, det også.
Selvføligelig ikke. Nå var det ikke jeg som skrev innlegget, men jeg tipper -ea- mente at det også er jobb. Det er ikke bare lærere som har høy arbeidsbyrde. I mange andre jobber har man også det. Er man ekstra heldig faller man innenfor det som kalles "særdeles selvstendig stilling". Da har man ikke krav på noe som helst overtidsbetaling. Det er heller ingen automatikk at man får avspasert overtiden, selv om et av godene er at man kan bruke fleksitid når det er nødvendig (og passer). Det er slett ikke uvanlig å måtte møte på kveldstid, jobbmiddag, jobbreise etc. Og nei, det er slett ikke alle i slike stillinger som har skyhøye lønninger (og mange av dem jobber i det offentlige).
Hæ???? Jeg førte oversikt et år og jobbet 400 timer for mye (arbeidsuker på borti 60 timer i stedet for 44). Man får IKKE avspasert de timene, og man får ikke betalt for dem. Det eneste man får er god samvittighet for at man var der for de barna som trengte det.
Har aldri hørt om en eneste lærer som har fått dette - og alle på skolen min jobber altfor mye. Ikke så mye som jeg dette året, men flere hundre timer ekstra. Man får absolutt ikke det utbetalt eller avspasert.
Hvor har du hørt om noen som har fått dette? Dette er revolusjonerende, for er det noe som er et problem i skolen, så er det at lærere får stadig flere oppgaver uten tid til å gjøre dem. Hvis vi bare kunne ført timer, og fått avspasere dem, ville jo dette ikke være noe problem.
For de som hyler opp om dårlige lønningar. Sjekk kva kokkar får. Med 16 års arbeidserfaring, fagbrev, høgare stilling, så har mannen min ei fastlønning som ligg under kva lærarane har som begynnarlønning.
En sivilingeniør med fem års utdannelse (master) har en gjennomsnittlig nybegynnerlønn på litt over 400 000 i offentlig sektor, 450 000 i privat sektor. En siving med ti års arbeidserfaring i offentlig sektor har ca 500 000. Kilden min er Tekna, som er fagforeningen til teknologer med mastergrad eller høyere.
Vel, jeg dro på jobb kl. 05:55 i dag, sitter på flyet nå og er hjemme ca. 20:30. I går på feriedagen min gjorde jeg ferdig presentasjonen min kl. 23:30. Torsdags morgen drar jeg til Trondheim, er aktivt på jobb til ca. midnattish, starter igjen 08:30, tar flyet hjem kl. 17 og er hjemme ca. 19.
Jeg har høy lønn, men ikke avspasering eller overtid. Sånn hvis noen trodde at det bare var lærere som ikke ser familien sin i perioder.
Du så hva jeg la inn? Forresten så har en siving med 30 års erfaring en snittlønn på 600 000 i offentlig sektor. Og jeg skal love at mange av dem med så lang erfaring har stillinger som krever mye mer enn 8-4 og som ikke har overtidsbetalt.
Det stemmer ikke.
I årevis har lærerene hatt et ekstra "trinn" i lønnstigen; der alle andre har vært på topp etter 10 år, har lærerene hatt et ekstra hopppå 16 eller hva det var.
Det er mulig det var det trinnet de gav bort den 5 ferieuken for, men det får stå for Unios egen regning. :værsågod:
Jeg mener jeg ender på 448000 etter 16 år - med fire års utdanning. Mannen ender på 476000 (tror jeg) med fem års utdanning (eller egentlig seks og et halvt år).
Siden det ble startet med lønna til en lærling kan jeg kommemmed litt mere info på det området.
Eldstesønnen min fikk for kort tid siden tilbud om lærlingeplass.
Der ble vel lønna litt over 13 000,-pr mnd, da med et stipend på 2900 pr måned som de gav på det stedet.
Nå har han valgt å ta lærlingetiden sitt et annet sted og der vil jeg tro at lærlingelønna vil ligge på ca 3000 mindre, altså rundt 10 000 pr mnd.
Det er jo betalt utdannelse, men sammtidig yter de også litt der de har lærlingetiden sin.
De blir jo etterhvert en ekstra ansatt delvis.
Jeg ser den, så jeg omformulerer. Hva skal til for å tjene under 100K for en bonde med 150% arbeidsbelastning? Og hva er det som gjør at man da ikke velger seg bort?
Jeg vet ikke hvorfor de orker. Idealisme, kanskje. Ta vare på arven/odelsgården?
Kjenner mange bønder. Ingen av dem er kun bonde, de driver med andre ting ved siden av. Har de en partner, er denne som regel i fulltidsjobb utenfor gården. Ganske få som kan leve kun av det gården bringer inn i kassa.
Bøndene hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 485 000 kroner i 2010. I Vestfold og Akershus lå gjennomsnittslønna på rundt 600 000, mens i Finnmark lå den på rundt 400 000.
En bonde er også selvstendig næringsdrivende og kan ta ut det en vil i lønn og investere det en vil i redskap, dyr og opprusting av gården. I tilleg får de momsfritak for alt kjøpt til gårsdriften, gode lån i Landbruksbanken, tilskudd til drift, rabatt på kjøttvarer og ellers en del andre goder jeg ikke husker i farten. En bonde jobber glatt 150%, men at årsinntekten kun er på 100K er nonsens eget valg. De bøndene som driver gårsdrift de ikke kan leve av gir seg som bønder, det viser da alle tall om norsk landbruk.
Omtrent alt det 007 ramser opp gjelder alle næringsdrivende, ikke bare bønder. Tror ingen kan ta ut det de vil i lønn, det er nok for de fleste en grense for hvor god inntjening de/foretaket har.
Men denne tråden handlet kanskje mest om lønnsmottakere.
Les statistikken til Adrienne og slutt med sytingen.
Fader, altså, så lei jeg er av folk som har valgt seg et yrke med åpne øyne (mens lønnen var adskillig lavere enn i dag), som tar goder som betalt ammefri, lån i SPK, osv. for gitt, tror at de er de eneste på planeten som jobber ubetalt overtid og har jobber andre ikke gjør for dem om de er borte, som velger seg hinsides og sjeldne eksempler å sammenligne seg med, og som SYTER.
Hilsen trøtt Polyanna, som var på jobb til fem natt til i dag, og har jobbet siden 9 i dag og ikke er ferdig med det første.
:dulte: Jeg fikk seff migrene på flyet hjem i går kveld, og lå i stabilt sideleie de få timene jeg hadde hjemme i går. Da er denne dagen kjørt, som i tillegg er bursdagen til Snorkfrøken. Men siden jeg har budsjett, nye forecast og brand plan for 4 produkter som skal inn om kun kort tid, må jeg bare ta med meg PC-en i sengen og jobbe. Sånn er det, business review venter ikke selv om jeg er dårlig. Buhu, liksom.
Jeg tenker at hvis man skal få noe som helst sympati kan man godt unngå å sammenligne seg selv med ekstreme enkelttilfeller, som denne lærlingen. 400000 er ikke vanlig lærlinglønn (ikke engang lønnen til han det står om i artikkelen).
Jeg jobber i privat sektor, og har helt greit betalt. En jeg kjenner i en tilsvarende stilling som min tjener nesten dobbelt så mye som meg, fordi hun tilfeldigvis hadde flaks og fikk seg jobb i et "up and coming" oljeselskap som nærmest kaster penger etter folk. Det betyr ikke at jeg masjerer inn til sjefen min med krav om dobling av lønna.
Men i prinsippet er jeg enig i at endel yrkesgrupper sikkert fortjener høyere lønn, selvom det ikke burde komme som noen overraskelse at læreryrket ikke akkurat er det man velger om man setter pengene først. Jeg gikk da i 1.mai tog for 30 år siden under parole etter parole med "økt lønn til lærere" med min lærermamma.
Til sammenligning.
I bransjen jeg jobber i så er startlønn for lærlinger 122,45 i timen. Etter 6måneder går de opp til 128,55,- Dette er kun grunnlønnen.
To år på skole og de er da 19år gamle.
De får alle tillegg som andre i bransjen og går opp ganske mye etter fagprøven.
De tjener da lett 40.000,- i måneden som nyutdannet + diett og det blir endel overtid på de som reiser endel.
Da jeg var ung så tjente frisørlærlinger ufattelig dårlig. Aner ikke om det er sånn fortsatt og håper de tjener bedre som utlært nå.
Ja, og det er da iberegnet annen inntekt. Så om en lærer sitter i kassa på REMA på kveldstid så ville det trukket lærer lønna oppover :snill:
Dette var jammen mye tull på en gang. De som ikke greier å leve av det (= de aller fleste) jobber ved siden av og sliter seg enda mer ut. Men ja, mange gir seg og det foregår en stille død innen norsk mat produksjon ingen bryr seg om. Men NNN har våknet og ser at 100.000 arbeidsplasser står på spill.
Mens staten turer fram og tror at unge i 2012 vil jobbe rævva av seg for knapper og glansbiler. Vel, produksjonen sier noe annet. Bla smørkrisa i fjor høst som de fleste husker. Det mange ikke vet er at vi nå har en underdekning av storfekjøtt på 20%. Som dekkes opp av import.
Vi har 3,7 årsverk delt på to mennesker. Og det vi tar ut i "lønn" for det er 380.000 TILSAMMEN.......
Ja, og det som er synd er at man kan tjene greit på vei ned. Dvs på tur mot nedlegging. De unge, som har investert og har høy arbeidsbelastning og mye gjeld, de må jobbe fullt og vel så det ved siden av for å i det heletatt greie å betjene gjelda.
Det er ingen her som har vondt av litt realitetsorientering i forhold til andre grupper også.
"Lærer" er relativt. Topplønn på 527 000 kr er for lektor m/tilleggsutdanning, altså min. master + ett års tilleggsutdanning. Her er minstelønnstabellen:
Ansiennitetsstigen er 0, 4, 8, 10, 16.
Lærer er treårig høgskoleutdanning (gammel modell), adjunkt er fireårig, adjunkt m/tillegg er 4+1, lektor er master, lektor m/tillegg er master+1 .
Jeg har lyst til å poengtere at jeg er fornøyd med lønna mi, ca 400000 etter 10 år. Jeg er ikke fornøyd med lønna mi sett i forhold til antall timer jeg må bruke for å få gjort arbeidsoppgavene mine og skulle ønske vi heller streiket for å få færre elever pr lærer.
En ingeniør som etter seksten år fortsatt er en ingeniør tjener ikke 527000. En sånn ingeniør skal være glad om han har en jobb i det hele tatt. En ingeniør har etter seksten år opparbeidet kompetanse som tilsvarer en master i praksis - minst. Og da er lønningene sammenlignbare.
En ingeniør som ikke utvikler seg er ikke salgbar vare.
Huh? Snakker du om formalkompetanse nå? Altså at ingeniøren din videreutdanner seg? For alle opparbeider seg erfaringskompetanse etter mange år i jobben, altså. I prinsippet, i hvert fall. :knegg:
Nå får dere bestemme dere. Tilsvarer en lærer med seksten års erfaring en adjunkt eller ikke?
En ingeniør med seksten års erfaring tilsvarer definitivt en siving.mhvilket også gjenspeiles i lønn - det er ikke forskjell på ingeniøren og sivingen mer etter så mange år.
En lærer med et års erfaring er en adjunkt og en lærer med 35 års erfaring er en adjunkt. Skjønner ikke hva du lurer på? Adjunkt tilsvarer 4 års utdanning og har ingenting med erfaring å gjøre. Har man hovedfag, blir man lektor og får en ganske annen lønn - uansett erfaring.
Lærere med 3 års utdanning er en utdøende rase siden det er 20 år siden utdanningen ble fireårig.
Jeg vet ikke hvem "dere" er, men her på kontoret mitt er jeg i hvert fall helt alene. Og nei, en lærer (som har treårig utdanning) blir ikke en adjunkt selv om han har jobbet i 16 år. En adjunkt har fireårig utdanning.
En lærer med hovedfag er en lektor i de sekundet den er nyutdannet, akkurat som etter 16 år. At man etter 16 år har opparbeidet seg enormt med erfaring, gjør ikke at man stiger fra lærer til adjunkt eller lektor - man må ha utdannelsen i bånn.
Akkurat som en ingeniør er en ingeniør og en sivilingeniør er en sivilingeniør - uansett hvor mye erfaring ingeniøren kan legge på bordet etter hvert. Men det ser ut til at du mener at en ingeniør tar igjen sivilingeniøren i lønn etter hvert fordi erfaringen spiller inn på lønna?