Denne helgen har tatt på.... jeg er kronisk syk (revmatiker), men mannen har operert og kan ikke bidra så mye nå, og derfor faller det meste på meg. 3 dager fri i et strekk blir litt i meste laget for meg alene, og nå er jeg på felgen.....:eek:
Derfor lurer jeg på hva dere gjør for å slappe av? Kanskje jeg får noen gode tips....
Vi har hjemmekinoanlegg i kjellerstuen, og både jeg og Synnemormannen nyter å se en god film nedsunket i sofaen når vi er skikkelig slitne. Vi ser ganske ofte film for å si det sånn! :nemlig:
Ellers er det jo smart å legge seg tidlig. Det er jeg veldig dårlig på.
Jeg er også kronisk syk og er jeg dårlig og utmattet trenger jeg skikkelig avslapning. Hva med å få noen til å hente barnet/barne i barnehagen/skolen i morgen ettermiddag? Besteforeldre? eller kanskje ring og hør om de kan bli med venner hjem. Forklar situasjonen! Mine venner hjelper meg alltid, men så er jeg flink til å gi hjelp tilbake når formen tilsier det.
De dagene jeg er utslitt og dårlig blir det lett dolleypizza eller hentemat fra kinaen. Herlig å slippe å lage mat. Ungene kan se tv/tvspill mens jeg inntar sofaen.
Legg deg tidlig! Stup ned i sofaen og se på noe på tv, dropp rydding og kav etter leggetid.
Hvis jeg er helt dønn sliten legger jeg meg på sofaen med fjernkontrollen, surfer på nettet, leser bok eller forsøker å slappe helt av mens jeg hører på et hyggelig radioprogram eller lydbok. Har jeg litt mer energi går jeg gjerne en tur i skogen, bare ser meg rundt og hører på skogens lyder.
Rømmer inn på soverommet mitt mens gutta ser TV og så skyfler de i seng til omtrentlig rett tid. Og så fullstendig slakt på sofaen.
Ellers, biter tenna sammen. Jeg prøver å holde frihelgene mine hellige, men den gang ei. Jeg er ikke så flink til å si nei når x spør. Men på frihelgene mine er jeg som regel helt slakt uten noen planer.
:kronisk syk:
Det hender jeg gjemmer meg på vaskerommet, under påskudd av å skulle sette på vask, men egentlig sitter jeg bare på en krakk der nede og stirrer tomt ut i lufta en stund.
Setter meg i sofaen, setter på tv og ser tomt foran meg. :knegg: Eller sover. Eller går i et gir hvor jeg bare gjør en hel masse, er husmor TM, vertinne TM og superduracell og freser til alt og alle. Det er ikke spesielt kledelig tror jeg. :knegg:
Jeg har vært veldig sliten i forbindelse med svangerskap de siste måneden. Har merket at jeg henter meg fortere inn dersom jeg gjør avslappende aktiviteter som ikke er skjerm-relaterte. Det kan være veldig fristende med PC eller TV når man er sliten, men det hjelper bedre med et bad, en god bok, Morgenbladet eller liknende. Jeg er også nøye med å legge meg i fornuftig tid, det hjelper ikke med annet om an sover for lite.
Vi må være støpt i samme form eller noe, for det kommer jeg til å gjøre når jeg nå får større vaskerom. For jeg har gjentatte ganger savnet å kunne gjemme meg på vaskerommet mitt, men det er rett og slett for lite.
Det eneste som hjelper for meg er å trene. Det er sikkert ikke det du vil høre, men jeg har vært langt nede i kjelleren. Jeg begynte å gå, senere spinne, svømme og nå løpe. Etter hvert fant jeg ut at for å ha energi hver dag må jeg løpe hver dag.
Gir litt tips om hva man kan gjøre i forkant og under slike perioder som tar mye energi også jeg :)
Jeg er også kronisk syk (ME), og planlegging er den store nøkkelen. Vet jeg at skal være er alene med barna så må jeg være ekstra streng med å hvile i forkant, ha planer om middag (det enkleste) og andre faste ting helt klart. Vi snakker med barna i forkant, og gjør avtaler om at for at vi skal få dette best mulig til for alle parter, så må alle bidra. Dvs at beskjeder skal kun behøves å gis en gang, jeg blir kjempeglad hvis de hjelper til med ting og tang og slikt som f.eks. legging så må de ikke tøyse, tulle og hale ut tiden. Klesvask, rydding etc blir ikke prioritert når det er 'unntakstilstand', og ikke minst er det viktig å slippe alt og hvile når barna ikke trenger deg/har lagt seg.
Med kun en liten tilmålt mengde energi så må man være flink til å prioritere, og som sagt så er god planlegging alfa og omega :) Det trengs øvelse, og det tok tid før jeg fikk dreisen på det. Jeg skal ikke påstå at det alltid går smertefritt for seg altså, og slik som sykdommen min er så får jeg anstrengelser igjen innen 24-48 t hvor jeg er sengeliggende. Men noen ganger så må man trå til, og da vet jeg at jeg må å fri kalender endel dager etterpå. Er jeg helt i bunn må jeg bare ligge og sove/hvile, men gradvis så ser jeg litt på tv/film, leser en bok, surfer litt - da slapper jeg også av. Er været fint legger jeg meg i loungen på terrassen og sover, så får jeg frisk luft i tillegg.
Det er tøft å være kronisk syk og forelder, men jeg synes vi skal være flinke til å gi oss selv en klapp på skulderen også - ikke bare få dårlig samvittighet for de tingene vi ikke får til. Jeg pleier å mentalt liste opp ting jeg mestrer sammen med barna, og faktisk så dukker det opp ting jeg vet mine venninner som er friske og fine ikke får til/tid til med sine barn :)
Nå som vi prøver men ikke får det til og ingen svar så er jeg mentalt veldig sliten. Da er det noen ting som går igjen. Hulkegrining. Etter hulkegrining går jeg ned i vaskerommet og sitter på en krakk, ser på vaskemaskinen og tårene triller. Så er det som oftest en av to ting, nedvask av kjøkkenet eller lese krim.
Og når jeg er i en sliten periode som nå så velger jeg å være sammen med folk som gir energi, glede eller ro. Tar de av min energi så velger jeg de bort akkurat da.
Med unntak av at vi ikke har badekar, så er det akkurat det her jeg gjør. Dusj for meg selv er et godt alternativ til å sitte på vaskerommet og stirre ut i lufta.
Du har utslitt og så har du utslitt. Når jeg er sliten, så må jeg pusle. Jeg lager mat, steller i hagen, strikker, leser, går tur, sove... Jeg vil helst være alene, men jeg kan godt ha noen andre i rommet eller rundt meg, bare de ikke maser. Trene er veldig nyttig og jeg har kommet meg opp av de dypeste daler gjennom trening.
Jeg synes ikke at lettvinte løsninger (kjapp hentemat osv) hjelper. Vi prøvde det litt mens jeg var veldig dårlig da jeg var gravid med minsten. Jada, det går fort, mend et går i grunnen ikke fortere enn å lage selv. Næringsverdien er elendig og smaken sånn passe. Jeg planla heller, sånn at jeg hadde mer eller mindre klare ting i frysen, lagde store porsjoner og frøs ned osv. Skikkelig mat er helsebringende.
Når jeg er utslitt, da er det gjerne point of no return. Da er det sykemelding og fosterstilling. Det har heldigvis ikke skjedd mange ganger i livet, jeg kan ta meg inn igjen med et par gode netters søvn, som oftest. Jeg har noen fine fysiske varselklokker som gir beskjed når jeg nærmer meg faresonen.
Jeg er ikke frisk for tiden. Og selv om mannen min er frisk så er jeg en del alene med ungene. Det er visst måte på hvor mye hensyn man kan ta til at jeg ikke er i form over så lang tid. (Dette er en helt annen diskusjon.)
Nå er heldigvis ikke ungene mine så komplisert lenger (7 og 4,5 år; det hjelper veldig med litt størrelse på dem, synes jeg). Er jeg sliten og dårlig, så er det fullt mulig for meg å gi beskjed om at jeg ligger på rommet mitt og slapper av en time eller to. De har får lov til å komme inn, stille meg spørsmål, be om ting og knerten velger ofte å sitte ved siden av og spille DS (uten lyd). Sånn må det bare bli når jeg virkelig ikke funker. Og i det siste har det vært sånn ganske så ofte. :sukk:
Jeg griner. Og sover. Og griner litt til. Og så slår jeg av telefonen, vaskemaskinen, tv, ber barna om å gå ned i underetasjen eller ut eller bare komme seg til helvete vekk, og så legger jeg meg i badekaret. Og det er varmt, mykt, snilt og helt, helt stille. Det hjelper litt.
Jeg sover. Ikke så lett om man er alene selvfølgelig, men for meg er det alfa og omega. Og da snakker vi om så utslitt at jeg har sovet fra tidlig kveld, og hele natta, samt etter at ungene har gått på skolen og til de er hjemme igjen, fint 16 timer i strekk!
Holder meg for meg selv (lunta blir gjerne litt for kort for sosialisering) og leser bok, holder på i hagen, går lang tur i skogen etc. Og prøver å sove mer.
Jeg har et vanvittig travelt liv og alt koker ned til å få nok søvn, så jeg tar en sovekur innimellom. Det vil si at jeg legger med tidlig flere kvelder på rad.
Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.
Godt sagt! Eg prøve gjere det samme, nok søvn! I tillegg til et psykisk mantra om at det ikkje er synd i meg og at det er fysisk eg er utslitt og at eg sjølv må ta ansvaret for å få meg opp og gå igjen.
Ja, det Esme sa. En positiv grunnholdning er viktig, sammen med å ha selvrespekt nok til å ta vare på seg selv gjennom mat, trening og søvn. Martyrium er ukledelig.
Sove når jeg er fullstendig utslitt ja. Gjerne etter at jeg har trent godt. Sover bedre da.
For å få slappet av tar jeg kanskje badstue og/eller svømmer. For å få ny energi; kafe, shopping, leser en god bok/avis, går på cafe feks, museum, lærer noe nytt/utvider horisonten.
Forsåvidt enig, men jeg har vel også innsett at en gang i blant kan det være lurt å huske at man faktisk har et vanvittig travelt liv, og unne seg å gire ned en helg og ha lov til å være sliten.
Selvrespekt, du. :) Nå er det jo de av oss som ikke synes Lykken her i Livet er å tusle rundt på kjøkkenet eller dra på Zumba, og som nok kan finne på å både foretrekke og ha bedre nytte av en kveld med pizza på døren, film og rødvin.
Å erkjenne at livet sitt er travelt og gi seg sjøl lov å sette seg ned og slappe av mens kjelane frå middagen fortsatt står på bordet er langt unna å grave seg ned i martyrrolla og syns synd i seg sjølv.
Meget godt poeng. Etter en ekstra travel periode, prøver jeg så godt jeg kan å skape meg noen frirom. Kvelder/Helger uten noen som helst planer. Da sover jeg, trener og slapper av med en bok.
Jo travlere man har det, jo viktigere tror jeg det er å skape seg noen frirom innimellom.
I helga: Slo på vannsprederen, la meg i skyggen på terassen med ei bok over hodet :kronisk syk:
Ellers har psykoterapeuten sagt det ER LOV Å SPØRRE OM HJELP - og det også uten å måtte begrunne det med annet enn at: "Jeg trenger det nå".
Er jeg god på å spørre om hjelp? :sparke:
Men, istedenfor å være den store stygge Bjeffemamma, har jeg nå så store unger at jeg kan sette på en film, gi dem en is, og legge meg på et mørkt rom med beskjed om at de ikke får forstyrre meg før et gitt tidspunkt. Jeg sover jo ikke, men jeg er vel ikke helt tilstede heller :knegg:
Jeg lader best med litt alenetid. Det trenger ikke være så lenge, jeg er veldig low-maintenance.
Og så sparker jeg meg selv litt bak innimellom, og minner meg på at det er flest hverdager, at man ikke kan forvente være uthvilt til enhver tid og samtidig rekke alt jeg vil at jeg skal rekke. (Dette høres muligens litt eplekjekt ut, det er ikke sånn ment, jeg sier bare at det ofte funker for meg.)
Egentlig tror jeg vasking kunne vært meditasjon. Tenk deg et digert vaskerom, koselig innredet med både lenestol og planter. Alt er ryddig og organisert. Og lekkert, selvsagt. Du har en radio der, og det er mulig å bare sitte og høre på Vaskemaskinen der den surrer og går. Brette tøy blir kanskje meditativt også, på et sånt sted. :elsker:
Jeg knekker sammen og gråter. Dersom jeg klarer å ta signalene før det kommer så langt, pleier jeg å legge meg under dyna en liten stund, eller jeg evakuerer til vaskerommet og bretter klær, eller tar med strykebrettet ut i kjellerstua og setter på noe skit på tv, som jeg ser på mens jeg stryker. Får se det positive i det; hadde jeg aldri vært sliten og følt behov for alenetid, ville det aldri blitt strøket klær her i huset.
Pr i dag er jeg dønn på felgen. Jeg ringte jobb og sa jeg ikke kom i dag, og håpet å ta meg inn. Det gik i dass, i stedet er jeg enda mer sliten nå enn da jeg sto opp, så jobben har fått beskjed om at jeg ikke kommer i morgen heller.
I morgen, i morgen håper jeg å bruke dagen på å lese, sove og bruke tid i badekaret. Hadde det ikke vært for at jeg foretrekker være kjørbar for tiden, hadde det blitt et digert glass rødvin på kvelden med, men det får vente til bedre tider.
Men plan for morgendagen - sove, lese, badekar og kanskje finne fram symaskina om jeg rekker, før det braker løs igjen.
Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så begeistret for vaskerommene deres. :knegg: Det føles som jeg tilbringer mer tid på vaskerommet enn på soverommet i løpet av ei gjennomsnittlig uke, og jeg er rimelig sikker på at jeg hadde vært mer opplagt om det hadde vært omvendt. :jupp:
Men jo da. Jeg kaster jevnlig ut resten av familien så jeg skal få vasket huset. A-l-e-n-e.
Når jeg er utslitt, så sløver jeg. Jeg sitter pal i sofaen, spiser noe godt, drikker te/vin, ser lette tv-serier, spiller Wordfeud. Eller jeg sover. Jeg har blitt flinkere til å si at det er helt greit. Jeg vet at jeg ikke blir mindre uthvilt verken av trening eller "pusling i heimen". Det er bare arbeid for meg. Så derfor - sofasliting.
Trener 8 av 9 dager i strekk, sover for lite, stresser enda mer på jobben, ignorerer månedslang halsvondt - og får plutselig 39 i feber, ser det ut til. :sur:
jepp, og en av kjepphestene mine er at det faktisk ikke skal være vanskelig å ta vare på seg selv - whatever tickles your fancy, som du skriver.
I morgen har jeg tid til badekar og høy musikk mens jeg gauler med - håper jeg da for himmelens skyld. Andre ganger har eneste mulighet til litt "ta vare på Inagh" vært å skru musikken høyt på i bilen på vei fra a til b, eller stå i skaugen, pælme stein og brøle. Andre dager - ta på den orange buksa med røde og lilla blomster, bare fordi den får meg i godt humør, og det er alt jeg klarer få til av egenpleie der og da.
Det trenger ikke være fancy, bare det får deg til å føle deg vel, en ørliten stund, om ikke noe annet.
Jeg griner...
Og synger i vei på massevis av sanger, mens jeg tenker over hvor mye bedre livet mitt kunne blitt "hvis bare".
Også spiser jeg masse sjokolade, is, ser sippefilmer på tv og tar med meg dataen på badet, låser døra, setter på vaskemaskina og tørketrommelen og skriver i vei på dataen om hva som plager meg. At jeg egentlig er sliten. det glemmer jeg oppi all deppinga.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.