Er det "galskap"? Vi skal leie en hytte i Sirdal i sommer og har lyst til å besøke Kjerag mens vi er der, men lurer på om det egentlig er en litt voldsom tur for to gutter på 4,5 og 8,5 år? De gikk en lang tur på nesten 9 km i går og det gikk fint med flere stopp og tilrettelagt tempo, men det var overhode ikke den samme stigningen der som det er de første kilometerne fra Øygardsstølen (eller hva det nå heter). Er det noen som har gått turen med barn rundt samme alder?
Det tror jeg er å gape ganske høyt. Det er både lengre og langt mer krevende enn en tur til Prekestolen. Man går også et godt stykke langs kanten av fjellene som stuper ned i Lysefjorden, jeg hadde i alle fall gått en dag det var garantert godt vær og ingen risiko for tåke. Dersom fireåringen er helt kake før hjemveien, er det langt å bære!
Jeg hadde kanskje tatt åtteåringen med, men da hadde jeg startet veldig tidlig for å være sikker på å ha god nok tid.
Lengden tror jeg ikke er noe problem, men jeg hadde kvidd meg for å ha ansvaret for unger der. Det siste stykket er over et fjell-område med svært dype sprekker. I tillegg har jeg høydeskrekk, og hadde ikke likt at små unger plutselig springer mot kanten, hvor det er flere hundre meter ned ...
Pappa tok oss med på tur dit dag jeg var ca. 10 og min bror ca. 8. Det gikk veldig fint, enda jeg i utgangspunktet var mer sofasitter enn fjellklatrer allerede da, og var utstyrt med en uhyre negativ innstilling over å bli tvunget med på den grusomme torturen det var å måtte bli med på fjelltur. :knegg: 1/3 opp, så viste det seg at det ble mindre fælt å gå tur hvis jeg ikke var så uspiselig sur, og resten av turen gikk veldig fint! :nikker: Min bror hadde heller ingen problemer med turen.
Jeg tror kanskje til og med vi stoppet og badet, i en liten kulp, på vei ned igjen.
Tusen takk for tilbakemeldinger. Kom gjerne med flere, hvis det er noe som har. Vi tar med oss dette og tenker litt. Mulig mannen tar turen med storebror så kan lillebor og jeg gå et lite stykke og surre og dille litt på veien.
Ovenfor den siste hårnålssvingen før Øygardsstøl går den gamle løypa innover. Jeg tror ikke den er merket lenger. Med et scan av et kart skal jeg kunne tegne den inn for deg. Du kan gå over den første kneika (som på den gamle løypa er atskillig mindre krevende enn i den "nye" løypa). Så kan du velge å fortsette på den nye løypa, eller den gamle, de møtes etter den første høye passasjen. Gamleløypa holder til venstre og går mer gjennom lyng og myrmark, men stien er helt sikkert tydelig enda, jeg vet den blir brukt selv om den ikke er merket. Den skal vises på kart. Jeg kan se litt på ut.no for deg.
Litt avhengig av hvor vant ungene er til å gå tror jeg dette må bør gå greit, selv om det nok er en drøy tur for den minste. Men det er jo heller ingen skam å snu. Jeg mener gamleløypa har færre høye punkter å passere, såvidt jeg husker er det 3 ganger du må opp og ned, og de er mindre bratte enn i nyløypa.
Her har jeg tegnet inn sånn ca. hvor gamleløypa går (blå strek). Som du ser begynner den høyere oppe og går til siden for den først toppen. Det er i allefall noe.
Vi bestemte oss for å prøve å gå, men heller å avslutte turen dersom gutta ble slitne og ikke ville mer. Vi tok alt i deres tempo og dagsform, de fikk bestemme. Vi startet litt lenger oppe i bakkene overfor Øygardstøl og fikk en liten klatretur, men gutta var fornøyde og løp som fjellgeiter oppover. I første dal møtte vi resten av løypa og vi fulgte faktisk den vanlige ruten derfra. Det var langt, hardt og bratt, men med MANGE drikke/kjeks og sjokoladestopp gikk faktisk gutta helt til Kjerag og tilbake igjen. Der spiste vi niste, mannen og elstemann sto ute på bolten og vi hvilte lenge før vi småløp tilbake igjen. Jeg er dypt imponert over dem. De gikk som om de aldri hadde gjor noe annet! Flinke gutter! Og veldig fin tur i solskinn (men litt vind).