-ea- sa for 12år siden:

Kan noen ta det i kortversjon for meg og fjerdeklassingen?

Dronningen sa for 12år siden:

De ønsker høyere lønn i forhold til varighet på utdannelse, sammenlignet med hva andre med samme eller kortere utdannelse tjener i privat sektor. Sånn ca.

I tillegg er det noen andre prinsipper de ønsker skal innfris. Men lønn er vel hovedutfordringen i konflikten både for kommune og stat nå.

-ea- sa for 12år siden:

Hvilke andre prinsipper?

Takk for svar, forresten.

nokon sa for 12år siden:

Så vidt eg har skjønt er ikkje lønnskrava som sådan hovedgrunnen til at det er blitt streik, men mangel på forhandlingsvilje frå staten. Fagforbunda er einige med regjeringa i at ei lønn som reelt er konkurransedyktig i forhold til næringslivet, vil ruinere statskassa og vere uansvarleg slik den økonomiske situasjonen i Europa er nå. Men regjeringa har gjort veldig mange grove feil i forhandlinga, blant anna ved å ikkje ville vike i det heile tatt, sende ut representant utan myndigheit til å komme med tilbod og offentleggjere revidert nasjonalbudsjett før forhandlingane er i boks. Denne totale mangelen på vilje til å forhandle, er ein like stor del av streiken, som sjølve lønna. For alle skjønner jo at det ikkje går an å fylle gapet mellom privat og offentleg sektor for så mange hundretusen offentleg tilsette, heilt utan vidare.

-ea- sa for 12år siden:

Så de streiker fordi det har vært saksbehandlingsfeil, altså?

annemede sa for 12år siden:

Ah, det er så vakkert, jeg hadde fått nesten 80.000 mer i lønn som lektor i det offentlige, enn det jeg får nå som siving i det private. Og jeg er fornøyd med lønna mi, hadde jeg bare fått den. :p

nokon sa for 12år siden:

Det blir litt (grovt) forenkla, men det er ein viktig del av bakgrunnen for at forhandlingane har brote saman. Det er vel riktigare å seie mangel på forhandlingsvilje, enn saksbehandlingsfeil. Staten har på forhånd bestemt seg for å ikkje fire ei tomme, og i tillegg gått ut med revidert budsjett, under forhandlingane. Dette er eit alt for tydeleg signal om at dei ikkje har reelle intensjoner om å forhandle, i det heile tatt.

nokon sa for 12år siden:

Eg trur ikkje det er vi lektorar som er hardast ramma av dette lønnsgapet. Det er også stor forskjell på fagområde. For meg, som har utdanning innan humanistiske fag, er absolutt lektor-med-opprykk-lønna konkurransedyktig. For realistar, spesielt, er ikkje lektorlønna konkurransedyktig på same måte, fordi arbeidsmarknaden er så annleis innanfor dei fagområda. Og om vi ser på allmenlærarar med fireårig utdanning, er gapet langt større.

Darth sa for 12år siden:

Lærerne streiker for å ha samme lønnsutvikling som de har i de såkalte frontfagene i industrien. Den største uenigheten nå er vel hvilken lønnsutvikling det faktisk er snakk om - der er arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene svært uenige.

Man kjemper også for - men det gjelder ikke lærere i særlig grad - høyere minstelønn for de som har vært ansatt i det offentlige i mer enn 20 år.

For å nevne to ting.

-ea- sa for 12år siden:

Okei, denne tråden har stått en time, og enda har ingen streikende klart å formidle hvorfor de streiker? På en lettfattelig måte.

Darth sa for 12år siden:

Var ikke svaret mitt lettfattelig? Da vet jeg ikke helt hva du spør om. Man ønsker det samme prosenttillegget som industrien får - men partene er ikke enige om hva denne prosenten er. Det er kortversjonen.

Teflona sa for 12år siden:

Du verden, har du lest svarene?

Nasse sa for 12år siden:

I tillegg til de nevnte årsaker er at UNIO mener at for å få de faglige dyktige folkene til å bli lærere, også de som er en annen plass enn f.eks. i skoleverket til å bli lærere så må lønna opp. Gnist og glød kan man ikke leve av.

Les mer her: www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Lonnsoppgjoret-2012/Nyheter-om-lonnsoppgjoret/Derfor-streiker-Unio/

-ea- sa for 12år siden:

Ja, og mulig jeg er treg da. Men slik jeg oppfatter det er de sure for at staten ikke har svart dem på den måten de ønsker, samt at en lærling ute på plattform tjener mer enn dem.
:vetikke:

rine sa for 12år siden:

Vi får vente til det kommer noen barneskolelærere inn hit. Kanskje de klarer å få det ned på et lavt nok nivå. :gruble:

:humre:

Katta sa for 12år siden:

Jeg har skjønt at denne streiken ble startet på en litt merksnodig måte. Men hva er kravene/hva streiker de for?

rine sa for 12år siden:

OK- har klippet fra Unio. Det er sikkert ikke lettfattelig nok, men du får forenkle det selv, jeg er tross alt i streik. :filer:
(Jeg lurer også en del på spørsmålet i rødt.)

• Regjeringen nekter å gi våre medlemmer i offentlig sektor samme lønnsutvikling som i privat sektor
  · Regjeringen vil at ansatte i stat og kommune alene skal bære ansvaret for en særegen moderasjon for å sikre norsk økonomi.
  · Regjeringen tvinger oss til å streike for å sikre rekruttering av høyt utdannede til stat og kommune – som burde vært regjeringens mål.
  · Regjeringen har et alvorlig omdømmeproblem.
  Mens ledende økonomer beregner at lønnsveksten i industrien etter lokale forhandlinger blir på godt over 4 prosent, nekter statsråd Rigmor Aasrud for at den vil bikke 4-tallet. I stedet gjentar hun ofte tallet 3,75 prosent.
  Unio, de andre hovedorganisasjonene og økonomene er enige om at statsråden regner feil.

Lønnsveksten i privat sektor kommer til å ende opp godt over 4 prosent. For at lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor ikke skal bli større, er det derfor helt nødvendig at arbeidsgiverne legger mer penger på bordet. Det er avgjørende for å kunne rekruttere og beholde høyt utdannede i offentlig sektor.
For hvorfor skal ansatte i stat og kommune alene bære kostnadene og avstå fra lønnsvekst for å sikre norsk økonomi?

Lønnsforskjellen mellom arbeid i offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning er i dag på mellom 150.000 og 250.000 kroner, avhengig av hvilke grupper som blir sammenlignet. Unio har kjempet for og et stykke på vei klart å hente inn den prosentvise lønnsutviklingen i offentlig sektor i forhold til privat sektor. Men likevel er kronegapet fortsatt stort, og det er ekstra stort for dem med lang utdanning.

Da kan vi ikke godta at arbeidsgiverne legger opp til at dette lønnsgapet blir større – som de faktisk gjorde i dette lønnsoppgjøret

Nasse sa for 12år siden:

Her: www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Lonnsoppgjoret-2012/Nyheter-om-lonnsoppgjoret/Derfor-streiker-Unio/

Teflona sa for 12år siden:

Da blander du to tråder.

Det streikes fordi vi stadig sakker akterut lønnsmessig. Gapet skal selvsagt ikke dekkes i år, men at vi skal få godt under 4 % når det i privat sektor forventes å bli godt over 4 %, det er ikke akseptabelt.

Katta sa for 12år siden:

Ok, da er det lønn. Det er lettfattelig nok. Men stemmer det at det ble streik før man i det hele tatt hadde prøvd å forhandle?

rine sa for 12år siden:

Nei, det tror jeg da ikke? :undrer:

D'Arcy sa for 12år siden:

Var det ikke snakk om noe ferie og velferdspermisjon også?

Katta sa for 12år siden:

Det er en ting som er litt "artig" med streik i offentlig sektor, og det er at man ofte skal prøve å få det til å se ut som lønn ikke er greia. At det er en eller annen hovedsak som utløste streiken og at dette med lønn bare er en bisak. Det er greit det altså, men det må også være greit å si rett ut at man er rasende fordi lønna er som den er. Hvis det er sånn det er.

oslo78 sa for 12år siden:

Hovedpoenget denne gangen er lønn. Arbeidstidsavtalen ble avgjort i vinter, så det er lønn som er saken - de andre greiene er bare bagateller. At det ikke var forhandlingsvilje hos motparten (KS) - som det heller ikke har vært de foregående oppgjørene - kan sikkert ha vært temmelig provoserende og har medvirket til at streiken kom før meklingsfristen - men lønn er hovedsaken.

Hovedgrunnen til at lærerene ikke er fornøyde, er at det har vært en mindrelønnsutvikling i mange år, og med tilbudet de fikk ville lønnsgapet til sammenlignbare grupper øke enda mer.

Var det lettfattelig? (Jeg er jo barneskolelærer).

annemede sa for 12år siden:

Det er vel det de ikke er helt enige i, partene, that is.

nokon sa for 12år siden:

Det er fordi det er ganske komplekst. Det blir for enkelt å seie bare "lønn" eller bare "lite forhandlingsvilje", til voksne folk. Du kan seie det til fjerdeklassingen din, men du bør sjølv vere klar over at det er ei grov forenkling.

Både og. Staten har vist lite forhandlingsvilje, og partane har sitte i forhandlingar over lengre tid, utan at staten har vist vilje til å gi. Så forhandlingane har ikkje vore reelle, noko som blei stadfesta då staten vedtok sitt forslag, i nasjonalbudsjettet, før forhandlingane var sluttført.

Det at ein læring på ein plattform tener like mykje som ein lektor med opprykk, (forenkla: lærar med 8 års utdanning og tilhøyrande studielån), er eit eksempel på forskjellene, ikkje ein konklusjon.

Og det handler ikkje om at staten ikkje svarer på den måten vi ønsker. Det handler om at forhandlingane ikkje er reelle, fordi staten allereie har vedtatt det dei forhandler om.

Arran sa for 12år siden:

Flinke folk koster penger. For å kunne tilby landet god kvalitet i skolen, på høgskolen og universitetene, må en sikre vilkår som gjør at de flinke faktisk søker seg hit, og at det ikke bare er de som ikke får jobb noe annet sted som vil jobbe i det offentlige.

Ingen forventer at offentlig ansatte skal være lønnsledende, og en har tradisjon for at hovedsammenslutningene (paraplyorganisasjonene som fagforeningene er samlet under) stiller seg bak en ansvarlig moderasjonslinje. I praksis innebærer dette at industrien forhandler først, og resultatet herfra blir et slags tak for hva en kan forvente i offentlig sektor. Dette er (svært forenklet) det som kalles frontfagsmodellen, og det er denne staten i en årrekke har brukt som moderasjonsverktøy ovenfor fagforeningen. Og fagforeningene har vært ansvarlige og godtatt dette.

Det overraskende i år, er imidlertid at staten later som at det ikke finnes noen frontfagsmodell. Når de til slutt, langt ut i meklingen la fram et tilbud, lå det så langt under forventet resultat i industrien, at Riksmekleren ikke engang fant grunnlag for å legge fram skisse til løsning. Dette er oppsiktsvekkende.

Ingen tror på lønn i himmelen i et lønnsoppgjør. Offentlig ansatte jobber med å innfri regjeringens valgløfter, og da er det provoserende å se at de ikke er villige til å betale for den kvaliteten de selv har lovet. De ansatte i offentlig sektor skal ikke være de som bærer velferdssamfunnets kostnader gjennom en stadig større mindrelønnsutvikling. Ingen i det offentlige forventer å være lønnsledende, men det er ikke greit å bli hengende stadig lengre bak. Utdanning skal lønne seg og høy kompetanse er en forutsetning for for forskning som framtidig verdiskaping, for undervisning og for gode velferdstilbud til alle, ikke bare noen.

Derfor streiker de ansatte i offentlig sektor.

rine sa for 12år siden:

Lettfattelig nok for meg, Arran! :applaus:

Katta sa for 12år siden:

Hvordan opplever forresten lærere og andre ansatte i skoleverket at det har utviklet seg mhp de godene man tradisjonelt har hatt i det offentlige? Da tenker jeg på forutsigbarhet og trygghet for at man har en jobb uavhengig av hva som skjer ellers? I helsevesenet har det siste endret seg i negativ retning og ligner mer det private uten at arbeidstid og lønn har nærmet seg noe.

Darth sa for 12år siden:

Ja, det vil jeg si stemmer. Organisasjonene brøt forhandlingene allerede før fristen i april fordi avstanden var stor. Og da det nærmet seg datoen for streik og partene satt i mekling så opplevde arbeidstakerorganisasjonene det slik at KS bare så hva staten gjorde og avventet å forhandle til de så hvilken vei det bar. Da staten og organisasjonene brøt og streiken der var et faktum så gikk det raskt samme vei med KS, uten at man egentlig hadde forhandlet om konkrete tilbud. (Men det er mulig at det jeg sier her er upresist - det er sånn som jeg har oppfattet det, men jeg har ikke sjekket grundig for å si det sånn.)

Tangina sa for 12år siden:

Jeg trenger visst kanskje ikke gå inn på Unios sider og finlese om hvorfor jeg skal streike i morgen likevel - FP ser ut til å holde lenge. Takk, særlig til Arran.

Ru sa for 12år siden:

I det offentlige er staten "frontfag" slik eksportindustrien er i det i private. Dvs. at de forhandler først, og så kommer de andre, dvs. kommunen og helseforetakene etter.
I år ble det, for første gang siden 1984, streik i staten - YS/LO/Unio ønsker samme som i industrien, ca. 4%, staten har ikke lyst til å gi så mye.
Ettersom det er streik i staten, vil ikke KS (arb.giv.org i kommunesektoren) gi noe som helst tilbud til YS/LO/Unio/Akademikerne. Dermed ble det brudd i forhandlingene og streik. Det vesentlige her er at det ikke en gang foreligger en skisse fra riksmekleren slik det alltid pleier å være før konflikt, de har knapt snakket sammen overhodet. Tåpelig, egentlig. (Og du vet hvor jeg kommer fra ...)
Dermed kan en tvungen lønnsnemd bli riktig så vakker i kommunesektoren, ettersom de knapt har lagt et grunnlag for det.

I morgen skal Spekter 10 (helseforetakene) til forhandlingsbordet, men det er vel ingen der som regner med at det skjer en skit så lenge de andre streiker. :filer:

Darth sa for 12år siden:

Jeg mener det er et stort problem at faste stillinger sitter langt inne i skoleverket. Man kan fort gå flere år i diverse engasjementer og vikariater - og det tror jeg er noe av forklaringa til at høyt nyutdanna lærere finner seg arbeid med bedre betingelser.

Jeg opplever ikke lærerjobben som tryggere og mer forutsigbar enn andre jobber. Jeg har ikke vært lærer i mer enn fem år, og kjenner fortsatt på at jeg sliter med hvor lite fleksibel lærerjobben er sammenlignet med det jeg hadde før. Det er også flere og flere oppgaver som blir lagt inn i stillinga, uten at noe forsvinner ut.

M@M sa for 12år siden:

To søsken får ukepenger. Den ene får 10 kr. Den andre er litt yngre og får bare 7 kr. Begge er fornøyde og det er tre kroner i forskjell. Etter en stund heves ukelønna. Den ene får tre kr mer og den andre får en krone mer. Den eldste tjener da 13 kr og den yngste 8 kr ( 5 kroner i forskjell). Neste gang skjer det samme. Den eldste 16 kr og den yngste 9. Så blir det 19 og 10 (9 kroner i forskjell). Sånn fortsetter det og gapet blir større og større. Dette synes den yngste er urettferdig, og går til streik, - selv om kanskje ikke lønna er så ille, og det er mer enn h*n startet med.

(Tallene er helt fritt hentet, og stemmer ikke i forhold til prosenter eller noe...)

Dronningen sa for 12år siden:

10 dager fri med lønn til omsorg for nære pårørende (syke foreldre).

To nye dager i velferdspermisjon; en økning fra 12 til 14 dager

Og enda flere fridager for de eldste arbeidstagerne. Sånn ca.

Gaia sa for 12år siden:

Noe av greia er vel at det er uenighet om hva frontfagene faktisk kommer til å ligge på i lønnsøkning. Skal man inkludere oljeidustrien eller ikke? Hvis man ikke inkluderer oljen så ligger frontfagøkningen lavere enn 4 %, så vidt jeg har forstått.

Jeg opplever at den største utfordringen egenlig handler om arbeidsgivers arroganse. Den beste måten å møte dette på er faktisk i neste års valg. Sånn sett kan det sies at det ville lønt seg for fagforeningene at hovedforhandlingene var samme år som valget og ikke sånn som det er nå, med hovedforhandlinger de år det ikke er valg og mellomforhandlingene de årene det er kommune- eller Stortingsvalg.

Greia er jo at de generelle tilleggene uansett kommer til å spises opp av inflasjonen. :himle:

De andre forhandlingspunktene er ikke egentlig grunnlag for å streike, sånn som jeg ser det. Og jeg tror vel ikke egentlig at strekeviljen er sterk for annet enn lønn og bedre arbeidstider (i yrker som har vanskelige arbeidstider).

GinaK sa for 12år siden:

12 dager velferdspermisjon + +.. ?
Hvor mange dager velferdspermisjon har man egentlig i Staten?

Pamina sa for 12år siden:

Det er også ønske om å få utvidet lønnstigene for en del av de kommunalt ansatte som har en lønnstigene på 10 år.

Ru sa for 12år siden:

:værsågod:

Problemet om det blir tvungen lønnsnemd, er at Rikslønnsnemda nesten alltid gir det frontfagene fikk. De bryr seg katten om andre endringer, som velferdsperm. etc.
:har lest seg opp på temaet:

annemede sa for 12år siden:

www.bt.no/nyheter/okonomi/Offentlig-ansatte-har-gullpensjoner-2714106.html

Man kan jo kanskje kutte pensjonene og gjøre de om som de man har i det private?

Java sa for 12år siden:

Aftenposten har samme oppslag. "Gullpensjoner verd solide lønnstillegg"

meisje sa for 12år siden:

Dette oppslaget var et svar på noe av det jeg lurte på, hvor mye er frynsegodene verdt. Hadde vært flott om også permisjonsgodene hadde blitt verdsatt på samme måten.