Hos meg er det ikke noen sammenheng mellom kvalitet og det å spise mye. Raske karber= spise mye for min del. Hos oss ser jeg at maten med de raskeste karbene er det som går kjappest og smaker kjedeligst. Jeg overspiser ikke fennikel eller brokkoli, men kan lett klare å spise for mye makaroni og hvitt brød.
Jeg overdriver ikke når jeg spiser en deilig fiskemiddag, men kan av en eller annen merkelig grunn spise alt for mye grandis som egentlig ikke er godt i det hele tatt.
Der er jeg og. Og jo oftere jeg spiser mat som smaker godt, jo enklere er det å holde vekta :jupp: det kommer jo god mat dagen etter også, ikke noen vits i å fråtse. Er det noe jeg ikke syns er så snadder, forsyner jeg meg ikke flere ganger.
Jeg er veldig glad i mat. Som i at jeg liker det meste av mat, er glad i å spise og synes mat er en viktig del av livet. Men jeg er ingen feinschmecker. Jeg synes det er kjedelig å lage mat selv, og er bare sånn passe flink til det. Jeg synes også ofte at enkel mat er like godt som "finere" mat, selv om jeg gjerne prøver nye ting. Jeg kan noen ganger synes at knekkebrød med smør, hvitost og eple kan være toppen av lykke, så selv om jeg ofte spiser "enkelt", så betyr ikke det at jeg spiser kjip mat, for det nekter jeg å gjøre. Jeg skal blant annet aldri spise et GG klibrød til i mitt liv!
Jeg er veldig opptatt av mat, jeg elsker å lese kokebøker, jeg liker å lage mat, og jeg er god til det. Men jeg er ikke vant med å gå på restauranter i Norge, og jeg blir mest irritert over at det ikke er nok mat når jeg spiser mat som prøver å være fancy. (Kahluagravet elg a la mocca, i form at to små terninger, don't get me started! :gal: ) Hvis jeg har et høyt matbudsjett er det større sjanse for at jeg kjøper dyre og gode råvarer og lager noe selv, enn at jeg går ut og spiser.
Og så er det en ting til. Jeg drikker ikke alkohol, og derfor er hele den synergien av vin ifht. bestemte retter bortkastet for meg. Og min begrensede erfaring tilsier at det er en ganske sentral del av mange-retters-gourmet-restauranters virke.
Jeg syns restauranter har blitt veldig flinke på å matche alkoholfri drikke med rettene sine. Vi var ute og spiste på Brsserie Blanche for litt siden, og en av selskapets gjester fikk ulike typer eplemost og vann til de forskjellige rettene i stedet for vin. Jeg drikker omtrent ikke rødvin, og de var flinke til å komme opp med hvitvinsalternativer som passet i stedet.
Det hender je blir litt skuffet når jeg ser størrelsen på porsjonene, men jeg syns det var verre for 10 år siden. Nå virker det som restaurantene har kommet over den verste jappetida, og jeg går aldri fra bordet sulten, selv om rettene ved første øyekast virker små. De metter ofte forunderlig godt.
Jeg synes den vin i forhold til mat-greia er oppskrytt. God og smakfull mat synes jeg stort sett er best uten vin uansett hvor proffe folk som har satt sammen komboen. Etter måltidet tar jeg gjerne den gode vinen og nyter den for seg. rar
Dette var ikke en gourmetrestaurant, men en anerkjent Oslorestaurant hvor jeg spiste en femretters hvor alkoholfri drikke var lunken blå farris (og det metter veldig mye mindre enn vin) og jeg holdt på å stoppe for en kebab på veien hjem, for jeg var så sulten at det gnagde.
Eg er alltid himla, stappe mett etter sånne restaurantbesøk! Det er jo 5-6-7 rettar og om det hadde vore store mengder og flust med karber der hadde jo eg berre orka smake på halve. Er ikkje poenget at det skal vere slik da?
Jeg ELSKER mat, i en sånn grad at jeg blir litt for lite eksperimentell av det. For istedet for å velge noe kreisisprøtt på restaurant, så klarer jeg ikke komme forbi det som ser sinnsykt godt ut (og som likner til forveksling på noe jeg har spist og elsket før), for TENK OM JEG BESTILLER NOE JEG IKKE LIKER? Som ikke er godt? Og om jeg ikke blir METT??? (Enda jeg har rikelige energireserver på kroppen så sitter den frykten godt i mellomgulvet. :knegg: )
Men det jeg tenker på som standard og fast takst i matveien er kanskje mer eksotisk for andre. Sushi og skalldyr, vin og champagne, sigar og kaffe, sinte oster og spicy asiatisk er blant det jeg alltid velger når jeg spiser ute. Eksotisk for meg er afrikansk og arabisk mat, og snåle kombinasjoner med frukt i hotte gryteretter og sånn. :skeptisk:
Men det som ødelegger mest for gourmet-spiren i meg er latskapen i meg. Det blir som oftest med viljen, og selv om det bare tar 10 minutter mer å lage spaghettisaus fra bånn så er det likevel 10 minutter spart på å slenge Dolmio over kjøttdeigen lissom.
Brasserie Blanche er heller ikke gourmet altså, men kvalitetsmessig ligger det på topp i midtsjiktet føler jeg. Men jeg tror det kanskje er noe som har kommet de siste par-tre årene, kanskje fordi gravide i større grad går ut og spiser? :vetikke:
Ja, det er nok noe i det. For når Toffen blir :what: over at jeg ikke utfordrer meg selv i matveien, så gjør jeg jo faktisk det i mye større grad enn mange andre. Jeg er bare ikke så glad i konseptmat som smaker jord og sånn.
Jeg spiser mer enn gjerne asiatisk, afrikansk, spicy, rare grønnsaker jeg aldri har sett før, skalldyr, rå mat, vellagret mat, mat som ser rar ut osv.
"If you are looking for a gastronomical experience out of the ordinary..." (men ikke nødvendigvis har noe ønske om å bli mett) da er Grand en mulighet. :knegg:
Å, når maten og vinen går opp i høyere enhet! :elsker: Fantastisk! Englene synger og smådjevlene danser!
Husker første gangen jeg spiste Rocquefort og drakk Sauternes til. Milde himmel!
Jeg trenger ikke først og fremst rar konseptmat, selv om jeg synes det er interessant. Jeg er mer interessert i skikkelig godt håndverk og gode råvarer enn fritert mose som sådan. Jeg liker sushi, thai, meksikansk, arabisk, spansk, italiensk, amerikansk/southern, og tradisjonelt skandinavisk.
At det er gode råvarer er et must, også til hverdags. Å spise vond mat for å holde seg tynn lyder så aldeles forferdelig at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Å ikke unne seg selv godt? God mat trenger jo ikke å være fetende, man kan godt begrense inntaket selv om det er godt, trene nok til at det balanserer osv. Men å spise dårlig? Gi ungene mine kjip mat? Servere den jeg elsker noe som ikke er så godt som mulig ut i fra det vi har i hus? Ville aldri falle meg inn. :niks:
Men, altså, jeg spiser jo ikke kjip mat når jeg av og til spiser grandis, i og med at jeg faktisk LIKER det og av og til synes det er riktig så godt. Alt til sin tid, liksom. At næringsverdien er så som så, er jo en annen sak, men det er jo ikke slik at jeg sitter og tvinger det i meg.
Jeg kan bli ordentlig lykkelig av å lage, spise og lese om mat. Det har skjedd en helt utrolig forvandling et sted på veien, siden jeg for få år siden la til litt salt på spaghettien for å sprite den opp. :knegg: :gru: Mine egne kjøkkenskills er veldig nybegynner enda, men jeg synes skikkelig mat er kjempemorsomt, og er vel kanskje over snittet interessert. Det er ikke noe mål for meg å skulle prøve alt mulig rart, og det er ikke alt jeg spiser, men det er jo fryktelig mye annet å spise enn akkurat unntakene.
Jeg blir litt lykkelig av å lese Harriet! :elsker:
Jeg syns man kan lage veldig mye godt av helt plain råvarer som potet, egg, tomat og brokkoli, og det trenger ikke være noe fantastisk hver dag heller. Noe godt bør det dog være, deilig hjemmelaget potetmos til middagspølsene for eksempel. Eller gode olivener i salaten. Eller masse stekt, krydret sopp og paprika til omtrent hva som helst. Langkokt tomatsaus fra fryseren i en helt vanlig spaghetti med kjøttsaus. Og råstekte poteter med timian og maldonsalt! :nam: Det skal ikke mye til før jeg koser meg maten. :knegg:
Jeg er enig i at noe mat blir helt fantastisk med vin til, men jeg synes det der at man skal finne en vin til omtrent hva det skal være av mat blir veldig feil. I alle fall funker det ikke for min gane.
For at den høyere enheten skal funke på smakene passe sammen og selv om vin er fantastisk synes jeg ikke det passer sammen med absolutt alt.
Noe mat smaker fantastisk sammen med øl, mens noe mat smaker aller best med farris.
Noe av det beste jeg har smakt i mitt liv var vegetarmat laget på et zen-kloster i Kina. Det var 25 aldeles utsøkte retter hvor smakene var så godt sammensatt at de var som en drøm. Det hender fremdeles jeg drømmer om denne maten. Den ble servert med en helt spesiell te og det passet utmerket.
Det er jo noe helt annet, Fnatten. Det er selvfølgelig masse mat som ikke passer til vin i det hele tatt, og særlig asiatisk mat, som i utgangspunktet ikke har en vinkultur og derfor ikke har justert matlagingen etter vin, som franskmennene og italienerne har gjort i århundrer.
men det er noe annet enn å velge å spise ting man ikke synes er spesielt godt, for da slipper man å bli tjukk siden man ikke greier å spise så mye. :gal:
Hvis man liker grandis, så må man da bare spise grandis. :raus: Jeg liker av og til grandis. Når jeg er bittelitt tilsjasket og kan drikke iskald skummet melk til.
Da jeg skrev det jeg gjorde om matblogger og kjedelig og blabla hadde jeg ikke sett Den nydelige bloggposten din, og skjønte ikke at det var den som hadde utløst spørsmålet i hovedinnlegget.
Dette er jo kunst, rett og slett. :hjerter:
Jeg mente altså slike oppskriftsblogger som bruker 740 bilder over samme tema for å beskrive hvrdan man baker boller, eller 4 bloggposer i uka om køppkeiks.
Nextlife: Jeg er enig. Det er mange utrolig kjedelige matblogger der ute. Det er ikke noen spennende oppskrifter, kanskje ikke oppskrift i det hele tatt, eller bare den fra Magnolia Bakery (der jentene i sex og singelliv spiser cupcakes) og bilde av dem selv med trutmunn og slørete blikk.
Slapp av, Nextlife. :knegg: Jeg er temmelig enig med deg, leser ingen "matblogger" til vanlig (selv om jeg ofte dumper innom dem på leting etter en oppskrift), og tolket på ingen måte det du skrev som å handle om min blogg.
@Candy: Dette er et favorittkokkepar! De lager akkurat sånn mat jeg liker! Ujålete, røft, smaksrikt, deilig og så er de kokker og jeg liker å lære av folk som er flinkere enn meg. Det er fint å lære fiffige små håndverkstriks.
Jeg har denne:
Og min mann som er under middels god på matlaging og er oppvokst i et svært ukulinarisk hjem, stakkars, klarer å lage riktig gode ting ved hjelp av denne. Ungene har foreløpig blitt veldig glad for alt de får herfra.
Denne bruker jeg også en del, veldig fin og informativ. Jeg har en soft-spot for Tom Victor Gausdal og har alle kokebøkene hans. Familiekokeboken er gaven alle vennene våre har fått i gave av oss. Den er ett must for alle som lager mat og vil har bruk for enkle og greie fra-bunnen retter til hverdagsbruk!
Jeg er veldig, veldig opptatt av mat og matlaging. Jeg leser kokebøker fra perm til perm som sengelektyre og selve prosessen med å lage maten er ren terapi og min største hobby :knegg: Jeg utfordrer gjerne smakene mine og prøver nytt, selv om jeg ikke er i molekylærkjøkken-ligaen.
Og planlegge restuarantbesøk, dra ut og spise har stor verdi for vår del. Det har vært en felles greie siden vi ble sammen og vi har på en måte utviklet oss i matveien sammen. Jeg kunne knapt koke pasta og hadde ikke interessen, men utenlandsreiser med veldig mange gode restaurantbesøk frelste meg helt og siden den gang har jeg vært bitt av kokkeleringsbasillen.
Jeg forstår faktisk ikke de som reiser utenlands for å sette seg ned på første og beste turistfelle. Det har selvsagt skjedd meg også, i desperasjon, men det må faktisk være noe av det verste jeg vet. Helt ærlig. Det er langt oppe på lista av drit å betale penger for dårlig, kjip(og gjerne uforholdsmessig dyr) mat som jeg kunne fått på hvilken som helst Egon i Norge. Jeg føler meg lurt og det er nesten ikke verdt å spise når det ligger så mye uinspirert kokkearbeid bak.
Å planlegge restaurantbesøk før utenlandsreiser er med andre ord ett must.
Denne må jeg nok også ha, selv om jeg ikke har fått ryddet på plass ennå den boka av T.V. Gausdal som kom i posten i går. :rødme: Den er om norsk husmannskost da, så det er jo noe helt annet. Ikke sant?
Nå har jeg også lest Skilpaddas "matblogg". Så underholdende skrevet! Men jeg innser at interessant mat nok rommer litt mer enn jeg i utgangspunktet tenkte på før jeg leste om for eksempel levende reker, og innser at jeg ikke er helt der (men veldig morsomt å lese om og se bilder fra). Det er viktig at det er godt, ikke bare artig, og jeg safer litt vel mye pga det innimellom.
Takk for tips om Gausdalbok også. Jeg er ikke viderekommen, men vil lage imponerende mat. :glis:
Jeg er veldig opptatt av kaker, men ikke mat. :sparke:
For en måneds tid siden var jeg i London. Første kvelden var vi på en Gordon Ramsey-restaurant, som reisefølget syntes var supert. Jeg var kun måtelig interessert, helt til desserten kom. Da våknet jeg. Dagen etter var vi på Alain Ducasse, som har tre Michelin-stjerner. Jeg spiste vel kanskje fire av de åtte rettene som kom på bordet, for jeg ble jo METT. Men ble overlykkelig da kelneren gav meg en liten kakeboks til å ta med hjem, som nattmat. Det var tre stjerner i min bok.
Ellers kjenner jeg meg igjen i Miss Norways beskrivelse. Jeg liker jo god mat, av type asiatisk, kraftige oster, alt av skalldyr etc. Men opptatt av det er jeg ikke.
Jeg liker å spise god mat, er dog noe kresen.
Jeg er på INGEN måte interessert i å lage mat, synes det er gørr og litt vanskelig. Det betyr at mine barn vokser opp mer eller mindre på hel- og halvfabrikata. Synd, men sant - de fremstår dog sunne likevel.
Det er så mye man burde burde, og mat er jo en slik greie, men jeg gidder rett og slett ikke, slik det er nå.
Jeg liker å lage mat og elsker vellagede måltider basert på gode råvarer. Og så er det så moro å se på at jeg lykkes med å få to stk gourmet barn i heimen. Mannen min er ikke særlig flink til å lage mat desverre... Så ofte er det jeg som lager maten i huset vårt.
Mat er en nødvendighet, var jeg ikke nødt til å spise så hadde jeg ikke hatt i meg så mye iløpet av en dag om jeg måtte lage det selv ;)
Skal ærlig innrømme jeg er glad i god mat (tilberedt av andre ;) ) og prøver gjerne ut ny mat. Sushi syns jeg er knallgodt, snegler og froskelår likeså- noe jeg kan takke sambo for. Han elsker å kokkelere og finne nye oppskrifter han prøver ut. Jeg er gladelig smaksprøver og blir like fasinert av at han finner så stor glede i å starte på middagen i 9 tiden om morgenen selv om den ikke skal spises før 12 timer etterpå.
Her i huset har vi og en klar fordeling, sambo lager mat, jeg vasker klær :jupp:
Jeg vil gjerne spise og prate mat med mange her, kjenner jeg. Det rommer så mye, synes jeg, fra nøktern husmannskost og de rene smakene til enkeltråvarene, til avansert gastronomi. Og gjennom hele spekteret finner du delikatesser. :hjerter:
Nevnte jeg at jeg er glad i mat?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
