En matblogg jeg leste nylig (:humre: ) fikk meg til å reflektere litt rundt mitt forhold til mat. Jeg er nok ikke spesielt interessert i mat, tror jeg. :gruble: Bare tanken på å "styre" med å bestille bord på en restaurant flere måneder i forveien er ganske fjern for meg. Tanken på å spise "rare" kroppsdeler fra dyr eller rått kjøtt (sushi og biff tartar, f.eks) gir meg brekningssfornemmelser. Jeg spiser fordi jeg er sulten, først og fremst, men synes selvsagt det er sosialt og koselig å sitte lenge rundt bordet med hyggelige folk. Jeg er rimelig opptatt av å spise sunt, så det er jo ikke sånn at jeg bare liker pommes frites og pølser, eller like gjerne går på Macern som på en mer variert restaurant. Greia er vel at jeg ikke er spesielt interessert i å prøve nye ting, lese om mat eller snakke om mat, og som snart førtiåring føler jeg av og til at det er frowned upon. :vetikke:
Hvordan er det med deg?
Er du over gjennomsnittet matinteressert, tror du? Hvorfor/hvorfor ikke?
Er det umodent å ikke ville prøve nye ting i matveien?
Har du spesielle ting du bare ikke klarer å spise?
Jeg er langt over gjennomsnittet matinteressert, er fascinert av smak og presentasjon, og å planlegge restaurantbesøk månedsvis på forhånd er noe av det aller morsomste jeg vet. Jeg synes det er et felt der man får mye igjen for å være nerdete.
Jeg har også nettop lest matblogg. :elsker:
Jeg er veldig interessert i mat og liker å lage og spise og smake og lukte og se. Men jeg er ikke helt i Toffskijdivisjonen.
Jeg har aldri lest en matblogg. Og lager ikke mat. Spiser mat, og liker noe mat bedre enn annen, men jeg er fornøyd med simple retter fra Toro, og kantinematen på høgskolen er noe jeg er strålende fornøyd med, i motsetning til de fleste andre. :humre:
Kan smake på nye ting, men gidder ikke å anstrenge meg for å lære å like noe. :niks:
Jeg liker mat, men ikke å lage den. Jeg har blitt mindre kresen med årene, og prøver mye. Men ikke levende vesener eller oliven. :knegg: pultost og blåmuggost er heller ingen favoritter, men jeg har planer om å prøve Skilpaddas kylling med blåmuggost en gang.
Jeg prøver alltid å smake på den lokale maten når jeg er på et nytt sted, det er ikke sånn at jeg bare bestiller pizza i Japan, liksom. Noen ganger liker jeg det, andre ganger (og jeg innrømmer at det skjer vel så ofte) lengter jeg litt tilbake til kjøttkakene. :sparke:
Og neste gang denne tråden dukker opp i kontrollpanelet mitt, kommer jeg til å fjerne abonnementet. En mat-tråd gidder jeg ikke å ha hengende, altså. :hehehe:
Nei, jeg finnes ikke matinteressert. Jeg prøver sjelden nye ting og blir ofte overrasket over hvor mange "Jeg skal til London/Paris/Madrid/what ever - hvor bør jeg spise"-tråder det er på forumet. Når jeg er på reise dropper jeg innom første og beste spisested med en meny som innhelder noe jeg liker (kjøtt, fisk, pasta), jeg er ikke tilhenger av mat som ser ut som (og kanskje er) granbar eller dyr jeg mener hører hjemme i havet/i de dype skoger og bør forbli der.
Jeg er interessert i mat og er veldig glad i å prøve nye ting, men jeg er nok ganske gnien og er ikke av typen som betaler mange lapper for et måltid.
Det synes jeg sjeldent er verd pengene.
Nei, overhodet ikke. Moren pleier å si at jeg kan "dø ved siden av brødboksen". :knegg:
Da jeg var ung, singel og barnløs student spiste jeg stort sett bare ett måltid for dagen. Mer gadd jeg ikke å styre med. Etter jeg fikk barn måtte jeg ta meg sammen for deres skyld, men det er få ganger jeg lager maten. Mannen min liker matlaging så det er hans oppgave, jeg har klesvasken.
Hadde jeg kunnet leve på potetgull og sjokolade hadde jeg nok gjort det.
Jeg er over gjennomsnittet matinteressert, elsker å lage, smake nytt og etter matbloggen :hjerter: så er mannen og jeg skjønt enige om et vi skal prioritere noen restaurantbesøk framover.
Jeg er litt der også. Mannen er rimelig matinteressert, og de gangene vi har vært på litt alternative/dyre restauranter, føler han vel at det blir litt perler for svin når det er så mye jeg ikke smaker på/evt. ikke klarer å spise opp. (Med mindre han spiser alt selv, da, og det skjer jo ikke så rent sjelden. :humre:)
Jeg hadde med niåringen og noen venninner på bursdagsfeiring på pizzarestaurant, og niåringen ville ha plain margherita. Og så sa hun med tydelig stolthet i stemmen:
– Men mamma er litt mer eksotisk av seg, hun skal nok ha noe skikkelig avansert.
Eg er nok ikkje i dei høge divisjoner, slik som enkelte andre her er, men opptatt av mat er eg. Å planlegge eit ordentlig restaurant besøk, prøve nye smaker, nyte og oppleve. Joda, eg likar det, men det høyrer til sjeldenheten at me får det til.
Jeg er nok som hovedinnlegger, ja - matinteressen er nok godt under middels. Gi meg ett eller annet asiatisk (men ikke indisk), og jeg er lykkelig. Jeg går gjerne på fin restaurant, men er nok litt av typen som kan gå og ergre meg en stund etterpå hvis det var i overkant dyrt. :knegg:
Jeg vet ikke om jeg er så matinteressert, men jeg liker å prøve ny mat. Ikke ny, rar mat, men ny mat som jeg i utgangspunktet synes høres godt ut. Jeg er ikke kjempeglad i å lage den maten, men å spise den er jeg med på. :knegg: Og så kan jeg lese matblogger og finne nye oppskrifter ja, det har utvidet matreportoaret i heimen her ganske mye.
Jeg for min del ser på bildene, tenker- det så jammen godt ut!- og leser oppskriften- helt til jeg kommer til et krydder eller en ost som de ikke har på Kiwi. Da stopper det. :knegg:
Jeg gidder heller ikke løpe land og strand rundt etter snåle ingredienser, men det hjelper å ha kjøpt inn endel av dem så det faktisk lar seg gjøre å lage mye av maten man finner oppskrift på. Det er lenge siden jeg har vært på krydderjakt nå, det er mye de samme kryddertypene som går igjen.
Jeg både liker å lage og spise god mat og betrakter meg selv som matinteressert.
I hverdagen blir det oftest ikke så veldig spennende mat i heimen, rett og slett fordi det er beintravle ettermiddager og dermed lite tid og overskudd til å forsøke nye ting i matveien. Jeg håper etterhvert å få mer tid til mateksperimentering, det fins utrolig mye spennende retter man kan lage.
Absolutt matinteressert, leser blogger, spiser gjerne på fine restauranter- ikke det at det har vært høyt prioritert de siste småbarnsårene, men lar meg begeistre av smaker, komposisjon av retter og sammensettninger jeg aldri ville tenkt på. Lykke ! Og er belønnet med en liten 4-åring som gjerne vil ha oliven i matboksen sin, og elsker aspargesrisotto for å nevne noe.
Jeg er mer matinteressert enn de fleste jeg kjenner, men i veldig "hverdagslig" form. Det handler altså lite om gourmetmat, men om sunn og variert hverdagsmat.
Jeg er veldig opptatt av mat, og leser både matblogger og matblader. Jeg liker også godt å lage mat. Jeg kan mer enn gjerne spise eksotisk mat, men er nok mer interessert i genuint gode smaker, framfor interessante. Jeg har aldri sett noe poeng i å bare spise for å bli mett, mat må være god også.
Mitt forhold til mat er nok som de flestes forhold til kunst; de vil at det skal være vakkert. Eller godt da, når man kommer til mat. Selv om jeg setter pris på å få utfordret andre følelsesaspekter gjennom kunst, som ubehag, humor eller nerdethet, gjør jeg ikke det med mat.
Ja. Jeg er en sånn som elsker fine ferskvaredisker og grøntavdelinger på butikkene, jeg leser kokebøker og blader, og trenger ikke Toro-hjelp i det daglige. Likevel synes jeg turisme for matens del blir litt over the top for min del, og jeg er ikke spesielt opptatt av å spise ute heller.
Ja, det bør jo være godt - og da er det meste av brødmat drepen. :skuffet: (Og dette til tross for at jeg er velsignet med uvanlig dyktige grovbrødbakere både hjemme og på jobb; det er pålegget jeg sliter med.)
Jeg er vel omtrent like risikoivrig i matveien som når det gjelder ekstremsport. :knegg: (Men det dølleste av alt er sånn typisk urnorsk mat, da, yuk.)
Maser videre på Tally: Men hvorfor skulle det være noen motsetning mellom god og interessant? Alle vellykkede eventyrlig overraskende ting jeg har spist, har jo vært gode også? (Og så har det jo vært en del nice try. :knegg: )
Jeg er jo interessert i mat og liker mat, smaker på nye ting uten problem gjør jeg også, men jeg ser ikke noe poeng i å spise noe jeg ikke syns er godt. Jeg skjønner jo at andre syns det er gøy å utfordre smaksløkene sine på samme måte som jeg lar meg utfordre av kunst og musikk.
Det er absolutt ingen motsetning mellom godt og interessant, men i matveien greier jeg meg ikke med bare interessant. I motsetning kan et kunstverk være både vakker og interessant, men der er det greit med bare interessant også.
For meg er mat nytelse og kos. Ikke hver dag i hverdagen, men jeg liker å lage noe nytt, godt og annerledes da også. Bestiller gjerne noe annerledes når vi er ute å spiser for å smake noe nytt. Jeg bruker gjerne mye tid på kjøkkenet og ja, er kjent for god og ny type mat blandt venner og familie.
Eneste jeg sliter litt med er biller og scorpioner.
Nei, i utgangspunktet ikke. Jeg er hun som spiste to skiver med svett brunost og kokt skinke i matpakken hver eneste skoledag i ja nå husker jeg ikke hvor mange år det ble. Nå har jeg avansert til hamburgerrygg og kalkunskinke på rundstykke. :D Er heller ikke glad i å lage mat, men liker god og trygg mat som smaker godt. Hvis jeg skal spise ny mat er jeg alltid litt skeptisk til den første smaken, men hvis jeg finner ut at den er innenfor, vil jeg at resten av måltidet skal smake det samme.
Men enkelte matblogger fascinerer meg altså, og jeg blir nesten interessert. Men så innser jeg at det hadde blitt perler for svin hvis jeg skulle gått på en sånn gourmetrestaurant.
Jeg kjenner meg igjen i denne. Jeg mener at jeg er over snittet glad i, og interessert i mat. Jeg lager det meste av maten hjemme og anstrenger meg for at den i tillegg til å være sunn skal være god og variert. Og jeg pleier å ha veldig fornøyde gjester.
Jeg er spandabel på råvarer til det jeg skal lage selv. Men relativt gniten på restaurantmåltider.
Jeg er omtrent altprøvende når det gjelder mat, men en del ting blir engangsopplevelser.
Østers, rakfisk, kumage, manet og testikler frister ikke til gjentakelse.
Enkelte matretter skulle jeg virkelig ønske at jeg likte, særlig rakfisk siden det er litt stas å like her omkring, men den ekle smaken fikk jeg ikke bort med akevitt en gang og da tror jeg ikke det er håp.
Jeg har spist frityrstekte saueballer og likt det.
Jeg tror forresten jeg er mye mer var for konsistens enn smak. Øyne kan smake så godt de vil, men jeg vil ikke spise det. Ikke rå reker heller. Det samme med skum, det syns jeg er skikkelig ekkelt, samme hva det smaker.
Stadig mer. Jeg når ikke opp på Toffens og andre matbloggeres nerdenivå, men vi bruker mye tid og penger på gode restauranter. Nå har jeg jaggu blitt ganske god til å lage mat også, om jeg skal si det selv (og det må man jo).
Når det gjelder kjøkkendingser sprenger jeg så klart nerdometeret. Sous vide-maskin? Check. Vakuumeringsmaskin? Check. Iskremmaskin? But of course. Blender/kjøkkenmaskin/pølsehorn/pizzabaker/brødbakemaskin/eggekoker/batteridrevet visp? Jarra. Går det på strøm eller batterier, har jeg det. :knegg:
Jeg er over gjennomsnittet interessert i mat, elsker å spise, elsker å lage. Jeg er faktisk utdannet innen faget, men kan desverre ikke praktisere lenger.
På matblogger og kokebøker bruker jeg lite tid, jeg har på en måte det jeg trenger inne føler jeg, og får mye inspirasjon av matglade mennesker jeg kjenner, og ved å utfordre min egen kunnskap og fantasi.
Leser ikke mange matblogger, det er rett og slett kjedelig og utmattende, og er lei av hele konseptet.
Jeg kan godt gjøre et googlesøk på råvarer eller oppskrifter og slik havne i en matbloggg, men det er altså ikke noe jeg saumfarer.
Både jeg og et annet familiemedlem har en god del begrensninger i kostholdet pga allergi og annen sykdom, dete vanskeliggjør bl.a restaurantbesøk og det å spise hos andre.
Vi har heller ofte litt staselige måltider hjemme, og inviterer ofte gjester til god mat, drikke og en hyggelig stundt rundt bordet.
Jeg er sånn passe interessert i mat, både i å lage den og spise den:) Leser både matblader og matblogger og liker å lage nye og spennende retter. Bruker også gjerne noen lapper på gode restaurantopplevelser. Dessverre deler ikke resten av familien min denne interessen. De er som regel godt fornøyde med Toro:(
Det er interessant å lese om andre sine gourmeterfaringar, men eg et ikkje sånt sjølv. Eg les omtalane som andre les fantasybøker, trur eg. :humre:
Eg likar ikkje å lage mat, mannen er svært allergisk mot utruleg mykje og eg har ei heil liste av ting eg ikkje likar, enten det er smaken eller konsistensen som er årsaka. I jobbsamanheng har eg vore på mange fine restaurantar og lagt igjen mesteparten på tallerken, så eg brukar ikkje pengar på slike dyre besøk privat, nei.
Mat for meg er (dessverre) stort sett noko eg treng for å overleve.
Jeg er interessert i å lese om opplevelsen til de som elsker mat og spesielle greier jeg. Særlig når det er velskrevet og presentert med forklaringer jeg skjønner meg på. Å lese om noe noen har et lidenskapelig forhold til og klarer å formidle opplevelsen sin fra vil alltid være spennende enten det er mat, raserbiler, sex eller bøker om bøker. Noen ganger er det sågar interessant om man ikke skjønner noe i det hele tatt, hvis bare lidenskapen skinner gjennom.
Min egen matinteresse er ikke all verdens. Men jeg liker mat.
Jeg synes mat er spennende og kan synes at et måltid på en skikkelig fin restaurant er verdt fem tusen (for to som vi betalte på Bagatelle). Jeg kunne nok også finne på å reise på matferie. Det er sjelden jeg og mannen koser oss så mye sammen som når det er over god mat og drikke. Det kan være seg øl og parmesan på lokal pub i Italia eller på en gourmetrestaurant. Reiser jeg til ny storby så sjekker jeg alltid ut restaurantene og spør om tips før jeg drar.
Når det er sagt så er jeg ikke altetende altså. Det er en del ting jeg ikke liker og det bryr meg ikke så mye. Og jeg spiser gjerne makaroni med ketchup med grillpølser til når jeg er hjemme alene.
Eg er over snittet glad i og opptatt av mat. Det som kanskje er litt sært med meg er at det er enten eller; enten Toro og anna ræl i perioder med høgt tempo eller VELDIG slow-food med alle dei gode tinga. Pussig.
Er det en spesiell matblogg dere sikter til nå? Vil gjerne vite hvilken? :)
Jeg liker å lage mat og å prøve nye ting, bare det ikke er for mye dill og rare ukjente ingridienser.
Jeg leser på en fast matblogg, har prøvd en god del av rettene der, og kjøper etpar matblader ganske fast.
Gutta er heldigvis veldig fornøyd med maten min, de sier at jeg alltid lager god mat og det er hyggelig. Mannen er overhode ikke interessert i noe nytt men spiser alt jeg lager da. Han vil helst ha det faste, uke etter uke... :mad:
Sushi spiser vi ikke, det frister ingen her. Vi er dårlige på fisk men tenker å gjøre noe med det..
Er ikke noe opptatt med å spise på restaurant men liker å se hvordan maten er lagt opp. Det er et flott syn. :) Skulle gjerne likt å klart å herme etter det.
Jeg gjetter det er bloggen min, GinaK - jeg skrev to lange poster i går om et restaurantbesøk i helgen. :) (Hvis noen nå blir nysgjerrig og vil ha tilgang, så bare si fra.)
Og jeg synes mat er både morsomt og godt, og det å lese kokebøker og matblogger er noe jeg har gjort mye av i mange år. Jeg lager (altfor) sjelden fancy eller interessant mat, men jeg er interessert, og vi synes det er veldig morsomt å gå på gode og gjerne også interessante restauranter sammen. (Det, og å gå på film, konserter og samtidskunstmuseer, er noe av det morsomste vi gjør sammen.)
Hadde det ikke vært for at jeg måtte lage den selv, ville jeg også vært mer matinteressert. Kan godt smake på mye rart og eksotisk, men er ikke villig til å betale i dyre dommer for det. Jeg er vel omtrent på snittet matinteressert, tenker jeg. Leser kokebøker for å finne oppskrifter, spiser variert og sunt uten Toro, men er ikke verken spesielt flink til eller interessert i å lage mat.
Kaker, derimot. Se, det blir noe annet. Det liker jeg å lage.
Jeg er ikke like avansert som Toffskij, men jeg er absolutt over gjennomsnittet interessert i mat. Budsjettet vårt har ikke rom for mangetusenkroners restaurantmiddager, men maten er absolutt en viktig del av å reise, og jeg planlegger gjerne lang tid på forhånd. Jeg liker å lage mat og bake, lese om mat, prøve nye oppskrifter og spise ute. Og jeg smaker gjerne på nye ting. Å smake på mer ekstrem tøffe-seg-mat som slange og reinsdyrtestikler er jeg ikke så interessert i.
Jeg er under middels interessert i mat. Det er noe man har i seg for å leve. Det er klart, jeg liker god mat, men jeg er ikke overvettes glad i å lage den, og jeg kunne ikke drømt om å bruke 2500,- for 3 munnfuller på en eller annen fanscysmancy restaurant.
Jeg kan godt se på 4-stjernes middag og den type programmer, men tenker aldri, at åååå det skal jeg lage! :boring:
Nei, jeg er ikke spesielt interessert i mat. Jeg likte matbloggen, men kunne ikke tenke meg å bruke penger på å gå ut og spise så eksotisk mat.
Jeg spiser ute for egen regning såpass sjelden at jeg gjerne vil ha mat jeg tror jeg kommer til å like når jeg først går ut. Når jeg går ut med jobben, spiser jeg det jeg får.
Jeg lærte aldri å lage så 'komplisert' mat hjemmefra, var aldri interessert i matlaging, og slik forble det. I dag lager jeg ting hvis det er vesentlig forskjell å bake/styre selv, foran å kjøpe det ferdig. Jeg liker mat, det er ikke det, men det er ikke veldig viktig for meg, og ikke verdt å bruke mye tid/penger på.
Jeg søker opp oppskrifter hvis jeg skal lage noe, men leser aldri om mat ellers. Det hoppes glatt over i blader og andre steder. Vi spiser aldri på veldig fine/dyre restauranter. Skal vi ut er det kinarestauranter eller McDonalds/Burger King. Og det er bra nok for meg. Skal ikke så mye til før jeg er fornøyd. Jeg foretrekker steder der jeg vet at jeg liker maten/retten, og at det ikke er for dyrt.
Jeg er nok over snittet interessert. Jeg er opptatt av sunn og variert mat, og det sender meg ut på en reise i bloggeoppskriftkokebokverden. Jeg er mest opptatt av grønt og fiskeretter, enn av kjøttretter, så det er noe min kjøttelskede mann bare har måtte venne seg til. Når det gjelder restaurantbesøk foretrekker jeg asiatisk mat. Mye grønnsaker, mye mat på tallerken og til en ok pris.
Jeg er ganske interessert i mat, og får høre at jeg er en habil kokk. Jeg liker å dekke et hyggelig og fint bord, og disker gjerne opp med retter jeg aldri har prøvd før.
Jeg har arvet matinteressen etter min mor. Mor var dronningen av Toro.
Jeg kan overhodet ikke fordra å lage mat - jeg syns det er aldeles forferdelig kjedelig å kokelere. Ikke er jeg spesielt interessert i mat, sånn generelt heller. Mat skal være godt og greit, gjerne forholdsvis sunt, men ut over det, kan det være det samme. Bonus om det ser pent ut, men ikke stress for min del. Jeg begriper meg ikke på folk som leser kokebøker, matblogger og ser matlagingsprogram på tv.
Jeg hadde sultet i hjel på fancy restaurant med 12 posjoner spennende mat i størrelse teskje. :humre:
Jeg syns dog det er veldig hyggelig med god mat og god vin rundt et pent bord i selskap med venner, men maten må være tilberedt av andre enn meg.
Å reise på storbyferie uten å ha gjort research på restaurantar og gjerne bestilt bord kunne ikkje falt meg inn. Eg er enda bitter for at eg ikkje fikk spist på The River Café i NY i fjor! :mumle:
Og jeg som trodde vi hadde over gjennomsnittet med elektriske duppeditter til kjøkkenbruk.
Men ja, vi har kokkebakgrunn begge to her hjemme, så vi må flytte et sted med egen kjøkkenbod for f plass til alle dingsene snart.
Og mannen jobber nå som produktutvikler, noe som gjør at jeg stadig får servert forunderlige saker.
Selv er jeg litt delt, noen ganger lager vi mat for matens skyld, andre ganger liker jeg å være sikker på at det jeg skal spise faktisk er godt.
Og de koseligste selskapene vi har her hjemme er når vi inviterer venner og lager maten sammen, det har vi ikke gjort på lenge.
Masse spennende råvarer, godt drikke, gode venner, og barnefri. Tror vi må sende ungene på overnatting rundt omkring snart gitt.
Jeg liker lage mat, og synes det er tilfredsstillende og få til god og næringsrik mat. Jeg liker prøve nye ting og lære meg nye retter og kombinasjoner.
Jeg er vokst opp på et rimelig nitrist kosthold (ikke det at jeg følte det da, men jeg ser det jo i ettertid, at det var kneip med fårepølse og kokte poteter og svidd saus sammen med noe ihjelvarmebehandlet noe og lite annet) og ser at jeg aldri hadde orket et sånt kosthold nå. Jeg liker ikke lenger Toroposer, de smaker pføy, og jeg ser ikke noen grunn til å servere det heller, når man har lært seg lage rettene på egenhånd og ser at det ikke tar noe særlig lenger tid.
Jeg vil ha variasjon, jeg vil ha skikkelige smaker og jeg vil ha følelsen av at maten er behandlet ordentlig. Min indre nøkterne fattigmannsjel hvisker fremdeles at dette er noe snobberi, men jeg prøver ikke å høre på det. Veldig flotte restauranter er fremdeles ikke helt min greie da, jeg føler at det er litt perler for svin, at jeg ikke helt er sofistikert nok til å klare sette pris på det. :vetikke:
Og så innrømmer jeg at jeg er litt snurt fordi mannen ofte har reist på "matsmaketurer" med jobben, jeg vil også spise på Noma og jobbe på 2-stjerners restaurant i Østerrike, lade opp til vingårdsmiddag i Italia med spa, uten å bekymre meg for annet enn om det er nok hull på beltet til å fullføre måltidet. (Men den gangen han kom hjem fra jobbreise og hadde gått opp 3 kg på en knapp uke knegget jeg litt.)
Jeg har også vokst opp med et hverdagskosthold av den typen, Cuya, brutt opp med farmors høybursjoase overflodskjøkken og stor vilje til feiring av alt mulig. Jeg har visst bare tatt med meg de to siste erfaringene videre. :knegg:
Jeg liker å lage mat, spise mat og alt som har med mat å gjøre og er nok ganske opptatt av mat. Men særlig vitenskapelig eller nerdete er jeg ikke - mer på nivået "god mat" og "vond mat".
Jeg har i årevis laget mat fra bunnen og da blir man jo ganske opptatt av råvarer og kvalitet og slike ting, men jeg lager bare vanlig hverdagsmat og mye lettvint og lite fancy. Stort sett blir det ganske godt og innimellom kan jeg kose meg med å eksperimentere litt også.
Jeg liker mat, jeg liker å lage mat (veldig godt til og med) og jeg vil spise sunt og lager stort sett all mat fra bunnen - men jeg er ikke interessert i mat som i å ha lyst til å prøve masse rare, nye smaker og planlegge restaurantbesøk i forveien. Jeg har mellom 30 og 40 middagsretter i hodet og varierer mellom dem. For at en ny middagsrett skal komme inn på lista må jeg ha spist den et sted og likt den veldig godt - jeg blar ikke i kokebøker eller leser matblogger for å finne nye ting.
Nei, ikke Noma-lenge. Vi bestilte dagen før en gang, men da måtte vi ta til takke med en slot kl 14. Det var også fullere før jul enn midt på sommeren. Et paruker før urde holde.
Jeg er under middels interessert i mat og gourmet i den forstand at jeg ikke leser noe særlig om det eller har lyst til å besøke alle de flotte restaurantene.
Jeg får ikke stjerner i øynene av Skilpaddas matblogging, men jeg leser den gjerne og får godfølelsen av at hun/de er så engasjert og kan noe om så mye.
Jeg liker å lage mat om jeg har god tid, jeg kan godt smake på nye saker om noen serverer det, og jeg syns mat er en viktig del av utenlandsreiser. Jeg koser meg med å spise. :surprise!:
Men jeg føler meg ikke vel på de flotteste restaurantene eller restauranter med svært "kreative" kjøkken.
Nei jeg synes mat er mindre interessant, det er ikke der jeg legger energien for å si det sånn. Men jeg kan godt prøve nye ting om det frister og jeg liker å få servert god mat som jeg helst slipper å betale så mye for..
Jeg har et lidenskapelig forhold til mat og smaker, jeg leser oppskrifter og kjenner smakene i munnen. Minnene mine er knyttet til smaker, lukter og konsistenser. Jeg elsker å prøve nye ting, jeg blir helt ut i tærne lykkelig av å spise på en god restaurant der alt stemmer og de greier å gi meg noe som jeg 1) ikke ventet, 2) ikke ville laget bedre selv og 3) opplever blir større enn maten i seg selv. Kunst, rett og slett.
Jeg elsker det sanselige ved mat. Konsistensen og lukten av en perfekt gjærdeig. Knasingen av havsalt. Luftigheten og mykheten i en perfekt bernaise. Søtheten i små ferske sommergrønnsaker; de første gulrøttene, grønne erter plukket ut av belgene, ørsmå løk. Kakket gjennom det brente sukkeret og ned i mykheten i en perfekt creme brullee, kontrastene mellom sprøtt, søtt, syrlig og mykt i en rabarbra crumble, en svineknoke eller lammeskank som har kokt og kokt, så alle de deilige smakene kommer frem og tigger om rødvin og søtlig rotmos.
Sjøkreps med vaniljevinaigrette? Hummer og champagne? Hjemmelaget kjøttpudding med mandelpoteter og saus laget med ørsmå biter av sellerirot? Ørsmå sprøstekte bekkeørret med gressløk og rømme og de aller første nypotetene med smør? Salat rett fra hagen med hjemmelaget urtedressing? Hjemmelaget pasta? Markjordbær på strå? En skikkelig vellagret spekeskinke? Hot carnitas? Hjemmelaget ertesuppe kokt på knoke? Sjokoladekake mørk som synden med perfekt espresso til?
Det er så mye DEILIG der ute, og det er så fantastisk å kunne spise det, lage det, invitere til det og dele det. Jeg kjenner at veldig mye av livsgleden min ligger i god mat, ja.
Nydelig! Fantastisk service, fantastisk mat. Kjøttet var så aldeles sinnsvakt smakfullt og mørt. Vinen var perfekt til. Tilbehøret var rustikt og perfekt.
Nei, jeg verken er eller har noen gang vært særlig opptatt av mat. :niks: En spiseforstyrrelse fra yngre dager har vel mye av skylden, tror jeg. Jeg prøver selvsagt å spise noenlunde sunt samt sørge for at AS Familien spiser et bra og variert kosthold. Men i hovedsak er mat for meg noe nødvendig, noe man spiser fordi man må.
Det har preget meg å vokse opp med to bestemødre og en mor som virkelig var fantastisk dyktig til å lage mat. Mormor var slumsemester, hun kunne trylle frem skikkelig god mat av selv det tommeste kjøleskap, hun var rask og ryddig, lagde overdådig festmat og deilige kaker. Bestemor var utrolig nøyaktig. Hun hakket ikke mandler, hun delte hver mandel i syv. Hun fulgte oppskriftene til punkt og prikke, ergo er det utrolig lett å gjenskape maten hennes. Hun hadde vært i Afrika et år, og hadde med noen impulser derfra. Krydderbruken hennes var ganske annerledes enn den jevne husmor i innlandet, for å si det sånn. :knegg:
Det var liksom ingenting de ikke kunne lage, ingen oppskrifter var for vanskelige, det var alltid kun tilgang/penger som hindret dem i å lage ting. Og de prioriterte god mat, gode råvarer fremfor mye annet. Bestemor hadde noe Blixensk over seg, der hun sparte eggepenger og inntekter fra kransekakebakst for å bestille skikkelig te fra England (i gule firkantete bokser) og ekte bitter sevillaappelsinmarmelade. Hun hadde kaffekvern og malte all kaffe. "Dæ' lyt vara skikkelig", sa hun.
Mor er blitt dårligere på hverdagsmaten, men til fest er hun fremdeles dronning. Bugnende koldtbord, overdådige boller og trau fylt med de deiligste ting. Hun er utrolig raus og veldig flink til å legge opp pene fat. Store steker stekt på svak varme over natten, så de faller fra hverandre når du setter kniven i dem. Løk brunet så lenge at sødmen kommer frem. Saltbakte kyllinglår. Utrolig gode salater, sprø flatbrød og lekre ostefat. :nam:
Jeg er nok over snittet interessert i mat. Liker å lage nye ting og prøver å lage middagsmat fra grunnen av når vi har tid. Leser flere matblogger og låner nye kokebøker. Er vokst opp med et magert matbudsjett, så det ble mye fiskekaker på brødskive, hermetikk og generelt lite spennende mat og lite grønnsaker. Koteletter var festmat. Prøver vel å veie opp for det nå.
Både jeg og sambo liker å lage mat og vi koster gjerne på oss restaurantbesøk for matens skyld. Går vi ut hele familien går vi på pizza-, grillrestauranter eller steder med typisk norsk tradisjonsmat som holder litt kvalitet. Liker å spise mat som smaker bedre enn den jeg lager selv når vi betaler for mat ute.
Slik tenker nok vi også. Vi har også funnet ut at jo bedre mat, jo mer spiser vi, og jo lettere legger vi på oss. Derfor har vi funnet ut at helt grei mat, og ikke for mye mat, gjør at mat blir mer noe vi spiser fordi vi trenger det, og det smaker helt greit og dekker våre behov. Men det behøver ikke være mer enn det. I tillegg synes jeg det er ulidelig kjedelig å holde på med, og som regel ikke verdt bryderiet for min del. Eks. å hakke opp salat. Jeg gjør alt mulig annet enn å gjøre det.
Å lage desserter, kaker, hvetebakst - det er mat vi ikke trenger. Jeg baker derfor kun til jul og ungenes bursdager, det er kun det vi trenger akkurat da, og som regel bare det vi vet vi liker.
Jeg elsker å lese når Harriet skriver om mat! :hjerter:
Jeg er veldig interessert i mat og matkultur. Jeg kan glede meg hele dagen til å prøve ut et nytt krydder eller ingrediens jeg ikke har smakt før. Jeg koser meg med å lage mat, lese om mat og enda mer med å spise mat. Men det går i perioder, siste årene har det nesten bare blitt kjedelige barnemiddager hvor knapphet på tid hele tiden er det som styrer menyvalget.
Det jeg syns er mest spennende med mat er matkultur og hvordan råvaretilgang, geografi og historie påvirker utvalg av butikker og menyer på restauranter ulike steder. Det er bare så utrolig fascinderende hvordan hyllemeterne i en pitteliten butikk på Sunnmøre fordeles. To meter til kakebakeutstyr med sukater, sjokoladeblonder og alt hva de gamle damene dr trenger til kakebakingen sin. Grønnsakene derimot er få i utvalig og i elendig kvalitet. Samme hvordan selv kiosken på en simpel campingplass i Italia med 15 matvarer inkluderer god spekepølse og skikkelige oster.
Tja, jeg er interessert i å lage greit sunn og god hverdagsmat, men ikke så mye mer enn det. Jeg prøver gjerne nye ting, og får mye ros for maten, kanskje særlig for baksten min - men jeg er ikke interessert i voldsomt tidkrevende prosjekter.
Jeg er glad i god mat, men jeg blir veldig glad av en kveld med potetgull også :knegg: .
Vi liker å gå ut og spise, mannen og jeg, men planlegger ikke voldsomt og har et moderat budsjett. Jeg tar like gjerne en enkel kaferett og en øl i de fleste tilfeller. Det hender vi kjører løs med flere retter og vinmeny, og vi synes det er artig og hyggelig, men det er ikke noe vi gjør hvert år en gang - så høyt prioriteres det ikke.
Jeg gjør aldri research før jeg drar til utlandet, og det kunne ikke falle meg inn å bestille bord på forhånd.
Jeg liker godt å lage mat sjøl, men jeg er ikke spesielt flink og lar meg fort stresse, så det er morsomst når man enten har god tid eller lager noe man har lagd før og har litt kontroll på. Hverdagsmiddager med to barn i beina er litt herk. Om toåringen har lyst til å hjelpe til og ikke slår seg vrang, kan det også være fint, men ellers liker jeg best helgekokkelering. Nå er det mest mannen som lager mat, det har bare blitt sånn etter at jeg var mye dårlig en periode, men jeg prøver å komme i gang igjen. Jeg liker å bake og lage kaker og lage ting som smaker godt, jeg liker å spise det sammen med andre, og jeg liker å få servert god mat, enten det er på restaurant eller hos noen som kan lage mat. Jeg liker å prøve nye ting, skjønt, det har vi ikke gjort på lenge. Mannen min har også fått sansen for matlaging, og vi har planer om å spise litt oftere ute. Maaemo og Noma er neppe noe for oss, men det er veldig gøy å lese anmeldelser andre har skrevet fra sånne steder. Ja, jeg liker vel godt å lese anmeldelser generelt.
Og ja, jeg har ting jeg ikke spiser. Jeg rører ikke reker, så sant det kan unngås, verken døde eller levende. :humre: Jeg spiser ikke ting jeg synes er ekkelt, og unngår blodmat og innmat etter traumatiske episoder i barndommen. Det er sikkert mye jeg ikke ville spist, om det blei for sært. Men jeg er glad i mat i den forstand at jeg synes mat skal smake godt, og jeg liker å kose meg med mat. (Ikke at hverdagsmiddagene alltid er så spennende av den grunn, dessverre.)
Jeg vil gjerne øve og bli flinkere til å lage mat.
Jeg er en sånn som ofte skulle ønske at jeg bare kunne spise en pille om dagen og that's it.
Allikevel liker jeg egentlig å lage mat når jeg har tid til det, koser meg med god mat, og prøver stadig nye ting. Men pokker'n så mye tid man må bruke på mat, altså.
Ja, det er jeg enig i. Det tar mye tid med mat. :jupp: Jeg er veldig glad for at jeg liker å lage mat og tør ikke tenke på hvor kjipt det hadde vært å mislikt matlaging på linje med annet husarbeid.
Jeg er veldig interessert i mat, lage og spise - sunn mat :)
Er ikke så viktig for meg å smake nye spesielle kroppsdeler av dyr ol... men veldig opptatt av å bruke nye råvarer da kanskje spesielt med grønnsaker :)
Man å være glad i mat betyr ikke nødvendigvis spiser mer eller mer fetende mat.
Jeg skal innrømme at jeg har noen "kosekilo", men de skyldes mer øl, vin og sjokolade enn den maten jeg spiser. Og så lenge buksestørrelsen ikke går over 40 så lever jeg greit med dem.
Å være glad i mat kan like godt bety at man ikke legger på seg så mye fordi man sier nei til kalorier som ikke smaker godt. Og fordi man fokuserer på små porsjoner av det som faktisk er godt og som man faktisk har lyst på.
.jpg)
.jpg)
