Skifte bleie. Vaske hender.
Smøre knekkebrød. Makrell og kaviar? Samtidig? Javel.
BÆSJA! Tørke.Såpe. Antibac.
Utetid. Kle på 7 ettåringer. Opp og ned, blir sterk i armene.
Gjeterjobb. Få ettåringene i samme retning. “Neei! Ikke inn deeer!”
Ettåringer fryser lett. Må aktiviseres. Ettåring som ikke kan gå enda. Må bæres, blir sterk i armene.
På tide å gå inn, gjeterjobben er i gang igjen. Tar 15 minutter å komme inn døra. Alt på veien er jo spennende. Men har jo ikke dårlig tid.
Spisetid. Vaske tomatsuppe fra vegger og tak. Skifte alle klær. Rene massakren.
Pause. Fred. Ro.
Utetid igjen. Storebarna denne gangen.
Mat.
Hvilestund. Mørkt rom. Madrasser. Karius og Baktus fra anlegget.
Barna merker at de er slitne. Enda en time eller to til mamma kommer.
Ekstra lang hvilestund. Voksne er også slitne.
Snart ferdig.
Ferdig.
Barnehagejobbing er ikke for alle. Jeg håper du virkelig trives, og ikke føler at hver dag er som hovedinnlegget beskriver. I så fall må du finne deg noe annet å drive med.
Velkommen, Rune Brown.
Så, er dette slik du ser på arbeidshverdagen din? Jeg håper at i alt styret så koser du deg også med lange stunder med undring sammen med barna, lek og moro, kosestunder rundt matbordet mens suppa flyr, nærheten man kan få til hvert enkelt barn mens man skifter grisete tøy og møkkete bleier, sårbarheten i små barn som skal legge seg for å sove og som trenger de voksnes trygge nærvær, barnas spontane glede når de opplever noe nytt, og stoltheten som lyser når ett lite barn tar sine første stabbende skritt over gulvet og snart ikke lengre trenger å bæres rundt. Det er virkelig en jobb å trives i. Jeg elsker jobben min. :hjerter:
Jeg leste og husket akkurat grunnen til at jeg tok førskolelærer utdanning.;) da får man hvertfall litt mer variasjon i arbeidet føler jeg. Og mulighet til å planlegge aktiviteter og mye annet. Men ja... Jobben er herlig. ;) vi er heldige.
Som småbarnspedagog, er det hjertebarna mine du skriver om.
Jepp, mye av arbeidsdagen ser slik ut, men du glemte: en liten kar som nettopp har lært å gå, stabber mot deg og faller i armene dine med et lykkelig, nesten tannløst, smil.
Kari er bestevenn med Morten. Hun står i vinduet og tripper, og så hører vi et lykkelig hvin - Morten og mamma er på vei inn døra, og de to, bittesmå, bestevennene kaster seg om halsen på hverandre, Morten får et smellkyss på kinnet.
En gruppe på fem barn sitter rundt et bord. Foran dem er store ark, med herlig, myk og klissete fingermaling. Snart er det maling på hender, i hår, i ører og nese - og over alt på bordet. Barna babler lykkelige i munnen på hverandre.
Lille Lise gråter. Hun sitter på gulvet og er ulykkelig. Mikael krabber bort til henne, titter på henne, og stryker henne over håret.
Barna er ute, de sitter i sandkassa, godt påkledd med gummistøvler og regntøy. Det høljer. Noen spiser gjørme, andre kjører lastebil, alle er fulle av sand og vann, og de koser seg glugg i hjel alle mann.
Det er tid for bleieskift. Lille Mikkel ligger på stellebenken og smiler fra øre til øre, med stumpen i været og baken full av bæsj. Endelig - endelig er det tid for de fem minuttene hvor det bare er meg og Mikkel i denne barnehagen. Tid for de store "samtalene" mellom meg og den lille karen som såvidt har begynt å komme med sine første ord. Tid for en liten sangstund, bare mellom oss, tid for litt kiling på magen - og tid for en knusekos, før Mikkel slippes ned på gulvet igjen, med rein bleie på.
Ellen er ulykkelig, utrøstelig ulykkelig. Hun har nettopp begynt i barnehagen. Mamma har reist, og Ellen skjønner ikke hvorfor mamma er borte, og hun må være her, hvor alt er nytt, ukjent og skummelt. Jeg sitter på gulvet, med Ellen på fanget, vugger, småsynger og trøster. Ellen roer seg ned, gråt blir til hulk, hulk blir til hikst, og så blir det stille. Ellen sitter og sitter, kikker rundt seg, og gjemmer seg litt i halsgropen min i ny og ne. Forsiktig lirker jeg Ellen ned fra fanget og over på gulvet, fremdeles trygt mellom beinene mine, men likevel litt friere. Ellen sitter lenge, men så, forsiktig, beveger hun seg en liten halvmeter vekk fra føttene mine, en leke har fanget interessen. Sakte, sakte, men sikkert, lærer Ellen å stole på meg, stole på omgivelsene, og ikke mange dager etter, fyker Ellen rundt som en liten og trygg strikkball.
Det er hvilestund. 12 småtasser sover godt i vognene sine. Det er på tide å strekke på armer og bein og unne seg en liten kaffekopp på pauserommet, og nyte, for det er lov, nyte at det er stille rundt ørene, før barna våkner igjen.
Og dette var bare et lite bilde av hvordan det kan være å jobbe med mine hjertebarn - de jeg dessverre ikke har nakke og skuldre til å jobbe med lenger.
Nå jobber jeg med de store - det er et annet, men like spennende eventyr.
Å jobbe i barnehage er tøft. Vi har et utrolig ansvar lagt på våre skuldre - vi er bokstavlig, og i fullt alvor, ansvarlige for at de mest verdifulle menneskene i hele verden har det bra og er trygge, ivaretatt, sett, hørt og anerkjent, i løpet av dagen, og den dagen er lang for mange barn.
Greier man ikke se gledene, utfordringene og lykken i alt blodslitet det til tider er, er det på tide å finne seg ny jobb. Barna fortjener folk rundt seg som digger jobben sin.
Jeg ser på ped lederen til min sønn, og ser hvor ekte hun er og hvor mye hun elsker alle barna "sine". det er så utrolig deilig. Hun er nesten min store idol. :rørt:
Hun klarer å vri nesten alt negativt om til positive ting. ALT er fantastisk, og hun overdriver ikke, hun er 100% ekte.. forelsket :hjerter:
Inagh, så nydelig beskrevet. :hjerter:
Jeg har heldigvis inntrykk av at de som jobber i barnehagen vår setter pris på det også.
Det er en fryd når de ivrig forteller hva ungen min har gjort den dagen.:hjerter:
Meg også. :hjerter: Jeg er så inderlig glad for at vi fikk byttet barnehage og fikk ansatte som er som Inagh, i stedet for de forrige som ikke orket å ha med sønnen min ut fordi han ikke kunne gå.
Gikk med ett opp for meg at HI kanskje var et ironisk innlegg. :knegg: ja jeg er litt treig.
Jeg håper, hvis du kun fokuserer negativt på en så fantastisk jobb, at du enten klarer å snu den tankegangen og fokusere på alle gledene og det fantastiske du faktisk gjør hver dag. Et bleieskift kan være mer enn å skifte bleie, et måltid er mye mer enn bare å spise osv.. :) Også håper jeg lederne dine kan se at ikke bare assistentene skal ta slitarbeidet, men at man fordeler likt så alle får være med på koselige hyggelige ting med barna og ikke bare rutinearbeidet.
Hvis ikke så håper jeg du finner deg en annen jobb, for barn betyr mer enn at de skal være med noen som bare ser på det som en måte å tjene penger.
Leser dere hovedinnlegget som negativt, altså? Jeg leser det som en hverdagsskildring fra en som er veldig glad i jobben sin; den siste setninga sørger for det.
Interessant oppfølging etter et innlegg som er rent deskriptivt. Hvorfor tolker man det ironisk? Er det fordi man selv ville syntes det der hadde vært hesblesende og pyton? Eller fordi det er skrevet rent deskriptivt og uten følelsesmessig innhold imellom?
Jeg ser på HI som et dikt som skildrer det aktive livet i en bhg. Tolker det ikke som negativt i det hele tatt. Det Inagh skriver et som å lese om vår avdeling der vi sitter og ligger på gulvet for å være tilgjengelig for barna hele tiden.
det ideelle hadde vært og ansatt noen på kjøkkenet til å vaske og ordne, slik at alle kunne få arbeide ordentlig med ungene slik man ønsker..
Men det er i drømmeverdenen...
Det jeg ser på som leit er flere unger inn og ikke flere voksne, og dermed blir det mer samlebånd og mindre kvalitetstid. :(
Jeg synes HI beskrev det egentlig veldig redelig og fint. Objektivt. Det er jo sånn det er - egentlig. Tar jeg subjektivt-brillene på meg, er jeg helt klart på Inagh sin plass. Om man tar HI og Inagh og rister sammen, så har man hverdagen. Av og til er det påkledning, mating, vasking og løfting. Og så har man dager hvor man kan la 3-4 5-åringer leke frisør på deg i timesvis mens en 2-åring serverer "kaffe" og de andre voksne gjør alt det kjedelige praktiske.
Jeg leste heller ikke HI negativt, men flira litt inni meg selv og kjente meg igjen....og tenkte på når jeg vasker ansiktet til lille Ane med forsiktige myke bevegelser, og ser det lille ansiktet mykne opp av forbauselse...det er jo godt å bli vasket. Ola som har funnet ut av å kle på seg regndressen sjøl, og nærmest sitrer av glede...se hva jeg kan... Thea som har funnet verdens største meitemark og Brage med hele fjeset fullt av maling. Andrea som har lært seg å synge Bæ bæ lille lam, Ottar son har tredd et halsbånd med perler helt alene. Ina og Tommy hånd i hånd, og som kysser hverandre på kinnet...." vil du være kjæresten min?"
Hver eneste arbeidsdag er full av små og store opplevelser, hver dag er ny og full av gleden av å få følge våre minste i deres utvikling. Det er tunge løft og varme klemmer, samtaler over bleieskift og måltider, gleden man deler over en løvetann, den skrekkblandede nysgjerrigheten over en liten edderkopp. En liten hånd som tar din. Trygghet og glede. Lykken over å være til, og en bitteliten sorg over at snart er de klare for å begynne på storbarn, og jeg sitter spent og venter på en nye gruppe med små mennesker jeg skal få lov å bli kjent med:)
Men, hver dag ER som HI beskriver. I tillegg til alt det som Inagh beskriver. Det kreves helt spesielle kvaliteter for å jobbe i en barnehage! Sett pris på den flotte jobben mange gjør for ungene våre! Den er svært variert, tung, herlig og veldig utfordrende på alle måter.
Jeg passet ikke i en slik jobb og fant meg noe som er mer på siden. All ære til dere som fortsetter!
Jeg skjønner heller ikke at dere leser HI negativt. Kanskje ikke like vakkert og poetisk formulert som det kunne vært, men for meg er essensen at det er mye praktisk og hektisk med en barnehagejobb, men jammen er det herlig og h*n elsker jobben sin!
Jeg leste ikke HI som et negativt syteinnlegg, altså. Men som en morsom beskrivelse av en hektisk hverdag, og hvorfor han faktisk elsker den til tross for alt som (i alle fall jeg ville ha syntes var) er slitsomt med det. Jeg kjente igjen mye, fra da jeg selv jobbet i barnehage. Og jeg humret godt av tomatsuppe-episoden. :knegg: Velkommen til Foreldreportalen, Rune Brown!
Jeg leste ikke HI som negativ, men en som virkelig har stor glede i det han gjør.
Jeg er så heldig at jeg har en slik hverdag jeg også. Mye slit, men du verden så mye gleder.
Velkommen hit, Rune Brown!
Høres ut som du har en skikkelig hurramegrundtjobb i barnehagen din. Jeg måtte flire litt mens jeg leste, for jeg kjenner meg igjen i mye, selv om jeg holder til i barneskolen. -Travelt og slitsomt å jobbe med unger, men herlighet så mye flott man får igjen for det også. :blomst:
Jeg tolker absolutt ikke HI sitt innlegg som noe annet enn at h*n elsker jobben sin.
Alle kan ikke skrive like vakkert som Inagh gjorde her, men jeg ser gleden mellom linjene. Mulig jeg er naiv.
Bare for å være på den sikre siden, jeg tolket ikke HI sitt innlegg bare negativt jeg heller - jeg ville bare ha fram at det finnes andre sider også, som er viktige å huske på, midt oppi blodslitet det er til tider. For det er en slitsom, men fantastisk fin jobb! :hjerter:
Noe som overrasket meg med jobben er hvor inderlig glad jeg blir i alle disse småtrolla :-) De er jo ikkemine, bare til låns, og jeg tenker ofte over tilliten foreldre viser ved å overlate det kjæreste de har til mennesker de ikke kjenner:)
Ja, Perhonen - det var noe av det som overrasket meg mest, da jeg begynte jobbe i barnehage, at jeg oppriktig blir inderlig glad i "ungene mine." :hjerter:
Det er vel ikke sikkert, jeg føler ikke selv jeg har vrange briller i det hele tatt, men et innlegg skrevet helt uten positiv eller negative ord, kan tolkes begge veier. Jeg tolket det negativt i utgangspunktet pga. bruken av store bokstaver i ordet bæsj. I tillegg er ikke "gjeterjobb" et positivt ord i mitt hode. Det eneste stedet i innlegget det er brukt positive ord, er i beskrivelsen av pausen.
I pausebeskrivelsen bruker han ord som "ro" og "fred". Det er jo bare fakta. Det ER jo det. Det er ikke sikkert at ro og fred er positivt ladede ord for ham? Det er kanskje ikke ro og fred som er det viktigste i hverdagen? Bare fakta at det er slik i pausen?
I resten av innlegget er det beskrevet fakta og ingen negativt ladede ord. To ganger tolker jeg ham positivt. "Blir sterk i armene" og "spennende. Vi har ikke dårlig tid".
At "bæsja" står med store bokstaver betyr jo bare at ungene roper det.
Her synes jeg dere er vrange.
Innlegget er ikke noe språklig mesterverk, men det synes jrg er irrelevant for diskusjonen.
Hehe, artig tråd. Det er vel opplagt at innlegget kan tolkes begge veier (selv tolker jeg det ironisk), men inntil Rune Brown dukker opp igjen og opplyser oss, kan det vel ikke noen lastes for å tolke det hverken den ene eller andre veien.
Jeg kunne skrevet et innlegg som HI sitt, uten problemer. Så kunne jeg skrevet et innlegg som inagh sitt, for begge deler beskriver jo barnehagedagene.
Etter å ha tenkt litt.... Jeg syns imidlertid det er merkelig at en fremmed fyr(?) kommer inn for å skrive noe slikt, midt i streiketider også mener det så positivt..:rolleyes:
Min første tanke var også definitivt at dette var et innlegg "mot barnehager for 1 åringer", virkelig. Det var ikke før folk svarte seriøst at jeg tok innover meg at det muligens kunne være seriøst, at et nytt medlem på et forum introduserer seg med en slik beskrivelse fra en arbeidshverdag.
Jeg ble faktisk såpass provosert at jeg nesten svarte med "tenk at min ettåring kunne gå, vår barnehage var ikke slik osv. men jeg klarte heldigvis beherske meg da det var et fnugg av tvil om at det kanskje var seriøst. ;)
Det blir spennede å følge med på hvem denne personen er.
Med en slik introduksjon ber man ikke om noe annet. Ingen referanser annet en jobben sin, negative beskrivelse fra et hverdag avsluttes med sarkastisk kommentar.
Altså, les over innlegget igjen da. Det er jo ikke noen introduksjon av en person overhode og jeg vil tippe at vedkommende gjør dette bevisst for å skape debatt? Eller bare en ny annerledes måte å skrive sitt første innlegg på nytt forum?
Om det er et nytt FP medlem eller ikke gjenstår jo å se. La oss håpe det.
Jeg klarer ikke se at han har fåtr spesiell stygg mottakelse her. Innelgget hans kan tolkes på to måter - enten som en, temmelig treffende, beskrivelse av hvordan en hverdag med småbarna i barnehagen kan se ut - det kan være blodslit, men som han avslutter - likevel elsker han jobben sin, slik mange andre av oss også gjør, til tross for at det i ny og ne føles som vi ikke gjør annet enn å gjete en saueflokk og tørke snørr og bæsj om hverandre.
Eller så kan man velge å tolke innlegget som et stønn, som avsluttes sarkastisk. Hadde "jeg elsker jobben min" vært etterfulgt av en :snill: hadde de fleste av de gamle traverne her tatt ironien og sarkasmen.
Når innelgget er såpass åpent for tolking, så må man forvente å få svar fra begge leire, og det blir spennende om han kommer tilbake og kan gi oss sin versjon av tolkingen.
Og som Input sier, folk har blitt møtt langt tøffere her og blitt værende, så hvorfor ikke tro at Rune Brown er en fyr med ryggrad og humor og som kan tilføre forumet mange nye innspill.
En ting er i allefall sikkert, at selv om jeg elsker barna, og elsker jobben min så er det et blodslit, enig med deg der Inagh. Det som gjør at jeg tross alt slitet trives er at jeg evner å se de store i det lille. At jeg ser betydningen av arbeidet jeg gjør, selv om jeg til tider føler meg som en gjeter. " Gå dit...nei ikke dit, og det gjelder også deg Ola." Som barnehageansatt er man ikke der bare for barna heller, man veileder både foreldre og kollegaer, og samarbeider med helsestasjon, barne og familietjenesten, skolen osv. Man skal være blid, ha høy kompetanse, være fleksibel, ha høy endringskompetanse, god helse og være underbetalt i tillegg. Fordi vi jobber ikke i barnehage for lønnens skyld, vi gjør det fordi vi elsker barn. Så det så. :D
Man må da få lov å klage over en slitsom hverdag uten å bli rakket ned på? Jeg har selv jobbet i barnehage, og både inagh sin beskrivelse og hovedinnleggers beskrivelse stemmer med hverdagen. Det er vel ikke slik at man MÅ skrive noe positivt fordi man skriver på en foreldreside, vel? :confused: Det er vel lov å klage over en slitsom hverdag også?
Klart, men da må man ta med i betraktningen at man kan risikere å få "Jeg er glad du ikke jobber i barnehagen til mitt barn" eller "jeg er glad du ikke er læreren til mitt barn" slengt i fleisen. :nemlig:
Jeg tolket det positivt. Bæsj er ikke et negativt ord på en småbarnsavdelig med mindre det handler om diaré. :knegg: Bæsj betyr at ungen virker.
Travelt er det hver dag, alt det som beskrives skjer hver dag.
Jeg gjeter unger hver dag på jobb, men fanger øyeblikkene mens jeg gjør det. Gjeter jeg ikke ungene har jeg ikke kontroll på hvor de er. Jobben min er å vite hvor de er. Vet jeg ikke hvor de er vet jeg ikke om de har det bra. Vet jeg ikke det, gjør jeg ikke jobben min.
Syns det er snodig å ta utgangspunkt i at vedkommende ikke liker jobben sin.
Bæsj, og promp er høydare på en småbarnsavdeling, og stadig vekk tema ved de minst passende anledninger. Det synges til og med prompesanger, og applauderes når den lille håpefulle endelig får bleien av og bæsjer i do:p
Man jobber med hele mennesket på en gang på småbarn, det er egentlig helt fantastisk hvis man begynner å analysere hva vi egentlig gjør. :jupp: Og som du Mjau sier, man må fange øyeblikkene, sekundene der barnets danning og utvikling er. For det skjer så mye hele tiden.
Men jeg råder alle som ikke liker jobben sin til å vurdere jobbskifte. Livet er for kort til at man skal bruke 8 timer om dag på noe man ikke trives med.
Jeg leste hovedinnlegget som om han virkelig ikke likte jobben sin, og så ikke at det kunne leses på annen måte før dere påpekte det. :nemlig:
Jeg liker jobben min, og har ingen planer om å skifte beite - men det har skjedd, mer enn en gang, at jeg har stukket to fingre i halsen, "på liksom", når jeg har kommet inn til mine kolleger på arbeidsrommet etter ei dårlig undervisningsøkt. Alle dager er ikke en fest i min jobb, det forundrer meg om det er sånn andre steder.
Min første dag på småbarnsavdeling for to år siden. Jeg jobbet sammen med henne jeg skulle overta jobben til, hun skulle lære meg opp... Hun fortalte meg minst 3 ganger om alt hun hatet ved jobben sin (bleier-mat-klepå-sove-bleier-mat-klepå-ut-kleav-bleier-mat), og at hun derfor skulle over til småskolen. Jeg så en dame som brølte til de små barna, hadde null tålmodighet og lite empati og ville mest skravle med de voksne (bortsett fra meg, viste meg null interesse). Hun skulle nok skiftet jobb litt før, for å si det sånn.
For de små barna ble jeg nok en god erstatning. Dypt ydmyk, med varmt hjerte og åpne, oppbrettede ermer gikk jeg inn i jobben. Det beste jeg visste var å trøste de som var lei seg (finne på avledningsmanøvre eller bare kose), synge, tøyse med dem, finne en spennende lek/leke - og bleieskiftstunden! Da kunne bare vi to kommunisere og jeg kunne synge kule sanger om tog og nisser. Jeg fikk kritikk av et par ansatte som hadde mange år på baken (og sa de var lei av jobben), at jeg brukte litt for lang til på enkeltbarna, fordi jeg tok meg tid til det ekstra klappet på kinnet når de skulle legges i vogna, og fordi jeg ikke var effektiv nok i bleieskiftet. De mente at jeg var for omstendelig og dikkete og svevde på en rosa sky. Det gjorde meg provosert, men jeg kunne ikke gjort det annerledes. Jeg brant for at hvert enkelt barn skulle bli sett ordentlig, og få sin kvalitetstid med meg den dagen. Jeg ville behandle dem slik jeg ønsket at mitt eget lille barn skulle bli behandlet i barnehagen. Ikke minst de stille, sarte barna ville jeg gi oppmerksomhet til, ikke bare la de høylytte bråkmakerne få lov til å ta all plass. Jeg ble stadig mer effektiv og flinkere til å planlegge og være i forkant, samtidig som jeg strebet med å bevare roen og få med meg de gylne små øyeblikkene. De "gode" i barnehagen ga meg mange gode tilbakemeldinger, og sa jeg var skapt for denne jobben.
Men det er riktig at barnehagehverdagen er hektisk og utfordrende, det går jo i ett med de samme rutinene, slik HI beskriver. Man blir sliten - men det blir jaggu de små også. Og ingen dag er helt lik.
Nå er jeg straks arbeidsledig etter to år i barnehage, men håper jeg er heldig et år til... Jeg er utdannet sykepleier, så jeg har uansett noe å falle tilbake på. Å være i hverdagen til små barn er en utrolig viktig jobb, og kommunikasjon og lek med barna er for meg kjernen i jobben. En blir iallefall aldri utlært!
Lei for at mange av dere misforsto, men de tingene jeg skriver om i innlegget mitt, er det som gjør at jeg elsker det jeg gjør; variasjonen i arbeidet som gjøres, nærheten man føler til barna og det å kjenne at man gjør noe viktig.
Selvfølgelig er det hundre andre ting som kan nevnes, men da kunne jeg virkelig holdt på en evighet.
Det er et privilegium og få være med å oppdra barna deres :)
Og som flere har skrevet, er dette en beskrivelse av hvordan en helt vanlig dag i barnehagen KAN være, det er ikke en generell beskrivelse av at jeg oppfatter hver dag som strevsom, som noen trodde med en gang.
Men uansett, nå vet dere at jeg IKKE var ironisk når jeg skrev at jeg elsker denne jobben, så da er jo saken grei ;)
Og at jeg ikke responderte før nå i dag, kommer rett og slett av at jeg hadde glemt at jeg la innlegget her (la det opprinnelig på hjemmesiden min), før jeg kom på det idag :riktig:
Så herlig å forstå du elsker jobben din! For ja, man blir fordømt sliten og lei innimellom, og tenker "hvorfor søren gidder jeg!?" men fy søren... Noen ganger, da bare rocker det å jobbe i barnehage, og de dagene gjør at man stapper de tunge dagene et visst sted og gleder seg til neste dag.
Og enda bedre - det er så godt det finnes menn som elsker å jobbe i barnehage - jo fler, jo bedre! Det gjør så mye, både for miljøet til barna og for arbeidsmiljøet generelt, syns i hvertfall jeg personlig. Og så er det så utrolig viktig at barna får gode, mannlige rollemodeller også, i et yrke som er temmelig så kvinneoverbefolket. :heia:
Haha huff, dette begynner å minne om diskusjonene under nyhetssaker på dagbladet.no eller noe, hvor folks skrivefeil kommer mer i fokus enn sakens kjerne ;)
God helg alle sammen!
I dag er datteren hos mormor, og skal sove hjemmefra for første gang :)
Mamma og pappa skal på konsert! :)
VEttu, Rune Brown, etter å ha lest innlegget ditt, og flira godt-gleder jeg meg om mulig enda mer til å begynne på førskolelærerutdanningen om noen få korte uker! Jeg syntes du skrev på en knallbra måte!
Jeg håper de neste tre årene går styggfort, så jeg kan begynne å jobbe i barnehage jeg!:jupp:
Herlig, og takk :)
Jeg skal med tiden ta førskolelærerutdanningen selv!
Søkte og kom inn i fjor og i år men valgte og vente begge gangene, fordi vi ventet barn først, og fordi jeg er midt i pappaperm nå til høsten.. Blir vanskelig å få til studiestart nå til høsten.. Så jeg søker igjen neste år, og gleder meg veldig til det :)
Her inne er det ganske vanlig at folk fortsetter å diskutere etter at Hovedinnlegger egentlig er ferdig med saken, og at diskusjonene plutselig tar helt andre retninger. Og at det blir en del fjas. Fjaserier er et godt tegn.
Ellers vil jeg påstå at ca ingen diskusjoner eller meningsutvekslinger her inne ligner det spor på kommentarfeltene til diverse nettaviser. Takk og pris. :knegg:
Det gikk helt fint, hun sovnet klokka sju, hele natta, og våknet 0730 dagen etter :)
Deilig at den første overnattingen ble en god opplevelse for henne!
Vi var på Operataket og så Kim Larsen (min store barndomshelt), Åge Aleksandersen, og Michael Wiehe. Knallkonsert, og vi kostet på oss en liten tur ut etterpå, siden vi hadde muligheten til å sove lenge dagen etter :)
Har lagt det i en ny tråd også, men min datter og jeg ble, sammen med to andre fedre m/barn jeg møtte via verdensbestepappa.no, intervjuet av Dagsavisen.
Legger linken her også :)
.jpg)
