Sonja Sockersöt sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Sonja Sockersöt sa for siden:
...
Pesten sa for siden:
"skulle ikkje du vært i barnehagen?"
Neida. Sjeldent jeg glemmer at jeg har unger i bilen. :slåss:
Niobe sa for siden:
Mine barn lar seg ikke glemme så lett. :gal:
rine sa for siden:
Jeg tror jeg er godt over gjennomsnittet distre, men jeg har aldri klart å glemme igjen barn i bilen. Dvs. jeg kunne nok gått fra et sovende barn i en bil rett utenfor nærbutikken, men ikke på en varm sommerdag, og iallfall ikke så lenge at det på noen som helst måte kunne vært fare på ferde.
Jeg har glemt igjen et barn i vogna inne på en butikk, da...:sparke:
Nenne sa for siden:
Det er ikke få ganger jeg har måttet snu på vei til jobb fordi jeg er blitt overrasket av en barnestemme fra baksetet som vil vite hvorfor vi kjørte forbi barnehagen. Men jeg har aldri gått fra ungene i bilen.
Bille sa for siden:
Det kunne aldri skjedd meg, gitt at jeg var ved mine fulle fem. Eller ikke ved mine fulle fem, kanskje, men noe ala det. :knegg:
Joika sa for siden:
Jeg kunne glemt barn i bilen. Er veldig svimete og gjør veldig mye på autopilot, og et lite avvik er alt som skal til.
Jeg går ikke fra barn i bilen med vilje, og jeg har heller aldri glemt han der (ikke så aktuelt nå som han er snart 9 år heller), men jeg tror fint det kunne skjedd. Syntes det blir for dumt å si "aldri" i alle fall.
Filifjonka sa for siden:
Jeg har kjørt rundt med barn i snart 26 år, og har ikke vært i nærheten av å glemme dem i bilen. Syns det er vanskelig å skjønne at det går an.
Gaia sa for siden:
Jeg kan ikke se for meg at verken mannen er jeg kunne ha glemt barna, men så er jeg ikke den typen svimete. Jeg glemmer ikke lommebøker, nøkler eller mobil heller.
Miss Norway sa for siden:
Jeg har glemt bikkja i bilen. :flau:
Til mitt forsvar så hadde vi ikke hatt ham så veldig lenge da. Men flaut likevel.
Apple sa for siden:
Tja. Jeg har vært mamma i syv år og aldri glemt et barn i bilen. Jeg kan dog skjønne at det kan skje. Om man har samme rutine hver dag, og man plutselig avviker fra denne og kjører på autopilot til jobb med et sovende barn i baksetet. Det er jo ofte sånn det skjer.
Forøvrig var det en tråd her for litt siden der folk med stor humor fortalte om alle de merkelige plassene de hadde glemt barnet sitt.
Input sa for siden:
Jeg glemte et øyeblikk at jeg hadde ungen sovende i 2. etg. en gang. Det varte ikke lenger enn "Skal vi gå ut en tur? Nei, vent...", men likevel... :sparke:
Erica sa for siden:
Jeg glemte minsten i bilen når han var 10 måneder. Han satt bakovervendt i et stort sete slik at han ikke var synlig når jeg så i speilet. Jeg hadde den perioden relativt lite søvn på øyet, så det var ikke alltid jeg var like med... Jeg dro ihvertfall på butikken, meg gutten i setet sitt. Han sa ikke et pip på hele turen(10 minutt). Jeg parkerte, svinset inn og begynte handlingen. Midt i handleturen (ca 10 minutt kanskje) fikk jeg for meg at jeg hadde glemt noe, og kom da på at jeg jo hadde da hatt med meg et barn på turen! I panikk løp jeg fra vogna, og så for meg gutten hylende i bilen, og en masse mennesker utenfor bilen. Men han satt så fornøyd i baksetet når jeg kom til bilen. Og ingen mennesker utenfor.( Heldigvis!)
Dette var ikke midt på sommeren, det var overskyet og ikke varmt, så det gikk fint. Men etter dette mener jeg ingenting om folk som glemmer barn i bilen, for jeg vet at det fint går an. Og bare så det er sagt, jeg er vanligvis ikke en svimete person sånn sett, har stort sett orden i ting.
Det var en fryktelig følelse å ha glemt barnet sitt. :(
Katta sa for siden:
Jeg har glemt barnevogna på postkontoret. Ikke så lenge, men dog. Jeg tør ikke garantere at jeg ikke hadde glemt barn i bilen heller, men det har altså ikke skjedd. Jeg har en slags radar som regner med at jeg har barn i bilen selv om jeg ikke har det, så det føles litt rart uten. :knegg:
Men jeg har mer tro på opplysning om hvor farlig det er med varme og bil og hvor fort dette blir farlig. Jeg har latt barna vente i bilen et par ganger jeg angrer på nå som jeg vet hvor varmt det blir etter kun kort tid. Kortvarig ja, ikke ekstremvarme og alt gikk bra som forventet, men likevel.
Observatøren sa for siden:
Jeg kjører ikke bil selv, så for meg er det ikke mulig. :knegg:
Men jeg tror nok at det kunne ha skjedd dersom jeg var i den rette modusen.
SpetakkelRandi sa for siden:
Oisann.. jeg tror tidklemma og stress har en god del av skylden. Veldig trist.. :( Stakkars, husker han i spania som satt på kontoret sitt og plutselig husket han hadde glemt å levere datteren i barnehagen og løp ned i bilen og så var hun død.. var et par år siden tror jeg. :(
jeg har i ammetåka engang glemt hvor jeg la barnet. Hadde litt panikk da jeg våknet på sofaen og ikke fant han og innbilte meg at han lå ute i vognen, men vognen stod inne der var han ikke, heller ikke i sengen... plutselig fant jeg han... sovende i vippestolen, der jeg la han.. :humre:
Nå har jeg ikke bil da, og jeg glemmer alltid noe, men jeg tror ikke jeg hadde glemt ungen sånn.. for som oftest når jeg er ute så skal jeg som oftest noe MED barnet.. og da merker jeg jo fort om de ikke er der.. Men det har hendt at jeg har ropt på dem og tror de er på rommet også plutselig husker jeg at de er på skolen/i bhg.. :humre: En i klassen min glemte lommeboken på taket av bilen... og kjørte rundt slik i 3 dager. :humre:
Joika sa for siden:
Se på denne artikkelen (med video): www.wcpo.com/dpp/news/local_news/UPDATE%3A-Reaction-To-9News'-Brenda-Slaby-Interview
Luvi sa for siden:
Jeg opplever mange ganger at jeg tror jeg har glemt vesla, men det er de gangene hun er hos faren. :humre: Jeg ville nok trolig aldri ha glemt henne i bilen.
Polyanna sa for siden:
Jeg har glemt et barn i bilen, en gang. Utenfor huset. Hadde rukket å fylle kaffe og sette meg og begynne på den også, før jeg husket ham. Det var fælt.
meisje sa for siden:
Jeg har glemt flere ganger, alltid ved rutinebrudd, og vi hadde lite søvn når barna var mindre. Likevel har de aldri sittet alene i bilen, mer av typen kjører til jobb istedenfor til barnehagen.
Katta sa for siden:
Alle mennesker er vel mer eller mindre styrt av en autopilot. Som når mannen alltid er på vei dit han pleier hvis han ikke konsentrerer seg i veikryss. Han bør ikke snakke for mye om noe annet, da er vi plutselig på vei til jobb istedenfor til besteforeldre. :knegg: Men tilsvarende rutiner finnes jo, man er vant til a-b-c-d-e som følger på hverandre og man utfører nærmest uten å være til stede i situasjonen. Men enkelte dager er annerledes. Ikke veldig annerledes, bare litt. Som at man skal levere i barnehagen den dagen man skal på tidligvakt istedenfor på den dagen man skal på senvakt. Man er trøtt, man har dårlig tid, og vips smetter man inn i normal rutine istedenfor å utføre det ekstra leddet som er levering i barnehagen. Så spørs det da hvor lang tid det går før man kommer på glippen. Oftest idet man passerer døra der ungen sitter, men er det nok av trøtt og travelt kan det sikkert ta lengre tid for mange.
Teofelia sa for siden:
Denne har jeg gjort mange ganger. Og jeg tror ikke bedre om meg selv enn at jeg er helt sikker på at under de "rette" forholdene kunne jeg fint klart å glemme et barn i bilen.
Ja, ikke nå lenger, da. Nå sover jeg om natta, og ungene ville garantert gitt seg til kjenne i det jeg gikk ut av bilen.
Vanilja sa for siden:
Jeg er en fryktelig distre person, så er disponert til å glemme, men har heldigvis ikke glemt barn i bilen ennå. :o
Elise sa for siden:
Jeg kjører ofte på autopilot, selv før jeg fikk barn husker jeg at jeg noen ganger tenkte: "Å, nå var jeg fremme på jobb, da. Har jeg kjørt øvre eller nedre vei i dag, tro? Har jeg stoppet på rødt lys, hvis det har vært noen? Hvor har egentlig hjernen vært på denne kjøreturen?"
Jeg ser lett for meg at hvis jeg aldri leverte i barnehagen, og plutselig skulle gjøre det likevel, kunne jeg nok hoppet over akkurat det. Men jeg har unger som stort sett alltid lager lyd i bilen, så det er ikke mulig å "forsvinne", så veldig lang tid av gangen.
slaraffen sa for siden:
Jeg synes dette var en grusom kommentar i forhold til dem som har mistet barn på denne måten.
De har jo ikke satt igjen barnet med vilje, de husker ikke at barnet i det hele tatt er der.
Om man setter igjen barnet fem minutter i bilen fordi det bare er fem minutter, så har man tatt en bevisst avgjørelse.
Jeg synes det er veldig rart at barn glemmes en hel dag i bilen (og at man til og med kan snakke om barnet på jobb uten at man kommer på at barnet sitter i bilen), men som mange har sagt før, stress, endring i rutine, et barn som alltid er våkent i bilen sovner....
Uttrykket "ute av syne, ute av sinn" er jo kommet til av en grunn. Jeg synes at tips om å legge fra seg mobil, lommebok eller lignende i baksetet var en glimrende idé. Det er ille at mobilen kanskje huskes når barnet glemmes, men når omstendighetene er der, så kan ting tydeligvis glippe. Det bevises jo en gang i uka i USA.
Fløyel sa for siden:
Nei, jeg har aldri glemt at barna sitter i bilen. Jeg har riktignok ringt jobb i en stresset situasjon og sagt noe sånt som "Jeg er på vei!! Jeg skal bare sette ungene i garasjen!" Den får jeg stadig høre når jeg kommer heseblesende inn på kontoret. Men de sitter IKKE i garasjen altså!
C.D sa for siden:
Har ikke glemt noen av barna i bilen nei, men for en liten måned siden glemte jeg å hente mellomste på bussen :skrape:
Da var jeg på tampen av utslitt.no....eksamenslesing, forberedelser til konfirmasjon vi skulle ha dagen etter eksamen (som jeg måtte reise bort og overnatte for å ta), kremt..hønsehusbygging..., salg og overtakelse av hytta vår 4 dager før konf (3 dager før eksamen) og dermed glemte jeg når bussen kom :skrape: dette var samme dagen som hytteovertagelsen og jeg holdt på å stryke bunader og finskjorter til konfen.
I 40 minutter glemte jeg av klokka, ikke noe kjekt :(
C.D sa for siden:
Og mellomste er 17 år, så hun greier ta vare på seg selv da ;)
Guava sa for siden:
Mine barn er ikke særlig glembare og var ikke det som babyer heller da de nesten aldri sov i bilen.
Hadde jeg hatt sovebarn og stille barn hadde det kanskje vært mulig for meg å glemme.
gullet sa for siden:
Og jeg har hatt barn i bilen i snart 25 år og har aldri glemt noen i bilen, men jeg glemte at jeg skulle kjøre lille E til skolen for tre uker siden, og svingte til høyre istedenfor til venstre, men kjørte bare noen meter før jeg snudde meg og sa: "ups, nå kjører jeg feil!" Det satt en storglisende 9-åring i baksetet som bare ventet på å korrigere meg, men jeg var kjappere enn henne. :knegg:
Elisabet sa for siden:
Mine unger liker ikke å kjøre bil, så de lar seg ikke glemme. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg skulle glemt noen av dem i bilen, og har heller aldri gjort det noen gang.
Robyn sa for siden:
Jeg har aldri glemt noen av ungene noe sted, i allefall ikke som jeg kan huske (og jeg kan ikke tenke meg jeg ville glemt om det hadde skjedd).
Jeg er mer typen som husker å ta med ungen ut av butikken men glemmer alle varene. :flau:
Men jeg skjønner godt at dette er noe som fort kan skje ved rutinebrudd, stress og tretthet.
Og jeg syns forferdelig synd på den forelderen som opplever det absolutt verste som tenkes kan pga egen forglemmelse. :(
Slettet bruker sa for siden:
Litt zpezielt å anbefale å legge telefonen sammen med barnet da. Glemmer man barnet så husker man forhåpentligvis ikke telefonen?
For ikke å snakke om trafikksikkerheten - blir styrete å sende sms når fonen ligger bak?
Tangina sa for siden:
Det har skjedd meg og en del ganger, men jeg er heldigvis heller ikke distre nok til å gå fra dem.
Maz sa for siden:
Jeg har gjort det jeg.....
Men det var stort barn, og vi var sent ute til noe og folk ventet. Trodde hun var rett etter meg når jeg sprang inn og låste opp. Så ofte ikke snurten av henne når vi kom på trening, så jeg reagerte ikke på at jeg ikke så henne. Etter 5-10 minutter kommer en ung herre og sier fra.
Jeg var veldig flau men også overasket over at ungen ikke kunne åpne dørene. Hendelen på bakdøren virker ikke når bilen er låst. Vi har nå gått gjennom på familiens biler.
Mor var flau, ungen sint en lekse lært.
rine sa for siden:
Ja, det er ille nok å texte i 80-sona, lizzom. :nemlig:
Harriet Vane sa for siden:
Nei, det har ingen av oss gjort gjennom snart ti søvndepriverte, stressa år med rutinebrudd og travelhet.
Vi har bråkete og selvhevdende barn, om de sitter fremover eller bakover og så er det sikkert en fordel at jeg ikke har hatt lappen så lenge, det er jeg som er svima her i huset. Jeg har allerede rukket å svinge elegant opp foran barnehagen, bare for å komme på at jeg faktisk ikke har noen barn med, fordi mannen skal levere dem senere og sånne smarte ting.
Joika sa for siden:
Jeg ville heller kalt det skrekkversjonen av "ungen sover, gidder ikke å vekke for 5 minutter på butikken". Men det er også stor forskjell på å ikke gidde og det å faktisk glemme og være uvitende om at man gjør noe som kan få tragisk utfall.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.