Jeg har aldri tidligere tenkt over påkledningen til ansatte i barnehager og skoler. Helt til seksåringen startet på SFO i høst. En av de ansatte på hennes base kler seg på en måte som gjør meg litt bekymret. Greit nok med piercinger. Tatoveringer har jeg heller ingen problemer med. Men når hun går med bukser som viser halve rompa (bokstavelig talt!) og g-strengen skriker mot deg, da skurrer det litt. På overkroppen er puppene tildekket, ellers ingenting. Jeg må si jeg ikke liker at seksåringen kommer hjem til stadighet og snakker om trusa og magen til denne ansatte, jeg syns det er nok kroppsfokusering rundt omkring og små jenter (og gutter) trenger ikke å ha rollemodeller som fronter et sånt syn.
Er det vanlig å ha koder eller restriksjoner på påkledning i skoler, SFO og barnehager?
Jeg har ikke hørt om kleskoder i skolen. Mulig de har det. Jeg tror nå uansett jeg ikke ville latt meg affisere. Folk er forskjellig, det er nyttig å få med seg.
Det er kroppsfokuseringen jeg har problemer med, ikke at folk er forskjellige. Kropp og utseende blir presset på fra alle kanter, helt fra barna er små - og jeg tror ikke det er sunt.
Hvis det er såpass ille som du skriver her er det ikke noe i veien for å ta det opp med SFO-leder. Man får passe på å være nogenlunde anstendig kledd på jobb.
Ja, jeg syns faktisk det er såpass ille at jeg vurderer en telefon. Jeg hadde på en måte håpet på at andre skulle fortelle at Ja - vår skole har en kleskode, for da kunne jeg jo eventuelt brukt det som argument. :P
Vi har ingen kleskode på vår skole i hvert fall, og det har ikke vært det der jeg har jobbet tidligere heller. Men det forventes jo at man går skikkelig kledd. Ei jeg jobbet med en liten stund gikk stadig med lave bukser, høye g-er og halve rumpa bar. Aner ikke om noen har sagt noe til henne, men jeg håper jo det. Like mye for hennes del som av hensyn til ungene.
Jeg må innrømme at jeg reagerer på at min datters hjelpelærer går med buksene nede på knærne - og føler en trang til å vise sitt spekter av boxere.
Hva jeg hadde gjort om jeg hadde fått en g-streng flashet foran ungene, skal være usagt - jeg er visst håpløst prippen.
Jeg tar det egentlig for gitt at jeg forholder meg til visse normer når jeg jobber i forhold til barn og deres foreldre. Også når det kommer til klær. Av respekt for både dem og meg selv. Også ønsker jeg å bli sett på som en fagperson og bli respektert på jobb. Det innbiller jeg meg er lettere dersom foreldrene slipper å forholde seg til puppene og rumpa mi :knegg:
Når man jobber med mennesker er det, på de aller fleste arbeidsplasser, en kleskode. Enten "taus", eller opplest og vedtatt. Hovedintensjonen er å kle seg slik at en ikke virker støtende og krenkende på andre mennesker. I de fleste tilfeller dreier det seg i hovedsak om å ikke vise for mye naken hud og å ikke vise undertøy.
Jeg jobber som sykepleier der vi går i både uniform og privattøy. Vi har ingen vedtatt, nedskrevet kleskode, likevel bruker vi alle sunn fornuft kombinert med god folkeskikk og respekt for medarbeidere og pasienter.
Her er noe av det vi unngår:
Korte bukser som viser hud under navlen (eller trusen)
Korte topper, eller vide topper som viser BH når man bøyer seg frem
Lårkorte skjørt og shorts. Vi viser ikke noe over knærene.
Av hygienemessige årsaker: ikke smykker og små dobber i ører/piercing
Sterkt farget undertøy som viser gjennom klærene
Hullete bukser
Uansett om man trives i lite tøy: man skal vise respekt for andres bluferdighet. Med det mener jeg at en ikke viser for mye naken hud og undertøy. Avkledd kan en gå hjemme, på jobb bør en kle på seg.
Liven, en skulle nesten tro at det ikke skulle være nødvendig med regler for påkleding, men ikke alle tenker på at de kan sende gale signaler eller virke støtende på andre.
:nemlig:
En skulle tro det er unødvedig å fortelle voksne mennesker i lønnet arbeid at man skal vise respekt for medmennesker og følge vanlig skikk og bruk når det gjelder arbeidstøy. Selv om en går i privat tøy og ikke i uniform, forundrer det meg at noen finner det naturlig å vise frem undertøyet sitt.
En ting er at selv ikke er særlig bluferdig, men en skulle tro at de fleste har kunnskap nok til å vite at andre menneskers bluferdighet blir krenket av for mye nakenhet og for mye kropp.
Jeg tror ikke at man avverger noe som helst bare fordi man tvinger personalet i barnehagen eller på SFO-en til å kle på seg. Jeg tror derimot at man må fokusere på verdier i oppveksten og gjøre sitt beste for at barnet skal forstå hva som er viktig i verden.
I de barnehagene jeg har jobbet i,
har mange av dem hatt en form for kleskodeks -
dvs. man viste ikke mage/rumpe -
og man hadde t-skjorte på om sommeren, og ikke bikini.
Det er - som det blir nevnt lenger her oppe -
noe med at man vil bli sett på som en fagperson.
Jeg har snakket med kollegaer om dette med påkledning på jobben, og har inntrykk av at det er uskrevne regler som gjelder. Man ber om trøbbel hvis man møter opp i kort skjørt og dyp utringning når man jobber med tenåringer. Jeg har heller aldri sett at noen har kledd seg "upassende" på noe vis på jobb. Men gjennomsnittsalderen der jeg jobber er over 50 år...
Skremmern: Jeg er forsåvidt enig med deg, men jeg reagerer ikke på bakgrunn av dette nødvendigvis.
Jeg er ikke redd for at ungene skal få et skrudd forhold til kropp, jeg reagerer mest på at de ansatte føler behov for å gå halvnakne på jobb.
Det at de jobber med barn er selvsagt spesielt skjerpende, for uansett hvor mange verdier vi prøver å lære dem så blir de påvirket av omgivelsene sine også og voksne på SFO/barnehage og skole har stor innflytelse.
Det er ikke sikkert bestemoren din setter like stor pris på at en "halvnaken" pleier, i vid topp med blondeBH under, kommer å steller din senile bestefar. Som da får reisning på badet. For eksempel.
Eller at pappaen til Fredrik vil snakke med SFO-leder om at Fredrik blir ertet på SFO - man som er flau og sjenert og ikke tør å snakke med SFO-lederen i bikini. For eksempel.
Det blir noe annet med pleiere. De har uniformsplikt grunnet hygiene. Men la oss forhindre at menn, spesielt de eldre, får reisning. Kanskje pleierne skulle trødd på seg noe sånt?
Jeg må si at jeg er på linje med Safran m.fl. her. Det er upassende bekledning for en som skal jobbe med unger. En ting er bikinioverdel og shorts i sommervarmen utendørs, men å gå kledd sånn inne nå synes jeg blir provoserende.
Jeg tror det er viktig at man faktisk respekterer den identitet et menneske har jeg, og at man lærer barn at mennesker kler seg forskjellig. Som foreldre trenger man ikke godta det barn prøver ut. Når det er sagt så har jeg ingenting til overs for mye av den barnemoten som finnes i klesbutikkene. Mye er sexifisert synes jeg, og barn har ikke behov for å gå kledd slik.
Jeg synes heller ikke barnehageansatte eller helsepersonell skal gå i bikini i varmt vær, men jeg har ikke noe problem med at enkelte har boxershortsen over buksekanten.
Hvorfor skal det ikke kunne være normer for påkledningen i barnehager og skoler? Det er da veldig mange arbeidsplasser som har kleskoder i mer eller mindre offisiell grad.
På min arbeidsplass kunne jeg for eksempel ikke stilt med bar mage og synlig g-streng i møte med mine kunder. Det garanterer jeg at ville blitt påpekt. Det er heller ikke akseptert med dongeribukse, shorts eller annen alt for "kasual" på kledning på seminarer, messestands o.l.
Og selvsagt er det kleskoder i barnehager: jeg er sikker på at dersom en barnehageansatt valgte å gå på jobb i drakt med trange skjørt og høyhelte pumps eller annen påkledning som gjorde det vanskelig å utføre jobben, ville det blitt påpekt på en eller annen måte.
Jeg synes rett og slett ikke det er en menneskerett å få kle seg nøyaktig som man vil på jobb. (Og personlig synes jeg det er snodig at barnehageansatte eller andre som omgås mange ulike personer i jobben velger å kle seg så utfordrende at ungene (og foreldrene) reagerer på det. Jeg innrømmer at jeg får et mindre seriøst inntrykk av folk når de kler seg slik i jobbsammenheng.)
Ja, det gjør jeg også. Men for meg er ikke min reaksjon nok til at jeg syns det er opp til meg hvordan andre skal kle seg. Vi har alle våre personlige preferanser og grenser i forhold i til bekledning, og jeg prøver å respektere at andre ser annerledes på det enn jeg gjør.
Jeg vet ikke om folk er spesielt konservative her hvor jeg bor, men det er uhyre sjelden jeg ser pedagoger i bikini på jobb og pleiere i blonde-BH. Det lille mindretallet som føler for å kle seg utfordrende har jeg ingen problemer med at datteren min blir eksponert for. Enn så lenge er det jeg som bestemmer hva hun skal ha på seg, og når hun blir gammel nok til å bestemme selv så blir jeg eventuelt mer bekymret over at skoleansatte er de største rollemodellene innen påkledning, enn jeg blir over en g-streng.
Nå tenkte jeg å si at jeg mener fremdeles det jeg mente på nm, men så er jeg jaggu ikke helt sikker på hva jeg argumenterte for der :gruble: :knegg:
Jeg vet at jeg i andre sammenhenger enn jobbsammenheng er VELDIG tilhenger av å kle seg som man vil. Om andre reagerer på klesdrakten din på byen, på fest, eller på søndagsmiddag til bestemor er ikke så viktig.
Men uavhengig av det så mener jeg at voksne mennesker som omgås barn daglig i jobbsammenheng må tenke over hvilke holdninger de lar skinne igjennom, de må tenke over hvilke ord de bruker, og de må av samme grunner tenke over hva slags klær de har på seg.
Det skal være unødvendig å ha regler for det, men at leder informerer om hvilken kleslinje h*n ønsker på et personalmøte er vel helt ok.
I mange typer jobber kler folk seg annerledes enn de ville gjort i fritiden, og det ser jeg stort sett som en positiv ting.
Jeg ser ingen negative konsekvenser av å kle seg "konservativt" når du skal på jobb i barnehagen, men jeg kan se noen negative konsekvenser av at d uhar på deg kortkort skjørt og viser magen.
Jeg vil kalle det en negativ konsekvens at små barn ser opp i det aller helligste når en bøyer seg med kort skjørt, eller når foreldrene til små barn må bruke tid på å snakke om barnehageansattes undertøy, eller når pappan til Hussein nekter å ha ham i barnehagen eller skolen pga ansattes bekledening.
Er man ansatt i en offentlig stilling, så har man også ansvar for å kle seg slik at man ikke støter dem som må bruke tilbudet mener jeg.
Jeg hadder reagert dersom de ansatte i barnehagen hadde vært såpass lettkledd som det Safran beskriver, men jeg er litt usikker på hvordan jeg hadde håndtert det. Tror ikke jeg ville gjort en stor sak ut av det, men en liten kommentar til ped.leder eller styrer er nok ikke utenkelig at ville kommet.
Som arbeidsgiver så hadde jeg reagert på en sånn påkledning. Det handler om å vise profesjonalitet. Og i alle yrker med publikumskontakt så tar det å gå rundt nesten naken fokuset bort fra yrkesutøvelsen. Det virker uprofesjonelt og useriøst. Jeg har selv påpekt kleskoder for medarbeidere.
Men jeg tror strengt tatt ikke UNGENE tar skade av det. Å se mye naken hud har ikke så mye med kroppsfokus/slankepress å gjøre syns jeg. Og unger har ikke vondt av å se at folk har ulike grenser/sjenanseterskler.
At de kommer hjem og snakker om det betyr kanskje mer at de syns det er litt pinlig? Og da kan man heller snakke litt om at det ikke er alle som forstår hva som er passende, og at det jo er litt synd for dem. Men sånn er det, liksom. Noe sånt.
Jeg hoppet rett i det sure eplet i morges, og tok en bitteliten telefon til sfo-leder. Jeg spurte forsiktig om det fantes noen slags koder eller do's or don'ts når det gjaldt de ansattes påkledning, og hun ville vite hvorfor jeg spurte. Når jeg så da forklarte, avbrøt hun meg før jeg var helt ferdig og sa at hun var fullstendig enig! Hadde hun sett dette selv hadde hun sagt fra straks, sa hun. Det skulle tas opp på neste personalmøte.
Det gikk over all forventing, må jeg tilstå. Jeg er lettet. :)
Jeg synes ikke noe om slikt, man får kle seg litt respektabelt når man skal på jobb. så kan man heller gå halvnaken når man er hjemme eller andre steder
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
