Har 180 i dag, men i nyhuset blir denne kanskje akkurat litt for brei så vi vurderer om vi må investere i en 150 seng i stedet. Er det noen som har 150 og som synes det er stort nok?
Vi har jo en tass som kommer i sengen vår innimellom, men hun ligger som regel klin inntil meg uansett.
Vi har hatt i 20 år. Det er ikke plass til begge ungene og oss, men én unge mellom oss går bra. Den står med ene langsiden inntil veggen, og ikke midt i rommet. Da kan en av oss ligge helt på kanten av sengen, når vi har barn i midten, uten at det føles ubehagelig, og da blir det bedre plass.
Vi har 150-seng. Når det bare er meg og mannen har vi masser av plass(og ingen av oss er små). Når begge ungene også ligger der er det i overkant trangt. Det skjer heldigvis ikke så ofte lenger.
Vi har gått fra 150 til 180, og har hatt det de siste 7 årene. Når vi nå skulle ha ny seng igjen var det uaktuelt å gå ned til 150 igjen. Jeg vil ha plass. :nemlig:
Har 150 seng, og det gikk helt fint, selv før vi flyttet fra hverandre. ;) I trangeste laget de gangene vi hadde to barn i senga :sild-i-tønne:, men med bare ett barn mellom oss gikk det fint. :jupp:
Vi gikk fra 160 til 180 i fjor og jeg elsker at det er god plass. Men vi sover helt greit på 150 på hytta, så det er mer vanen enn noe som helst annet.
Vi har 180 og det kommer aldri smalere seng i hus for å si det slik. Vi har ikke engang barna i sengen vår, det er bare meg og mannen, men vi liker plass. De gangene vi sover på hotell eller er på besøk hos familien og må sove på mindre seng merker jeg at jeg savner den store sengen vår.
Vi gikk fra 150 til 180 for noen år siden og syntes det var himmelsk. Og nå, som treåringen har begynt å komme inn til oss på natta, kunne jeg i alle fall aldri tenke meg å ha mindre seng.
Vi hadde 120 til vi fikk nummer 2. Vi hadde ofte enern oppi sengen. :knegg: Nå har vi 180-seng og da er det plass til hauger av mørkredde unger som piper og klynker. Vi hadde nok greid oss med 150-seng.
Har alltid hatt 180 og kunne ikke tenke meg mindre, deilig med plass og at begge ungene
kan komme inn om natta(da synes mannen det blir for trangt)hvis de skulle ha behov.
Kan ikke se for meg oss med 150, hadde 120 alene da jeg bodde hjemme.
Tippe Madicken snakke om andre ting enn barn. :knegg:
Eg har 150 seng og syns til tider det er litt trangt når eg har kjæresten oppi der. Men det er sikkert fordi eg oftast ligg der aleine og venne meg til god plass.
150 er i minstelaget for oss. Vi har heldigvis 180 hjemme, noe annet mindre blir aldri aktuelt. Jeg liker å ha plass, liker å kunne sove uten å føle at jeg har noen som ligger klin oppi meg å puster meg i ansiktet. Akkuratt når vi sover ønsker vi begge avstand :)
Jo, jeg tenkte også det, men kommentaren hennes fikk meg til å tenke på det paret. :humre:
At man føler behov for litt distanse med årene har jeg full forståelse for, og nå nyter jeg å breie meg på mine 150 cm helt selv (og kan ta imot barnebesøk i ny og ne uten at det går utover komforten).
Vi hadde 150, men da barn nummer to kom til verden og vi tidvis lå 4 i senga så kjøpte vi 180. Nå skjer det ikke lengre at småtasser kommer opp om natten, så nå har vi akkurat nedgradert igjen, men denne gangen til 160. Vi hadde vel sikkert klart oss med 150, men da hadde det ikke fått plass til to hotellputer, noe jeg digger å ha.
Vi har alltid hatt 150 og det funker fint for oss, men så liker vi å ligge litt tett, iallfall jeg. :knegg:
Men trangt de årene vi omtrent alltid hadde minst en unge oppi om natta, ja. :nemlig:
Vi har 180 og jeg ville ikke gått ned til 150 selv om tiden med barn i senga stort sett er over. Det går fint an å ligge tett selv om sengen er bred, altså. :)
Vi har hatt 150 cm de siste 12 åra. Vi hadde da hatt 120 cm en stund, men verken mannen og jeg er av de minste, og da jeg nærmet meg høygravid hang magen nesten på utsida av senga... :knegg:
Vi har mer enn nok plass, vi havner oftest tett i tett på midten likevel.
Vi har 180 og har ikke plass til unger i senga vår. :knegg: De har aldri våknet om natta, så vi har ikke hatt det problemet, men vi har prøvd et par ganger, og da rømmer jeg eller mannen. Vi er nok litt uvanlige.
Vi har alltid hatt 180 seng, og jeg orker ikke å ha noen inntil meg når jeg sover. Jeg har visst avvent mannen etter noen og 20 år. Etter å ha hatt barn mellom oss i mange år ender vi opp med å sove minst en meter fra hverandre. Jeg glemmer at jeg ikke behøver å sove med hodet på nattbordet. Vi øver oss på å sove tettere om natta nå som senga er barnefri.
Vi har alltid hatt 160 cm seng, og trives med det. Unga får ikke sove hos oss, så sant dem ikke er syke eller har hatt mareritt, og det er heldigvis veldig sjelden. :)
Vi har alltid hatt 1.80 seng, og jeg kunne aldri hatt noe mindre. 1.50 går for noen få dager på hotell eller borte på besøk. Med 1.80-seng kan vi snu oss helt rundt uten å vekke den andre. Syns vi ofte subber borti hverandre i 1.50-seng, men det er kanskje vanen.
Så kjedelig da. Mannen min er 195, minst, men vi har bare vanlig 2 meter lengde. Han burde vel ideelt sett hatt litt lengre seng, men jeg har inntrykk av at det går greit.
Vi kjøpte forresten 180 bredde fra starten, så det hadde ikke noe med lengden på ekteskapet å gjøre, som noen hadde en teori om lenger oppe i tråden. :)
Om rommet er trangt nok til at minst én - helst begge - kan ligge inntil en vegg, føles senga større. (Hybelmimring)
Men.. nå som vi har hatt 180 seng noen år må jeg si det er uaktuelt med noe mindre. (Ikke minst fordi jeg vet at mannen ikke våkner om barn kommer inn - og dermed er det kun min plass som må vike. Da er det trangt nok med 180!)
Poden (straks 7) skulle få ny seng nå og vi fant ut at han skulle få velge selv. Vi så for oss at han valgte noe glorete barneaktig noe, men neida, 1.50 kontinentalseng. :knegg:
Han kan ha masse overnatting da. :nemlig:
Vi har 180 cm, og den skulle heller vært større, enn mindre! Men vi er av typen som aldri hadde trives med dobbeldyne, heller. Vi har veldig forskjellige sovemønstre, og han er alltid varm, og jeg kald.
Vi har nettopp nedgradert fra 180 til 160. Jeg synes det er helt topp, jeg. Vi ble liggende så langt fra hverandre i 180-sengen, nå er det helt passe. 150 hadde blitt litt for tett, det hadde vi før og det er vi ferdige med.
Vi har hatt 150 cm seng i ...telle..... 14 år nå og har ingen problemer med det. (Kanskje på tide å bytte seng?) Sjeldent det ligger barn i sengen sammen med oss. Kun da de var baby og jeg ammet om natten. Har aldri vurdert noe større, egentlig.
Vi hadde 180 de første 12 årene vi bodde sammen. De siste 15 har vi hatt 140. Det rare er at vi nedgraderte da nr 3 var på vei, nr 1 var under 5 og har aldri angret. Til tross for tidvis fem i senga. Det må vel nevnes at vi er godt under gjennomsnittet lange begge to. :)
Dobbeltdyne på usle 200x220 har vært i hus i 21 år (byttet en gang og må byttes igjen). Nå på sommeren går vi for kontinental oppredning, med gedigne laken og et tynt sengeteppe som "dyne".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.