Appelsin sa for 12år siden:

Jah, jeg bare lurer jeg.

Sånn kanskje ikke helt hypotetisk, for vi (= familie på 5) flytter 2 km fra rekkehus til enebolig. De som har tilbudt å hjelpe kjenner barna, men møter dem ikke så ofte og er i nært slektsforhold.

Storm sa for 12år siden:

Huh, jeg skjønner ikke helt? Det er vel fint at de vil hjelpe? Personlig har jeg så dårlig rygg at jeg ville foretrekke å passe barn enn å løfte tungt hvis jeg skal hjelpe med flytting.

Daisy sa for 12år siden:

Ja jeg synes det er mer behagelig å passe barna jeg hvis noen flytter.

Appelsin sa for 12år siden:

Noen spurte om de kunne komme og hjelpe til. Jeg takket for at de hadde lyst og mulighet, og foreslo at de kunne finne på noe morsomt med barna (som er lykkelige vinnere av flytte-sommer-ferie), men det var visst ikke så interessant.

allium sa for 12år siden:

Jeg hadde flyttet omtrent hva som helst heller enn å passe tre små barn. Jeg liker ikke andres barn.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg vil mye, mye heller passe barn enn å sjaue, men kan forstå at ikke alle er enige med meg om det.

ingling sa for 12år siden:

Jeg hadde gjerne gjort det. Jeg kan ikke alltid løfte så tungt og sånn hvis ryggen skaper seg, så jeg passer best til å pakke ned / opp ting av kasser eller passe barn. Kan ikke se at det skulle være "dårligere" enn å bære tunge ting? :vetikke:

Guttemammis sa for 12år siden:

Jeg hadde helt klart passet barn!

vixen sa for 12år siden:

Jeg kan foretrekke sjauing fremfor barnepass, men når sier jeg kan hjelpe til så tar jeg den oppgaven det er størst behov for.

Elise sa for 12år siden:

Da ville jeg takket lykkelig ja til tilbudet, og tatt med meg ungene avgårde sjæl. :glis: Jeg synes det er mye morsommere å leke med barn enn å bære. :nemlig:

Katta sa for 12år siden:

Appelsin, du har baby. Å passe fullammet baby er skrekk og gru for de fleste. Å passe barn er på ingen måte annenrangs, men ikke helt det man tenker på hvis man skal hjelpe folk med flytting. Ikke minst fordi det da ofte er snakk om endel timer, mens sjauing kan man gjøre en kortvarig innsats med som faktisk hjelper.

Appelsin sa for 12år siden:

Det er forresten snakk om å passe to barn. Han der minste setter jeg ikke bort til noen.

Besteforeldre. Eneste barnebarna, som de møter 1-3 ganger i året.

Katta sa for 12år siden:

Nåh. Ok, du har støtte for at det var snodig.

ingling sa for 12år siden:

Ja, jeg tok for gitt at det var de eldste det var snakk om, han minste er vel limt på deg stort sett. Og jeg synes de er sære.

Inagh sa for 12år siden:

Med den nakken og de skuldrene jeg har, hadde jeg gladelig passet barn framfor å hjelpe til med flyttesjau.

Katta sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke syntes det var rart om du satte bort minien til noen som vil heller altså, men det er c-moment for barnevakt med fullammet baby. Mine foreldre tar min mini glatt noen timer, men de er ikke akkurat tilfeldig forbipasserende.

allium sa for 12år siden:

Det forandret jo saken litt. Jeg håper jeg kommer til å like mine egne barnebarn. Og dessuten være mindre klar for sjauing i den alderen da jeg har dem.

Appelsin sa for 12år siden:

Tenkte bare å ikke skrive det i hovedinnlegget.

Jeg håper også at jeg kommer til å like mine egne barnebarn. :sukk:

007 sa for 12år siden:

Dronningen sa for 12år siden:

Snodig holdning. Min mor kom reisende ned kun for å være med barna (og steke vafler) da vi flyttet sist. Svigermor kunne nok glatt gjort det samme. Jeg føler vel at de liker å få være litt viktige i våre liv, og at de savner ungene. Så å ikke stille, om de har tid/ mulighet hadde jeg sett på som veldig rart.

Siwa sa for 12år siden:

Jeg hadde nok tatt den oppgaven som var viktigst at jeg tok, og om det hadde vært barnepass hadde jeg tatt den lett :jupp:

Men har hørt andre kommentert at det er mere sosialt å være med på selve flyttingen, enn å ta med seg barna å dra :confused:

Rabbit sa for 12år siden:

Jeg kan ikke fordra flyttesjauer,og har heller ikke rygg til å kunne hjelpe til med alt,så jeg hadde glatt passet barn. :nemlig:

veobra sa for 12år siden:

Jeg hadde blitt skuffet om jeg fikk en sånn antydning fra besteforeldrene. :skuffet:

Cumulus sa for 12år siden:

Passet barn! :)

Chanett sa for 12år siden:

Om det var egne barnebarn hadde jeg passet dem, ellers liker jeg bedre å snaue enn å passe andres barn.

Effie sa for 12år siden:

Veldig einig. Eg hadde heilt sikkert blitt litt rar i fjeset om eg tilbaud meg å vere flyttehjelp, og fekk i oppdrag å passe unger.

Eg skjønar dei litt eg, sjølv om eg meiner dei burde seie ja.

Guttemammis sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke at besteforeldre heller vil sjaue flytteesker og tunge møbler istedet
for å tilbringe noen timer med barnebarna som de nesten aldri ser.
Hadde det vært andre så kunne jeg ha skjønt det, men ikke besteforeldre.:niks:

Trinity sa for 12år siden:

Jeg har sterk og frisk kropp som tåler sjauing godt, men hvis valget var å leke med noens barn for å hjelpe med flytting blir det: jaaaa, leke!

Jeg synes likevel det høres rart ut av besteforeldrene å reagere sånn hvis de tilbød sin hjelp ifbm flytting.

apan sa for 12år siden:

Jeg er enig i at det er pussig. Her er det motsatt, jeg skulle ønske mine foreldre tilbød seg å gjøre noe annet enn å passe barn hver gang de skal hjelpe. Men det er jo kjekt at de vil se barna da.

Katta sa for 12år siden:

Det kan jo være at de føler de da gjør en unødvendig jobb i og med at du uansett skal ha knøttet? Det er lett å tenke "hvor mye får hun gjort uansett"?

Appelsin sa for 12år siden:

De tilbød seg å hjelpe til med flyttevasken, så det var jo et generøst tilbud altså. Det kom imidlertid ganske uventet og plutselig, for vi trodde de jobbet på den tida.
Jeg måtte takke pent nei, for vi har allerede gjort avtale med et firma ettersom vi ikke hadde mulighet til å rekke det selv.

Hun spurte så om det var noe annet de kunne hjelpe til med, og da jeg sa at det hadde vært veldig nyttig om de hadde mulighet til å komme og "ta barna med på eventyr", så svarte hun noe sånt som
"Åja. Neei. Kan dere ikke tenke litt over det, og så hører vi fra dere hvis dere trenger hjelp."
Og da satt jeg der, som et spørsmålstegn.

Jaja, deres tap. Det er jo magisk å tilbringe så mye som tre minutter med barna mine. :knegg:

Forresten, når jeg tenker over det selv, så er jeg enig med Allium i at det ikke er særlig stas med andre barn enn mine egne igrunn og at jeg heller lemper esker enn å dille rundt på en lekeplass. Men det har kanskje litt å gjøre med at jeg .. er jo småbarnsmor.

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes jo unger er fantastiske små vesener og de utgjør en stor del av hverdagen min på jobb, men jeg er glad de kommer med medbragte foreldre som må takle de kjipe sidene deres. :knegg: Jeg hadde mao heller sjauet enn å passe unger.

Men jeg må si at ut fra måten den samtalen der gikk på, kunne det tolkes som at dere ikke har behov for hjelp, men ungene kan de jo alltids ta med en tur hvis de har lyst, det hadde vært fint. Jeg håper at "Den dagen har vi fullt opp på alle kanter og det er egentlig ganske farlig for de små, så hvis dere virkelig vil hjelpe hadde det vært fantastisk om dere kunne ta med hvit og brun bort herfra et par timer mellom 10 og 14" ville hatt en annen klang for dem.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Å joda. :knegg:

:stryker aldri allium fra lista over de som skal spørres om pass:

:hehehe:

Snippa sa for 12år siden:

Mens jeg er så dårlig frisør at jeg tror jeg måtte fått en annen oppgave :nemlig:

Rart svart av besteforeldre. Fra venner, derimot, kunne jeg godt skjønt det.

Appelsin sa for 12år siden:

Det hadde det kanskje.
Men det hadde vært løgn om jeg sa det sånn. For vi flytter en lørdag og en søndag, og de hadde mulighet til å komme først et par dager uka etter.
Da hadde nemlig det vært til veldig stor hjelp for oss om ikke alle barna gikk i føttene på meg og mannen når vi skulle pakke ut og gjøre dillerier. Men farlig er det ikke og det er ikke arbeid som haster heller.

Tante Sofie sa for 12år siden:

Sist ei vennefamilie flytta, meldte eg meg som barnevakt, og mannen som sjauar. Hadde senebetennelse i eine skuldra, så då var det barnepass eg var mest brukande til der og då. Null problemos!

Fakse sa for 12år siden:

Det går jo an å si det også. Altså si rett ut om at det kan være fint med barnepass så dere får pakke ut uten forstyrrelser. Litt enig med Katta i at det ikke nødvendig vis kom tydelig frem at det faktisk var hjelp med flyttinga å få barnepass.

-ea- sa for 12år siden:

Enig med Appelsin og Fakse.

Appelsin sa for 12år siden:

:sukk: Jeg skulle jo ønske det var attraktivt å være til hjelp samtidig som de treffer barnebarna sine. Men det er vel bare engang sånn at de ikke er så interessert i å tilbringe tid sammen med dem. Å vaske ned rekkehuset ville jo vært ensom-ulv-oppdrag hvor de ikke engang ville fått vært sammen med mannen eller meg mest sannsynlig.

Samtalen er ikke så lett å gjengi akkurat, men jeg er helt med på at jeg kan ha formulert meg dumt eller teit, selv om jeg utdypet hva jeg mente at passehjelp betydde for oss.
Men så må jeg innrømme at det var vanskelig å formulere det som om det var veldig viktig ettersom vi ikke hadde regnet med noe hjelp fra den kanten, for de hadde ikke ferie (noe de plutselig hadde likevel?). Så vi har jo planlagt hele prosessen ut i fra hvilken hjelp vi har hatt tilgjengelig.

Inagh sa for 12år siden:

Så kjedelig når besteforeldre ikke vil stille opp for barnebarna. :klemme:

Wix sa for 12år siden:

Dette handler jo ikke om flyttehjelp og hva som er annenrangs oppdrag, men om ungenes forhold til besteforeldrene. Jeg skjønner godt at det er sårt at de ikke virker å være særlig interessert. Kanskje de ikke føler at de "kan" dem og er usikre på hvordan man skal omgås dem? De har jo hatt barn selv, så jeg antar at de vet noen grunnleggende ting hvertfall.

Kan mannen din snakke med dem og si fra at dere gjerne ønsker at ungene skal få ha dem som besteforeldre som er mer tilstede? Spørre om hva som gjør at de trekker seg, liksom, eller at de ikke deltar mer. Har ungene andre besteforeldre? Det er jo trist, men det er ingen menneskerett å ha gode og deltakende besteforeldre dessverre.

him sa for 12år siden:

Darth sa for 12år siden:

Når det er besteforeldre så syns jeg det er utrolig trist at de ikke vil passe barnebarna.

For min egen del så bærer jeg heller piano enn å passe unger. Det er ikke det at jeg ikke hadde passet unger om jeg hadde blitt spurt om det, men jeg hadde vært misunnelig på de som bar møbler. :knegg:

Appelsin sa for 12år siden:

Nå må dere ikke bli så forståelsesfulle at jeg begynner å sippe her. :hylgrine:
I hvert fall er jeg veldig glad for at mine foreldre ikke er sånn. Jeg vokste opp med én besteforelder og synes jo at mine barn er utrolig heldige som har alle fire i god behold.

Mannen min blir trist av dette. Jeg har ønsket at han skulle ta temaet opp med dem på en ordentlig måte gjennom flere år, men han er veldig konfliktsky og jeg tror neppe det kommer til å skje noengang og jeg blir vel nesten nødt til å respektere det.
Og så bør vi antakelig på ett eller annet tidspunkt slutte å bli skuffet eller overrasket over dette. Det er jo ikke slik at de har endret holdning over tid og jeg har heller ingen grunn til å tro at det bunner i en spesifikk årsak som vi har mulighet til å påvirke.

Appelsin sa for 12år siden:

Ja! :hylgrine: Det er det virkelig!

Tinka sa for 12år siden:

Hadde gladelig passet barnebarn i en slik situasjon.

m^2 sa for 12år siden:

Så leit :klemme:
Er de vant til å passe barna alene, uten dere rundt dere og i deres hus/der dere bor og ikke der de selv er kjent? Det kan være det rett og sltt høres litt overveldende ut når det ikke er hjemme hos dem selv, og de ikke kan være i det huset barna bor i til vanlig :vetikke:

Edit: etter å ha lest litt lengre ut i tråden, den samtalen du gjengir hadde jeg som Katta tolket som at ja vi trenger egentlig ikke noe hjelp, men hvis dere til nød må komme kan dere jo ..eh, øh, ta med barna ut elns. (aka noe vi egentlig ikke trenger hjelp til men finner på i farta for å sysselsette dere)

Miss Norway sa for 12år siden:

Men er ikke hjelp hjelp da? Som i at alle monner drar?

Og det er da ikke alltid så lett for eldre, spesielt om de ikke kjenner barnebarna sine veldig godt, å skulle hoppe inn og passe dem. Jeg tror nok jeg kommer til å bli en sånn bestemor som heller hjelper til økonomisk og tar dem med på spesielle ting, fremfor å passe når det er omgangssyke eller oppbevaring som er problemet. :ærlig: Det er lite som gjør meg så svett som andres unger, spesielt når foreldrene er nøye på hvordan ungene skal ha det og ikke lar meg gjøre ting på min måte når jeg passer. Og jeg har virkelig ikke "tante-talent"...

Jeg mener ikke dette som kommentar til HI, men mer på generelt grunnlag. Jeg hadde tenkt at det er hyggelig å få tilbud om hjelp, og satset på at de kom mer på banen relasjonsmessig når barnebarna blir eldre og mindre skumle.

Bergensis sa for 12år siden:

Eg trur ikkje det er automatikk i at besteforeldre har eit behov for å tilbringe tid med barnebarn. Det er ikkje alle som likar barn eingong. Besteforeldre eller ei. Det er trist og leit, upraktisk og sårande. Og ein kan godt seie at det er deira tap, men eg er ikkje så sikker på at denne typen besteforeldre filosoferer så mykje over nett dette. Det som er provoserande med desse er at dei veldig gjerne snakkar om og skryter over barnebarna.

Eg hadde også heller sjaua enn å passe barn, sånn i utgangspunktet. Og det handlar om at eg korkje har barnetekke eller tolmodighet.

Men du og mannen din har lov å tykje dette er sårt, Appelsin. Virkelig!

Og så trur eg det er viktig å ta ein ny runde med dei der du i klartekst forklarar kva dei kan hjelpe til med. Gi dei alternativ, liksom. Det er fullt forståelig at det beste hadde vore om dei kunne gi dei to eldste ein slags ferie eller tilbud medan flyttinga pågår. Men om dei ikkje er så gira på det, så kan dei kanskje stille opp med noko anna. Feks. sjauing? Og er dei klar over at det berre er dei to eldste, at det ikkje inkluderer minsten?

oslo78 sa for 12år siden:

Og ikke minst legger ut i det vide og brede om hvor mye de gjør sammen med barnebarna sine til alle utenforstående.

Det er sårt, men det er deres tap. Det blir ingen barnebarn som kommer og besøker dem på gamlehjemmet. Relasjoner må bygges når det er små. En annen ting er at jeg ikke kan forstå at besteforeldre (som faktisk er foreldrene til en av foreldrene) ikke ønsker å avlaste litt innimellom. Jeg har fullt av barn på jobb og kan sikkert tenke meg å slappe av fra barnestyr når jeg ikke er på jobb, men når barna mine får barn så vil jeg jo avlaste dem litt. Jeg har selv opplevd absolutt ingen avlastning nå i åtte år, og det er faktisk litt frustrerende - selv om vi klarer oss.

Bergensis sa for 12år siden:

Nettopp. Og dette går ikkje berre på barnebarnas relasjon og forpliktelse overfor besteforeldre. Dette går også på barnas forhold til foreldrene. Dei kan ikkje forvente særleg engasjement frå oss når dei blir gamle. Dei har "svikta" i den perioden me trengde hjelp og støtte. Da kjenner ikkje eg noko behov for å stille opp med praktisk hjelp og støtte tilbake når dei blir gamle.

Og berre sånn i tilfelle nokon kjenner meg og familien, så gjelder dette ikkje meg/oss. Det er generelle betraktningar. Her "virkar" tre av fire besteforeldre. Innanfor rimelighetens grenser.

Njulaif sa for 12år siden:

Jeg ser at alle svarene i tråden gjenspeiler det første jeg tenkte da jeg leste hovedinnlegget her: Her er det snakk om personlige preferanser (kanskje bortsett fra når det gjelder besteforeldre og andre som i min verden burde ha en personlig interesse i barna). Noen liker barn, andre ikke.

Selv er jeg sånn litt midt i mellom kjenner jeg. Vi har jo ikke barn selv enda (som kjent), men kjenner likevel litt igjen det enkelte sier her om at man ikke nødvendigvis liker andres barn så godt som sine egne barn. Nå er jo alle barn teknisk sett "andres barn" for meg, men jeg har likevel noen barn rundt meg som faller inn under kategorien "mine barn": Min svigerinnes barn, mine gudsønner, de aller fleste av mine nære venners barn osv. Skulle jeg være komfortabel med å passe dem måtte de være i kategorien "mine" barn, og aller viktigst: Det må være slik at både jeg og barna har et slikt forhold til hverandre som gjør at de hører på meg, og at vi trives med hverandre. Å passe barn som bare gråter hele tiden fordi de er utrygge med meg er bare slitsomt og fælt. :(

Når så det viser seg å dreie seg om besteforeldre blir jeg bare lei meg. Jeg hadde selv et fantastisk forhold til alle mine besteforeldre på tross av at de ikke bodde på samme sted som meg og jeg bare så dem i sommerferien, og jeg unner alle barn og besteforeldre å ha det slik. Det er veldig synd både for barna og disse besteforeldrene at dette ikke fungerer synes jeg. Barnebarn er jo liksom "livets dessert", hvor man bare kan ha kosen og slippe all oppdragelsen og hvor det nærmest er påbudt å skjemme barna bort og slikt. :jupp: Synd at ikke disse besteforeldrene føler det sånn. :(

Elise sa for 12år siden:

Jeg synes at dere bør be de komme for å hjelpe å rydde i kjelleren eller noe sånt. Så får i det minste barnebarna sett de litt til middag eller noe. :nemlig:

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg føler det akkurat sånn overfor svigers. Men jeg er jo såpass samvittighetsfull at jeg sikkert stiller opp likevel... Kanskje jeg skal bevege meg over i tråden om hvordan ta vare på seg selv og sette grenser igjen.:o

tink sa for 12år siden:

Konfliktsky eller ikke.
Mannen din bør kunne fortelle på en positiv måte at det hadde vært kjempehjelpsomt!!! :glis: om de kunne være barnevakt sånn at dere fikk pakket ut i ro og fred.

Appelsin sa for 12år siden:

Jeg driver og bearbeider as we speak. :nemlig:

Elise og den som skrev noe om sjauing. Sjauing - det er å lempe esker og møbler, eller? :gruble:
Det skal nemlig foregå lørdag-mandag, med en rekke frivillig involverte. Svigers kunne komme tirsdag.
Jeg synes det blir for teit å dikte opp en "viktig" oppgave til dem, når vi vitterlig har en oppgave som vi synes er viktig nok.