Har dere noen "huskeregler" dere har lært en gang som er smarte og som dere faktisk bruker i hverdagen?
Den jeg kom på akkurat nå er en engelsk huskeregel som jeg har lært av min mann: "Righty tighty, lefty loosey". :jupp:
Altså: Når man skal skru noe på eller av (feks skal åpne eller stenge hovedkrana og den sitter veldig fast og man ikke husker hvilken vei man faktisk skal skru).
Har dere noen slike huskeregler å tipse om, som kan gjøre hverdagslivet "lettere".
Ja... Jeg vet. Har lite å gjøre og burde sikkert lagt meg.
Men får dere bruk for dette? Alt det dere nevner er ting som er helt selvsagt for meg (ja, inkludert klokkestillingen). Men månens ny og ne sliter jeg mer med, som sagt.
Jeg har blandet styrbord og babord helt til for en måned siden da noen forbarmet seg over meg og lærte meg den regelen. Nå skal det sies at jeg er på en båt hvert tiende år, så det er ikke noe jeg har øvd mye på.
Hmmm... Det er nok ikke sikkert jeg får bruk for alle disse kjenner jeg, men hvilken vei jeg skal stille klokka er noe jeg aldri har klart å huske. Men den huskeregelen om å stille mot sommeren uansett var en bra huskeregel. Kanskje jeg endelig klarer å huske det nå? :jupp:
Men når du nå først spør: Når trenger man egentlig å vite hvorvidt månen står i ny eller ne? :undrer: Jeg er et skikkelig bysbarn, så er det noe her jeg ikke vet og ikke minst burde vite? :klar for å lære:
Dette var også ganske underholdende synes jeg. :jupp:
Redigert for å kunne konstatere at jeg nok en gang er en treiging med å skrive sånne svar som dette, og flere folk har spurt om det samme. Jau... ;)
Høyre er hilsehånda. Og den må man skjære i lufta med når man dekker bord.
Merkelig nok kan jeg styrbord og babord uten å tenke, men høyre/venstre er det ikke håp for. Den gangen min mann sa "Ikke den venstre, andre venstre" ble det nesten skilsmisse. Det er vanskelig nok å finne ut hva som er høyre om ikke han skal kødde det til med venstre x 2. :snurt:
Litt avsporing, men det er ikke et ukjent problem at en del har en slags "venstre-høyre-dysleksi". Det er til og med en som har tatt doktorgrad på emnet.
Jeg VET jo at jeg skriver med høyre og har klokka på venstre, men tar ofte feil hvis jeg ikke har tid til å tenke meg om. :flau: Nå er yngstebarnet veldig opptatt av høyre og venstre for tiden, så da får jeg øvd meg en del selv også. Når hun spør later jeg som om jeg gir henne tid til å tenke før jeg gir svaret, men egentlig tenker jeg selv. :humre:
Jeg klarte å lære meg forskjellen på høyre og venstre da jeg var liten fordi jeg brukte "huskeregelen" om at jeg skriver med høyre hånd (må evt justere for om man er venstrehendt eller ei da). Eller som D'Arcy sier, man har klokka på venstre.
Sånne huskeregler er sannelig nyttig av og til, uansett om de er universelle eller selvlagede. :jupp:
Og så har jeg en hel haug på medisinske greier, men det er ikke akkurat hverdagen kanskje. Som han professoren som fikk oss til å pugge "Oh Oh Oh to touch and feel a girl´s vagina at Harward". Jaja. Jeg glemmer ikke hjernenervene i hvertfall.
Eg bruker "spring forward, fall back" for å hugse kva veg klokka skal stillast. Og den med fingerknokane og månadane, bruker eg ofte. Og så har eg husereglar eg har hatt god nytte av i periodar, men som eg ikkje bruker aktivt lenger, som "Durch, für, gegen, ohne, um" sunge om og om igjen på melodien til "Twinkle, Twinkle Little Star". I den perioden eg hadde bruk for tyske preposisjonar, var dette nyttig.
Mange hugsereglar fungerer dårleg på meg (som lefty loosey) fordi eg ikkje kan høgre og venstre, intuitivt. Eg må alltid "ta blyanten" for å finne høgrehanda.
Slikt irriterer meg og! Samtidig blir eg sur når eg får kjeft for å seie "bort der", viss eg ikkje klarer høgre/venstre på sparket. Eller viss nokon ler av meg, når eg forklarer vegen og står og snur meg i rommet og vifter med eine armen medan eg later som om eg held ein blyant. Det er vel ingenting å le av...?
Den jeg faktisk har brukt mest av sånne regler vi måtte pugge på skolen er denne: "Sju sjeldent sjuskede sjørøvere sjauet på ei sjekte. Sjefen sjøl sjangla sjuk og sjalu ned i sjakta for å gi de sjofle sjelene et sjokk". Enellerannengang på ungdomsskolen eller tidlig videregående. Jeg tror poenget med regla gir seg selv. :knegg:
Ellers har jeg fått mye bruk for disse reglene, musikknerden som jeg er:
Gå Du Aldri Etter Henne Fissker Cissilie
og
Fader Bevare Esspen Asspen, Dessuten Gesspen og Cesspen.
:knegg: Her er jeg litt i tvil om hva som er enklest å huske, ender man med å huske huskeregla fordi man kan det den er regle for på et vis?
Det med høyre og venstre er komplisert. Leger er helt håpløse, man må jo først bestemme seg for hvilken vei man ser verden fra før man kan snakke om høyre og venstre.
Lille Grimme Arne Trenger Ris bruker jeg når jeg skal prøve å regne meg fram til hvor mange byer, og dermed ca hvor lenge, det er til jeg er hjemme. Men jeg er geografisk analfabet uten evne til å beregne tid vs avstand, så det hjelper meg ikke så mye. :humre:
Jeg finner antall dager i månedene på knokene.
Jeg stiller klokka samme vei som man flytter hagemøblene: Frem om våren, tilbake om høsten.
Men den jeg er takknemlig for at jeg IKKE har trengt enda, er nødnumrene: 113 er til medisinsk nødsentral, for 13 er ulykkestall. 110 burde vært politi fordi det rimer, men det er det ikke, det er til brannvesen. Og da blir 112 til politi.
Høyre og venstre er et skikkelig problem for meg. Ikke bare det å vite hva som er hva, men tidligere hadde jeg en gammeldags komfyr hvor platene var markert med 4 prikker, en av de var markert. Det er ikke få ganger jeg har slått på feil plate.
Den med mot sommeren var en skikkelig aha-opplevelse når det gjaldt å finne ut av hvilken vei klokka skal stilles.
Selv sier jeg alltid "Pass, billett og penger, så har du det du trenger" før jeg skal ut å reise. Det er greit å vite at disse tingene er på plass, for resten lar seg alltid fikse på. Sistgang jeg skulle på tur sa jeg dette på vei ut døra og kom på at jeg ikke hadde pass med, så det er fremdeles nyttig. (Selv om man strengt talt verken har billett eller penger lenger.)
Jeg opererte venstre hånd for litt siden. I beskrivelsen står det høyre opptil flere ganger.
Til fredag skal jeg operere høyre. Lurer på om noen blir litt forvirret da :knegg:
Jeg har en teori på hvorfor jeg tar feil av høyre og venstre.
Hvis jeg rekker å tenke meg om noen sekunder, finner jeg selvsagt ut hva som er riktig, men hvis noen (som i Kjørelærer :flau: ) roper "Sving til høyre!" så svinger jeg automatis til venstre.
Jeg er visuell, og "ser" ofte for meg bilder og skrift i hodet.
Når jeg da "ser" for meg HØYRE OG VENSTRE (som er den rekkefølgen vi naturlig sier det i), så står jo "høyre" på den venstre siden mens "venstre" står på høyre side.
Hadde det vært helt naturlig å si "Venstre og høyre" i stedet for "høyre og venstre", hadde jeg ikke tatt feil hver gang. Det er jeg helt sikker på.
Brann, politi og ambulanse, det korteste ordet tilhører det laveste nummeret, det mellomste nummeret tilhører det mellomste ordet, og det høyeste nummeret tilhører det lengste ordet.
Etter diverse førstehjelpskurs sitter 113 som støpt (som forøvrig er viktig at man sier en-en-tre, ikke hundreogtretten), men politi og brann kan jeg fortsatt surre med.
Vest er venstre, fordi ordene ligner på hverandre. :jupp:
Også har jeg lært meg styrbord her nå, det var jo kjekt.
Ja, men det blir bare helt fullstendig merkelig for meg å ha en huskeregel som sier at reduksjon FÅR noe, all den tid det er helt åpenbart av navnet at den reduseres og dermed blir mindre. Men men, whatever helps you. :knegg:
Ja, jeg skjønner jo det, jeg bare synes det var helt teit regel. :knegg: Når ordet sier at den blir redusert, så lager man seg en huskeregel for å si at den får noe, også må man huske at det er negativitet den får, og da ender det jo med at den blir mindre, og og og... :humre:
Jeg prøver å komme med et eksempel "det er jo like teit som å si at..." men jeg kommer ikke på noe som helst sammenlignbart. :hehehe:
Østa glette gir våt hette, vesta klare skal lenge vare.
Eller de tryggere:
Når skaren bærer en voksen mann ved sankthans blir det sen vår.
Hvis hanen galer på gjødselhaugen blir været enten som det er, eller det forandrer seg.
Joda. Det er kanskje opplagt at reduksjon betyr tilførsel av elektroner, men sånn i full fart husker man kanskje ikke nødvendigvis at oksidasjon betyr at det blir færre elektroner, så det kan det være greit å ha en regel for.
Du har 4 knokler og 3 mellomrom, altså en for hver dag. F.eks i dag er det 12.juni, og jeg lurer på hvilken dag st.hans-aften er på. Jeg begynner å telle på første mellomrom, siden det er "tirsdagen", og teller meg fremover til jeg kommer til 23, så ser jeg hvilken dag det er. Jeg ender opp på at 23 havner på mellomrommet mellom ringefinger og lillefinger, altså må 23.juni være på en lørdag.
Ellers bruker jeg knoker for å finne ut hvor mange dager det er i en måned, husker alltid to l'er i alltid og aldri to l'er i aldri, noe som er kjekt, for jeg sliter fryktelig med når det skal være enkle og når det skal være doble konsonanter.
Jeg klarer å huske 110, 112 og 113 til de rette etatene - ikke på grunn av noen regle, men fordi det var ikke sånn i starten. I starten hdde vi 111, 112 og 113. Og 111 var litt for lett å slå inn for barn som lekte med telefonen og brannetaten fikk mange unødige telefoner, så det ble gjort om.
Og 113 ser jeg omtrent bilde av i hodet på hvor jeg ser de tallene (på ambulansen) så da gjenstår det bare at politi har 112. Komplisert? Ikke for meg. :knegg:
Mange Vakre Jenter Masjerer (g)Jennom Stua Uten Noe På
Merkur Venus Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto (som ja, er pr def en dvergplanet nå, men var ikke det da jeg lærte denne)
Og jeg kan en sang om alle preposisjonene på melodien av pål sine høner - lærte i 7.klasse, sitter fortsatt.
Vakkert. :knegg: Her er min variant, den er fra barneskolen: "Sjur skiskyttar sjangla inn på standplass for å skyte som sjettemann på skive sju. Skiva stod skeivt og skotet gikk i skya." Din versjon er enda bedre enn min.
Jeg husker ellers at jeg og ei venninne konkurrerte i et friminutt på videregående, om å være raskest i å lære et dikt av Rudyard Kipling utenat. Det diktet kan jeg mer eller mindre ennå. Nyttig er det dog ikke.
og den sitter som støpt selv om jeg aldri får bruk for den. :humre: Det er en regle for å huske de fire evangeligene i Det Nye Testamentet, skrevet av Mattheus, Markus, Lukas og Johannes.
Men ettersom du spør om de reglene man faktisk har bruk for så pleier jeg å si at når hagemøblene skal inn/tilbake, så skal klokka tilbake. Og når hagemøblene skal frem så skal klokka frem. :jupp: Dermed slår jeg to fluer i en smekk, det er lett å bli forvirret og plutselig sitter jeg i en snøstorm med nyoljede hagemøbler. Det slipper jeg nå. :jupp:
Det er viktig å lære unger numrene "en-en-null", "en-en-to", "en-en-tre", fordi det er mye større sannsynlighet å trykke riktig, enn om de skal forvirres av så store tall som "hundre og ti", som fort kan bli 100 10. :nemlig:
Eller de kan bli forvirret av "hundreogtolv" og begynne å lete etter 12-tasten på tastaturet. :ble faktisk på alvor advart mot nettopp dette på et kurs:
En huskeregel til, som til og med er rekursiv: "To komma syv Ibsen Ibsen". Det gir de første desimalene i tallet e, som er 2,718281828. 1828 er Ibsens fødselsår, så dermed husker jeg det også! :riktig:
.jpg)
.jpg)
