Vi tenker og tenker når det gjelder vår innkjøpte bolig. Det er et eldre hus med oljefyringsanlegg og radiatorer i alle rom. Fyrkjelen er gammel, men i bra stand og tanken er visst også grei. Nå skal vi pusse opp en del og tenker på gulvvarme.
Jeg tenkte automatisk elektrisk gulvvarme, men så foreslo en rørlegger å legge varmeslynger gulvene koblet til oljefyren og at dette kunne være mer fremtidsrettet med tanke på energi.
Har noen av dere erfaring med nye slynger på gammelt fyranlegg?
Vi må jo uansett bruke sentralfyren hele tiden siden husets oppvarming og varmtvann kommer derfra.
Jeg er så ny på dette området og det er stadig noe nytt som må læres. Jeg syntes det hørtes ut som en god idé. Finnes det ulemper ved å legge gulvvarme på den måten?
Jeg mener i hvert fall, rent prinsipielt, at å bruke vannbåren varme er en langt mer etisk form for oppvarming enn strøm (strøm uten CO2-utslipp er en begrenset ressurs), og det gir også mye bedre varme.
Det gir i tillegg fleksibilitet i forhold til energikilde: flis, pellets, fjernvarme, jordvarme, luft/luft-varmepumpe....
De påstår at man kan finansiere der slik at det blir lønnsomt også.
Det er foreslått å forby oljefyring i Oslo nå, og i den forbindelse var (i går?) en fyr fra en VVS-organisasjon eller noe ute i media og snakket varmt om vannbåren varme med alternativ energikilde.
Ja det er noe slikt vi har hørt. Verken gammeldags strømbruk eller olje er noe å satse på, men det vannbårne opplegget i huset kan kanskje være verd å satse på fordi det gir flere muligheter videre.
I kommuneplanen er det snakk om fjernvarme til nye boligområder og det skal etter planen bygges ganske mye i nærheten av oss om noen år. Sånt vet vi lite om, men det kan ligge i fremtiden en gang.
Jeg ser for meg at å erstatte hele fyringsanlegget med bare strøm ikke er særlig lurt det heller.
Naboene våre gjorde det på badet. Det fungerte helt fint - til sentralfyren gikk heden. Da ble det besluttet at sameiet ikke skulle fornye sentralvarmeanlegget, siden rørene i hele huset var gamle og klare for utskifting. Så da satt de der, med gulvvarme uten varmekilde.
Jeg ville sørget for å velge en løsning som kommer til å fungere greit (både praktisk og økonomisk), også hvis dere bestemmer dere for å kutte ut radiatoroppvarming i resten av huset. (Når eller hvis det gamle anlegget blir defekt, er det ikke sikkert det vil være økonomisk forsvarlig å bytte ut hele varmeanlegget i huset. Da må dere ha en løsning som vil fungere bare på gulvene, tenker jeg.)
Vi erstattet hele sentralvarmeanlegget i firemannsboligen som vi bodde i, med én varmepumpe i hver leilighet. Og reduserte strømregningen med mange, mange tusen i året. Nå var anlegget vårt veldig gammelt og strømbasert i stedet for oljebasert, da.
Løsningen blir så vidt jeg har skjønt lagt slik at man kan kjøre varme inn på kretser. Om hovedfyranlegget går heden har vi et problem, men da må det installeres et nytt anlegg enten med jordvarme, pellets eller varmepumpe. Det koster mye i engangsinvestering.. Det er noe å tenke på.
Selve anlegget skal en rørlegger se på. Svigersene mine har et mye eldre røranlegg i hus og de byttet netopp fyrkjele for ved. Det var dyrt, men hos dem viste det seg å lønne seg.
Vi regnet på en del muligheter for å bruke vårt gamle anlegg tidligere i år, og kom fram til at det ikke lønte seg. Inngangsbilletten er ved høy ved luft-til-vann eller vann-til-vann, og man satser ganske mange investeringspenger i et anlegg som før eller senere vil gå dukken og være dyrt å erstatte. Pelletsovn var et alternativ, men i praksis ikke så mye billigere enn dagens oljepriser.
Vi har gått for luft-til-luft varmepumpe med ved som tilleggsfyring, ny og strømgjerrig varmtvannstank og elektriske varmekabler kun på badet. Vi er dog ikke opptatt av gulvvarme, siden vi vil beholde originale tregulv.
De fleste vi rådførte oss med anbefalte denne løsningen. Men de sa også det som vi tenkte, nemlig at det er dumt å kvitte seg med anlegget. Plutselig en dag har vi fjernvarme eller noe enda lurere som kan kobles på.
Ja det er mulighetene til fjernvarme jeg har i tankene. På oljefri.no leser jeg også til øyet blir stort og vått om muligheter ved eksisterende anlegg.
Jordvarme aner jeg ikke noe om muligheten til. Det eneste bygget jeg vet om med jordvarmebrønn er skolen som ligger en knapp kilometer unna. Fjernvarmeanlegg finnes ikke pr i dag, men kan kanskje bli en mulighet senere siden det mest sannsynlig skal legges ut minst 50 tomter temmelig nært.
En god peisovn hadde funket, men da må vi gjøre som dere å rive eksisterende peis. Det blir ikke aktuelt nå. Varmepumper funker ikke ved kaldere enn 22 minusgrader og jeg tror kanskjen ikke det vil holde.
Vi har vannbåren gulvvarme i alle rom og jeg :elsker: det!
Vår er fyrt på ved, men det er upraktisk for folk som kan finne på å reise bort mer enn en dag eller to :knegg:
Men et automatisk annlegg vil jo funke supert. Jeg tror ikke dere vil angre på det altså.
Hattifnatten, et tips jeg stjal fra Dine Penger er å regne på når dette begynner å lønne seg versus forventet levetid på anlegget.
For oss ville vannbåren varme ha en inngangsbillett på rundt 200 000. Da skal man spare ganske mye ganske lenge før det begynner å lønne seg. Varmepumpe, ny peisovn, ny skorstein og ny varmtvannstank vil koste oss 60 - 70 000. Dere kan kanskje slippe billigere fra det om dere allerede har vedfyring, vi hadde lyst på denne peisovnen uansett. Uansett hvilken av disse vi ville velge, ville vi spare inn ca. 3000 i mnd.
Dette vil være en "fra luft" varmepumpe vel? Det er mye mindre effektivt og kan ikke måle seg med å hente jordvarme. Det er helt urealistisk å basere oppvarming av litt gammelt hus i kaldt strøk på varmepumpe som henter energi fra utelufta. Da blir det mye tilleggsfyring.
Vi har byttet ut vår oljefyr med varmepumpe som henter varmeenergien fra jorda, i dette tilfellet blir det da en jord til vann pumpe, såvidt jeg kan skjønne. Dette er anbefalt løsning for gamle oljefyrer, og er forsåvidt en standardgreie. Pumpa er koblet rett på det gamle anlegget med radiatorer og slikt, sånn at alt oppe i selve huset er som før. Senere har vi da planer om at når vi likevel tar gulvene i de ulike rommene, legger vi vannbåren varme i gulvene.
Dette avhenger litt av radiatorkapasiteten, og man må prøve seg litt fram og kanskje ha noe i tillegg. Vi har ikke trengt noe tillegg her hos oss i vinter annet enn litt ved, men nå er det vel kaldere hos dere.
Ulempen med denne løsningen er at den er dyr. Men en oljefyr er ikke noe varig likevel i mitt hode. Her gikk det tidligere olje for ca 30 000 kroner i året, og det er en del.
Dere kan ta jordvarme både fra løsmasser og fra fjell, men jeg mener og huske at fjell blir billigere (all the disclaimers in the world). Det finnes selskaper i området som tilbyr boring og installasjon, og rørleggerfirma som tilbyr alt som en pakke.
Vi så på dette som snarest da vi bød på et hus litt tilbake, og boring, installasjon av varmeveksler, nye radiatorer med opplegg i en etasje og plater med nye rør i en annen etasje ville komme på rundt +200 000,- (igjen, all the disclaimers in the world, det var basert på en kompetent kompis som regnet høyt og omtrentlig) .
Hos oss er det snakk om ganske små kostnader ved å koble en varmeveksler + noen slynger til bad og kjøkken på eksisterende anlegg. Planen vil evt. være å bruke oljefyren så lenge det funker. Evt. bytte med alternativer etterhvert.
Å rive ut anlegget og erstatte med peisovn i stue + varmekabler med strøm, samt varmepumpe (som ikke er safe nok om vinteren) vil også koste ganske mye. Jeg lurer bare på hva som lønner seg på sikt.. og det er vanskelig å vite synes jeg.
Min kjære driver som du kanskje vet med dette. Han sier at det går veldig greit med nytt anlegg på gammel pumpe. Han hadde heller gått vannbåren varme enn elektrisk anlegg selv, sier han - så lenge det faktisk er en fyrkjele der. Det eneste er at det det er dyrere med vannbåren varme. Men man har flere muligheter i framtiden i forhold til vannbåren varme, f.eks pellets/olje/varmepumpe/elektrisk/gass. Legger du elektriske varmekabler er du låst på å fyre med strøm. Mannen min sier at det skal gå an å få til å kun varme med den vannbårne varmen så lenge huset er godt isolert, men at ting må gjøres på riktig måte (f.eks kan man isolere under gulvvarmerørene). Det blir en vurdering i forhold til hvor mye man vil koste på.
Jeg bor da ikke spesielt langt fra deg, så temperaturen er den samme. Det er veldig vanlig å fyre med luft-til-luft og ved i dette eneboligstrøket, og vennene våre rapporterer om lite tilleggsfyring med nyere pumper som ikke er av minste modell. Vi har gratis ved, så det er en viktig faktor, og et ganske godt isolert hus.
Dette regnestykket er nok forskjellig etter alder på hus, anlegg, temperaturstyring og naturlige forutsetninger. Men hos oss kom luft-til-luft og ved desidert billigst ut på alle fronter. Oljen blir dyrere og dyrere, den er blitt saftig mye dyrere i løpet av de 4 årene vi har fyrt med olje. Vi var oppe i 50 000 årlig pga. dårlig termostat.
Vi har byttet ut gammel oljefyr med luft-til-vann-pumpe. Vi burde hatt jordvarme, men landet på at luft-til-vann blei den letteste løsningen for oss. Vi har golvvarme i sokkeletasjen og radiatorer i hovedetasjen, bortsett fra i stua, der det snart kommer golvvarme. Rommet under totalrenoveres, så da har vi lagt slynge til vann undenifra. Venter bare på at rørlegger skal koble til.
Det fungerer veldig bra, og strømregningene har blitt noe lavere. Huset er dårlig isolert og vi må ha tilleggsvarme i form av panelovner på kalde dager, men innedelen til varmepumpa kobler over og går bare på strøm fra nettet ved behov, så det er ingenting som slutter å virke. Varmepumpa er av merket Nibe, og kostnaden kom vel på ca 100k. Vi har forresten en luft-til-luft-pumpe i tillegg, som satt her fra før, men den virker jo altså ikke i 30 blå.
Ellers bor jeg ikke langt fra Luftslottet, og ser det samme som henne: De fleste her baserer seg på ved og luft-til-luft-varmepumpe.
Min kjære er i samme bransje som Irmas, og sier det samme.
Å satse på olje er ikke noe alternativ for fremtiden.
Far er faktisk på kurs på Nibe som driver med den type varmepumper i disse dager.
Det er selvsagt mange faktorer som har noe å si, men vi gjorde ganske grundig research og anbefalingen ift vårt hus var helt klar. Men det avhenger selvsagt både av ved som du sier, og isolasjon.
Vi har hus fra samme tidsperiode, og byttet ut oljefyren med en som fyres med pellets, ved eller strøm. Vi har visstnok planer om vannbåren varme, men har foreløpig ikke kommet lengre enn til å bytte ut fyren. Den kan du imidlertid få høre om hvis du er interessert.
Vi har gått ned veldig mye i strømforbruk etter at vi fikk oss varmepumpe fra luft. Huset vårt er fra 64, og trenger nye vinduer. De står litt ned på lista vår, men det er helt utrolig hva den pumpa gjør for huset. Det er jevn temperatur hele vinteren, vi fyrer litt i tillegg når det er mer enn minus 20. Ellers trenger vi det ikke.
Det er jo helt umulig å vurdere andres hus, men vi fikk i alle fall beskjed om at effekten fra en luftvarmepumpe er ganske moderat i kalde perioder i forhold til hva vi trengte. Hvordan man opplever utbyttet, avhenger jo også av hvilken løsning man har inne.
Når man før fyrte med strøm, er det rimelig naturlig at man vil gå ned i strømforbruk uansett ettersom en varmepumpe typisk har en virkningsgrad på 3.
Om man har vannbåren varme i gulvene, så fungerer en varmepumpe veldig bra til å holde dette i gang. En luft/vann pumpe er mye mer tilgivelig på eldre boliger enn en luft/luft, siden den varmer opp et lukket system, og dette systemet igjen varmer opp boligen.
Vi har varmepumpe som kjører vår gulvvarme, og dette er den eneste oppvarmingen vi har i huset. Selv på iskalde vinterdager med temperaturer under -20 grader, så hadde vi ikke behov for å tilleggsfyre.
Luft/luft gir jo også en mye mer lokal effekt, så det blir noe helt annet.
Spørsmålet er mer hvilken energi som hentes fra utelufta, men det er klart at med vannbåren varme i gulv vil man trenge "mindre" energi enn om man fører det inn på gamle radiatorer.
Luft/luft er mye mer lokal ja, og de kommer gjerne til kort i gamle og utette boliger, og det er jo uansett ikke et alternativ for å holde et vannbårent varmesystem i gang.
Vår luft/vann er en 9,7 kw sak, og den holder systemet her i gang året rundt. Vi vurderer å legge opp rør til loftet vårt og sette inn radiatorer der, til bruk på vinteren, og det vil ikke være noe problem for pumpen.
Hattifnatten: Om dere går for vannbåren varme, styrt av sentralfyren, så er det en helt grei sak å holde systemet i gang den dagen fyren evt ryker. Da kan dere i første omgang kjøre gulvvarmen via varmtvannsbereder, da på strømnettet. Det gjorde vi her før vi fikk inn varmepumpen.
Vi vurderte også jordvarme, men kostnadene ved det var så enormt høye den gangen, og det ville gå mange mange år før vi hadde spart inn kostnadene. Varmepumpen var veldig mye billigere, og innsparingen deretter kortere.
Matilda, hvor stor er den varmepumpen dere har? Finnes det noen god side for å se pris på luft-vann anlegg?
Jeg har hele tiden tenkt at vi skal ha vann-vann etterhvert, men det er så dyrt at jeg tror ikke det vil bli lønnsomt.
(Jeg er jo en av dem som mener at en moderne og effektiv fyrkjele er bedre enn å fyre med strøm, men jeg ser jo at ved å forby oljekjeler så kan det presse seg frem bruk av energikilder som er bedre enn både olje og strøm)
Fornybar strøm er en veldig begrenset ressurs. De fleste år bruker vi rubb og rake av det som er tilgnegelig av den. Særlig vinterstid er den begrenset.
Jeg mener at man må bruke en marginalbetraktning på "unødig" strømbruk, altså bruk av strøm der man kan bruke andre kilder (i motsetning til belysning, aluminiumsproduksjon, etc.).
En moderne oljefyr har en virkningsgrad på ca. 90%.
Et gammel kullraftverk (som er de som settes i drift når det er tomt med andre kilder) kan ha en virkningsgrad på ned mot 50%. Altså vil en "ekstra" kilowatt-time brukt til å varme opp et hus vinterstid gi større CO2-utslipp enn en oljefyrt kjele.
Jeg mener at innføringene av panelovner var en virkelig negativ ting for klimaet, drevet av de latterlig lave strømprisene vi hadde, og av manglende overføringskapasitet til utlandet. En ting var at vi begynte å bruke høyverdig energi til et "lav-verdig" formål, en verre ting var at vannbårne anlegg ble demontert over en lav sko.
Anlegg som vi nå kunne brukt til bio, varmepumper og fjernvarme.
Det mer å bruke marginalbetraktninger er det ikke bred enighet om, men jeg mener det er helt opplagt.
Se sånn på det: Du har en 10-litersbøtte med 9 liter vann og en liter olje blandet sammen. Mer vann enn det har du ikke, men du har en stor dunke olje tilgengelig i tillegg.
Når du bruker en liter fra bøtta, må den fylles på igjen, men da har du bare olje å fylle på med.
Jeg mener at det da er riktig å tenke at du har "brukt" en liter olje, mens gjeldende kalkyler regner at man har brukt 0,9 liter vann og 0,1 liter olje.
Jeg snakket med en biooljemann en gang, og han sa at det fantes enkelte typer olje som man kunne bruke i gamle oljefyrer uten ombygging. Du må regne med å skifte noen filtre i starten, og få litt større utgifter på vedlikehold, men prisen på bioolje er visstnok konkurransedyktig i forhold til fossil olje (fordi du slipper CO2-avgifta)
I Oslodistriktet får man bioolje fra avfallsprodukter, altså går de ikke på bekostning av matproduksjon.
Har dere tilgang på gratis/rimelig ved, eller må dere kjøpe til bensinstasjonpriser?
Har dere lagringsplass til flis/pellets?
Jeg liker tanken på solfangere. De forvarmer vannet når det er nok solinnstråling til det. Når det ikke er nok sol må du bruke andre alternativer. Men det er visstnok enkelt å automatisere disse prosessene.
Det kan lønne seg å ta en prat med Enova. Kanskje kan dere få dekket noe av utgiftene hvis dere velger enkelte løsninger, men må ta hele regninga selv hvis dere velger andre. Det vil også sannsynligvis komme nye støtteordninger for privatfolk de neste åra, så kanskje er det lurest å vente litt.
Det skal godt gjøres å finne bioolje som ikke er fornybar, men det er llikevel mye av den som ikke er helt kosher sett fra miljøsynspunkt. Dette gjelder f.eks. palmeoljeproduksjon som fortrenger regnskog, og raps som kan fortrenge kornproduksjon.
Men noe av oljen man får kjøpt i Norge har sertifikater på at det er avfallssoffer fra slakterier eller matvareproduksjon, og da er det en vinn-vinn-situasjon.
Det har du på en måte rett i, jeg mener da som fornybarhetsgrad som definert av EU. Og det avhenger faktisk av opprinnelse. Fiskeolje er f.eks kun fornybar (som forbrenningsolje) i EU regulativet om den kommer fra Kategori 2 materiale. Hvor fornybar en ressurs er avhenger av mange faktorer, blandt dem innsatsfaktorene som inngår i produksjon. Dette er et komplisert regelverk.
.jpg)
