rine sa for 12år siden:

Teofelia sa for 12år siden:

Hvis det var mitt barn, hadde jeg flyttet. Til en skolekrets med minst 50 % norske barn. Jeg er egentlig for enhetsskolen, sosialdemokratiet og the works, men ikke på bekostning av mine barns utdanning. Idealismen min får jeg ta på egen kappe, tenker jeg.

For det er klart at det er utfordringer med en skole der knapt noen av barna er vokst opp med norsk som morsmål eller førstespråk. Det er klart det er utfordringer med en skole der hovedressursene bindes opp til å lære enkelte av elevene grunnleggende norsk. Det er klart det er utfordringer med en skole der foreldrene ikke har felles referanseramme, og der et sosialt liv utenom skolen er nær ikkeeksisterende.

Min eldste har lese- og skrivevansker. Jeg ser ikke for meg at hun ville få like god oppfølging på en skole der flertallet av elevene slet med lesing og skriving, på ett eller annet nivå.

rine sa for 12år siden:

Ja, det er vel det de fleste tenker, vil jeg tro. En evt. annen hudfarge og opprinnelsesland isolert, betyr jo ikke så mye, men i de fleste tilfeller kommer det større utfordringer, bl.a de du nevner. Et viktig aspekt for meg (for jeg er nok en av dem som bevisst har valgt en skolekrets der jeg enn så lenge er garantert flere etnisk norske enn min.språklige i klassene) er at mange med andre morsmål enn norsk krever mange ressurser og det er ikke nødvendigvis slik at det er en sammenheng mellom antall min.språklige og midler. At språkproblemer og traumer (som noen har med seg) skaper atferdsproblemer, er kjent, og jeg ønsker et best mulig læringsmiljø for mine barn.
Nå går de på ingen måte på en helhvit (i mangel på et bedre ord) skole, jeg vil anslå at det er en 4-5 ikke-etnisk norske i hver klasse, minst, og jeg er oppriktig glad for at disse elevene er der, (jeg ønsker selvsagt også at mine barn skal bli kjent med andre kulturer og bakgrunner som er annerledes enn den de selv har) men jeg innrømmer altså, av grunner allerede nevnt, at jeg er glad de min.språklige elevene ikke er i flertall.

Teofelia sa for 12år siden:

Hudfarge er selvsagt helt uvesentlig, i dette spørsmålet.

Anne C sa for 12år siden:

Jeg hadde tatt ut mitt barn, uten tvil. Jeg vil at det skal være minst 50 % etnisk norske barn på skolen der mine barn skal gå.

Anne C sa for 12år siden:

Selvfølgelig.

rine sa for 12år siden:

Ja, selvfølgelig, jeg var bare litt usikker på hva Hattifnatten la i det hun skrev.

007 sa for 12år siden:

Jepp, enig med Teo. Også dette med at hudfarge er uvesentlig.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg ville ikke latt mitt barn være eneste ikke-minoritetsspråklige i klassen, og i hvert fall ikke i en klasse som den som beskrives her, hvor det stadig kommer inn nye elever som ikke mestrer norsk i det hele tatt. Det er bare ikke tenkelig at de kan klare å legge undervisningen fornuftig til rette for alle.

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg ville ikke sendt barnet mitt på en norsk skole der han var eneste norske elev i klassen. Lignende forhold på nærskolen vår var én medvirkende årsak (blant mange) til at vi valgte privatskole i stedet. Norskundervisningen må jo lide under slike forhold, og det må jo være sterke utfordringer på undervisningen i det hele tatt når barna ikke har et felles språk. Poden vår er faglig sterk på mange områder, og jeg vet litt om hvor vanskelig det kan være for lærerne å gi indivduell oppfølging under "alminnelige" forhold; jeg er sikker på at det vil være enda vanskeligere på en skole med så mange språklige utfordringer.

Nå har vi valgt den tyske skolen, der Poden ikke er langt unna den eneste "rent norske" på trinnet sitt. Men her er de blant annet helt klar over hvor viktig det er å få ungene opp på samme nivå, og jobber masse bevisst med språket. De har delt klassen i norskundervisning, mellom dem som har morsmålskunnskaper og dem som har norsk som fremmedspråk, og for de mange elevene som ikke har tysk som hjemmespråk har de ekstraundervisning på flere nivåer, og det fortsetter de med helt til elevene er gode nok i tysk til å følge undervisningen uten problemer.

Uten å ha tenkt veldig mye på dette, ville jeg tro at erfaringen fra den tyske skolen burde kunne brukes for å lage gode opplegg for å lære alle ungene norsk uten å dele dem i klasser etter etnisitet. Hvis vi hadde fått inntrykk av at nærskolen vår tok utfordringene på alvor og jobbet skikkelig med dette, ville vi vært langt mindre skeptiske til å bruke skolen selv.

Toffskij sa for 12år siden:

Det er for øvrig godt under 50 % norske barn i vår skolekrets, og det går helt fint, men vi bor i et område hvor det er mange andre- og tredjegenerasjonselever, få sterke nasjonalitetsgrupper og relativt små språkproblemer. Men det går en kritisk grense et godt stykke før den situasjonen som beskrives i debattinnlegget, som jeg mener ikke kan forsvares i det hele tatt.

Mauser sa for 12år siden:

Storesøster var eneste etnisk norske i sin klasse (1. og 2.) i München. Det gikk fenomenalt bra. For mellombror ville det blitt en katastrofe.

rine sa for 12år siden:

Men hva kan gjøres for å unngå at det blir sånn. Så vidt jeg kan lese, er vi jo alle "skyldige?"

Skilpadda sa for 12år siden:

Sosioøkonomiske utfordringer er ellers et minst like stort problem på nærskolen vår som språket. Og her er det såklart en stor forskjell til den tyske skolen, selv om det er like mange utenlandske barn og nesten like mange nasjonaliteter der.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg synes det er et utrolig vanskelig spørsmål – folk flytter jo vekk fra sårbare skolekretser, og det kan man vitterlig ikke nekte noen å gjøre. Men skoler kan jo også gå den andre veien, sånn som vår gjør – det skyldes nok delvis en del ekstra ressurser og en tydelig bevissthet om at man ikke kan late som at alle elevene har samme forutsetninger. Likevel skyldes det aller mest store byggeprosjekter i området som gjør at demografien har forandret seg veldig, og det er jo ikke noe man uten videre kan sette i gang hvor som helst.

Katta sa for 12år siden:

Jeg kunne sendt barnet til en skole der han eller hun var en av veldig få etnisk norske gitt at det var en blanding av ulike nasjonaliteter blant de andre og ikke sosioøkonomiske problemer i tillegg. Men en slik skole som beskrives der hadde jeg tatt barnet ut av, og det lenge før det bare var en norskspråklig elev igjen.

Bluen sa for 12år siden:

Der vi bodde før, var det i perioder over 90 % elever med fremmedspråklig bakgrunn i de laveste alderstrinnene. Jeg legger ikke skjul på at det var en medvirkende årsak til at vi flyttet.

Blånn sa for 12år siden:

Vi har barna på en skole med rundt 30 % etnisk norske barn. Så langt har det vært relativt uproblematisk. Eneste norske ville jeg vært skeptisk til, men som nevnt over her er det andre faktorer som også teller inn. På skolen hvor jeg jobber vil de tre beste 10. Trinnselevene sannsynligvis være flerkulturelle med et snitt på godt over 5.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg mener i hvert fall at skoler med høy andel elever med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk er dømt til å tryne om de ikke går til oppgaven med et veldig høyt bevissthetsnivå om hva som kan være vanskelig. Det går ikke an å late som om alle barna har samme forutsetninger, og det er helt nødvendig å overbevise foreldrene om at man har et gjennomtenkt forhold til de potensielle problemene og et godt system for å håndtere det. Ellers går det ikke bra og man vil skremme vekk ressurssterke foreldre (fra alle etniske bakgrunner, for øvrig, det er da vitterlig ikke bare norske foreldre som er opptatt av at barna deres skal gå på en bra skole, snarere tvert imot!).

Det jeg liker på vår skole er at vi har gjennomført nivådelt undervisning i form av TiEy, og en veldig god og gjennomtenkt aktivitetsskole (SFO) med mange og gode tilbud og relativt stabilt personale. Jeg tror man kommer langt med det. Og så er det naturligvis opp til foreldrene å ikke stirre seg blinde på prosenttall.

shute sa for 12år siden:

...

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg synes også det er en fordel at ikke majoritetsoppfatningen er at «damer har bare en halv hjerne», som en sjarmerende ung mann sa til meg ved en anledning. Definitivt.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg har også bodd såpass mange år i groruddalen på et par av de mest innvandrertette områdene at det er lett å svare på denne. Det å få flere norske i klassen var en av de viktige årsakene til at vi flyttet derfra. En annen årsak var faktisk rasisme ulike innvandrergrupper imellom. Jeg hadde ikke lyst til at ungen skulle få inn med matpakka i barnehagen at "tyrkere er ikke ok" hhv "pakistanere er ikke ok" og så videre til man har pekt på samtlige grupper.

emm sa for 12år siden:

Jeg hadde syntes det var kjempe problematisk om mitt barn var eneste etnisk norske barn i klassen, og et minst like stort problem for en med minioritetsbakgrunn og ikke ha omlag 50 % som kan norsk som en norskfødt i klassen. Vi har hatt to på trinnet til yngste som ikke kunne norsk i første klasse. Det tok vel omlag 100 dager i følge lærerne i disse klassen, så var de helt inne i miljøet og på et greit nivå i norsk. Nå skal de opp i tredje klasse, og den ene moren kunne stolt fortelle at gutten hennes var helt på nivå med de andre i klassen faglig, også i norsk. Men de har da valgt å flytte fra en skole hvor det ikke ville begynt noen norske barn, nettopp for å unngå et slikt problem.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg har undervist på en slik skole, og jeg ville aldri latt mine barn gå der. Det faglige nivået var lavt.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg "ofrer" ikke ungenes skolegang fordi jeg vil være politisk korrekt. I vårt område av byen er det et par skoler jeg ikke ville sendt ungene mine til. Fordelen i så sentrale strøk er at det skolene ligger tett og det er forholdsvis greit å søke seg over til en annen skole. Jeg er usikker på hvordan akkurat det fungerer i Groruddalen. Altså om det finnes gode alternativer i rimelig avstand.

Språket er et problem og kulturforskjeller er en annen. Det er ikke problemfritt å forholde seg til å alle kulturforskjellene.

Vi sogner til en skole hvor jeg antar at det er like under 50 % innvandrerandel. Dette oppfatter jeg som fullstendig uproblematisk. Dessuten er de ungenen som har en annen bakgrunn enn den norske fordelt på utrolig mange nasjonaliteter og språk, så det er aldri snakk om å bruke noe annet språk enn norsk til å kommunisere seg imellom. Akkurat det synes jeg er viktig. Alle ungene i klassen til snuppa snakker tilnærmet perfekt norsk, men svært mange av dem kan andre språk i tillegg.

oslo78 sa for 12år siden:

Akkurat dette er viktig. Det er dumt når en språkgruppe, f.eks. somalisk blir et større språk i klassen enn norsk. Det er også dumt at foreldrene ikke kan norsk, at storebrødre på 10 år møter på utviklingssamtale i steden for mor, at man får beskjed om at jentene ikke skal spille fotball i friminuttene, at guttene læres opp hjemme til å ikke ha respekt for kvinnelige lærere, osv.

Jeg syntes det var spennende å undervise på en sånn skole, det var mange barn som trengte meg veldig og utviklingen hos mange var veldig stor (mange startet på absolutt null, og da skal det jo ikke så mye til før utviklingen er stor) - men jeg ville ikke latt barna mine ta støyten ved å gå på en slik skole. Som andre sier er hudfarge fullstendig uinteressant, men språkproblemer og kulturforskjeller er viktige faktorer for meg.

Det skjedde forøvrig noe da prosenten bikket 50. Da begynte de norske og de ressurssterke innvandrerne å flytte. Derfra gikk det raskt til over 90 %.

Kirsebær sa for 12år siden:

Vi valgte å la Poden begynne i første klasse på nærskolen. Der er han i klart undertall som etnisk norsk. I klassen er 7 forskjellige språk representert. Vi tok et bevisst valg på dette da vi så at foreldre rundt oss valgte å plassere barna sine på andre skoler nettopp på grunn av dette.
Jeg fnyser av "foreldregjenger" som velger vekk nærskolenfordi de mener den er overrepresentert av fremmedkulturelle, og dermed får de jo rett også.
Poden vet ikke annet. For ham er det ingen forskjell om det er etniske norske eller andre rundt ham.
Jeg har fått pes for meningene mine om småskoletrinnene før, men jeg mener fortsatt at det er vi her hjemme som skal lære Poden mest av fag (de første årene). Lesing, skriving, tolking og matematikk. Skolen legger løpet og forklarer logiske framgangsmåter og vi lærer ham det bedre enn noen lærer kan. Vi har én å lære bort til. På skolen er det aller viktigste den sosiale biten, respekten man får og gir og utviklingen som skjer i det de små skal bryte enda noen bånd til foreldre og ta flere steg mot selvstendighet.
Så om læresituasjonen (faglig) ikke er den optimale for norske barn på skoler som har flest fremmedspråklige, så er ikke det så viktig at jeg vil frarøve sønnen min den måten å leve hverdagen på. Eller frarøve innvandrere/innflyttere/fremmedspråklige å bli kjent med norsk språk og kultur gjennom min sønn. Fordi jeg sørger for at sønnen min lærer det han skal kunne.
Jeg har en tillært toleranse og åpenhet i meg. Poden skal vokse opp med det som en naturlig del som ikke trenger å læres. Verden blir mindre og mindre. De som takler flere kulturer helt naturlig vil ha en fordel senere.

Vi har nettopp flyttet, og det eneste jeg ikke liker her er at verden ikke er her. Den bruneste personen som noen gang har vært her er tenåringsdatteren til naboen som bor i solarium, og den med minst forståelig norsk er 1-åringen bortenfor der igjen.

Polyanna sa for 12år siden:

Om mer enn halvparten var "norske" ikke-etnisk-norske (for eksempel 2. og 3. generasjons norsk-pakistanere), så hadde det oppveid, tror jeg. Men nå er vel de mest ressurssterke av dem enda kjappere enn de etnisk norske til å flykte fra disse skolene.

Slik at utfordringen ikke lenger handler om "ikke-etnisk norske" (som tross alt, i Oslo, er en gruppe der svært mange er veldig solid norsk forankret i både språk og kultur), men om "nyinnflyttede og vanskeligstilte med dårlige språkkunnskaper".

Altså noe helt annet.

Toffskij sa for 12år siden:

Faktum er i hvert fall at det finnes en del skoler i Oslo som skys med rette. Ansvaret for å fikse opp i dette kan ikke legges på foreldrene individuelt.

Polyanna sa for 12år siden:

Det er jeg enig i, men jeg syns "ikke-etnisk-norske"-lappen blir så upresis i denne debatten.

Toffskij sa for 12år siden:

Mja. Korrelasjonen er veldig sterk, så det er jo ikke rart at foreldrene bruker det som pekepinn. Finnes det noen skole i Oslo med skikkelig dårlig rykte der etnisitet ikke er en del av cocktailen? Men det er selvfølgelig språkproblemer i kombinasjon med sosioøkonomiske problemer og kulturbarrierer som skaper vanskelighetene.

Polyanna sa for 12år siden:

Jo, det er klart det er en sterk korrelasjon. Jeg syns likevel det er en kjip betegnelse å bruke som "problembetegnelse", av hensyn til alle de ungene som både snakker norsk kg har foreldre som snakker norsk og som skjønner at man må være med på dugnader.

Toffskij sa for 12år siden:

Enig. Jeg prøver bare å si at den der skolen du skisserte med 95 % ikke-etnisk norske elever, men dominert av ressurssterke, velintegrerte elever med norsk morsmålskompetanse, den eksisterer aldeles ikke, og kommer ikke til å eksistere heller.

Milfrid sa for 12år siden:

Dette, og det Teo med flere har sagt.

Det er jo ikke etnisiteten i seg seg selv som er problemet, men nivået på elevene. På skolen ungene gikk på i USA danset de asiatiske elevene tango rundt de "innfødte" amerikanerne, mht dyktighet.

Men nei, jeg hadde ikke latt mine barn gå på en skole hvor store deler av elevene krever ekstra ressurser.

Gaia sa for 12år siden:

Jeg er fargeblind når det kommer til etnisk sammensetning av skolen. Men jeg er derimot veldig opptatt av at marine barn skal gå på en skole hvor de ressurskrevende elevene ikke er i overtall. Så jeg er nok en "klassesnobb" på sett og vis.

Jeg har vært en av to "hvite" i en klasse som ellers besto av elever som stort sett hadde bakgrunn fra Asia og Midt Østen, og det var veldig høyt nivå på disse elevene. Men det handle jo nettopp om at de kom fra ressurssterke hjem, med foreldre som var opptatte av at barna skulle ha en god faglig ballast og som derfor fulgte opp barna i skolesammenheng.

apan sa for 12år siden:

Jeg hadde flyttet. Og det skyldes ikke bare det faglige nivå, like mye sosiokulturelle/sosiale forhold og ungenes sosiale liv og utvikling.

meisje sa for 12år siden:

Det begynner før skolen, allerede i barnehagen starter det.

Vi valgte å flytte sønnen vår til en annen barnehage fordi han var en av syv 'norske' og han er bare halvt norsk dvs også innvandrer barn i statistikken. Grunnen til det var flere, mange ressurskrevende barn med svært dårlig språk, gjorde av vår sønn var best i norsk, og det til tross for at han hadde språkutfordringer selv. I tillegg var det en større andel barn med tuleggsproblematikk. Slik at de ansatte ikke hadde nok overskudd til å ta tak i gruppeproblematikk. I tillegg er det klart at kulturforskjellene var svært merkbare, og det var umulig å få en del foreldre i tale.

Vi flyttet over til en privat barnehage der de har begrensning på antall barn med annen kulturell og språklig bakgrunn. Det er en veldig stor forskjell på både pedagog og personal tettheten forøvrig. Og der er det en stor andel ressurssterke som har barn.

På nærskolen er det en andel på 30% av fremmedspråklige og fremmedkulturelle. I tilegg er mange barn av vestlige innvandere. Og der er det en stor skjell, de deltar nemlig på lik linje med norske foreldre. Kommer på dugnader og støtter opp om barna sine.

Skolen har en strategi som virker svært gjennomtenkt. De jobber med klassefordelingen, ekstraressurser i klasserommene, små grupper, prøver å få alle foreldrene i tale.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg tror det er en såpass sammensatt problemstilling at det er vanskelig å kun legge det på etnisitet. Sønnen min har også gått i barnehage der han var en av tre norske barn. Vi har totalt motsatt opplevelse av situasjonen enn Meisje. Nettopp på grunn av språkutfordringer ble alle ungene veldig gode i norsk. Dette kan man selvfølgelig takke personalet for.

Jeg kan derfor ikke kategorisk si at jeg ville flyttet barnet mitt om han var eneste etnisk norske barn. Hadde det vært hyggelige familier, en god blanding ressurser og gode pedagoger har ikke etnisitet noe å si. I Oslo er det dessverre sånn at endel av skolene med høy andel ikke-etniske barn har begredelige pedagoger, og ingen vil gå der, verken norske eller andre. De med mest ressurser flytter derfor.

Hva man kan gjøre? Tja. Jobbe mer med skolekretsene for å få en jevnere fordeling? Gjøre det vanskeligere å shoppe skole? Ekstra ressurser til skoler med mange utfordringer? Jeg vet ikke.

meisje sa for 12år siden:

Tallulah, jeg tror at personal politikken i barnehagen var den største grunnen til at de norske flyttet vekk. Kommunen har nemlig vikarbyrå og oppdragslengden for vikarer er var 2 uker. Legg til at barnegruppen var såpass krevende at de faste ble sykemeldte grunnet overbelastning.

På skolen fungerer det mye bedre og det er ikke merkbart på den sosiale siden, selv om endel foreldre snakker dårlig norsk og de ser heller ikke ut til å ønske å delta. så lenge gruppen av slike foreldre ikke blir for stor spiller det liten rolle.

Tallulah sa for 12år siden:

Vi er i en litt rar situasjon, skolen vår blir nemlig hvitere og hvitere. Det åpner en ny barneskole i bydelen, og på grunn av en ganske teit inndeling av skolekretsene kommer tre av sju fremmedspråklige barn til å forsvinne fra klassen. Jeg syns det er synd. Sju er jo ikke særlig mange i utgangspunktet, særlig ikke på en sentrumskole i Oslo.

oslo78 sa for 12år siden:

Sju fremmedspråklige barn i en klasse er helt supert! Det er litt mer trasig når det er 25 fremmedspråklige barn og du er en av tre foreldre som møter på foreldremøtet og må være klassekontakt annethvert år.

Tallulah sa for 12år siden:

Nå har jeg meldt meg frivillig til FAU-styret for tredje år på rad, så akkurat den biten syns jeg ikke er spesielt ille. Jeg syns godt det kunne vært fler ikke-ernisk norske i en klasse på 30, men jeg har ikke regnet med andre generasjon og blandingsbarn, da.

Jeg skjønner selvsagt at 25 stykker gir noen helt andre utfordringer, selv om jeg ikke syns det er gitt at det er synonymt med lite oppmøte på foreldremøter og lite engasjement. Det er ikke vår erfaring fra barnehagen hvor vi etnisk norske var i klart mindretall.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg er enig, Hatti. For å ikke snakke om de sosiale problemene masse skoler med kun etnisk norske opplever.

pippo sa for 12år siden:

Å snakke om begredelige pedagoger er ufint og uriktig. Det er svært mange dyktige pedagoger på de fleste skolene vi snakker om. Utfordringen har ligget på rekruttering, men den trenden er i ferd med å snu:

www.hoyre.no/www/hoyre_der_du_bor/oslo/nyheter/Lettere+å+rekruttere+lærere+i+øst.d25-TMlzU5T.ips

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg har ikke sagt at alle pedagogene er begredelige, men står fast ved at det er et stort problem. Om det er i ferd med å snu så er det fint.

Lisa sa for 12år siden:

Anbefaler denne publisert torsdag forrige uke.
www.sv.uio.no/sai/forskning/prosjekter/alna/aktuelle-saker/2012/vestel.html

"Sosial klasse og de erfaringsmønstrene og væremåtene som springer ut av denne dimensjonen blir ofte glemt i diskusjoner om det flerkulturelle, der etnisitet gjerne ensidig står i sentrum. "

Einhyrningur sa for 12år siden:

Det spørs litt på klassen, tenker jeg. Dersom det framsto som et problem ville vi byttet skole, men ikke bare fordi barnet var den eneste etnisk norske. Det måtte vært et reellt problem som ikke kunne løses som førte til flytting, foreksempel at klassen lå bak faglig.

rine sa for 12år siden:

Jeg synes ikke det høres urimelig ut i det hele tatt. Det er jo med læreryrket som med alle andre yrker, de beste og mest erfarne har flere jobber å velge i og trenger ikke nødvendigvis å bli i en jobb som er fryktelig krevende til og med med samme lønn som de ville fått i en annen jobb. Når det er sagt, jeg ville kanskje ikke brukt ordet begredelig.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det her er faktisk et godt eksempel på et sted der differensiert lønn hos lærere hadde vært et poeng.

rine sa for 12år siden:

Helt enig, SF. Jeg tror mange lærere ville tatt utfordringen det er å jobbe med veldig krevende elever (og nå snakker jeg ikke bare om etnisitet) hvis det hadde vært noe å tjene på å gjøre det.

Zulu sa for 12år siden:

Men det er det jo. Inntil tre lønnstrinn ekstra på krevende skoler: www.nettavisen.no/nyheter/article3321919.ece

rine sa for 12år siden:

Zulu: Det ante jeg ikke. :leser:

Miss Norway sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke latt barna mine gå på en skole som beskrevet i artikkelen, nei. No way.

Ikke minst det med foreldreengasjement og deltakelse er viktig; når vår rektor gjentar og gjentar at "it takes av village to raise a child", og forventer at vi foreldre stiller opp og deltar i barnas hverdag, så er det både trygt og positivt. Vi har en stor skole, men den er på denne måten blitt litt mindre; jeg synes jeg kjenner overraskende mange av foreldrene etterhvert. Og det er IKKE kommet gratis; vi jobber for det. Korps og FAU og 17. mai går på skinner, og sosiale issues som dukker opp blir løst. Skolen er ikke perkfet, og ikke alle er like fornøyde selvsagt, men det funker.

Det ville jeg ikke byttet ut med multikulturelt mangfold, når det er ensbetydende med fjernhet, manglende deltakelse og "det synes ikke vi er viktig, så det kan de andre gjøre".

Pelle sa for 12år siden:

Jeg hadde byttet skole.

For mange mange år siden (jeg var 14 år) hadde jeg en praksisplass i en barneskoleskole med mange elever som kom rett fra utlandet. Jeg fant rapporten min for litt siden, og den handlet i stor grad om hvordan norsktimene ble brukt til å forklare begreper, der man egentlig skulle ha lært å skrive dem. Når halve klassen ikke vet hva hustak, huske og motorbåt er, så er ikke progresjonen helt den samme som i andre klasser. Når man skulle øve på å skrive SOL, var det først mange runder med barn som lurte på hva sol var for noe. Det er sikkert ennen måte å legge opp undervisningen nå, men det ga meg en stor vekker for hva det har å si når mange ikke er komfortable med norskspråket.

I tillegg kom at mange av elevene hadde morsmålsundervisning og koranskole etter skoledagen, og det begrenset mulighetene for å leke sammen på fritiden.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg lurer på om det var Milfrid som fortalte fra hennes barns skole i USA, at det bare var lærere som var rangert som gode som fikk lønnstillegg for å jobbe på skoler som lå bak.

Interessant konsept, i hvert fall.

pippo sa for 12år siden:

Det skjer mye spennende når det gjelder rekruttering altså. Jeg limte inn link om de ekstra lønnstrinnene tidligere i tråden, og her er en link til det er verdt å se på: www.teachfirstnorway.no/no/Om-Teach-First/

Teach first er med på å rekruttere flinke realister til utsatte skoler. Langt fra begredelig..

apan sa for 12år siden:

Nå synes jeg faktisk det er litt tidlig å vurdere suksessfaktoren til Teach First så lenge man ikke har en del erfaringstall på hvor mange som faktisk blir i skolen. I tillegg er dette altså ikke barneskoler.

millact sa for 12år siden:

Jeg hadde garantert tatt barnet ut, ja, ingen tvil.

pippo sa for 12år siden:

Det er klart man ikke kan måle endelig suksessfaktor enda, men programmet har bidratt til rekruttering av dyktige realister. Dette står i motsetning til begredlighetsteorien som ble luftet tidligere. Og, selv om de underviser på ungdomstrinn og vgs, så jobber flere av dem på 1-10 skoler i groruddalen, og bidrar på hele skolen.

apan sa for 12år siden:

Jada, i forhold til at det ikke bare er sorg og jammer er jeg forsåvidt enig, dersom det er noen som virkelig har trodd at det var sånn. Tiltaket er godt, selv om jeg er blandet ift flere sider ved det, men det er ikke en diskusjon som er aktuell her.

Obelix sa for 12år siden:

Ene læreren til eldste har gått det der. Men det er ungdomsskole som har satset hardt de siste par årene.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg skulle ønske at flere foreldre kunne gå sammen om å bli på nærskolen, slik at ikke alle følte at det var en kamp de måtte kjempe alene. Det er jo ikke slik at det ikke bor etnisk norske i områdene (jeg tror det kun gjelder én skole i Oslo hvor den opprinnelige skolekretsen faktisk ikke består av noen etniske nordmenn), men de velger private løsninger eller naboskoler. Jeg vet om fler som har prøvd, uten å greie å få med seg noen på det, og det syns jeg er ganske trist og usolidarisk. Jeg har full forståelse for at man ikke vil være den eneste ene, eller en av tre, men når man kanskje har mulighet til å være en del av 30% så er jo det ganske anderledes.

Darth sa for 12år siden:

Det er jeg enig i. Samtidig så er det nok slik at ingen har lyst til å eksperimentere med egne barn - så det krever nok en del av de første som tar det valget, resten av oss dilter nok etter når vi ser at det går bra.

Jeg hadde også flyttet ungene fra en skole der de var de eneste etnisk norske. Utelukkende på grunn av at læringstrykket er lavere - eller kanskje ikke lavere, men på et lavere nivå enn det jeg mener at unger som har norsk som morsmål trenger.

Obelix sa for 12år siden:

Enig.
Her i området vet jeg det er flere som har flyttet før skolestart fordi de er redde for at det skal bli et problem å være etnisk-norsk i mindretall på skolen.
Skolen hos oss har ca.75% ikke-etnisk norske fordelt på ca 35 forskjellige nasjonaliteter. Vi har aldri opplevd det som noe problem læremessig.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg synes det er noe bombastisk å kalle det usolidarisk. Niesen min gikk på denne skolen. Moren forsøkte virkelig å få det til å fungere, men det gjorde det ikke. Det er måte på hvor lenge man forsøker. Særlig når det ligger en annen ålreit skole bare noen få hundre meter unna.

Det hadde vært fint om alle de norske barna ble (for de finnes jo), men jeg skjønner utrolig godt at man som forelder ikke tar den kampen alene.

Tallulah sa for 12år siden:

Les hva jeg skriver da. Jeg syns ikke det er usolidarisk å skifte skole om man har prøvd, eller om man en av de siste som er igjen. Men jeg syns det er usolidarisk når noen prøver å få til en endring, men man ikke engang vil prøve å være med på den. Om man hadde gått sammen og faktisk forsøkt så hadde norskandelen på mange av disse skolene økt betraktelig. Jeg mener ikke at en og en skal gjøre det mutt putt alene.

Tjorven sa for 12år siden:

Det er jo akkurat det som er så innmari vanskelig. Hvor mye skal man som forelder orke og organisere når det finnes et greit tilbud like i nærheten?

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg syns ikke det trenger å være så veldig mye mer ork å snakke med foreldre i nærheten og få til en felles allianse, enn å søke barnet over på en annen skole. Såpass kan man gjøre for nærmiljøet sitt, syns jeg. Går det ikke, så har man i allefall prøvd. Problemet er vel at man ikke stoler på at andre ikke søker seg vekk, til tross for lovnader om å prøve. Også søker man seg vekk selv.

Katta sa for 12år siden:

Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis hadde syntes at en av 30% hadde vært greit heller, det kommer veldig an på hva de resterende 70% hadde bestått av. Hvis det var 70% med språkproblemer eller veldig mye sosiale problemer i foreldregruppen hadde det ikke hjulpet for meg at vi var flere i samme båt er jeg redd.

daffy sa for 12år siden:

Jeg tror et godt samarbeid mellom skoleledelsen og foreldre er helt nødvendig for å få dette til. En venninne er nå helt fortvilet. De bor i et byggefelt med 8 barn (med stort sett norsk kulturbakgrunn) som skal begynne i første klasse. Disse 8 barna bor altså veldig nært hverandre, har gått i barnehage sammen etc. Når klasselistene nå kom, har de blitt delt opp slik at to og to kommer i hver klasse. 70-80 % av barna på skolen har ikke norsk kulturbakgrunn.

Foreldrene til de 8 barna ønsker at barna skal gå på nærskolen, og syns det er helt ok at de ville vært en del av ca 30-40 % barn med norsk som morsmål. Men når de norske barna ikke får gå i klasse med barna i nærmiljøet, men blir smurt utover 4 klasser av integreringshensyn. Vel, det hadde ikke jeg syns var greit. Og når skoleledelsen fører denne politikken, kan man jo undre på hva neste års skolestarterforeldre gjør. Det er vel stor sjanse for at de allerede nå begynner å se seg om etter alternativer.

Lykken sa for 12år siden:

Det er jo et verre problem når man faktisk ikke har et bedre tilbud i nærheten, men må søke unger over på Steinerskolen e.l my lenger unna som ikke er i nærområdet, som de fleste foretrekker pga sosialisering og miljø. Der ditt barn møtes av skolekompisen på pulten ved siden av at man ikke liker hvite folk. Der foreldrene ler når det blir tatt opp av lærer. Der foreldre ikke møter opp på dugnader, foreldremøter, fotballkamper, kormøter men gjerne har med barna på aktivitetene. Der man inviterer i bursdager, sier ifra gjentatte ganger om møter og oppfordrer til deltagelse og inviterer gjentatte ganger til mamma-pappagrupper, foreldrefester etc. Der man prøver å hilse og slå av en prat, men møtes med taushet. Der man er prinsipielt imot barnehager så ungene møter opp i 1 klasse uten norskkunnskaper. Dette er konsekvent ikke etniske norske og gjerne 2 og 3 generasjon innvandrere.
For de som har bodd i et område med familie i flere generasjoner, så føles det litt som nærmiljøet raseres rett og slett og veldig mange etnisk norske flytter ut. Dette er min søsters hverdag og jeg vet at dersom hun ikke hadde overtatt huset etter bestefar og bor på familietomt med familie rundt seg så hadde hun flyttet for lengst. Men det er ikke bare å gjøre det når man er knyttet til et sted. Men det er kllart man ønsker at det skulle vært tilnærmet likt som når man selv vokste opp på samme sted. Det hadde ikke vært et problem dersom intergrasjon hadde fungert bedre, men det må være et ønske begge veier.