En uoppnåelig drøm, eller noe jeg klarer å gjennomføre?
Jeg har i mange år hatt en drøm om å dra på tur til Kilimanjaro. Ikke nødvendigvis for å nå toppen, men jeg synes selve turen virker fantastisk. Denne drømmen har jeg holdt ganske for meg selv.
Jeg har etterhvert fortalt kjæresten om denne drømmen, og han kunne gjerne tenkt seg dette sammen med meg. Tidsperspektivet er vel om 1-2 år. Jeg har helt ok fysikk, er ikke kjapp, men kan gå langt. Kjapp er ikke lurt på fjellet der, så det er jo greit. Kjæresten er bedre trent enn meg, men ingen vet hvordan vi reagerer på høyden.
Noen her som har vært på Kilimanjaro? Kommet seg til toppen uten høydesyke? Hvilken turoperatør anbefaler du?
Har vært der, men det er mange år siden.
Vi gikk den enkleste ruten og hadde en ekstra dag for aklimatiseringen sin skyld. Vi fikk høydesyke i varierende grad alle tre, men vi kom oss til toppen uten alt for mye problem.
En venninne av meg gikk til toppen. Hun hadde med moren sin. Moren klarte ikke helt til toppen men ganske så bra opp. Venninnen min sa det var helt fantastisk.
Vi var i ganske god form, men det er ikke utslagsgivende for høydesyken. Selve det fysiske er helt overkommelig alle etappene, muligens med unntak av den siste, det er veldig bratt opp der, og den tynne luften hjelper ikke akkurat. Jeg måtte hjelpe til å løfte bena med begge hendene. Det var en utrolig spesiell opplevelse. Merket ikke noe på pusten eller kondisjonen egentlig.
Jeg har skjønt at det er høyden de fleste sliter med, ikke teknisk krevende. Men dette kan godt være motivasjonen min (vår) til å være litt mindre sofagris enn i vinter. Kjæresten har gått birken mange år, så så lenge han ikke får sofagris-tendenser så er formen hans bra nok.
Helsemessig har jeg ingen problemer. Vet ikke hva som gir utslag på høydesyke, men jeg har Hb på mellom 13 og 14 vanligvis, og blodtrykk i nedre normalområde.
Har sett på noen sider til turoperatører. Machame Route (Whiskyturen, står det et sted, den lurte jeg litt på...) er den som virker som går igjen. Denne ser ut til å være noe for oss, og med en ekstra dag akklimatisering er vel sjansen for å klare det større. Men som sagt er det ikke hovedmålet å nå toppen. Toppen ser ut som et månelandskap som det er litt galskap at folk skal gidde å slite seg opp til. :knegg:
Mellomste synes det er dårlig gjort at vi vil til Afrika uten henne, men jeg tenker meg at når hun maser om hvor langt det er igjen når vi skal gå i fjellet i sommer så slutter maset hvis jeg nevner at Kilimanjaro er "litt" lenger. Da skal jeg til Afrika i løpet av 10 år, svarer hun. Vær så god, sier jeg. Og du skal betale, sier hun. Ha, ha, svarer jeg. :knegg:
Jeg har den samme fascinasjonen og har alltid hatt lyst til å bestige Kilimanjaro. Jeg kjenner noen som har gjort det, og samtlige sier at høyden er det som tar på og at man bare trenger å være i grei fysisk form. Nå er jeg ikke engang i grei fysisk form, så det utgår inntil videre.
Men vi skal til Afrika om noen år. Både vi og ungene. Knerten må bare lære seg å spise grønnsaker først (helt alvorlig). Vi skal til Uganda og besøke en landsby vi støtter. Og så skal vi på safari og sannsynligvis legge inn en standferie også. Dette står ekstremt høyt på prioriteringslista, men Knerten må altså lære seg å dpise mer variert først. Vi holder på å trene ham opp nå.
Da jeg gikk på høyskolen var det ei i klassa mi som reiste på tur dit. Veldig sporty, aktiv jente, på ski og i fjellgruppa på skolen. Hun måtte snu grunnet høydesyke, så det er ikke alltid slik at de en tror klarer det faktisk gjør det.
Mamma og samboeren klarte det, og de var på det tidspunktet ca 52 og 60 år og sånn passelig overvektige, så jeg mener du burde ha god sjangs til å klare det.
Mamma og pappa klatret Kilimanjaro i februar, da var de 55 og 61 år gamle. De er glade og godt vant med å gå i fjellet / gå turer, men utover det er de ikke spesielt trente. Ingen fikk høydesyke, men mamma var ganske frossen da hun kom opp.
Vet dere hvilken turoperatør de brukte, og om de var fornøyd med opplegget?
Vi vil gjerne utvide turen et par dager med safari, siden jeg tenker meg dette blir eneste gangen til Afrika. Da kommer turen på rundt 20 000. Det er "nok" egentlig, men ser prisene varierer veldig.
Kjæresten min var der da han var i 20-årene med to kamerater. Alle var godt trent og med svært god kondisjon, men den ene av dem klarte ikke å nå toppen pga høydesyke.
Jeg tror det er en stor fordel å være vant med lange fjellturer i Norge. Jeg ville trent meg opp slik at jeg ble vant til å gå tur i skogen med varighet 3-4 timer ukentlig, og i tillegg trent/trimmet to ganger i uka. Du trenger både grei kondis og spesielt utholdenheten, det å kjenne til hvordan du skal spise og drikke og takle påkjenningene underveis på en langtur er verdifullt.
Man trenger ikke være topptrent for å gå opp Kilimanjaro, men jo bedre form man er i, desto større glede har man av turen. Som ved alle toppturer.
Vær veldig kritisk når dere skal velge turoperatør, og ta hensyn til hvor lang akklimatiseringstid de har lagt inn. Personlig ville jeg valgt bort overnatting i hytter som vel bare finnes på Marangu-ruta? Foretrekker telt både av komfortgreunner og ikke minst av hygieniske årsaker. For det er ikke bare høydesyke som kan minske gleden ved turen, det er også annen sykdom og bugs som man lettere plukker opp der mange mennesker er samlet.
Ikke lås dere til en norsk turoperatør, vær åpen for både lokale og internasjonale, de er ofte billigere og minst like gode. Se på referanser.
Høydesyke er det umulig å forutsi da den like gjerne slår til på topptrente folk som på mindre trente. Litt må dere regne med, særlig når dere når > 5000 moh, men guidene er trenet i å observere alvorlighetsgrad og sender folk ned igjen hvis de utvklingen går i retning av mer alvorlige saker som lunge- og hjerneødem. Noen velger å ta høydemedisin (Diamox) forebyggende, men vil tro de fleste ikke bryr seg på disse høydene.
Bruk masse tid på nettet, lær de ulike rutene såpass at dere virkelig har et godt utgangspunkt for å velge den som passer for dere. Les bøker og les reiseblogger, det finnes sikkert en drøss av sistnevnte rundt på nettet. Der finner der tips om alt fra turoperatør til innhold i førstehjelpskrin, masse nyttig info!
En ting med Kilimanjaro og andre lettgåtte fjell av en viss høyde, er at det er mange mennesker som vil gå til toppen. Kan tenke meg at det særlig er Marangu og Machame som er mest overbefolket, så ta hensyn til dette hvis dere ser for dere en tur med litt mer armslag. Velg også riktig periode, jo tørrere jo bedre villle jeg gått for.
Dette er definitivt noe jeg har lekt med tanken om også, men det har aldri blitt med mer enn at "det kunne vært spennende". Kanskje tenke litt mer på det!? abonnerer
Viktig! Utholdenhet og mental innstilling trumfer topptrent. Prøv deg gjerne også sporadisk på turer av lengre varihet, f.eks. en uke i en eller annen fjellheim, og legg gjerne inn et par dagsmarsjer på 6-10 timer bare for å se hvordan du takler det.
Det er også ganske avgjørende at du tåler et visst ubehag mens du går. Høydesyke med hodepine, magesjau, muskelvond etc. Ikke moro, men du dauer heller ikke av det. BTDT. :knegg:
Helt klart! Beklager hvis jeg var uklar her. Det ubehaget jeg siktet til var de mildere - men ganske plagsomme - høydesymptomene. Pluss andre plager forårsaket av smitte eller andre ting. Ved minste symptom på lunge- eller hjerneødem (ofte referert til som henholdsvis HAPE og HACE i engelskspråklig litteratur, blogger og nettsider) må man selvsagt snu.
Jeg ser for meg at man blir vant med muskelverk, slitne bein, føttene får ikke så lett gnagsår, skulderverk pga ryggsekken. Alt dette kommer jo først, eller før høydesymptomene. En person som er vant til å gå lange fjellturer med sekk på ryggen vil jo takle de første dagene mye bedre enn en som bærer en ny sekk for første gang på flere år f.eks. For ikke å snakke om en som har føtter som er vant med fjellstøvler.
Jada, dette er også ting man venner seg til før man vandrer opp Kilimanjaro. Og man bærer forresten ikke mer enn en liten dagstursekk oppover, bærerne tar alt utstyret. Det som er noe mer utfordrende er å gå oppover i timevis med hodepine, diaré etc. Det er tålbart, men virkelig ikke morsomt.
Om du i det hele tatt trenger fjellstøvler, eller om det er nok med gtx joggesko med ekstra god såle. Jeg brukte selv joggesko av denne typen da jeg gikk opp Toubkal i Atlasfjellene og var kjempefornøyd! Jo lettere sekk man bærer jo lettere/mindre sko kan man bruke. Men sikkert lurt å ta med noen som er høye nok til siste dag når dere går i snø?
Jeg har fjellsko som er 2-3 år gamle, som også skal brukes nå i sommer på fjelltur. Kjøpte meg ny sekk i fjor som ikke er brukt stort enda, men den skal også brukes flere ganger. Er den for stor har jeg flere mindre sekker.
Har stort sett gått en fjelltur hver sommer (ikke i fjor da), for det meste hytte til hytte med barn, men jeg kan gå lenge som sagt. For en god del år siden gikk jeg og min mor fra Hjerkinn til Trondheim på 10 dager (med telt), det er nesten 20 mil.
Det jeg evt må "øve" meg på er å være flink til å drikke nok. Heldigvis er kjæresten veldig flink til akkurat det som har trent så mye, så han vil passe på meg.
Så som sagt er det som jeg er mest usikker på hvordan jeg/han takler høyden.
Med den bakgrunnen blir vandringen opp Kilimanjaro helt sikkert ok, bortsett fra den lille variabelen du verken kan forutse eller påvirke, nemlig høydesyke. Eller, du kan redusere risikoen ved å holde lavt tempo - guiden går gjerne først og holder farten nede - og drikke nok. En tommelfingerregel er 1 liter + 1 liter for hver 1000 moh. Noen mister litt matlyst i høyden, men det er viktig å få i seg godt med næring.
Jeg bruker en 24 liters Osprey sekk med drikkeblære når jeg er på turer hvor man bare bærer dagstursekk, det har holdt bra hittil, men mtp at du skal ha med en bra dunjakke og varme klær til toppstøtet så ville jeg nok valgt en noe større sekk enn min.
Nå har jeg akkurat vært på fjelltur med ei venninne som er turleder i DNT og vi kom raskt inn på temaet Kilimanjaro. Begge har veldig lyst, så vi lurer på om vi skal klare å hive oss med på en arrangert tur neste sommer. Bare å begynne forberedelsene med andre ord, men det kan jo være en realt god motivasjon! :jupp:
Jeg kan anbefale Explore fra en helt fantastisk 3-ukers tur i Tibet og Nepal (dog for mange år siden), og har også mange venner (briter og tyskere, stort sett, de jeg kjenner) som har brukt dem i en årrekke på flere turer hver seg, og vært veldig, veldig fornøyd :jupp:
Søk på Kilimanjaro så får du opp flere alternativer.
Broder'n og en gjeng kamerater i alder 40-65 tok den turen for noen år siden. Gubbene var i variert fysysk form, fra normalt trent til topptrent. Det var bare bror min og en til som kom til topps, de andre måtte stoppe pga høydesyke. Ingen av dem syntes det var spesielt tungt fysisk.
Explore, Jagged Globe og GAP er alle turoperatører folk snakker pent om. De er store og har turer på alle nivåer fra laid back vandringer i flate landskap til krevende, teknisk fjellklatring som f.eks. Seven Summits program.
En viktig sak å ta hensyn til når du sammenligner operatører er hvor mange dager de har lagt inn på vei til toppen. Jo flere dager, jo større sjanse for å slippe unna plagsom høydesyke. Og større sjanse for å nå toppen! Hvis det er lagt inn etapper hvor man går høyere opp enn kveldens leirplass, f.eks. opp til 5200 moh så ned til 4900 moh for å sove, så er dette også en bra ting mtp høydesyke. "Climb high, sleep low".
En kollega reiste med EcoExpeditions for ca 4 år siden, og var veldig fornøyd. De tok Lesosho-ruten, 6 eller 7 dager, mener jeg hun sa. Og med safari etterpå. Ser ut som noe som kan passe oss. De var også noen dager på Zanzibar, men det kutter nok vi ut.
Men først blir det straks fjelltur i Norge, selv om nok ikke blir så heldig med været som vi håpet på.
Flere som sier at de har hørt at de som er topptrente oftere IKKE klarer å nå toppen enn de mer "vanlige" turgåere, fordi de går for fort, ikke hører på kroppens signaler og tror for mye på at de bør klare det. Vet ikke om det er bare synsing og tull fra deres side jeg da. Det betyr ikke at jeg skal prøve å være i dårlig form altså. :knegg:
Her er det opplegget jeg og ei venninne vurderer å følge neste sommer; Rongai-ruten (teltrute) over 6 dager. Jeg aner ikke om 6 dager er lite eller ikke, og ser at den lengste etappen der nok kan bli tøff, men det sies å være den letteste ruten dog. Dette må selvsagt undersøkes nærmere før vi bestemmer noe som helst, men det er så absolutt oppe til vurdering. Hele reisen er lagt opp over 13 dager, da med en dag i forkant for de siste forberedelsen, en ren hviledag og så to dager safari før hjemreise.
1. Moshi - Nale Moru (Rongai) - Simba Camp (Moorland Camp) Fra 1950 moh til 2600 moh Tidbruk: 3 til 4 timer Veiledende temperatur: Dag ca 20 til 25 grader. Natt ca 10 grader.
Etter frokost er det avreise til Rongai Gate der vi registrerer oss før vi kjørrer videre til landsbyen, Nale Moru der ruten starter. Nale Moru er en liten landsby bestående av trehus som man flytter rundt alt ette hvor årets åker planlegges. Vi går gjennom maisåkre, skoger av planta furu og uberørt regnskog. Her får vi kanskje sett blåaper og colobusaper. Framme på Simba Camp får vi en fantastisk utsikt innover i Kenya med Amboseli og Tsavo nasjonalpark under.
2. Simba camp - Kikelewa Cave Camp Fra 2600 moh til 3600 moh Tidbruk: 4 til 5 timer Veiledende temperatur: Dag ca 10 til 17 grader. Natt ca 0 til 3 grader.
Vi blir vekket med te eller kaffe "på senga", som alltid, før vi stiger ut av posen, pakker og tar frokost. Denne dagen stigning det jevnt, vi passerer 2nd Cave camp, men går videre. Shortsene kan normalt brukes denne dagen. Vi forlater regnskogen denne dagen og går inn i busklandskap, lyngområder med åpne områder. Vegetasjo nen blir lavere jo høyere opp vi kommer. Vi dreier sørøst, passere over noen flotte høydedrag. Her har vi en fantastisk utsikt mot Kibo og breene på Killi. vi når campen tidlig ettermiddag og overnatter på Kikelewa Camp.
3. Kikelewa Cave Camp - Mawenzi Tarn Camp Fra 3600 moh til 4300 moh Tidbruk: 3 til 4 timer Veiledende temperatur: Dag ca 5 til 15 grader. Natt ca -3 til 2 grader.
Nå begynner høyden å merkes. Lyngen og vegetasjonen blir lavere og lavere og forsvinner helt. Få evighetsblomst, starr og enslige gresstuster klorer seg fast i le av steiner. Vi kommer inn i blokklandskap, det er ingen vegetasjon som hindrer utsikten. Utsikten er fantastisk når vi skuer opp mot Mawenzi eller landskaper under. Mawenzi det takkete fjellet vi skuer mot er på 5150 moh. Kibo med Uhuru Peak som er på 5895 moh og Shira pinaklene på ca 4000 moh, er de tre toppene som felles danner Mt. Kilimanjaro. Vi når fram til camp som ligger spektakulært til under Mawenzi.
4. Mawenzi Tarn Camp - Otward Camp Fra 4300 moh til 4700 moh Tidbruk: 4 til 5 timer Veiledende temperatur: Dag ca 0 til 10 grader. Natt ca -7 til 0 grader.
Vi er nå inne i et alpinsk landskap. Her er vegetasjon helt fraværende, månelandskap, er vel dekkende beskrivelse eller arktisk ørken mellom Mawenzi og Kibo. Her er det så og si frost hver natt alle dager året rund. Da sier det seg selv, grunnlager er minimalt for biologisk produksjon.
5. Otward Camp - Uhuru Peak - Horombo Camp Fra 4700 moh til 5895 moh til 3700 moh Tidbruk: 12 til 16 timer Veiledende temperatur: Dag ca -5 til 15 grader. Natt ca -15 til 5 grader.
Det er vinter i alle fall temperaturmessig, ikke snø, men kaldere blir det lenger opp. Vi starter klokken 12.00 om natten og ankommer kraterkanten Gilman’s Point (5685m) i det sola renner! Men før vi kommer så langt, passerer vi Hans Meyers grotte på 5150 moh. Hans Meyer var den førte som besteg Mt. Kilimanjaro, dette skjedde i 1889. Har høydesyke, kvalme og oppkast meldt seg, er det ingen skam å snu, la de andre gå. Du som er frisk eller ikke har den verste grad av ubehag, vil nå toppen av Kilimanjaro, Uhuru Peak på 5895 moh. Afrikas høyeste punkt, verdens høyeste punkt når det gjelder frittstående fjell. Slitet er glemt, gleden, kanskje en tåre, triller nedover kinnet ditt. Du er stolt over det du har gjort, en fantastisk prestasjon. Du nyter utsikten, fantastisk usikt og flotte bre fall. Etter fotoseanser begynner turen nedover. Det går fort nedover til Kibo. Her blir det en etterlengtet pause og mat før dagens siste etappe vider til Horombo Camp.
6. Horombo Camp - Marangu Gate - Moshi Fra 3700 moh til 1800 moh Tidbruk: 5 til 6 timer Veiledende temperatur: Dag ca 10 til 25 grader. Natt 0 til 15 grader.
Vi går videre nedover, gjennom regnskogen og forlater Kilimanjaro og kommer ned til Marangu gate. Her skriver vi oss inn i loggen, for senere å motta velfortjent diplom. Når vi ankommer hotellet blir det deilig med vask, bad og mat, dette er livet. I hotellets hage blir du tildelt diplom for din prestasjon og hyggelig fest sammen den dine bærere, kokk og guider.
Det ser ut som turen kan bli fortere enn først tenkt. Etter å ha snakket med flere, kikket masse på nett og giret hverandre litt opp (:knegg:) er det mulig vi prøver å dra allerede i februar! :hyper:
Sjefen har sagt at jeg kan få ferie, særlig siden jeg evt kommer tilbake dagen før hun og en annen kollega skal på ferie sammen.
Foreldrene mine kan trolig passe barna. Eneste usikkerhetsmoment er at moren min skal trolig skifte hofte nr 2 i vinter. Hun skal høre om hun kan "ønske" det etter februar.
Jeg har tenkt å ta tilbake pikenavnet mitt, så det vil jeg gjør før jeg ordner nytt pass. (kan ikke ha diplom med eksens etternavn om jeg klarer toppen! :knegg:)
Vi får fikse oss noen vaksinasjoner etter hvert også.
Ja, så skal vi skjerpe oss på treningssiden. sSatser på at vi får bedre tid med bare en bolig å konsentrere oss om nå. Og ikke ørten foreldremøter og ekstravakter.
Det blir trolig Lemosho-ruten med Ecoexpedition. Flere bekjente med gode erfaringer.
Jeg og venninnen min har nok landet på at det blir Kilimanjaro i 2014 eller 2015 først, men jeg gleder meg veldig til å høre mer om ditt eventyr!! :jupp:
Kva bør ein pakke til ein sånn tur? Og kva er lurt å ha i reiseapoteket. Min far skal gå, og han berre fnyser av sånt. Eg har klart å prakke på han Immodium og Paracet, men alt anna er berre tull å ha med. :skeptisk:
Bare en liten oppdatering. Litt over 2 uker til vi reiser!!! :hyper:
Kan godt si vi har sommerfugler i magen...
Hva en skal pakke? Vi fikk en fin pakkeliste av arrangøren, og har føyd på litt, men ikke mye. Vi vet hva vi vil ha med, men har ikke pakket enda. I reiseapotek er det vel litt paracet og immodium, malariatabletter og gnagsårstift/plaster, samt litt plaster.
Det vi er mer usikker på er hvordan vi skal pakke sekken til flyturen. Vi skal jo ha med sovepose og liggeunderlag. På en vanlig fjelltur ville vi festet liggeunderlaget utenpå sekken, men er spent på hvordan det går i innsjekking. De pakker kanskje hele sekken i slik plastpose som de gjør med barnevogner?
Kommer nok et reisebrev eller to etter turen. ;)
Vi betalte forresten ca 24000 hver. Flybilletter, 7 dager på fjellet og 2 dager safari til slutt. Da er det meste inkludert (minus tips til guidene, visum og mat på hotellet)
Åh, så spennende, spennende, spennende!!! :hyper: Jeg gleder meg til å høre om turen altså, fy søren så gøy! :D
Jeg har begynt å trene for å komme meg i litt bedre form da. Det er jo flere årsaker til det selvsagt, på vei ned i vekt, men kondis kommer om mulig godt med. Jeg har alt å vinne på å komme i bedre form. Fortsatt ikke noe nærmere enn tur i 2014/2015, hvis det blir som jeg håper. ;)
Heldiggrisen! Å bestige Kilimanjaro har vært en drøm for meg i mange år, håper jeg får muligheten til å prøve en gang. Gleder meg til rapport! God tur!
Jeg har tilbudet om å ta turen påsken 2014. Ringte faktisk min bror på fredag og lurte på om han ville være med. Turen tar en uke, men jeg heller mer til at jeg holder meg i lavlandet og drikker øl mens jeg venter på fjellfolket. :P
Det er høyden jeg ikke kan "forberede meg på". Men av de jeg kjenner som har prøvd har bare 1 ikke klart det. Hun var ca 22-23 og veldig sprek. Mine to kollegaer som har vært der var litt over 30 (og litt over gjennomsnitt sprek) og nærmere 60 (og ganske "normal").
Kjæresten fikk servert skrekkhistorie fra Kilimanjaro på kurs i går. Vet ikke om jeg vil høre om den når han kommer hjem i kveld... :knegg:
Riktig god tur, jeg kjenne rjeg er litt unnelig!
Jeg har ikke noen steder jeg absolutt skulle reist til, men tanken på å bestige Kilimanjaro er forlokkende kjenner jeg. :hyper:
Jeg gikk Rongairuta med en ekstra dag for en 10-12 år siden. Slet med søvnmangel og magesjau hele veien, trodde magen var pga matforgiftning, men det var nok høydesyke som slo seg på magen, er visst ganske vanlig. Ble mange dopauser ja, tok imodium i forkant av den lengste etappen, så da gikk det greit, jeg fikk nyte utsikten fraUhuru peak:)
Ang. lengden på etappene er de absolutt overkommelige, men toppetappen var drøy for meg, jeg hadde ikke fått i meg særlig med mat på forhånd. Den dagen var hard for knærne også, jeg gikk med staver og det vil jeg absolutt anbefale.
Jeg satt igjen med blandede følelser etter turen, det er jo gøy å ha "vært der", det er interessant å oppleve hvordan kroppen takler slike høyder (fascinerende at det går an å bli så anpusten!), utsikta mot Mt Kenya er flott og selve Kilimanjaro er et majestetisk syn når du kommer over skyene, men naturen forøvrig er ikke så interessant. Men når det er sagt, dette var mitt første møte med Afrika:elsker:, og jeg ble frelst! Har reist tilbake flere ganger og skal definitivt ned igjen, men da skal jeg nyte natur og dyreliv, ikke lide meg opp til noen topp;)
Tre dager igjen, og langtidsvarselet på yr ser jo veldig lovende ut, om vi kan stole på yr da. Natt til neste fredag er vi håpentligvis på vei til toppen!
Jeg har ikke vært på Kilimanjaro, men på Mt. Kenya. Soloppgangen på toppen av et høyt, frittstående fjell er magisk! Kilimanjaro står på listen min over reisemål. En vakker dag.
Har nok ikke topp-feber. Jeg er vanligvis ingen "topp-samler". For meg er selve turen viktigst.
Nå er sekken ferdig pakket. I morgen kveld legger vi oss tidlig for vi må reise hjemmefra rundt 230 natt til fredag.
