Mannen min trodde han var smart da han fjernet det nesten ferdige skjærereiret utenfor soveromsvinduet vårt, men resultatet ble to frustrerte skjærer som kakler og har seg til alle døgnets tider, og skiter på verandaen vår i stedet for å pusle med det de hadde gjort om ikke reiret ble fjernet.
Jeg antar at dette er straffen, men om noen har tips til å stoppe skjærekjeftingen, vennligst kom med hint.
Aner ikke. Naboen til mamma og pappa pleide å punktere eggene deres. Sikkert ikke lov. En annen jeg kjenner skøyt dem, neppe lov det heller, men han bor ikke på byggefelt. Foreldrene mine hadde katt som tok seg av saken, en svær fyr på ni kilo som tok flere skjærer. Han pleide å legge igjen nebbet, det blei for mye for ham...
Det synes jeg også, men mannen mente det var det eneste saliggjørende om man skulle unngå skrål i otta hele sommeren. Katter er det mengder av i området, men de foretrekker annen kost, så da er det muligens bare å ta straffen. Det vil si, synderen, altså mannen min, burde ta straffen, og sette seg på verandaen og jage skjærer fra halv fem om morgenen. :nemlig:
Jeg hater de fuglene og hadde de bygd reir i nærhet av mitt soveromsvindu så hadde jeg garantert fjernet det. Jeg ligger ikke våken hver natt hele sommeren, det gidder jeg ikke.
Jeg ble forøvrig angrepet her om dagen på vei til jobb, fordi jeg gikk litt for nære et reir tydeligvis. Hadde ikke den måka skapt seg sånn så hadde jeg ikke sett reiret en gang.
Ok, jeg så for meg at det var opp under taket utenfor soverommet ;)
Her i bygda tror jeg forøvrig at plagsomme skjærer blir skutt over en lav sko. Om det er lov eller ei vites ikke. De ødelegger jo siloballer og slikt :nemlig:
Skjærer er gale. Helt enig i det. De er jo ikke fredet akkurat. Hehe.. De klarer å åpne lokk på bossspann og hakke og søle boss utover alt her, hjelper ikke en gang med Stein oppå lokket. Katten ligger stadig på jakt... Men han er den som blir jaget.... :-/ jeg har menge ganger stått med hageslangen og jaget dem. Heldigvis har de ikke laget reir her.
Men snn generelt, så er jeg litt "treehugger" og syns vi skal være respektfull mot naturen og det som lever. Selv om det er svært upassende og frustrerende til tider med den skvaldringen. :-/
Dere har all min medfølelse - men jeg har ingen forslag til løsning. Vi har en fugl som etterligner vekkerklokka vår, og som piper i firetida hver morgen. måtte han/hun brenne
Ingen egg, men det var nok like før. Reiret var digert, og jeg synes det var riktig sjofelt av mannen min. I tillegg til irritasjonen, kjenner jeg ennå på en oppriktig dårlig samvittighet for å være gift med personen som frarøvet skjærene deres foreldrelykke. :leppe:
Så det jeg kanskje trenger mest av alt, er noen som kan fortelle meg at det ennå er nok sommer igjen til at de rekker et nybygg med nye små, eller eventuelt flere historier om hvor fæle skjærene er, og at de egentlig ikke fortjener bedre. For er det ikke slik at de fleste fugler inngår i søte sanger, til og med småsporven har en sang, men ikke skjæra. Det må være en grunn til det. :nemlig:
Vi hadde noen spurver tidlig i vår som hadde begynt på redebygging inn under kledningen vår, mannen spikret igjen og vi hadde sure spurver på vinduet i mange uker, men de forsvant sporløst når mannen hang opp verdens styggeste fuglekasse.
Det er ennå nok sommer igjen til at de rekker et nybygg med nye små.
Jeg har hørt at det er skjærene som sto bak mordet på president Kennedy.
De fortjener egentlig ikke bedre.
Skjærer skal man da ikke jage bort. :nono: De er jo toppers naboer. De holder eklere ting, som mus og av og til rotter borte. Til og med de feite kattene i nabolaget tenker seg om to ganger før de invaderer hagen vår når skjærene er til stede.
Dessuten er de svært intelligente, og lever i monogame forhold, som ofte varer hele livet. De er jo kjempekule!
Skjærene er store fugler som helt sikkert klarer seg flott. I verste fall blir det ikke noen familieøkning på dette paret, men det tror jeg ikke kommer til å merkes noe særlig på den norske skjærebestanden. Dette går fint!:jupp:
Skjærer er sikkert fine til sitt bruk (:knegg:), men det kan bli for mange av dem. Hos foreldrene mine var det nærmest slåsskamper døgnet rundt, og så får du den perioden der et par kull med skjæreunger skal lære å fly i hagen din. Da får man ikke vært så mye ute sjøl. Jeg synes det må være greit å begrense bestanden litt enkelte steder, men har ikke satt meg inn i om det egentlig er lov, sånn uten videre. Nå er de ikke så nøye på etisk riktig avlivning av skadedyr her ute på landet, da. (Noen jeg kjenner prøvde i ukesvis å fange en sliten villkatt, som hadde slengt rundt siden han var kattunge og bare lagde bråk. De leide felle og det ene med det andre, til liten nytte. Til slutt ringte de lensmannen, og spurte om tillatelse til å skyte den. Inne på et boligfelt, altså. Det kunne jo ikke lensmannen gi, så han lot i stedet som han ikke hadde fått spørsmålet ... Exit skadet pus.)
Nemlig! Vi har et skjære-par som har reir i hagen vår, eller egentlig i et tre på grensa til naboene, så vi koser oss med å følge dem når de bygger reir på våren. Når de ruger merker vi egentlig ikke at de er der, men så plutselig dukker det opp et kull unger som skal lære å fly i hagen. Spesielt ett kull unger var artige, de holdt så tett sammen hele sommeren, og lekte i hagen vår nesten som resten av ungene i nabolaget. De kom jammen meg tilbake neste sommer også. :hjerter:
De er pene å se på og morsomme og modige - jeg har sett dem jage naboens katt. Men de bråker noe så inni hampen. Særlig sånn ved firetiden om morgenen. :gal: Jeg ville ikke hatt dem rett utenfor soveromsvinduet, da hadde jeg vært søvnløs og ødelagt.
Jeg vet ikke om det er dyremishandling og no-no, men jeg mener å huske at et hotell vi bodde på da vi var utenlands sist brukte masse stålnetting (for å hindre fuglene å komme inn på terrassen) og sånne spikermatteaktige greier (men med én spikerrad) langs gelendere slik at de ikke blir fristet til å sette seg.
Skjærer er pene å se på, intelligente og morsomme, men nei, jeg vil ikke ha dem utenfor soveromsvinduet. :skremt:
Før jeg kom til, hadde foreldrene mine hund. Mor kunne fortelle at en gang byttet to skjærer på å mobbe bikkja, der den sto i løpestreng i gåren. Den ene skjæra satt på taket og lo, mens den andre skjæra stupbomba hunden. Når skjæra på bombetokt var sliten, bytta de plass. Da satt den på taket, hvilte seg og lo, mens den andre skjæra overtok jobben som Kamikazepilot med dødsforakt. Og slik fortsatte de til mor kom og forbarmet seg over den stakkars voven som holdt på å bli sprø.
Skjærene her i området er sånn Inagh beskriver. For noen år siden, var det et par som ertet nabobikkja på den måten. Katta mi spiste dem. :stolt: Fine pusen, han så ut som han hadde vært i krigen - fillete ører og hodet fullt av sår. Vi pleide å spøke med at han tok ulv, om så. Dessverre tapte han mot en bil.
Her om dagen var det to skjærer som tok tur og kræsjet inn i vinduet her, annenhver gang. Jeg aner ikke hva de dreiv med, men de holdt på lenge og ga seg ikke før jeg jagde dem. De bakser og skriker og krakser fra tidlig morgen og det meste av formiddagen i perioder, og de angriper både folk og dyr når de har unger. Ikke skjønner jeg at noen vil fore dem frivillig, her må vi passe nøye på søppel og matavfall, så vi ikke tiltrekker oss flere.
I fjor sommer glemte jeg å lukke kjøkkenvinduet når jeg gikk på jobb. Skjærene hadde oppdaget kattematen og hadde alene-hjemme-fest, så både stue og kjøkken var fullt av fuglebæsj når jeg kom hjem. Katten var selvsagt ute, og kjøkkenvinduet er i andre etasje, så han kom seg ikke inn for å spise de heller.
Jeg er så heldig å ha måker som har laget reir på taket. For andre året på rad :gal: Det er et fela bråk til alle døgnets tider. Vi har et veldig skrått tak på ene siden så i fjor falt ungene rett ned i en steinrøys og døde. I år har alle ungene kommet seg ned fra taket uten skader. Jeg har veldig lyst til å fjernet reiret og flytte det til et annet sted men da bygger de vel bare nytt :vetikke:
Hadde sikkert ledd jeg og om det ikke gjaldt meg :P
Etter at eggene klekket så begynte de å angripe oss hver gang vi gikk inn eller ut av huset og det endte med at jeg freste til de når de kom litt for nært jentungen. De har sluttet å angripe men til gjengjeld så sikter de på oss når de flyr over så nå må vi gå med paraply for ikke å bli truffet av fuglebæsj. :gaah:
Åh, nå kom jeg på hva som skjedde den gangen Pus var ung og sprek og ennå orket gå på jakt. Vi hadde en gjeng venner på besøk, og vi var ute i hagen og grillet. Plutselig kom pus hjem. Han hadde ei diger skjære i munnen, og denne dumpet han under grillen, før han forsvant videre.
Fine pusen ville bidra med mat til grillpartyet. :kry: