Det var strålende sol, og minstejenta og jeg var på vei til siste dag i barnehagen før ferien. Vi hadde god tid, og fant ut at det var en ypperlig dag for en aldri så liten fest på en benk i sola før barnehagen. Vi gikk innom en kaffebar, og hun skulle få seg et valgfritt bakverk. Disken bugnet av alskens herligheter, med navneskilt på - det skal de ha, men navnene var stort sett franske. Datteren pekte ut den "tingen" hun ville ha, og ballen ble kastet over til mor, som på en eller annen måte måtte få bestilt dette her. :gruble: Tankene kvernet: "Hvordan uttales dette egentlig på fransk?", "Og skal det uttales på fransk? Med norsk aksent? Forsøk på fransk aksent?", "Og hvorfor kunne de ikke bare finne på et norsk ord?"
Før jeg var ferdig tenkt var det min tur, og bestillingen lød: "En svart kaffe og en sånn en..."
:grineler: den kjenner jeg igjen! Noen ganger har jeg hatt mest lyst på det-man-ikke-kan-uttale, men så ender det opp med "frokostbrød". Skulle ønske jeg hadde en som deg, som bestilte for meg sånn at jeg kunne spise andre ting innimellom!
Eg prøvde meg på "brisj" sist eg bestilde ein sånn ein, og fekk eit overberande "meiner du briåsj?" frå dama bak disken. (Nei, eg meiner kanelbolle, det er derfor eg seier noko med dei same bokstavane som brioche i...).
Tips: Kan de ikke sette den norske uttalen sammen med det franske navnet på lappen? Nyttig og festlig, tenker jeg, men muligens ikke selvhøytidelig nok for etablissementet.
Ja, det hadde vært noe, og gjerne med en anbefaling om man bør bruke sin vanlige R eller prøve seg på en fransk en. ;)
BRIÅSJ med rulle-r og østlandstonefall høres altså ikke særlig bra ut, men å uttale ett ord med fransk aksent føles heller ikke særlig naturlig. :humre:
Jeg peker og sier en sånn også til det som kanske heter skolebolle, solbolle og ellers har norske navn. Det er jo ikke alt som er navnet uansett språk. :blånn:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
