Like før ferien går det trått i hjernebarken når jeg skal tenke utenfor boksen og selvfølgeligheter, så jeg frir til dere: Hvem tenker du på som Norges mest kjente kvinnelige forsker(-e)? Fagområde etc spiller ingen rolle.
Dere setter begge fingeren på utfordringen her. Ideelt tenker jeg på en nålevende, profilert og anerkjent kvinnelig forsker som mannen på gata kjenner igjen. Det jeg klarer å komme på selv, er imidlertid forskere som er anerkjente innen sitt eget fagmiljø/ på egen institusjon, men lite kjent utover det.
Så svaret på spørsmålet til noen er at ja takk, helst det, men slike som Flubby beskriver er også interessante.
Jeg er preget av min profesjon og tenker på professor Ingrid Os, the grand old (eller det er kanskje ikke lov å si) woman innen hjerte-/kar, hypertensjon og nyre.
Janne Haaland Matlary og Torill Moi, er vel kanskje dei to eg tenker på som mest kjende "seriøse" forskarar, medan Hanne Nabintu Hærland og Helene Uri er dei to mest "synlege" i media. Desse har eg imidlertid langt mindre respekt for, enn dei to første.
Ho eg ser mest opp til, er vel Liv Bliksrud. Men ho er ikkje så veldig kjend.
På ingen måte. Selv folk som jobber innen forskningsverdenen sliter åpenbart med oppgaven, så jeg synes ikke det er rart at folk utenfor sliter med å hoste opp navn. Problemet er jo nettopp at akademia er ganske lukket ovenfor omverdenen, og å være internasjonalt premiert innen eget fagfelt trenger slettes ikke bety at forskere innen andre fagfelt aner hvem du er, langt mindre at mannen i gata gjøre det. I tillegg så mottar kvinnelige forskere i mindre grad den typen priser som til en viss grad kan skape blest utenfor eget reir, og dermed så sitter vi nå her og sliter.
Det er jo veldig mange fagfelt som ikke har spesielt stor interesse for andre enn fagfolk. Også er det ikke alltid at de fremste forskerne er de som når best ut i media (eller som ønsker å nå ut i media, for den del).
Det er bare å se på Knut Jørgen Røed Ødegaard, for eksempel: han er vel uten sammenligning den mest kjente norske innenfor sitt felt, men han regnes meg bekjent ikke for å være en størrelse innenfor forskningen. Sant og si vet jeg ikke om han driver forskning i det hele tatt lenger.
Nå snakker jeg om forhold som påvirker begge kjønn. I tillegg er det selvsagt et problem at det både historisk og fortsatt er vanskeligere for kvinnelige forskere å hevde seg enn menn (av en rekke årsaker).
Dette blei jo diskutert, rundt den tida då dei fann Ida. Nå hugser eg ikkje kva han forskaren som fekk æra for Ida-funnet heiter, men han kritiserte jo forskarar flest for å ikkje vere synlege nok og gode nok formidlarar. Knut Jørgen Røed Ødegaard og Arne Torp er jo medieyndlingar med godt medietekke og god formidlingsevne, som dermed også blir veldig synlege. Dei blir gjerne kritisert for dette, sjølv om det kanskje heller skulle vore omvendt, at resten av fagmiljøet burde vore flinkare til å formidle det dei driv med.
Ødegaard har vel "bare" cand mag grad, men er en glitrende formidler.
Er ikke Gro Nylander forsker?
Hun var den første jeg tenkte på, så kom jeg til Helene Uri. Og alle de som jobber på det instituttet jeg opprinnelig sogner til. Men ingen der er landskjente, verken kvinner eller menn. :knegg:
Jeg er på ingen måte uenig i at mange forskere burde være mye flinkere til å vise seg frem (eller vise frem forskningen sin, kanskje heller) i media, og at forskningsformidling er svært viktig. : presiserer: :jupp:
Enig. Men det henger i hop. Skal man ut i media og formidle som forsker, må man være aktiv forsker som publiserer vitenskapelig. En av de mest aktive "forskerne" i media (kvinne) hadde sist jeg sjekket ingen vitenskapelige publikasjoner selv.
Jeg måtte sjekke litt og ser at hun nok ikke fullførte doktorgrad.
Hun har produsert mye før hun ble biskop innenfor flere fagdisipliner og var ansatt på Universitetet som lektor og deretter praktikumsrektor.
Innenfor det gamle testamentet og fagområder som går på kjønn og teologi har hun skrevet mye.
Nå er det et poeng at det Knut Jørgen Røed Ødegaard formidler ikke er forskning da, men populærvitenskap om verdensrommet. Det er noe annet å formidle populærvitenskap på forståelig vis enn å formidle forskningsresultater på forståelig vis.
Men at han er flink til det han driver med er det jo ingen tvil om. Og fagmiljøet på samme felt formidler jo det de skriver om på sitt vis, astrofysikk v. UiO har for eksempel skrevet maaange fremragende forskningspapers, og et romrelatert miljø ved NTNU har vært på forsiden av Nature ved flere anledninger med sine resultater, bare for å nevne noen få av mange. Det er bare at de har et annet nedslagsfelt. Å bruke tid og krefter på "allmenndannende populærvitenskapelig formidlig" er kostnadskrevende, noe ofte spes universitetsmiljøene har lite midler å bruke på, dessverre. På forskningspapers får de direkte uttelling i form av midler i retur.
Sånn sett synes jeg egentlig de store gigantene som spyr penger inn i R&D har et stort formidlingsansvar også, statens finansiering er og bli en brøkdel av det f.eks olje og medisin spytter inn i forskning.
Men det var ikke det denne tråden handlet om :sorry:
Jeg tenker at jeg representerer "damen i gata" i denne tråden, og har ikke hørt om noen bortsett fra Berit Ås som jeg faktisk har vært på "bøllekurs" med en gang i forrige århundre.