Dronningen sa for siden:
Det har nylig vært en tråd om sint lærer. Men hva med de dumme/sure/urettferdige voksne som barna møter på sin vei? Hvordan forholder dere dere til dem, hvordan snakker dere med barna om det, hva forventer dere at de skal ordne opp i selv, hva må de godta, og når griper man inn? Da tenker jeg i hovedsak på skolebarn. Jeg synes akkurat det er litt vanskelig. For det finnes mindre reflekterte folk overalt.
Vi har bl.a. eksempler på det på SFO. Jeg har kun sporadisk observert noe selv, og i dag fortalte også poden om noe. Nå vil jo ikke saken være belyst fra alle sider, men vi snakket litt om hva han skulle gjøre om ting ble veldig ugreit. At det var viktig at han fortalte om det samme dag som det skjedde bl.a. Det er vanskelig for en pålitelig regelrytter at en voksen f.eks. ikke tror på han, eller at at det praktiseres 'straff' for adferd, som man ikke kjenner seg igjen i. Jeg vet dog at det er veldig mange barn på SFO i førsteklasse, og at det nok er stressende å jobbe der. Men det føles litt kjipt å se frem til 2. klasse og andre voksne med ansvaret. For det kommer jo nye små til.
(og jeg synes det er så leit at man møter barn med en negativ holdning, og ikke tenker over egen adferd og hva man signaliserer. Typen som smiler til voksne og snakker dem etter munnen, og snur seg og så er alt glemt, og som har som utgangspunkt at barn lyver, bryter regler med vilje og tildels er 'plagsomme' av natur, for å sette det på spissen).