Inspirert av slektnavna i brunsaustråden, sporer eg endå litt meir av, med ein eigen tråd:
Kva kaller du eigentleg søskenbarnet til mora di/ mor til tremenningen din? Og kva med barnet til søskenbarnet ditt/ tremenningen til barnet ditt? Heiter dette slektskapsforholdet noko?
Eg har alltid tenkt at filleonkel er inngift onkel. Men eg ser nå, som eg spør google at det kan brukast, og at det dekker alle mannlege slektningar og omgangsvenner av familien, som blir kalla onkel utan å vere det.
Førstnevnte er filletante/-onkel. Vi kaller inngift tante/onkel for tante/onkel, men det kan også brukes slik du bruker det.
Nummer to unngår jeg greit ved å benevne den andre part som filletante/-onkel.
Har vel egentlig ikke noen benevning nei, annet enn at min mors ene tante kalte seg grandtante til oss barna.
Hun hadde veldig mange grandtantebarn og var enslig til hun døde nesten 90 år gammel, og alle sammen ga hun bursdag og julegaver til. En fantastisk dame :jupp:
Nei pokker....hun var da ikke min mors tante...hun var min bestemors tante! Altså søsteren til min oldemor, og henne fikk jeg gaver av :dåne:
Min bestemor hadde 6 søsken, som igjen hadde barn og barnebarn.....hjelp det var mange! Har ikke tenkt over dette før nå.
Oj, jeg sporet totalt av her gitt! Unnskyld Bai :sorry:
Eg har og ei slik herlig grandtante, som vi kaller Tante Xxxx. Eg trur det er den einaste grandtante vi kaller tante, alle dei andre kaller vi Mor si Tante Ditt og Far sin Onkel Datt.
Siden det er en del splittelser i familien min, så har barna en filleonkel som ønsker å ta mer aktivt del i deres liv. Det skal han få lov til, men vi ville finne korrekt tittel på ham, og det har vi gjort. Dette er altså min fetter. Min onkel (fetterens far) er da egentlig ungenes grandonkel, men betegnes bare som "Onkel B". Jeg har også vokst opp med masse grandtanter og grandonkler som jeg bare har betegnet som onkel og tante, selv om de altså egentlig har vært min mors onkler og tanter.
Mannen min har på ingen måte like tette slektsforhold som i min familie, og er helt overveldet over at jeg vet hvem så mange i slekta mi er. Han er også mer på kategori "vilt fremmede" når det kommer til filletanter og grandonkler.
:blabla: Jeg er skravlesyk på morgenkvisten som vanlig (ref min tråd i går om skravling på offentlig kommunikasjon). :knegg:
Søskenbarnet til min mor, vel, det er min mors søskenbarn. Barna til mine søskenbarn, ja det er det de også er. Jeg bruker nok bare navn, og forklarer nettopp sånn. Har dog i et forsøk på å forklare slekthold engang omtalt noen som "min tre og en halv-menning", altså barnet til en av mine tremenninger, så da kan jo dette muligens være min to-og-en-halv-menning, men nei, barnet til søskenbarnet mitt høres enklere ut.
forøvrig anser jeg mine foreldres søskenbarn som "relativt fremmede mennesker jeg for det meste bare kjenner av navn" og noen av barna til mine søskenbarn som "nærmeste slekta". (mens andre av dem igjen altså er "fjern slekt")
Men nei, egen tittel har de ikke. enten er det sønnen til søskenbarnet mitt, eller så er det tremenningen til mine barn. Noen to og en halvtmenning blir mer forvirrende enn oppklarende.
Eg har nok med mine 35 ordinere søskenbarn :knegg:
Foreldra mine har fleire søskenbarn, men dei har lite kontakt. Ikkje på grunn av konflikt, men på grunn av aldersforskjell, store geografiske avstandar osv. Om dei i det heile tatt blir omtalt, så blir dei benevnt med navn og "som førøvrig er søskenbarn til mi mor/min far". Gjengen er alle saman 80+.
Det er mye enklere når man har en mer klassifikatorisk slektskapsterminologi hvor all slekt i samme generasjon lenger ut enn søsken (eller lenger ut enn foreldre i foreldregenerasjonen) snakkes om med samme term (f.eks. cousin).
Jeg kaller ikke mor til tremenningen noe - bare mammas/pappas kusine / fetter. Det er ikke noe ord for dette?
Barnet til mitt søskenbarn, er mitt barns tremenning.
Mine foreldres søskenbarn har ingen tittel. De er "mors fetter" eller "fars kusine". Vi har en aldeles gigantisk familie og det er ca 80 stykker av disse. :gal:
Mine kjødelige onkler (har ingen "ekte" tanter) er gift med damer jeg kaller tante, men de er "filletanter". Mine besteforeldres søsken er grandonkler og grandtanter. (På dialekt sier de gammeltante og gammelonkel).
De er mammas/pappas kusine/fetter. Jeg er så heldig å ha kontakt med både tremenninger og firmenninger, så for å klare å holde orden på hvem som er hvem og hører til hvor, omtaler jeg mine foreldres søskenbarn, tremenninger, og firmenninger som nettopp det. Det må være orden i rekkene jah!
Søskenbarna til mine foreldre er mine filletanter og filleonkler, men jeg kaller dem aldri det, det er mer en "teoretisk" betegnelse. Barna til mine søskenbarn heter ikke noe i forhold til meg. (I min familie kaller vi det "halvtredjemenninger" på spøk. :humre: )
Jeg har mer enn nok forvirring med ste, halv og kvartsøsøken og deres avleggere og andre utvekster i nær familie, så når det kommer til andre kjører vi enklest på navn. (Men selv det er jo klønete, jeg har et stetantebarn som har 2 halvbrødre (en på hver side) og en stebror som alle heter "Kåre".)
Jeg måtte lese brun saus tråden først, men svarer her.
Jeg er bergenser og sier fetter og kusine, aldri søskenbarn. Mine foreldres fettre og kusiner er mine filleonkler og filletanter, men jeg omtaler dem ved navn, ikke som filletante og filleonkel. Jeg sier grandtante og grandonkel, men når jeg snakker til dem bruker jeg tante og onkel. Egentlig var det mest da jeg var barn, nå bruker jeg bare fornavn både til mine og mine foreldres tanter og onkler ( i den grad sistnevnte fremdeles er i live).
Jeg har stor familie og på min mors familie kjenner jeg dem også, stort sett, både tremenninger, filleonkler- og tanter og grandonkler- og tanter.
Min tante ville ikke bli kalt grandtante av mine barn, så hun oppfant (tror ikke hun hadde hørt det noe annet sted, men fullt mulig at andre også har funnet opp dette begrepet) begrepet bestetante, siden hun da ikke var bestemor. Så vi har da et par bestetanter og en besteonkel til mine barn.