Jeg har ny mintgrønn bukse i dag. Lillesøster syns jeg var så fin at hun kommenterte buksa med en gang hun våknet og hun ville ha strikk i håret og øredobber (nei, hun har ikke hull i ørene). Og makan genser som mamma. :nemlig:
Men jeg vet ikke, jeg. Det er veldig uvant med pastellfarger og jeg tror jeg må ha en mørkere topp neste gang jeg skal bruke buksa. I dag har jeg hvit, tynn genser. Det er veldig sommerlig, men, som sagt uvant.
Jeg er brun i ansiktet og på brystet nå, så jeg tror jeg kler blågrønntonede pastellfarger. Fersken, rosa, gul og varmere farger kler jeg ikke i det hele tatt.
Pastellfarget bukse har jeg ikke prøvd meg på ennå, men jeg har flere singletter/topper i lyse farger. Både lysrosa, lysblå og mint. Kombinerer gjerne disse toppene med hvit cardigan.
Jeg blir også fort brun. Hvis man er veldig lys, så blir ofte pastellfarger veldig blasst.
Samme her. Jeg har dog noen lyseblå og grønnlige nyanser, særlig om sommeren. Hvitt bruker jeg aldri, faktisk har jeg knapt plagg med innslag av hvitt engang.
Gult, rosa og lyselilla (samt alle slags grusomme toner av lys oransje) ble jeg grundig vaksinert mot på 80-tallet.
Bukser er definitivt aldri pastellfargede her, gitt, bare mørkeblå eller svarte olabukser (som sjelden brukes).
Teller hvitt som pastellfarge? For det bruker jeg mye av. Hvit tunika og ooops- lyseblå tights på i dag. Kanskje jeg bruker det mer enn jeg tror jeg gjør? :gruble:
Hva er egentlig paletten for pastellfarger? Jeg har flere rosa plagg som jeg ikke tenker på som pastell fordi de er ganske mørke, men kanskje de egentlig er pastell de også.
Nei, jeg er ikke så glad i pastellfarger egentlig. Selv om jeg nok kler de kalde, lyse nyansene. Det blir mer lysegrått, litt lyseblått, beige og hvitt av lyse farger.
Jeg liker godt duse farver, men kler det nok ikke så godt. Jeg bruker det tidvis allikevel.
Måtte google mintgrønn og kom over dette bildet, som viser hvor flott (synes jeg) det kan være:
Jeg er sikker på at Kasia er kjempefin med sine mintgrønne bukser. :nemlig:
Og er det ikke deilig når de små kommer med slike komplimenter til sin mor? :hjerter:
Jo, virkelig. Hun var så inderlig søt. Vanligvis bryr hun seg filla om hva noen har på seg, så det var tydelig at hun syns det var veldig fint med mintgrønn. :humre:
Nei, jeg ser syk ut i pasteller.
Jeg gikk hele 80-tallet med et grønnlig skjær i ansiktet pga den skrekkelig mintrgønne perioden som føltes endeløs.
Men jeg tror kanskje aprikos er det aller verste til meg, da føler jeg meg som en fillete oppkasthaug.
Tja, har noe, men mest i mønster eller singleter. Jeg er sånn som synes det er fint når høstklærne kommer inn allerede i juni. I år har jeg vært vill og gal og kjøpt endel klær i marine på vårparten, det er sprelskt til å være meg.
Jeg hadde samme opplevelsen med min sønn her for ikke så lenge siden. Han er tre. Jeg hadde tatt på meg en kjole, tror nok det var 17. mai, og han kom løpende bort til meg og kastet seg rundt bena min og sa: "Så fin du er mamma!". :hjerter:
Nå googler jeg desperat etter et bilde av Mia Farrow i Death on the Nile, men finner ikke noe godt bilde fra den scenen jeg tenker på. Hun er ute i ørkenen og har på seg en drakt i lys grønn, og ser absolutt fabelaktig ut, selv med den hviteste hud og rødt hår. Men kanskje det er noe med at alt kler den smukke. :knegg:
Jeg trives ikke spesielt godt i pasteller, så jeg bruker heller sterkere og klarere farger. Unntaket er lys gul, det liker jeg å bruke på sommeren. Jeg synes imidlertid en god del pastellfarger er fine i seg selv, så jeg har gjort noen bomkjøp der som bare har blitt hengende i skapet. :sparke:
Vi er mange. Tenk, jeg brukte et helt tiår på å ta meg dårlig ut. :skuffet: Det tok lang tid før jeg turde å se på pasteller, og den nevnte mintgrønne kjolen er det mange som sier jeg kler, men jeg klarer ikke å tro det.
Jeg hadde en hel-svart periode sist på 80-tallet, så ikke så veldig, nei. Dog har jeg hatt mintgrønn bik bok-joggedress. Og stoooore plastbriller, både hvite og rosa.
Eg fekk ein aprikosrosa kjole til bursdagen og bruke jo den innimellom. Da får eg så mykje kompliment at eg trur eg må halde fram med slike fargar. :humre:
Ja, det gjør jeg. Jeg har flere mintgrønne plagg og jeg har også andre plagg i pastellfarger. Jeg har mørkebrunt, nesten sort hår, og blir aldri veldig bleik, så synes jeg kler pastellfarger.
Jeg tror forresten ikke det at man er lys/blond, automatisk betyr at man ikke kler pasteller. Det er nok mest snakk om å finne riktig fargetone, med rett innslag av kald/varm farge. Jeg tror nok ganske sikkert at det finnes (blålige) rosatoner som jeg kler også - men like fullt føler jeg meg ikke helt vel i det.
Jeg er blond, og har endel lyseblått og diverse bleke nyanser av grønt, men kler ikke pastellrosa, fersken og lysegult. Hvis jeg skal føle meg vel i de fargene sammen med hvitt, må det være ordentlig varmt. Ellers blir det litt lyst og "nakent" ja. :)
Det er veldig sjelden jeg bruker pasteller, men jeg bruker mye naturhvit/lys beige/krem på kjoler.
Jeg kler det særlig godt på sommeren og høsten ettersom jeg blir så brun.
Er ikke de årstidsanalysene utdødd? Jeg trodde det var noe de drev med på åttitallet, mens de danderte sennepsgule og rustrøde stoffer rundt halsen på folk.
Jeg forbinder også den typen fargeanalyse med gamle dager og den eneste jeg kjenner som hardnakket kategoriserer farger i årstider er over 60 år gammel. Hun er såpass overbevist at det er slitsomt å høre på.
Forresten, det kan jo være en del av retro-/gjenbruksbølgen. :gruble:
En kollega av meg som har passert 50 dukket opp i jenterosa bukse og lik farge genser utenpå og hvite joggesko til. Jeg følte det var en forvokst 2-åring som var på jobb. Synes det er finere med en eller annen kontrast til de duse fargene. Men ja, jeg bruker farger. :)
Haha du kan så si. Men at noen kler varme farger bedre enn kalde og omvendt, tror jeg absolutt det er noe i.
Putt på meg noe beige, rustrødt eller mosegrønt, og jeg ser ut som et lik.
Nå må dere bremse - fargeanalyse lever da i beste velgående! :knegg: Jeg har da vært med på det i opptil flere utdrikkingslag det siste tiåret (og ja, det er da riktig artig).
Jeg fargeanalyserer forøvrig meg selv ved å holde klærne opp mot ansiktet. Hvis jeg får et skjær av gul eller lyseblå i kinnene så velger jeg noe annet. Enkeltpenkelt.
Jeg er blek og har svart(farget) hår, og kan finne på å bruke enkelte kalde pasteller på overdeler. Eller rettere sagt litt "støvete" varianter av rosa og lyseblått. Tidligere har jeg også brukt de klarere variantene.
Men på bukser? Aldri i livet. Der er det svart, grått og blått som gjelder, og pastellfargene forbeholder jeg treåringen. Jeg kunne kanskje strukket meg til en lilla bukse, men der stopper det, også.
Hehe. Jeg gleder meg til å se blikket til et par av de litt eldre damene i familien når de ser meg i buksa. Det er en gannske bastant oppfattelse om hva som passer seg for damer over 30, eller ikke passer seg blir vel mer riktig å si.
Heldigvis har jeg min egen greie som jeg er trygg nok på meg selv til å gjennomføre. Og jeg føler meg ikke for gammel til noe som helst, men ser jo at det er ting jeg ikke ser bra ut i.
Jeg synes da fint man kan gå i pastellbukser selv om man er over 30. Jeg har ingen selv, men det er mest av praktiske hensyn, jeg ser hvor fort de hvite buksene mine blir skitne. :humre: og :lat:
Jeg er 35 og hvis jeg skulle vært mer konservativ i klesstilen så ville jeg vært prikk lik mamma som er 55. :nekter:
Og alvorlig talt så syns jeg folk skal velge selv hva de vil gå med og at hver og en får følge sin egen komfortsone når det kommer til klær og utseende.
Jeg ble fargeanalysert på nittitallet og har holdt meg til det. Jeg kler rødt, brunt, mørk turkis, og gammelrosa + mørk blå. Lilla i alle varianter, grønn i alle varianter, gul og beige må jeg ligge unna. Og pasteller. Og knallrosa.
Jeg har begynt å bruke pastellfarger igjen det siste året. Synes jeg blir pen og myk og delikat når jeg bruker pastell.
Brukte slike farger da jeg var ung og lekkersmekker også, nå som jeg er noenogførti og altså skikkelig gammel kjenner jeg at jeg har savnet rosa i livet mitt. Jeg kler både rosa og lyseblått, kan ikke ha gult opp mot ansiktet, men lysegrønt er kledelig.
Jeg har tidligere vært så streng mot meg selv i forhold til hva jeg kunne kle meg i, nå gir jeg meg selv lov til å ikle meg akkurat det jeg har lyst til. Det er jo bare gøy, det er bare klær, alder er bare et tall og jeg trenger vakre farger fordi jeg har lyst.
Jeg mistrives i mørke farger og går aldri i sort. Jeg har mye hvitt (som jo ikke er en farge, som tidligere kommentert), særlig om sommeren. Jeg er blond, men blir fort brun. Jeg har ikke mye i direkte pastell, særlig ikke bukser, men jeg kan trives i lyseblått, lys turkis, noe rosa, og ulike grønnfarger. Jeg kler best kalde farger og ser ikke ut i gult. Liker heller ikke lilla, verken mørk eller lys.
Jeg klarer helt fint å se selv hvilke farger som kler meg, og trenger ikke noen fargeanalysedame til å pushe på meg mystiske jordfarger og si at nesten ingen kler sort og hvitt.
Jeg kler ikke gult, oransj, lilla eller pudderrosa, men kan godt ha detaljer eller bukse i oransj likevel.
Ja, det er sant. Det fikk meg imidlertid til å tenke litt. For det er sjelden jeg synes det er mest kledelig med for mye hvitt på andre. Men selv føler jeg meg vel i hvitt, særlig om sommeren. Det er jo mulig jeg fremstår like ukledelig for andre, men det driter jeg ærlig talt litt i. :knegg:
Det å "kle" en farge er jo mye mer enn selve fargen på klærne og fargen på hud, hår og øyne. Det har jo vel så mye med hva slags stil og farger man liker og ønsker å ha på seg, og hva man føler seg vel i.
Du mener vel ikke at jeg trenger en fargeanalysedame for å se hva jeg trenger, hæh? :snurt:
Jeg tror de fleste ser og erfarer hva de kler best og trives best med å ha på seg, og for min del synes jeg der er skivebom på minst et par av de fargene jeg bare måtte bruke, i følge damen. Dessuten bestilte jeg ikke en slik analyse, hun fikk aller nådigst lov til å bruke meg som case. Så det så! :snurt: Og for de som måtte være nysgjerrige: Nevnte dame brukte i større grad hudtonen min enn hår- og øyenfargen da hun gjorde sine vurderinger.
Man blir vel ikke for gammel til pastellfargede bukser? :gal: Min svigermor går i masse pastellbukser, og har allikevel en stil som passer alderen hennes perfekt.
Hvilke farger man kler har minst like mye med motebildet og stil å gjøre som en eller annen fargeanalyse. Hva som oppfattes som pent varierer med både tid og kultur.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.