Jeg er en sånn person som leser lette bøker om sommeren og sparer de som krever litt mer hjerneaktivitet (:knegg: ) til høst og vinter. Maryan Keyes o.l er typisk sommerlitteratur for meg. Jeg har registrert at det har kommet en egen hylle på biblioteket merket "lett underholdning" for akkurat den type bøker og i går rasket jeg med meg en stabel fra denne hyllen, slengte beina på terassebordet og satte i gang.
Men- :sjokk: I alle dager! Er det fritt fram for alle å kalle seg forfatter nå? Så mye møl- og jeg har begynt, og avsluttet, fire av bøkene- har jeg ikke sett på lenge. Historiene er platte (med null poeng whatsoever) personene endimensjonale og lite troverdige og absolutt alt er klisjeer og med "morsomme" poenger som jeg har lest i lignende bøker utallige ganger før. Jeg føler at min intelligence has been insulted her og tenker at selv om Maryan Keyes og Alyson Pearson ikke kan bli beskyldt for å ha skapt stor litteratur, er det virkelig stor kvalitetsforskjell mellom dem og alle disse andre damene som prøver seg i samme sjanger for tiden. :skremt:
Jeg vil spesielt dra fram Denise Rudberg som et skrekkens eksempel. Jeg har hatt åttendeklassinger som skriver bedre enn den dama der. Styr unna! :nemlig:
Andre med lignende erfaringer? Eller er jeg den eneste på FP som i det hele tatt leser bøker fra hylla med "lettere underholdning." :skeptisk:
Jeg gjør også det, hvis jeg virkelig skal slappe av - type solseng i varme strøk. Og ja, det er fritt frem for alle til å kunne kalle seg forfatter. Har du fått smørt sammen ei bok, så er du forfatter, uavhengig av om det er lesbart det som står der. Jeg prøvde meg på Anita Blake. Oh my god sier jeg bare. IKKE les.
Jeg har opplevd akkurat det samme. Gledet meg over Maryan Keyes og opplevd hårreisende dårlige greier fra andre. Det er som Barbare Cartland, bare lagt til London og et fancy reklamebyrå i stedet for på en gods hos en lord. Og poenget er fortsatt å finne en rik mann som kan ta en bort fra det grusomme arbeidslivet. :nemlig: Og på veien lager de et fælt måltid til noen de vil imponere, drikker litt for mye rødvin, forelsker seg i feil fyr en gang før de tar til vettet og dummer seg ut på jobb minst en gang. :gal:
Jeg syns Denise Rudberg er festlig, og minner om at populærlitteraturens fremste hensikt er å fylle leserens forventningshorisont. Det er altså forventningene dine som er for høye, Rine.
Sue Graftons bokstavkrim, derimot. Der går grensen min.
Takk for advarselen. Jeg kan finne på å lese såkalt chick lit, men har lagt lit-lista veldig lavt for hva jeg orker å lese. Bridget Jones dagbok er eksempel på noe jeg orker av sjangeren.
Det er stor forskjell på chick lit og chick lit. Virkelig.
Jeg har hatt stor glede av Mike Gayle, men det er kanskje mer "lad lit". Lisa Jewell skriver også godt innenfor sjangeren synes jeg.
Det tror jeg ikke. Hovedproblemet med Rudberg er at hun skriver stinkende dårlig, og da mener jeg rent teknisk, ikke innholdsmessig. Jeg hadde lyst til å klore ut øynene mine etter tre sider, men valgte å legge fra meg boken i stedet. :gluping:
Og nei, jeg leser ikke chic lit. Er jeg i sydenland og ferdig med alle medbrakte bøker, leser jeg heller dansk, svensk og engelsk krim fra "hotellbiblioteket". Tror jeg hadde angrepet krim på tysk før jeg gadd lese chic lit.
Jeg er altslukende, men har visse kvalitetskrav når det gjelder språket, og innen chick-lit-sjangeren faller de aller, aller fleste gjennom. Den eneste jeg egentlig synes skriver bra, er allerede nevnte Maryan Keyes; alle de andre er skrekkelige i større eller mindre grad.
Nå leser jeg ikke chic lit, men kan bare skrive under på at oversatt litteratur kan bli skikkelig møkk. Leser vel kun amerikansk og britisk litteratur, og da alltid på engelsk. Prøvde meg engang på Ludlum på norsk, da jeg kom over endel av bøkene hans på Mammut utsalg. Makan til dårlig oversettelser skal du lete lenge etter. Nå er ikke Ludlum en wiz with words altså (men knall på plot), men oversatt så ble det rett og slett uleselig :nemlig: Så for all del - les det heller på originalspråket.
Jeg leser bare chick lit på originalspråket. Og jeg leser stort sett Marian Keyes hvor jeg har elsket alle, unntatt Watermelon, som jeg ikke likte. Og shopaholicbøkene er deilig tanketomme.
Ellers har jeg stort sett kost meg med Dorothy Sayers (som man sikkert kan forstå), Jasper Fforde, Alexander McCall Smith og fantasy. Nå leser jeg Game of Thrones-serien. Alt på engelsk.
Eg har gitt opp chic-lit-sjangeren, av same grunn som du beskriv, og gått over til ungdomslitteratur når eg vil lese noko lett. Der finn ein enkle, men gode bøker. Eg har litt inntrykk av at det var nokre få forfattarar som tente mykje på chic-lit, som Helen Fielding, Laura Weissenberg og Mariann Keyes, og så er det veldig mange som vil det same, utan å heilt få det til.
Det same ser ein innafor krimsjangeren. Eg les gjerne P.D. James, Jo Nesbø og andre som kan skrive, men eg gidd ikkje bruke fritida mi på å lese dårleg språk. Og terskelen for å bli utgitt er låg, i desse sjangrene.
Jeg holder fast ved påstanden min fra 2009 om at Denise Rudbergs Jenny S er en av de, om ikke den, dårligste boka jeg har lest.
Jeg har lest mange bøker, og mye av det har ikke vært særlig høyverdig litteratur. Bare det at jeg husker den fortsatt sier sitt, middelmådige bøker glemmer jeg straks.
Shopaholic har jeg prøvd, og syntes de var dårlige. Men jeg prøve noen av krimforslagene, tror jeg! Og Game of Thrones skal jeg låne av min niese når hun er ferdig, forhåpentligvis snart. :hyper:
Luftslottet: Jepp: Rudberg burde vært rødprikket og fiskedasket og det som er. Makan! Og jeg nekter å tro at det bare er oversettelsen. :niks:
Det er jo i grunnen bare å styre unna den sjangeren, da. Les et ukeblad i stedet, eller en krim?
Livet er i alle fall for kort til å lese dårlige bøker, når det finnes så utrolig mange gode!
tiddelibom: Jeg liker de gode bøkene i sjangeren, poenget er bare at jeg synes det har kommet et res av utrolig dårlige bøker der, og jeg ville høre om andre har samme erfaring. Jeg mistenker damer som går med en forfatterspire i mange for å tenke: "Å-endelig noe jeg også kan skrive om: Jeg har jo mannogbarnoghussomburdeværtryddet og spiserformyesjokolade, ser ut som om damer liker å lese om sånt- her er det bare å smi mens liket er varmt. Og så overser de en ganske vesentlig detalj- de kan ikke skrive. :gal:
Rine, der tenker jeg vel egentlig det er forlagene som burde fått fiskedasken. Jeg syns det er spekulativt å gi ut alskens møl bare fordi de kan og fordi det selger, når de heller kunne drevet sjangerutvikling.
At hvem som helst prøver seg på å skrive er greit nok. Det er ikke så lett å vurdere egne litterære ferdigheter.
:skremt: Det var virkelig helt forferdelig fryktelig dårlig! Det var en venninne som anbefalte den og sa den var så sjempegøy - jeg måtte seriøst vurdere hele vennskapet etterpå. :skeptisk:
Hentet fra chicklitbloggen.blogspot.no/ Første avsnitt utdrag fra en Rudberg-bok, resten er bloggerens kommentarer, som jeg er veldig enig i, spesielt setningen jeg har uthevet. :humre:
"Hon var inte nämnvärt sugen på någon mat så hon placerade sig framför teven. Till sin stora glädje såg hon att det var ett dubbelavsnitt av Gilmore Girls. Skörden av sötsaker tog henne knappt en timme att förtära. Magen stod som en spärrballong när hon slött såg sig igenom tv-kvällen. Hon ringde flickorna för att säga god natt och Sebastian flikade stolt in att de hade lagat en trerättersmiddag till Bo och Per. Sebastians starkaste kort var just inte matlagning så hon förstod att det var en stor sak. Matilde kände sig märkligt nog hungrig igen vid tiotiden och bredde två smörgåsar med leverpastej. Byxorna spände i linningen så hon lovade sig själv att ta en ordentlig promenad nästa dag."
En blogg? Nej.
En uppsats av en sjundeklassare? Nix
Det är ett utdrag ur boken "Matilde" av Denise Rudberg, antagen och publicerad av Sveriges största och mest anrika förlag, Albert Bonniers. Så kan det gå.
Man ska inte vara elak, jag vet det, men Rudberg är en kaxig, smart och cool tjej som jag tror tål det. Hon är faktiskt värd beundran: jag menar, tjejen kan inte skriva alls, men hon kan få till bestsellers i parti och minut! En bedrift.
Mitt främsta problem med Rudbergs böcker är det torra språket. Humor och värme saknas helt. Ett uttryck som "magen stod som en spärrballong" känns bara malplacerat i en text där huvudpersonen "förtär" en "godisskörd". Sen kommer de där fruktansvärt vardagliga leverpastejssmörgåsarna som kaka på tårtan. Nu undrar jag bara: vilken sida bredde hon leverpastejen på, om det var knäckemackor? Eller var det kanske surdegsbröd? Här famlar vi i mörkret.
Alla dessa detaljer, torrt uppradade och redovisade – hälften för igenkänning antar jag (pastejmackor) och hälften för glamour (amex-kort, Anna Sui-klänningar) – ger en pratig bloggstil, men på lillgammal svenska: "de mörka lockarna låg vackert bakåtkammade".
"Låt bli att läsa Rudberg då", kanske ni tänker. Så gärna så, men det finns ju så sabla lite svensk chicklit! Ge mig något annat, ge mig något bra!
Jeg leser også en del chick lit om sommeren, og i tillegg til Maryan Keyes synes jeg Jane Green skriver ganske bra. Ellers er det mye som jeg enten tvinger meg til å lese ferdig, eller legger fra meg etter noen kapittel. :nemlig:
Bridget Jones (den første) er veldig god, særleg gjennom alle dei knallfine referansene til Pride and Prejudice. For meg, som er Austen-fan, syntest eg dette var ein svært elegant og godt gjennomført samtidsversjon av romanen. Men det er vel eigentleg den einaste chic-lit-boka eg har likt veldig godt, og.
Eg må innrømme at eg ikkje har gitt sjangeren ubegrensa med sjansar, det blir for likt, synest eg.
Jeg er enig med deg. Jeg kan like chic lit, jeg. Jeg ønsker innimellom noe som bare er enkelt og morsomt å lese. Jeg har likt Maryan Keyes. Problemet er at jeg ikke finner veien videre, for det er jo så grusomt dårlig.
Så jeg leser denne tråden med interesse, for å finne noe som er "greit nok". Jeg har skjønt at jeg må styre unna Denise Rudberg.
Jeg har lest noen shopaholic-bøker også, men det funker ikke for meg. Jeg blir altså så stresset og sint over manglende økonomistyring (red. anm: jeg er altså økonom) at jeg blir liggende søvnløs.
rine: Det avsnittet var fullstendig grusomt :skremt: Fikk ikke mer lyst til å begi meg ut på chic lit kjøret nå nei - men så likte jeg ikke engang Bridget Jones, så jeg har vel bare innfunnet meg med at sjangeren ikke er meg... Men gudbedre... det var tragiske greier...
:noterer: Jeg trenger noe lett, men ikke kjedelig til sol og strand i sommer.
Jeg likte noe av Maryan Keyes og likte den svenske Små gule sitroner og Bridget Jones i sin tid. Jeg likte også boka Sammen som kom i kjølevannet av Bridget. Sammen igjen som kom etterpå likte jeg ikke. Shopoholiker var ok i starten, men alle bøkene ble bygget på samme lest, så jeg gikk lei.
Jeg orker ikke shopaholic-bøkene, og synes at Sohpie Kinsella er litt for lettbent. Men jeg likte for eksempel "The Readers Group" og "Things I Want my Daughters to Know" av Elizabeth Noble. Og "31 Dream Street" og "The Truth about Melody Brown" av Lisa Jewel.
Jeg liker chick lit. Men det er helt klart en sjanger der det pøses ut veldig mye dårlig.
Personlig synes jeg at Sophie Kinsella og shopaholic bøkene er knallmmorsomme. Men jeg likte Tjorvens problem med å lese dem. :hjerter:
Jeg leser Marian Keyes, Elisabeth Noble og Cathy Kelly. Og når det skal være virkelig lettbent så leser jeg Penny Vincenzi. Jeg har en ny tykk bok av henne som skal få være med meg på ferie neste uke.
Det er mye dårlig chick lit og jeg har lest endel av det.
Jeg har ingen forventninger om at det skal være bra heller, men noen ganger trenger jeg bare lese deilig tanketom dårlig litteratur. Samme hva lissom.
Åååh, jeg skal finne fram Kindlen min og laste ned litt Marian Keyes, så jeg har noe å annet å gjøre enn å bare tenke på oppussing. Som mange andre er jeg en sucker for lett leseunderholdning om sommeren (særlig siden alt jeg leser resten av året er tungt pensum...).
Hehe. Skjønner hva du mener. Men jeg koste meg med Arsenikktårnet. Fant også Neshov-trilogien underholdende. Men denne (Jeg skal gjøre deg så lykkelig) føler jeg er en litt sosialpornografisk greie. Har riktignok ikke kommet langt. Men den minner om en Cecilia Ahern-roman.
Ikke sjangeren det er snakk om i tråden, men tips til lettlest, underholdende og en smule underlig. Harens år av Arto Paasilinna. www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=142612
Resten av bøkene hans skal vistnok også være bra. Skal selv finne meg en å ha med på ferie.
Jeg foreslår at dere heller leser Kate Morton, Katerine Webb og Lucinda Riley jeg. Et par hakk mer intelligent enn disse andre, men likevel ikke for dypsinding.
Skulle akkurat inn og anbefale Kate Morton og Lucinda Riley, jeg også. Må sjekke ut Katerine Webb. Navnet virker litt kjent; mulig jeg har lest noe av henne alt og bare ikke husker navnet.
Edit: Det viste seg at den boka jeg har liggende nå og skal begynne på, er Katerine Webbs siste. :humre: Leste The Legacy i fjor sommer og likte den veldig godt.
Eg har bare lese Berlinerpoplene, men eg synest det minner meir om filmmanus enn roman. TV-serien var god, for der fyllte skodespelarane ut karakterane, men i romanen kom eg ikkje ordentlig på innsida av personane. Det blei for flatt, for meg.
Kate Morton si Riverton-bok, gav eg opp etter 120 sider. :negativ: Så eg er skeptisk til desse bøkene med liknande omslag, også.
Kva er det slags bøker? Eg ser dei ligg på topplister i veldig mange bokhandlarar, for tida.
Man kan sikkert mene mye om Anne B Ragdes bøker, men hun skriver da ikke chick lit? :skeptisk: Tenker dere på "Jeg skal gjøre deg så lykkelig?" Jeg vil si den ikke var fullt så lettsindig som den jevne chick lit-bok, eller?
Anne B Ragde er jo ganske lettsindig da, men jeg syns ikke de passer helt inn i en sånn chicklit tradisjon med Maryan Keyes og de der. Ragde prøver i allefall å gjøre det dypere og ikke så happy-go-lucky klisje-aktig som de fleste chicklit-bøkene er. Jeg vil si Ragde skriver enkel underholdningslitteratur av varierende kvalitet.
Nei, jeg vil heller ikke kalle det chic lit. Det var poenget mitt. Men spesielt den siste boka hennes ble jeg veldig overrasket over, for det kunne fint vært en slik bok.
Forøvrig liker jeg bøkene hennes, det er ikke det.
Hvis "Jeg skal gjøre deg så lykkelig" er den siste, så har jeg det, ja. Ikke så veldig stor forskjell på den (når det gjelder "dyphet")som de foregående bøkene, synes jeg da.
(Nå høres det ut som om jeg er veldig opptatt av at bøker skal være dype, men det er det slett ikke alltid jeg er. :humre: )
Jeg har lest en bok av Cecilia Ahern som er prikklik, omtrent, den handler også om fire par i en blokk, så jeg fikk en del assosiasjoner, og jeg synes ikke språket er så ulikt heller. Det er nok derfor jeg er så opphengt i den boka i dag. :knegg:
Jeg likte både "Berlinerpoplene" og "Arsenikktårnet", men jeg er ikke så begeistret for forfatteren. Den siste i trilogien "Berlinerpoplene" var ikke så bra. Det hadde vært bedre om hun hadde stoppet etter nr.2 som først tenkt.
Jeg har akurat lest "De desperates kafe" og holder på med "Sushi for nybegynnere" nå, begge Marian Keyes. Fikk for meg at jeg måtte orientere meg litt i denne sjangeren også. :knegg:
Til min store overraskelse elsket jeg førstnevnte! Jeg ble glad i karakterene og ville ikke at den skulle ta slutt.
(Men oversettelsesjobben i disse to stinker. Virkelig. Jeg har ikke engang lest originalene, men kan se hva det ville stått om det hadde stått på engelsk, og jeg river meg i håret.)
Men "Sushi for nybegynnere"! :hjelp:
Jeg har kommet til side 231. Blir det bedre?? Her synes jeg både karakterene og plottet er håpløst karikert og, hva verre er, forutsigbart, og dessuten repeterende. Ingen kommer seg av flekken. Midtveis i boka, og
. Ingen fremdrift whatsoever! Skal jeg klore meg gjennom resten av boka, eller kommer jeg til å kaste hele greia på fjorden før jeg har nådd side 400? :gaah:
Jeg liker Anita Blake jeg, på engelsk. Men så liker jeg å lese om vampyrer og annet. Holder på med bok 12 nå, og de siste bøkene har vært litt vel husmorporno.
Rasket med meg en pocket jeg trodde kunne være lett, men festlig strandlektyre, nemlig "Det beste i livet" av Rona Jaffe.
Coveret hadde sko, som seg hør og bør. :nemlig:
Jeg burde jo ant hvor det bar da jeg leste "En klassiker i sin sjanger" på forsiden... Mai gådd, for noe makkverk! Den var lettlest, det skal den ha, men ikke troverdig på en flekk. Sjarmløse hovedpersoner som endret personlighet fra kapittel til kapittel. Den er skrevet i 1958, det fikk jeg ikke med meg da jeg handlet , og unnskylder vel delvis det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret og fokuset på at kvinnen må ha få sexparterne (skandaløse April (eller var det Gregg?) hadde hele 5 partnere!!! Sjokk og vantro! Hun ble nemlig løsaktig da hun ble vraket av Dexter (eller var det David?)). :dramaqueen:
Boka ligger igjen på Thomas Cook-flyet fra Kreta. Kanskje du finner den på din neste chartertur. :værsågod:
.jpg)
.jpg)
