Sonja Sockersöt sa for 12år siden:

...

Ru sa for 12år siden:

Jeg synes ikke vi skal fire så mye på reglene, og betaling er jeg hvert fall i mot. Deter for kort vei til å selge kroppsdeler for min del.

Folk kan heller begynne å stille opp, også utenom kriser. Det hjelper nok en del med Blodbusser og slikt, heller mer av det.

Carrera sa for 12år siden:

Jeg er blodgiver, og hver gang jeg er og gir, så må jeg fylle ut et skjema med mange spørsmål om det ene og det andre. Og hver gang tenker jeg at det er flott at vi er så strenge her i landet på dette, for det sikrer at det blodet pasienter får, er sikkert og trygt.

Samtidig er det jo skremmende at vi må hente blod fra utlandet. Vet vi at det blodet er like godt sjekket som det som er tappet her hjemme liksom.

Alt i alt så synes jeg ikke vi skal fire på kravene for å gi blod. Jeg har heller mer tro på vervekampanjer hvor de går ut med hvilke krav som stilles, og viktigheten av det å gi blod. Det kan redde liv, og det er en veldig god tanke når jeg er og gir. Kanskje akkurat mine dråper blod er med på å redde livet til en eller flere personer.

Carrera sa for 12år siden:

Ja, absolutt!!

Jeg er heldig som bor i en by med blodbanken nært, men ute i distriktene er det jo håpløst. Det er ikke bare bare for de som bor langt unna å ta seg tid til å kjøre inn for å gi. Da koster det mer enn det smaker.

Hyacinth sa for 12år siden:

Har vært blodgiver i msnge år, men nå kan jeg ikke lenger. Mannen min gir blod, og det er helt fint, men det koster jo litt fravær fra jobb/ reisevei. Ikkr alle får det til, og det er bare flaks at det går fint for ham.

Carrera sa for 12år siden:

Akkurat den der med piercing og tatoveringer har jeg lurt på. Hvorfor gir det evig karantene. Det høres jo litt merkelig ut igrunn.

Om Norske sykehus sjekker blodet de får inn, det kommer vel an på hvor akutt det er. Blir det hentet inn i all hast, så har de vel neppe tid til å ta alle tester på det, og da må de jo stole på giverlandet og dets rutiner.

Når vi gir her i landet, så testes blodet for alvorlige sykdommer hver gang. Blodet legges da på et ventelager til svar på disse foreligger, og når alt er greit, så går blodet videre, klar til bruk.

Det er vel HIV og hepatitt de i hovedsak sjekker, og resten beror på det skjemaet giver har fylt ut ved tapping.

Myrsnipa sa for 12år siden:

Jeg er visstnok for promiskuøs for å levere. :snurt:

Enig i at holdningskampanjer er veien å gå, men ser samtidig ikke heeelt problemet med å betale en slant. Både for blod og morsmelk.

Daisy sa for 12år siden:

Blodbusser ville nok fått opp frekvensen ja!

Selv får jeg ikke gi for jeg har for lav blodprosent. Men hadde ikke hatt tid til å bruke en halv arbeidsdag på det heller. Men om blodbussen kom til kommunen og jeg kunne gått direkte dit, hadde det vært høyst aktuelt!

Men man får vel ikke når man ammer? Får ta tak i dette om et års tid og se om blodprosenten er høy nok.

Fløyel sa for 12år siden:

På de store sykehusene på Østlandet er blodbanken åpen til kl 21.00 to kvelder i uken, hvilket gjør det enklere for de som ikke kan ta seg fri fra jobb for å tappe blod. Man får gi blod kun 4 ganger pr år, så det er jo ikke snakk om å fly på blodbanken hver mnd. og på f.eks. Ahus får man med seg parkeringsbevis hver gang man forlater sykehuset, slik at man får parkere rett ved inngangen. Dersom man gir blod i lunsjpausen får man også servert lunsj. Jeg syntes de har lagt det utrolig godt til rette for de som kan gi blod.

Jeg syntes det er supert at reglene er så strenge for å kunne gi blod, de som skal motta dette blodet er ofte veldig syke.

MokkMokk sa for 12år siden:

Det skjemaet betinger jo at folk er ærlige, da. Det kan vel hende noen drar en liten løgn eller to for å sikre seg en mummikopp? :skeptisk: ( :knegg: )

Agent Scully sa for 12år siden:

Jeg sliter litt med å vurdere hvor mye magesmerter jeg skal leve med for å ta jern slik at jeg kan gi blod (jeg trenger ikke jern for min egen del)

Bill.mrk "Har ikke tatt jern på 2 uker" ... :flau:

Carrera sa for 12år siden:

Du får ikke gi før tidligst ett år etter fødsel, eller så lenge du ammer.

Tangina sa for 12år siden:

Jeg skulle veldig gjerne gitt men er utelukket for resten av livet pga malaria i 1999. Jeg skjønner ikke denne regelen, for det finnes jo ikke parasitter i blodet når man ikke er syk, og har man ikke hatt utbrudd på to år, er man kvitt dem. Det virker overforsiktig. Hva skulle man gjort i land der de fleste har hatt malaria? Jeg fikk ikke gi morsmelk av same grunn, og det er i hver fall absurd - malariaparasitter finnes ikke i morsmelk, men man følger de samme reglene som for blodgivning.

Ru sa for 12år siden:

Ingen Mummikopp i Bergen.
Som for øvrig har velfungerende Blodbuss.:nikker:

Hyacinth sa for 12år siden:

Gjett om jrg er lei de mummikoppene! :har 19:

Fløyel sa for 12år siden:

Jeg syntes det blir rart å skulle ha penger for å kunne redde ett liv. Morsmelk syntes jeg stiller seg litt annerledes, men å tappe blod tar ca 40 minutter fra du parkerer til du sitter i bilen igjen. Jeg forstår at de som bor 3 timer til nærmeste sykehus, at det blir en belastning, men mange små lokale sykehus tapper også blod.

Carrera sa for 12år siden:

Man får jo en liten påskjønnelse når man gir, og dette er vel i utganspunktet ment for å dekke litt av reise og slikt. Men ja...det er ikke mye det er snakk om.

Jeg ble litt i tvil her nå, hvordan det er i praksis i dag, men tidligere så hadde jeg tre valg når jeg ga blod: Jeg kunne velge meg en ting fra hyllene deres, jeg kunne gi 25 kr til barneklinikken (jeg gir ved St.Olavs) eller jeg kunne få 25 kr. Når jeg ga plasma så var det to ting fra hyllen, og beløpet var 50 kr.

Jeg er i tvil på om man faktisk kan velge kontanter pr i dag, men i teorien så belønnes du med 25 kr pr giving. En sum som har vært den samme siden jeg begynte å gi i 1993 eller noe sånt.

Tapt inntekt fra jobb skal du vel egentlig ikke ha, da jeg mener man har krav på kort velferdspermisjon ved blodgiving.

Malama sa for 12år siden:

Siden jeg har vært i en noe evigvarende karwantene siden ejg bel gravid i desember 2007 (ammet eller vært gravid siden) har jeg ikke vært på blodbanken på eistund. Jeg hade tenkt å begynne på blodbussen i Bergen den sommeren jeg sluttet å amme Knerten, men ble altså gravid før jeg kom igang.

Nå har vi flyttet, og jeg tenker på å melde meg igjen, når jeg ikke ammer lenger. Og mannen. Avstanden til sykehuset, og ingen blodbuss, gjør det til litt mer av et tiltak da, men jeg anser det som en såpass grei sak at jeg sikkert kommer til å gjøre det likevel. (Mannen får velge selv, selgsagt, og det vil nok avhenge litt av hvor han blir å jobbe, i forhold til reiseavstand. Vi BOR ikke sånn praktisk i forhold til sykehuset, men jeg jobber slik at det ikke er sååå langt.)

Men det er vel ikke akkurat en lovfestet greie det med fri fra jobb da. I min forrige jobb hadde vi det på samme linje som legetimer, fikk man det ikke til utenfor arbeidstiden fikk man fri med lønn. (Og man får jo somregel ikke til slikt utenom arbeidstiden dersom man jobber fulltid.) Men jeg er sannelig ikke sikker på om dette er nevnt noe sted i personalhåndboka på min nye jobb, jeg bør kanskje undersøke det etterhvert.

Jeg mener å huske at pappa har fortalt at da han begynte fikk de penger for det? Ikke en stor sum akkurat, men han var i millitæret, og alle slanter teller...

Jeg har nå fått litt av hvert, og avstått fra gave noen ganger (en gang kunne ejg få ei hvit, gjennomsikti t-skjorte med blodgiverlogo på. Det avsto jeg fra, ja...) men det var nå egentlig heller det med å få sitte der (med lønn) og slappe av, lese aviser, drikke det jeg hadde lyst på fra utvalget deres, og hvile i en liten halvtime, og deretter være lat resten av dagen med god samvittighet... Det er motivasjon nok for meg, egentlig... (Jada, også det med at det jo er fint å tenke at kanskje mitt blod redder livet til en eller annen.)

Jeg vet ikke helt om jeg ser så stor forskjell på en symbolsk sum eller en mumikopp. Reisepenger for de med lang avstand (Men hvor går grensen da?) eller sånn... har ikke så sterke meninger jeg. Men vi bør ikke senke kravene, på bakgrunn av blodmangel. De bør vurderes utfra smitterisiko, ikke behov.

Nyx sa for 12år siden:

:dulte: Jeg skulle gjerne meldt meg som giver, men de vil ikke ha meg heller. Men hvis jeg en dag "blir ferdig med" piercingen min, skal jeg melde meg. I mellomtiden maser jeg på samboeren for å få han til å melde seg på nytt, for han får lov å gi.

Madicken sa for 12år siden:

Oi, snart mummikopper til 24, jo! :hyper:

Jeg ga blod da jeg hadde overflod, men nå har jeg knapt nok til meg selv.

Fibi sa for 12år siden:

Jeg tok nylig tattovering, så jeg er heller ikke brukende. Enda. Var blodgiver en stund tidligere, men ga meg etter at jeg ble skikkelig dårlig siste gangen har jeg ikke turt.

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor homofile ikke kan gi blod. Er ikke det litt avleggs i 2012?

Malama sa for 12år siden:

En skulle vel tro at homofile i stabile forhold (ettersom vi jo har dette kravet om ikke ny partner de siste seks mnd) som har gjennomgått de tester som må til før oppstart, skulle være like "trygge" som andre. Det er jo ikke til å komme forbi at en del sykdommer er langt mer utbredt i det homofile miljøet, men testet ved oppstart og ingen nye partnere, på lik linje med kravene til hetrofile, skulle vel være greit nok?

Jeg er ikke mot oppmyking av reglene, faglig begrunnet, så jeg synes fint man kan se på reglene og vurdere dem. Men ikke på bakgrunn av "vi trenger flere blodgivere, skal vi se om vi kan godkjenne noen flere". Det er mer enn nok å ta av blandt de som allerede kvalifiserer, dersom man klarer motivere dem. For å skaffe mere blod tror jeg derfor heller på tiltak som kveldsåpent, blodbuss (jaaaaa, blodbuss i distriktene!) og kampanjer for å gjøre oppmerksom på behovet.

Å sende en blodbuss en gang eller tre i mnd til store arbeidsplasser hvor arbeidsgiver er med på opplegget (gir velferdsperm den halvtimen det tar, og gjerne oppfordrer de som vil og kan til å gjøre det) kan vel gi grei uttelling. Muligens ikke så dumt med en som kjører fra "bygd til bygd" heller?

annemede sa for 12år siden:

I Danmark åpnet de for at homofile kunne gi blod, dette angrer de på. Det er ikke en menneskerett å få gi blod, men det er en rett å få best mulig helsehjelp når man er syk. Det er ikke så mange år siden det var en kjempestor Hepatitt-skandale i forbindelse med blodgivning.
Sikkerheten til de syke skal veie tyngre enn rettighetene til blodgivere.

annemede sa for 12år siden:

Og for å presisere, det at du er homofil utelukker ikke deg fra å gi blod, men om du lever ut legningen din får du ikke lov. Stor forskjell.

annemede sa for 12år siden:

Og en annen ting, er at første gangen du skal gi blod, må du inn på sykehuset, da nytter det visstnok ikke med bussen, om man da har hatt et traumatisk forhold til sykehuset, så kan det tenkes at man ikke makter å gå inn dørene for å regisrtere seg/ta de nødvendige testene, har jeg hørt.

HSJ73 sa for 12år siden:

Jeg var i ferd med å registrere meg som blodgiver i går, men det stoppet opp da jeg ble gjort oppmerksom på at en allergisk reaksjon på penicillin i barndommen var nok til at jeg ikke kvalifiserte.

Vil jo så gjerne bidra, da ...

annemede sa for 12år siden:

Dette kan de visst ta en test på, så du skal visstnok ikke være automatisk diskvalifisert.

annemede sa for 12år siden:

www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=9500

tiddelibom sa for 12år siden:

Men det er ikke evig karantene for tatovering, altså - dog en stund etter at man har tatovert seg.

Ja, reglene er strenge, i blant muligens i strengeste laget. Eksempel: født i utlandet (Asia, kanskje?), bodd i Norge hele livet, kan ikke gi.
Men: det er klart de skal være strenge, nettopp fordi mange av mottakerne er svake og trenger frisk blod.

Selv har jeg gikk siden 1991, og det er en av de få virkelige gode tingene jeg føler jeg gjør.

Blå sa for 12år siden:

Jeg gir blod. Delvis fordi jeg føler jeg bør, men også fordi det er enkelt for meg. Jeg har lett tilgang til sykehuset og får fri med lønn fra jobb for å gå.

Egentlig tror jeg ikke at mer belønning for å gi er riktig vei. Utenom at de godt kunne hatt mummikopper på Blodbanken i Bergen også. :(

Jeg tror at det ville hjelpe med å ha opplysningskampanjer og bedre bruk av Blodbussen. Bergen har blodbuss, men jeg kan ikke se at det er slått særlig stort opp når den er hvor. Og de utnytter Universitetet alt for lite. Blodbussen burde stått på Museplass en gang i uken, massevis av friske unge mennesker, som ønsker å hjelpe.

Nessie sa for 12år siden:

Jeg får ikke gi lenger, etter GBP operasjonen. :sukk: Og jeg har gitt helt siden jeg var student. Det går fint an å gi blod selv om man har en tataovering, man er ikke utestengt for alltid da. :niks:

Min mann gir blod da. Så vi bidrar iallefall litt fra familien.

Jeg synes uansett at de som bor i Stjørdalområdet kunne tatt seg tid til å kjøre til byen 3 ganger i året eller noe, så langt er det ikke.

Ru sa for 12år siden:

Jeg synes det er helt strålende at de som nylig har tatt piercinger eller tattiser, eller ikke er i fast forhold ikke får gi blod. Det har ikke med promiskuøsitet å gjøre, det handler om at man befinner i relativt stor smittefare for både det ene og det andre. Hepatitt, f.eks.

Og det at det vanskelig å få til utenfor arbeidstid, har de jo stort sett tilrettelagt for med opp til flere dager med kveldsåpent.
Nå skylder jeg såpasse med D-vitamin, kalsium, folat og jern at mitt blod ikke er duganes, men jeg skal minne de på å kalle meg til høsten.
Vi får mer enn gjerne fri til den slags og lignende og oppfordres til å være forsøkskaniner. :humre:

nolo sa for 12år siden:

Du får heller ikke gi blod om du er født i et malariautsatt land feks, noe som gjør at folk som ble adoptert hit som baby i 1978 ikke får gi blod i dag. Litt pussig. Ellers er jeg for strenge regler, men de må være til å forstå.

Hannah sa for 12år siden:

Jeg får ikke gi blod, pga kronisk sykdom, men jeg skulle gjerne fått lov å gi.

Min far har vært blodgiver i mange mange år, og det hendte ved et par anledninger at han ble ringt etter fra blodbanken med spørsmål om å komme med en gang, pga akutt behov for blod. Dette var selv om det ikke var gått de tre månedene som trengtes mellom hver gang.
Dette er noen år siden da, men det forteller hvor livsviktig det kan være for andre at man er villig til å gi litt blod.

Neket sa for 12år siden:

Vi får lønn når vi gir blod, det syns jeg er fint. Det tar jo en stund, selvom man jobber ikke så altfor langt fra sykehuset. Spesiellt hvis man har sånt blod som meg, som renner i sakte tempo.

Jeg kan desverre bare gi to ganger i året (for lave jernlagre tror jeg det var), men jeg gir så ofte jeg kan.

Éowyn sa for 12år siden:

Jeg skulle gjerne ha gitt blod, men får ikke lov. I utgangspunktet ble jeg ekskludert pga for lav Hb, (Aner ikke hvor mye man går ned ved blodgivning? Jeg taklet nå fint å gå fra 9 til 7,5 under svangerskapet.) men i ettertid viser det seg at det er pga en blodsykdom at Hb er så lav. Så da tviler jeg sterkt på at blodet mitt er duganes selv med høy Hb.

veobra sa for 12år siden:

Jeg tror heller på holdninger enn på penger og å få dekket reise. Jeg tror det er mye å hente på å få folk som bor eller jobber rimelig nært et sykehus eller en blodbuss til å gi. Så kan heller de som bor to timer unna med bil gi hvis de er i nærheten og det passer.

Dette er bonus for meg også. Og så ble jeg veldig glad for at det var Mumikopper sist. Jeg er lett å glede :knegg: Den største motivasjonen er selvfølgelig at jeg hjelper til.

Lille meg sa for 12år siden:

Ikke i Oslo, dessverre. Ullevål har åpent til kl. 18 tre dager i uka. Hausmannsgate har åpent til kl. 17.30 én gang i uka. Ellers åpner de kl. 07.45, og har åpent til kl. 14 eller kl. 14.30.

Jeg vil tro at tidligere åpningstid (om så bare én gang i uka) og åpent på enkelte (annenhver?) lørdag kunne gjort det enklere å få gitt blod. Men generelt sett må det bare mer informasjon til. Folk må melde seg, rett og slett.

Jeg er blodgiver, men sliter med å få gitt blod på høsten og vinteren. Rett og slett fordi jeg sjelden klarer å være 100% frisk i minst to uker. :sukk:

Forøvrig vil jeg tipse alle blodgivere om å også melde seg som beinmargsdonor. Sjansen for at din beinmarg skal matche et trengende menneske er vel tilnærmet 0, men tenk om! For en glede å kunne være med på å direkte redde noens liv! :jupp:

Ru sa for 12år siden:

Og man kan være beinmargsdonor selv om man ikke lenger får gi blod, men må man være registrert som blodgiver (pga. tung arbeid med å vedlikehold register).
Så selv om du ikke får gi blod pga. lavt jern eller den slags, kan det fort være du får gi beinmarg.

Og beinmarg/stamceller tappes ut av blodbanen. Det er ikke noe lang skummel nål inn i hoften lenger. :værsågod:

Blå sa for 12år siden:

Viktig å informere om at du må være registrert som benmargsdonor før du fyller 40 (men kan gi til du er 50). Jeg ga blod to måneder før jeg fyllte 40 og da var hun veldig opptatt av om jeg var registrert som donor. Det er jeg, selv om jeg innerst inne håper at det ikke blir aktuelt noen gang.

Pelikan sa for 12år siden:

Jeg gav blod frem til i fjor. Fikk en innkallelse i fjor høst (mener jeg det var), den glemte jeg helt av. Siden har jeg ikke hørt noe mer fra dem, eller dem fra meg. Nå som eksamenstiden er ferdig og jeg har litt overskudd, får jeg se til å melde meg igjen. Men det ser ut som man "faller ut" av registereret hvis det er en gang man glemmer å stille opp, og det er litt rart. tror de taper mange blodgivere på den måten, desverre.

Najade sa for 12år siden:

Jeg tror også man faller litt for lett ut viss man glemmer en time, det har både mannen og jeg gjort ved et par anledninger.
Sløvt av oss selvsagt, men jeg tror de fleste som først har gitt blod en gang har lett for å gjøre det igjen om de får tilbud om ny time.

Jeg kan ikke gi nå pga graviditet, men har sagt til mannen at han må melde seg igjen nå etter ferien, for å kompensere litt for oss begge.

På blodbankens hjemmesider kan man få god motivasjon til å gi blod, anbefaler å spre videre. Her er en veldig sterk historie; www.blodbanken-oslo.no/blodbanken/turid.html

Det står ikke i selve artikkelen, men på forsiden som linker til den opplyses det at hun fikk blod fra 22 (!?) blodgivere!

Luvi sa for 12år siden:

Jeg skulle mer enn gjerne ha gitt blod, og jeg meldte meg i fjor var det vel, til jeg fant ut at jeg ikke kan gi pga en piercing. Den har jeg hatt siden jeg var ca 18 år, skulle tro faren for infeksjon var borte for lenge siden. Det sitter langt inne å fjerne den, men skulle jeg gjøre det en dag kommer jeg til å melde meg som blodgiver igjen.

Mirasol sa for 12år siden:

Det er helt klart at mange blodgivere mistes på den måten. Blodbankene i Norge drives over et stramt helsebudsjett og å innkalle blodgivere er tidkrevende arbeid. Man får best respons ved å ringe hver enkelt og avtale time, men det er mye tid bortkastet ved å høre på telefonsvarere eller ringetonen til folk som ikke kan ta telefonen. Time satt opp pr sms funker litt så der, og ikke alle datasystemer har støtte for epost og det er også veldig strenge regler for kommunikasjon mellom journalsystemer og internett dessverre (eller også heldigvis). Om man skal sende brev til alle så er det også en stor kostnad og det tar tid. Derfor blir man veldig takknemlig om giverne selv tar kontakt med Blodbanken om det er over 3 mnd siden sist man ga.

Det er et prinsipp om at blodgiving skal være frivillig og ubetalt nettopp for å unngå at noen lar seg friste av en liten slant og derved svarer uærlig for å ikke gå glipp av denne slanten. Man vil nettopp unngå de som tenker at "æsj, så strenge reglene er hvorfor skal "ditt eller datt" være av betydning? Jeg krysser nei jeg, ingen som finner det ut allikevel og blodet blir da vel testet? Og de xxx antall kronene kommer jo godt med nå som jeg skal til frisøren." Er det ikke noe å vinne på det, så er tanken at de som er usikre på en regel kanskje spørre og uheldige opplevelser kan unngås.

Akkurat dine dråper er garantert brukt til å redde noen!

Det er Blodbuss i Bergen og i Oslo. Den i Oslo brukes av Ullevål og Ahus i samarbeid, så den dekker store deler av Oslo og Akershus. Men dessverre er det slik at det ikke bare er å parkere hvorsomhelst, nårsomhelst. Bussen trenger store mengder strøm og spesielle kontakter, og må dessuten stå på veldig rett underlag. Det skal også store firmaer til for at det skal lønne seg å stå der, for det er slett ikke alle som ønsker eller kan å gi blod, noen har vært syke i det siste, andre bruker medisiner, noen har vært på reise til land med risiko for malaria osv. Som eksempel står bussen på Gardermoen hver 2-3 uke og det er slett ikke alltid det er fullbooket for å si det sånn, selv om det er ca 10000 mennesker som jobber i umiddelbar nærhet.

Tatovering og piercing gir 6 mnd karantene. Har man piercing i slimhinne (f.eks tunge, kjønnsorganer) er infeksjonsrisikoen større og mer "kontinuerlig" siden disse områdene alltid er fuktige og har bakterieflora som er uønsket i blodet. Da får man karantene til man har tatt ut piercingen for minst 1 mnd siden.

Når det gjelder testing på blod så sjekkes alle på HIV og hepatitt B og C. Nye givere testes også på syfilis og det testes også med jevne mellomrom, men ikke hver gang.

Blodet som gis deles inn i tre komponenter;
*Røde blodlegemer (også kalt SAG pga oppbevaringsløsningen som er tilsatt som inneholder sukker og salter) som er det blodet som gis til pasienter som har hatt en blødning, har anemi osv. Det er de som frakter oksygen rundt i kroppen. Disse er holdbare i 35 dager og gis kun til pasienter i Norge. Vi kjøper heller ikke blodlegemer fra utlandet selv om det kan se slik ut fra overskriften.
*Blodplater som gis til pasienter som blør mye, for å stoppe blødningen. Gis også til spesielt de som har fått cellegift for å forebygge blødninger.
*Plasma er den gule væsken som blodlegemene flyter rundt i og som også inneholder salter, proteiner og antistoffer. For å nyttiggjøre seg disse stoffene som legemidler til f.eks blødere må plasma fraksjoneres og videreforedles. Vi har ikke fabrikker i Norge som kan gjøre dette, derfor må vi sende det til utlandet (Østerrike). For noen år siden sendte vi det til Octapharma som holdt norsk plasma separat. De kjøpte plasma fra oss og solgte legemidler tilbake fra samme plasma. Bruken av disse legemidlene økte kraftig og vi er ikke lenger selvforsynte på dette området, derfor kjøpte vi også legemidler fra utenlandske plasmagivere da også. I 2009 tok Baxter over produksjonen etter at de vant anbudet, og de separerer ikke norsk plasma for seg selv, men pooler det i store batcher. Alt som sendes til Baxter testes også på Hepatitt C og med NAT-HAV, i tillegg til de testene som er gjort i giverlandet (alle europeiske land har de samme Guidelines). Så selv om utvelgelsen er litt ulik fra land til land (f.eks at Sverige godtar homofile givere om de ikke praktiserer, dvs at de ikke har sex!) så testes alle på det samme, så produktene er så trygge som man klarer med dagens tester.

Det som gjør at ting ikke er 100% trygt er jo at man baserer seg på at giver er ærlig. Og reglene er strenge f.eks ved partnerbytte fordi det kan ta noen måneder før man blir smittet/før smitte vises i blodet.

Blod er en dyrebar ressurs som ikke skal brukes med mindre det er helt nødvendig, og det er ingen menneskerett å få gi blod. Men jeg vil si at det er en menneskerett å få så trygt blod som overhodet mulig om man kommer i en situasjon hvor det er livsnødvendig.

Oops, der ble jeg engasjert gitt! :flau:

Unicorn sa for 12år siden:

Piercing i tungen tatt for over 10 år siden var ingen hindring for å gi blod, ei heller tatoveringen. De tre "utagerende festene" for 10 år siden derimot, de var nok til å aldri kunne gi blod :sukk:

(Har forøvrig en slektining som utagerte mye mere enn meg i sin ungdom, og han får gi blod allikevel. Er ikke reglene like over hele landet?)

Libra sa for 12år siden:

De vil ikke ha blodet mitt heller, så jeg registrerte gubben i stede. :knegg: Oppfordrer alle andre ubrukelige det samme. Om ikke mann så kan mann kanskje forsøke å "vere" nabo, mor, tante eller kollega. Det er mange som ikke tenker over at det er nyttig.

Hadde vervekampanje, med vervepremie vært noe?

Men gubben nekter å ta med mummikopp til meg. :snurt:

Nessie sa for 12år siden:

Jeg ga jo blod 2 ganger etter GBP, og i starten sa de at jeg kunne gi, men bare 2 ganger i året. De virra mye frem og tilbake, og så ble jeg informert om at nå hadde de tatt en nasjonalt beslutning ift GBP opererte. Det var visst i hovedsak pga B12 tror jeg?

Mirasol sa for 12år siden:

Ja det er det, med tanken om at man trenger det man har selv. Men jeg vet at ulike leger har ulike meninger om akkurat dette, slik at her som det ikke foreligger noen faste regler i Veilederen vil det kunne variere litt fra blodbank til blodbank hva man får til svar faktisk. Noen vil kunne godta en giver som har tatt GBP dersom alle blodprøver har vært stabile over tid og det ikke foreligger noen mangelsykdom, andre praktiserer "føre var"-prinsippet. Det er jo slik at man ikke ønsker å påføre blodgivere en (mangel-)sykdom.

Når det gjelder "utagerende festing" så kommer det an på hva man legger i det. Innebærer det bruk av narkotika så er reglene klare, injeksjoner eller sniffing utelukker permanent, enkeltepisoder av hasjrøyking kan godtas om det er minst ett år siden sist og det ellers ikke foreligger noen risikoadferd. Her går det også litt på skjønn og noen blodbanker kan ha valgt å være strengere enn Veilederen, derfor kan det praktiseres noe ulikt. Man kan på den annen side ikke være mindre streng enn Veilederen, så om det er det som virker å være tilfellet så kan det jo være at din slektning har "glemt å fortelle" om sin utagerende ungdom!? :vetikke:

Slem mot deg, men god mot andre allikevel da! :humre:

Det er stadig ulike vervekampanjer som pågår, noen med og noen uten premier. I fjor hadde Ullevål og Ahus en kampanje hvor en giver vant en tur med Stenaline og opphold på The Reef badelandhotell i Frederikshavn. Nå pågår bl.a. en kampanje hvor man kan vinne en iPad. :D Verv i vei uansett! Noen blodbanker praktiserer også at den som verver kan velge seg en ekstra blodgivergave om de verver en venn! Den viser seg at de som blir de mest stabile blodgiverene som regel er vervet av familie eller venner som også er/har vært blodgivere.

Gavene er forøvrig av en verdi på ca kr 50, dvs at blodbanken har forhandlet fram en avtale om at de betaler max kr 50, men verdien om du skulle kjøpt den i butikk er høyere, jfr Mummikopper (veil pris 199) og Marimekkoskåler (veil pris 299). Så det er jo ikke helt uten verdi det man kan velge seg heller.

Veileder for Transfusjonstjenesten i Norge ligger forøvrig fritt tilgjengelig på nett, og er kanskje ikke alltid like lett å tolke, men hvem som helst kan lese seg opp på regler i den om de er interessert.