Når begynte dere å ta med ungene på konserter og/eller teaterforestillinger?
Jeg hadde med meg Knoll & Tott på barnekonsert i konserthuset i dag.
Det var første gang og jeg var nervøs. På toppen av det hele var det midt i sovetiden deres, så det hadde all potensiale til å bli katastrofalt.
Heldigvis gikk det bedre enn fryktet. Det varte bare litt over en halv time, det var innimellom allsang av barnesanger som gutta kunne, jeg var utstyrt med bokstavkjeks (flau) som bestikkelser om det skulle bli for ille.
Mot slutten måtte ene lille boksen med kjeks fram. Da var øyenlokkene på nr2 fryktelig tunge, og han ville helst hjem. Men med litt kjeks var det fort glemt. Nr1 storkoste seg og satt med stoore øyne og slukte alt rått. Han klappet og sang så godt han bare kunne.
Jeg vet det skal være en barneforestilling til høsten, med Dyrene i Hakkebakkeskogen. Jeg har lyst til å ta dem med, men lurer på om det er litt for lenge for dem. Det varer tross alt en del lenger enn det i dag.
Hvilke erfaringer har dere ang. dette?
Vi begynte å gå på slike ting allerede før hun var året.
Danseforestilling for babyer? Høres skikkelig pretensiøst ut, sa jeg da en i barselgruppa lurte på om vi ville bli med da vesla var 9 måneder gammel. Men alt skal prøves, så kan en heller disse det i etterkant. Og vesla elsket det. Da snakker vi om en forestilling som var målrettet mot de aller minste og som ikke varte lenge. Etter det har vi gått på dans, konsert, teater og dukketeater, hele tiden med et blikk på hvor lenge det varer og hvem som målgruppen. Som 2 1/2-åring så hun dukketeater beregnet for 5-åringer, men da var vi i utgangspunktet innstilt på å gå hvis hun ble urolig eller hvis hun syntes det var skummel
Se det an, og prøv dere fram. Er ungene urolige, så er det bare å gå og prøve på nytt med noe annet senere. Jeg elsker å kunne boltre meg i hovedstadens kulturtilbud med vesla som nå er blitt 6. Selv vokste jeg på et sted hvor slike ting ikke fantes, så jeg koser meg ofte like mye som henne.
Takk for innspill Arran. Det er vel nettopp det jeg tenker også. Bare prøve seg fram og skulle det bli for lenge/skummelt osv så er det jo bare å gå.
Jeg elsker å gå på slike kulturtilbud selv, og har mye kjente i miljøet som jeg syns er kjekt å få se/høre. Jeg tenker vel litt sånn at jo tidligere jeg starter, jo mer vant blir de.
Teater og konserter beregnet for små barn var vi tidlig på, for der er jo alt tilpasset småbarnsstøy, at man kan gå når det trengs etc. Men det har vært mer nervøsitet knyttet til de som er beregnet for 'voksne' :humre: Korte teaterforestillinger fra 2-3 år, vanlig lengde 4-5 år kanskje. Kino 2 år (de satt tidlig gjennom hele filmer). Klassiske konserter/ballett beregnet for voksne fra 6 år. Snuppa var med på Mozart's Requiem i Nidarosdomen da hun var 3,5 år, men det var på hva de kaller familiekonsert hvor barna kan løpe rundt, tegne i tegnekroken etc. Supert opplegg! Snuppa stod på fanget mitt og dirigerte :knegg:
Har vi?
Noen burde fortalt det til hun som satt bak meg på Mamma Mia for mange år siden i England. Hun sang HØYT og FALSKT gjennom hele forestillingen.
Og når hun presterte å ytre "It should have been ME up on that stage!!" måtte jeg virkelig finne min indre bautastein for å ikke snu meg rundt å si noe fryktelig sarkastisk og spydig. Mannen min kjenner meg godt, så når hun sa det, la han bare en advarende hånd på armen min. :knegg: :flau:
Med Junior begynte vi å gå da han var ca 2,5. Han har elsket det fra første stund.
Lille er mye mer rastløs, hun er snart 2,5 og jeg ser ikke for meg å dra før hun er ca et år eldre. Jeg synes det er kjipt å betale mye penger for å måtte gå ut, særlig når storebror sitter stile som en mus.
Jeg har tatt mine med på konserter, festivaler og forestillinger fra de var bittesmå.
De har vært vant med en mamma som spiller musikk høyere enn nabogutten og at det er lov å være aktiv på arrangementer, men ikke forstyrrende for andre.
Yngstejenta ble tvunget med på en jazzkonsert da hun var 10-11 år, bare på grunn av at jeg ikke ville dra alene, og for henne fremstår denne enda som noe helt magisk, en slags hemmelig voksenverden hun fikk være med på.
HUn er i dag en habil konsert,- og festivalgjenger i en alder av 16 år.
Jeg har altså veldig tro på å innlemme barn veldig tidlig i denne type kulturarrangementer, men samtidig lære dem at det kreves en viss oppførsel for å få lov å delta.
Jeg har forresten en liten mormorunge som jeg gleder meg til å ta med forskjellige greier. Om kort tid skal hun få være med mormor på festival. :hjerter:
Jeg fikk kun barnavakt til eldste og mann var på reise, så yngste (2 år) var med meg i kirken på nyyyydelig Sigvart Dagsland-konsert. Det var sååå kos. Hun lyttet og satt helt stille. Midt i all musikken (veldig høyt og mektig med strykeorkester), sovnet hun perfekt i armene mine med smokk og klut. Jeg kom til og med i lokalavisa for journalisten syns det var så søtt at hun var med som yngste gjest. Her er hun:
På lørdag var vi på halvtimes forestilling/teater "Karius og Baktus". Begge digget det.
Neste uke skal vi på Sirkus Arnardo. Gleder meg masse!! Eldste (4,5 år) gleder seg også selv om han ikke helt vet hva sirkus er.
Jeg har hatt med sønnen min på konserter, kino, kunstutstillinger og ulike forestillinger helt fra han var liten baby. Har et kjempekoselig minne: Han kan vel ha vært 7-8 måneder da jeg hadde ham med på konsert med Bobby McFerrin. Vi satt like ved en utgang, og han lå på en Freebag og koste seg. I det konserten startet, begynte sønnen min å "synge" med - og McFerrin imiterte ham, så de hadde en liten duett gående en stund der. :)
Herlig historie, kris. Jeg har vært på Bobby McFerrin-konsert en gang og kan levende forestille meg det.
Vi har prøvd oss frem. Det er jo også veldig avhengig av både dagsform og hvert enkelt barn. Kan huske at vi måtte gå fra barneteaterforestilling med Den Lille Mulvarpen da eldste var ca 3 år, det ble alt for skummelt for han. Mens den yngste elsket Et Juleeventyr som egentlig var beregnet for litt større barn da hun var 4,5 år, og som 5-åring satt hun ytterst på stolen og slukte hvert minutt av The Wizard of Oz i London. (Den hadde forøvrig 5-årsgrense og hun fylte 5 dagen etter forestillinga).
Begynte da de var 3-4. For oss har det vært vellykket å begynne med utendørsforestillinger, som ofte er mer uformelle. Snart satt de som tente lys en hel kveld i Operaen.
Når man begynner med dette og ikke vet helt hvordan det går er det viktig å tenke gjennom det ved billettkjøp. Det er andre billetter som er "gode" billetter! Billetter nær gangene er bra fordi man lett kommer ut uten å forstyrre andre, og ikke sitt midt foran, det kan være innmari sterkt for en nybegynner å få skuespillerne "rett i fanget" ( selv om det er kjente figurer som Mummi og Kardemomme. Begge " ekte" eksempler hvor små barn helt foran begynte å hylgrine når heltene kom på scenen. )
Og ikke kjøp dyrere billetter enn at man kan gå med god samvittighet hvis det skjærer seg :glis:
Synes dette er veldig individuelt. Noen kan være med på alt fra de er 1 år, mens andre må vente til de nesten er skolealder. Man får vel prøve seg frem i det små.
Jeg blir litt gretten når foreldre presser igjennom en hel forestilling med små barn som bare støyer, også sitter man der selv og får hele forestillingen ødelagt. Det er jo fort vekk en drøy tusenlapp for en familie på teater. Da synes jeg man heller bør vente. Har riktignok bare opplevd dette en gang, så det er vel kanskje ikke et stort problem rundt forbi.
Kjenner en som jobber på et stort teater i oslo. Hun sier det er veldig vanlig at foreldre presser igjennom at små barn skal se barneforestillinger (de lange, med flere akter), mens de ofte anbefaler 5 år.
Jeg slutter meg til flertallet som sier det er individuelt.
Når du har med barn under anbefalt alder, synes jeg en skal ha lav terskel for å avbryte. Det bør uansett gjelde at dersom man forstyrrer andres opplevelse bør en vurdere å snike seg ut.
Vi har prøvd oss litt fram. Med storebror gikk alt greit, prøvde å finne plasser med retrettmulighet og har tatt hensyn til både han og resten av publikum i vurderingen av når nok er nok.
Med lillebror var det ikke fullt så lett, vet ikke om det er tobarnsfella eller gutten som er annerledes.
Vi har enda ikke prøvd noe lengre opplegg. Hun er tre nå, og holder ikke en gang ut samlingsstuden i barnehagen. Tenkre vi prøver litt fra høsten av for å se om det fenger eller ikke. Biblioteket har heldigvis endel gratis arrangement for barn/familier, så da blir det ikke så dyrt om hun vil gå ut etter 5 minutter.
