Vi har vært på stranden i dag, siden bilen min har vært syk valgte vi en som vi kunne sykle til, en sandstrand. Jeg endte opp med å nok en gang bli overbevist om at jeg hater sandstrender, sand over alt, valgte strand hadde også dårlig krabbefangst rate og blir ikke valgt i morgen, i morgen skal vi til min barndomsstrand, en steinstrand, men med nydelig sand ute i sjøen, det er masse krabber å finne under stenene og det er fredelig å stille. La sommeren vare evig.
Grå sandstrender som den på bildet er kjipe. Jeg elsker sandstrender, men de skal være med myk og hvit sand. Slik sand er lett å børste av. Steinstrender er harde å ligge på.
Hvite og myke sandstrender er best, uten tvil. Strendene i Trøndelag er skikkelig dårlige og der kan jeg like gjerne være på en steinstrand.
Mesteparten av dere er gale, sandstrand er fint å se på og gå tur på og kanskje en rask dukkert, men skal man være der noen timer og spise mat og sånt er det jo ikke brukende. Sand all over the place er ikke noe greit.
Spise mat i sanden? Nei i sanden spiser jeg ikke. Jeg ligger på den deilige myke sanden og jeg går barbeint i den. Det er utrolig fint. Sand som er hvit drysser av før vi har rukket å komme til bilen. Mat spises på fine benker et par meter fra stranda. Virkelig fine greier. Dusjen på strandkanten er også grei om man vil være helt ren før spisingen.
Rullesteiner er grusomt, hardt og ekkelt. Gress på strender er OK, men er en dårlig erstatning for sand. Sandbunn ved gresstrender er sjeldent så bra som ved en skikkelig bra hvit sandstrand.
Men Frøy... Dersom du forbinder sandstrand med den du viser bilde av forstår jeg at du ikke liker det. Sanden på slike strender er bare irriterende.
Guttemammas strand derimot har bra sand.
Den jeg viser er mitt paradis, det er en steinstrand, med passende størrelse på steinene, overflod av krabber, oversiktelig og bare magisk. Vi har vært der i nesten 9 timer i dag.
Den Guttemamma viser er den typen som gir meg mareritt.
Jeg liker sandstrand. Rullestein er vondt å gå på. Sandstrand hvor jeg kan sitte eller ligge med tærne i myk, varm sand, ungene kan leke og vi kan bade uten å måtte passe oss for steiner er fint. Jeg spiser på stranda også.
Her snakker vi strand! Paradis. :hjerter:
Sånn strand var det i Tunisia. Det kjentes ut som om man gikk på løspudder. Ikke en stein i sikte. Helt nydelig!