Jeg og mannen snakket en del om dette med ferie og barn da vi var på tur nå. Jeg og mannen er begge glade i å reise, men ingen av oss er så veldig glade i store hoteller og typisk strandferie. Jeg mener at vi har klart de siste årene å ha en ferie som har vært fin for junior, men også for oss voksne. Vi har stort sett reist alene og lagt opp turene selv. Leid bil og kjørt rundt i wales, Italia, Portugal. Ofte leid liten leilighet eller bodd på B&B (spes i wales). Nå har junior passert fire og vi har en ny på vei og vi lurer egentlig på om det er realistisk å tenke at vi får til ferier der vi kan kombinere voksnes og barnas tanker om fin ferie? For barna sin del er det nok sikkert ok å reise sammen med andre barn og junior elsker å bade. Sånn sett så hadde sikkert klassisk sydentur vært topp, mens vi gjerne vil ha litt andre ting. Oppleve litt, spise god mat, se oss rundt osv. Junor har til nå kost seg sammen med oss,men merker at det blir litt kjedelig med bare voksne.
Vi har tre unger, eldstemann er straks 14 år, i år var første gang vi dro på typisk sydenferie, til Tyrkia. Ellers så har vi kjørt mye bil, og flydd litt. Den beste ferien vi har hatt var den uka vi var i Paris. En typisk ferie for oss fem inneholder noe som er bra for alle. De fleste aktivitetene våre skal være bra for hele familien. Ganske mange er veldig bra for ungene. Noen er bra for en eller to i familien, gjerne en av oss voksne. Vi har hele tiden vært ganske klare på at alle skal få gjøre noe de har spesielt lyst til i ferien, og hvis det er noe en eller to i familien syns er litt kjedelig så skal de ti stille og unne den andre opplevelsen. Det betyr at noen museer har vært veldig kjedelig for minstemann, men han får til gjengjeld masse bading og fornøyelsesparker - så han må tåle å være med på noe som andre i familien liker.
For å ta Paris. Da var minstemann fire år - og høydepunktet i ferien var slett ikke Disneyland, men toppen av Eiffeltårnet. For eldstemann, som da var 11, var høydepunktet å se Mona Lisa. Jentungen likte Disneyland best. Alle tre elsket bassenget på hotellet vi bodde på. Jeg likte Notre Dame aller best, og mannen tror jeg likte Eiffeltårnet best.
I fjor var Hamburg høydepunktet for minstemann, bare fordi han syns det var så fantastisk å kjøre buss med to etasjer uten tak i den øverste etasjen. :knegg: Mannen digget miniatyrmuseet. Minstemann elsket hotellrommet (vandrehjem) fordi det hadde køyesenger og tv. Beste hotellrommet han noen gang har vært på. :knegg:
Vi har også etterhvert funnet gleden i å splitte opp familien enkelte dager, men stort sett så opererer vi som femspann hele ferien.
Vi ferierer i stor grad på alles premisser og det er litt gi og ta for alle parter. Den som kanskje ikke alltid er helt superfornøyd er eldstemann, siden hun er litt for stor for det som de små synes er gøy. Hun får kompensasjon i form av aleneferie med besteforeldre (både biologiske og selvvalgte) og har ca en mnd ferie hvert år som er bare for henne.
Nå som de to små er så små og vi fremdeles har bleiebarn som ikke kan gå langt og trenger dagsoving osv, så satser vi på rema 1000-ferie. Det er sol, vann og spaghetti med smør. Vi voksne har sjansen til å slappe av og lese om kvelden, og ellers er det rolige dager med lite action.
Jeg synes det er helt greit, og så kan vi gå tilbake til de mer spennende på-lykke-og-fromme-feriene vi hadde da eldste var 3 - 6 år.
Bassengferie, gjerne med venner eller familie som kan se til barna for at voksne skal komme seg ut en dag eller kveld. Vi må ikke feriere i triste charterfeller for å få basseng.
Ungene går visst foran. Og mannen - vi skal på fornøyelsesparkferie. :humre:
Men jeg er lett å glede da, så lenge det er varmt og mulighet for shopping er jeg fornøyd. Jeg tenker at de mer "spennende" feriene kan komme senere, når ungene får mer ut av det.
Jeg tror ikke jeg hadde orket "opplevelsesferie" med min sønn før han var gammel nok til å sette pris på det. Da ville jeg nok mye heller prioritert å få reist alene dersom det var mulig, eller ventet til han var gammel nok til å være alene hjemme/flytte ut.
Synes slikt er veldig individuelt. Vi, min mann og jeg, elsker opplevelsesferier, men vi har valgt å legge det på is frem til barna virkelig kan sette pris på det. Men det handler nesten like mye om oss som dem egentlig. Vi har snakket om det mange ganger, og vet ikke helt hvordan vi voksne hadde taklet det hvis barna ikke virkelig så disse fantastiske tingene og opplevelsene, men bare synes det var kjedelig. Vi hadde nok blitt skuffet :knegg: Det er ikke dermed sagt at vi ikke opplever ting på våre ferier, men når sant skal sies så har vi mest levd under mottoet "trives barna, så trives vi". Barna våre trives f.eks. ikke med museumsopplevelser, uansett hvor mange de har vært på :himle: Da blir det liksom ikke helt det store for oss heller, som om vi liker det veldig godt. På en annen side så er det helt klart at ferien skal romme noe for alle - og barna har ikke gått av å få styre ferien med alt som skal gjøres. Virkelig ikke, men som sagt så har vi fokusert mest på barna og litt på oss voksne frem til nå. Barna er 7,5 og 9,5 år, og plutselig som kommer det en baby så, vel - han må nok belage seg på litt andre ferier etterhvert enn søsknene, for da kan vi snakke om delte behov :knegg:
Så som sagt, synes det er individuelt - noen får det til å funke godt, andre ikke. Så jeg synes det er vanskelig å uttale seg generelt.
De siste årene har vi leid sommerhus, og vært der i to uker. Vi har egentlig ikke gjort så mye, men hatt tilgang til strand.
I år prøver vi oss på litt bilferie, en ukes uplanlagt tur nedover i Europa, og tar ting litt som det kommer. Vi har leid en leilighet i Italia, og skal være der i to uker. Jeg for min del orker ikke tanken på å skulle bo på et hotell med Lollo og Bernie eller lignende. Jeg har jo ikke prøvd det, så jeg vet jo ikke helt hva jeg avviser, men jeg får en litt klaustrofobisk følelse bare ved tanken.
Jeg tenker ikke at ferien skal legges opp for å glede den ene eller andre mest mulig, mer at vi skal ha det fint alle sammen. Noen "før barn"-ting utgår, som å bruke halve dagen på å sitte og studere folkelivet på utekafé, og slentre gatelangs i timesvis og bare suge inn atmosfæren. Eller lange og sene bar-/restaurantbesøk. Men jeg føler ikke for å bytte ut dette med ren underholdning for barnet. Jeg tror ikke han trenger det. Foreløpig er han glad bare vi er sammen. Litt strand, litt restaurant, litt slentring og litt tur i fjellene så blir det nok bra for alle. Det kan jo hende vi kommer over spennende ting som akvarier eller noe annet severdig også.
Og det er ikke det at ikke guttungen kan være krevende, han vil at vi skal leke hele tiden. Det er det beste han vet. Men da er vi heldigvis to, og har heldigvis bare et barn, og kan heldigvis la den andre få litt lekepause. :knegg:
Våre unger har ennå ikke vært på "sydenferie", eller ferie der badestrand hadde en sentral rolle, for den del.
Meg bekjent har de ikke tatt skade av det, og jeg oppfatter dem som svært tilfreds med våre ferier (som har vært alt fra rene opplevelsesferier med middelalderslott og folkemuseum, via fornøyelsespark til de helt, helt rolige hjemme-feriene).
For den del er jeg 42 år gammel, og jeg ennå ikke vært på "sydenferie", uten at jeg føler at jeg har gått glipp av noe av den grunn. Da jeg vokste opp (i Nord-Norge), var "badeferie" synonymt med strandliv i Trøndelag, og det gikk faktisk bra med meg likevel.
Jeg tror rett og slett ikke unger har de helt store behov når det kommer til ferie, så lenge de faktisk har ferie og har det fint, og jeg har ingen betenkeligheter med å planlegge feriene ut i fra både hva ungene og hva vi voksne har lyst og behov for.
Ferie går på barnas premisser, men vi reiser ikke til stranddestinasjoner. Tvert i mot - vi gjenopplever endel av de byene jeg selv har likt før barna kom, bare at nå får jeg sett helt andre steder og severdigheter og er med på andre ting enn da jeg selv var der. Og det er i grunnen ganske kult.
Vi går ikke og ser på kirker. Vi drar på zoo, labyrinter, friluftsmuseer, kjører hest og vogn og alle de tinga der, er på barneavdelingene i store museer nedover i Europa (de som har det har utrolig fine museumsrom for barn, med fortellinger, kostymer og aktiviteter. Og skattejakter i museumssamlingene.) De store offentlige museene er ofte gratis eller nesten gratis. Storbyer har ofte gode barnerabatter, i København, f.eks. kan en voksen på buss/bane ta med to barn under 12 år gratis.
Vannflasker og matpakker er med, så kan man få en skive i hånda uten å vente til vi finner en fin kafe (vi gjør det også).
Vi reiste mye før vi fikk barn og har vært spesielt glad i storbyferier. Etter at vi fikk barn har jeg erfart at ferie på barnas premisser også er bra ferie for meg. Trygghet og lavt stressnivå i kombinasjon med barn som har det det topp funker for meg. Type sommerhus i Danmark, ferieleilighet i Spania på høsten osv. Opplevelsesparker har vi unngått frem til i år. Ungene er 4,5 år. Nå regner jeg med at vi kommer til å følge mine foreldres prinsipp med ca 1-2 dager i sånne parker per 14 dagers ferie.
Nå har vi også prøvd oss på vår første storbyferie med barn, Købehavn ved juletider. Det var veldig hyggelig, men ikke akkurat avslappende. Så det kommer vi ikke til å gjøre hvert år.
Vi har gjort litt av hvert, alt fra klassiske sydenferier (som vi voksne kan styre oss for men barna elsker), storbyferie til egenkomponerte ferier der vi ordner transport og bolig selv.
Storbyferie synes barna var slitsomt, så det er mulig vi venter en stund med til vi gjentar det. Det ble rett og slett for mye inntrykk og for mange folk selv om vi hadde lagt opp dagene rolig.
Egenkomponerte ferier fungerer supert. Vi har reist en del sammen med vennefamilier, og da har jo barna lekekamerater på tur. Noen ganger har vi reist alene, det funker også - men stiller litt mer krav til at vi jobber med å finne på ting som er kjekke for alle barna i løpet av ferien. Har de venner, er de fornøyd okke som og kravene til aktiviteter er ikke så stor.
Jeg er sær og synes ikke typiske charterferier med AI og å oppholde seg på hotellområdet mer eller mindre hele ferien, er den ultimate barnevennlige ferien. Vi har vært på alle slags turer med pøbelprinsessen fra hun var baby, og vi legger det jo opp barnevennlig, dvs. vi gjør bare ting barn kan være med på. Og vi sørger for at det er bademuligheter i umiddelbar nærhet hvis vi er i varme strøk.
De fleste barn kan jo ha glede av mye annet enn lekeland, lollo og bernie og sånn.
Jeg tenker at det aller beste må være å reise sammen med andre der man bor sammen, men i egne enheter slik at man ikke må bo oppå en annen familie. Der man kan dele uteområde og basseng f.eks. Da har både barna og voksne selskap og man kan ev være barnevakt hver sin kveld om det skulle bli aktuelt. Junior har likt mange av de tingene vi har gjort selv om det ikke er typiske "barneting". I Italia nå så besøkte vi en kjempefin liten by med en fantastisk fin hage. Der gikk vi rundt i to timer og så på utsikten og statuer osv. "Fineste stedet i verden" sa poden da fornøyd mens han spiste en diger is.:humre:
Bakgrunnen for diskusjonen var nemlig at mannen måtte sløyfe en dag i pompei som han egentlig hadde lyst til å få med seg. Jeg var såpass satt ut av varmen midt på dagen at jeg ikke var helt komfortabel en hel dag alene med junior. Nå er jeg fem måneder på vei så det var så klart litt unntakstilstand, men vi begynte altså å snakke om ferier generelt sånn fremover. Jeg mener at det går an å ta hensyn til alle slik at alle får gjøre noe de har lyst til. Både små og store. Det krever bare litt mer planlegging.
Med barn på 2,5 og 5,5 er vår/min ideelle ferie for tiden
-syden med resort og buss, så vi slipper å styre med leiebil og slikt
-hytteferie med besteforeldre
-sommerhus i Danmark med venner
-telt
Hadde vi hatt ett stk stille og rolig barn, kunne vi sikkert gjort mye annet gøy. Vi har to som krever relativt mye oppmerksomhet, og for øyeblikket utgår derfor lange bilturer, veldig dyre ferier med lange flyreiser, og annet som krever mye timing, alle måltider ute blant folk og planlegging.
Dette har gjort det lett for oss. Junior har alltid vært veldig "lett" å reise med. Sover godt overalt og tåler godt at rutinene blir skjøvet på.Han blir ikke bilsyk og liker seg godt i fly. Sover bare om han er trøtt om det nå er på buss, bil eller varmt hotellrom. Det kan jo hende at nummer to blir helt annerledes og da blir det jo straks mer stress.
Det viktigste for både barnevennlig og voksenvennlig ferie er vel at man får tid til å være sammen som familie. Tid til å snakke med hverandre uten elektroniske dingser som forstyrrer, tidspunkt som skal rekkes og jobb, barnehage/skole og utenforstående som forstyrrer. Senke skuldrene og få litt langsom tid og noen ikke-hverdagslige opplevelser sammen.
Personlig husker jeg kjøre-etappene fra familieferiene i min barndom aller best. Hele familien i bilen, ingen skulle noen steder, musikken spilte og praten fløt. Vi var sikkert lei, jeg kranglet sikkert med søstera mi, og vi holdt sikkert et spetakkel som gjorde foreldrene våre øre av all lyden. Men jeg husker altså bare samværet og fellesskapsfølelsen som noe av det aller beste med feriene våre. (Og det var ikke fordi vi hadde så kjipe ferier altså. :knegg:)
Klart mange barn er glade i å bade, men det byr seg da muligheter til å gjøre det omtrent uansett hvor man drar, så jeg skjønner ikke at det skal legge føringer for hva ellers man skal gjøre i ferien.
Det viktige for mine barn i ferien er at vi har tid til å være sammen og at de opplever noe de kan skryte av når de kommer på skolen. :knegg: De håndterer greit lange reiser i bil og fly, venting og gå-etapper og liker det meste egentlig. Men viktigere enn all verdens opplegg er at vi har tid til å sitte med dem, snakke sammen og spille kort på kveldene. Det er det jeg husker som viktigst fra feriene da jeg var barn også.
Akkurat de 2-3 årene man har barn i løpe-klatre-null-vett-alder tror jeg det kan være vel strabasiøst med voksenvenlige ferier hvis de voksne ønsker seg opplevelsesferier, men når de er blitt stemmestyrte tror jeg man kan få nesten enhver ferie til å bli barnevenlig nok gitt at man ikke har et for ambisiøst museumsprogram. Mine barn trenger ikke andre barn på turen heller, det viktigste er at de voksne har tid. Men klart, det er 19 mnd mellom mine store.
Det går an å kombinere barns og voksnes behov, men jeg synes det har blitt mer utfordrende med økt antall barn. Vi trives best med å reise for oss selv. Det er hyggelig å være sammen med andre i ferien også, men når vi drar på turer til utlandet synes jeg det å reise på egenhånd gir mye større frihet.
Charterturer med basseng er OK, men det er ikke det vi trives best med.
Ungene storkoser seg langs landeveien og de gjør seg ikke noe av lange kjørerturer.
Storbyferier med kunstgallerier er ikke noe vi har gjort etter at tredjemann ble født, men vi har gjort ganske mye sammen som er interessant for både voksne og barn.
Vi har de siste årene vært på mange oppdagelsesreiser i Norge. Ungene har opplevd mange fyrtårn langs norskekysten og de har vært inni 3 gruver. Slikt elsker de og slike ting trives vi voksne med også. De gangene vi har vært i Danmark kombinerer vi park og bading med severdigheter som også ungene liker. De liker slott, museer og slike ting.
Jeg var fem dager i Berlin sammen med eldstemann i mai. Det var fantastisk og vi hadde tettpakket program. En sånn type tur hadde ikke vært noe særlig å ta med hele familien på. Vi kunne godt reist til Berlin alle fem, men da måtte vi hatt annet tempo, kuttet ned antall museer pr dag og lagt inn enda flere barnevennlige aktiviteter.
I min oppvekst var det gjerne turer til Danmark eller rundt i Sør Norge. Det var alltid kombinasjon av moro for ungene, bading og severdigheter. Jeg er utrolig glad for alt foreldrene våre tok oss med på. Jeg husker inntrykkene fra f.eks Vemork kraftstasjon, fra museer i norske byer, utflukter med skoleskip, gruver, høye fjell, gamle by i Århus, HC-Andersens Odense, massevis av danske slott osv.
Ferie med barn MÅ ikke bare være basseng og all inclusive. Det er fint det også om det er bare avslapning man ønsker, men unger kan absolutt tas med på mye annet også.
Noe av det som er morsomt med barnevennlige museer og historiske steder er at vi kan snakke om stedet, lese bøker og finne ut av ting på nett.
Vi skal på charterferie til vinteren og det er sannelig ikke mye spennende å forberede ungene på av severdigheter. Vi gleder oss stort til dette også, men det blir en avslapningsferie.
Jeg lurer på hvor store barn må være for å være med på tema-reiser-opplegg (eller finnes det noe lignende beregnet på voksne med barn?) Jeg kunne tenke meg å ta med meg eldste på noe sånt. Jeg er litt for pingle til å reise med bare han på litt mer avanserte ferier alene, men i en gruppesammenheng hadde det vært flott.
Hva med å reise en helg bare til en storby og lage opplegget selv? London f.eks er jo gøy for en tiåring. De kan jo til og med pittelitt engelsk og kanskje litt morsomt å prøve seg på det?
Vi har reist en del charter, men da leid bil på reisemålet og gjort alt på egenhånd.
Vi prøver å gjøre alle til lags, gudskjelov har jeg en mann som liker å shoppe.:elsker:
Ser ut til at små-gutta ikke er helt borte de heller.:humre:
Eneste er at jeg elsker sydenturer litt mer enn resten av familie, men så lenge det
ikke bare blir strand og litt mer opplevelser så blir de med.
Skal en uke til Kypros med all inclusive i september, spent på hva mannen synes om det(tror kanskje ikke det blir det helt store),
men jeg og ungene var der i fjor og det var perfekt for oss.
Jo, London skal vi nok få gjort jeg og han ganske snart. Det har han også veldig lyst til. Men jeg satt og så på en brosjyre med tur til new york. :knegg: Og det er ulaseggjørlig på noen år pga mikro.
Å reise til Berlin er i alle fall superenkelt med tiåring. Direktefly fra Værnes, kollektivsystem som er genialt og massevis av spennende steder å besøke. Tiåringen min var fullstendig oppslukt og vi kunne brukt ukesvis der.
Berlin altså? Kult. Tiåringen min er det ansvarlige slaget som bærer kofferter for meg og sånn. :knegg: Og hyggelig reisefølge. Og jeg skylder han en tur eller så.
De har et fantastisk naturhistorisk museum som tiåringen min virkelig elsket, et kjempestort teknisk museum, egyptsamling, computerspillmuseum, og mye mye mer. Bare det å ta seg rundt i byen var noe han likte godt. Min tiåring var forberedt på historien rundt den kalde krigen, Berlinmuren osv. Han syntes det var veldig spennende å se rester av dette.
Gleder meg til man kan dra å turer med dem uten å måtte fotfølge, Junior begynner jo å bli litt slik. Derfor skal han og jeg på telttur, siden mannen ikke liker slikt - vi gleder oss MASSE!
Dog har vi litt begrenset feriebudsjett (men mer enn nok, altså - dette er ingen klage) i forhold til en del her inne, så en sydentur, venninnetur for mor og kanskje en langhelg for mor og far spiser opp det meste.
:knegg: Jeg husker sist jeg var med toern på flyplass og ga han beskjed om at han måtte ha en hånd på kofferten hele tiden. Da snakker vi vims nemlig, og han kunne ha vimset seg bort i folkemengden uten problemer.
Det er først i år vi drister oss på noe som begynner ligne ferietur med ungene, og selv da starter vi light med biltur til Danmark og to uker i leid hus sammen med venner. :knegg: Men ferietur med fire unger, hvorav tre i vettløs-men-lettbeint-alderen stod for meg som mer pes enn moro, både for foreldre og barn egentlig.
De neste årene snakker om vi bilferie og leid hus i land som sørvest-Tyskland, Sveits, Italia etc. Vi har lyst til å se ting, bestemme litt selv, være litt spontane, men ikke stresse. Ungene er heldigvis ganske lett underholdt og ser ut til å være lette og reise med, dessuten er de så jevngamle at de er sine egne lekekamerater. :nikker:
Foreldrene mine hadde ikke ferieturer på reportoaret da jeg vokste opp, og jeg har veldig lyst til at barna mine skal få oppleve ting i feriene, se ting og prøve ting de ikke gjør til vanlig, og få opplevelser de husker.
Ja, mulig det blir bedre med store tenåringer: :gruble: Ti år er i hvertfall for ungt til å reise alene med meg dit. Men Berlin har jeg ikke tenkt på, det er absolutt en mulighet. Der har jeg ikke vært heller. Ellers har han lyst til å se London og Paris og begge de byene kjenner jeg jo.
Jeg ser for meg tenåringer når jeg tenker NY. Der er kafeer, kunstmuseer og mye av magien i NY tror jeg man får se mer av hvis man har sett en del film,hørt en del musikk osv.
Jeg har aldri vært noen charterturist i den forstand at jeg liker ikke solsteik, liker ikke å sole meg, hater sand og er ikke glad i folkemengder og støy :sparke:
Det samme ser ut til å gjelde lillegutt...
Så siden han har vært liten har han vært med på ting jeg liker, og da tenker jeg ganske enkelt at han sikkert liker det også, jeg. Det virker hvertfall sånn. :blånn:
Fjellturer, hytte-i-markaturer, utforskningsferder, roadtrips Norge rundt, vennebesøk hvor reisen er "greia", sykkelturer, utenlandsbesøk hos venner og familie. Dess mer å utforske, sjekke ut og utforske og dess flere litt impulsive og uforutsette situasjoner å takle, dess mer spennende mat og litt artige greier som skjer desto bedre, det liker vi begge godt. Det blir ikke mye stillesitting når vi er på tur, men det passer både mitt og hans lynne helt fint.
Hadde jeg hatt råd skulle han fått vært med på noen skikkelige turer til fjerne strøk - i år blir det "bare" legoland med meg, og hellas & florida med faren hans. Mens jeg sparer til opplevelsestur med forsvinnende lite strandligging i Thailand, kina elns neste år :D Han skulle gjerne vært med på storbyferie også, men der er det jeg som er litt "forvent" - jeg har mer lyst til kulturferie og opplevelsesferie enn storbyferie.
:knegg:
Et svært hett tips er å gi ungen ansvar for en trillekoffert selv. Det funker hvertfall på lillegutt - da passer han så godt på kofferten at han helt glemmer å vimse seg bort. Selv bruker jeg gjerne sekk, siden jeg trenger hendene fri.
Ferie er å ha tid til hverandre og litt underholdning for alle.
Noe for oss voksne og noe for ungene.
Vi har heldigvis unger som liker å kjøre bil og kjører gjerne i ferien.
Nå skal vi ut på lengre tur i år og vi skal fly og vi skal reise sammen med venner med barn på samme alder. Det blir litt ferie for alle, shopping, strand, museer, kino og samvær med gode venner. Vi har hver vår leilighet i samme område og alle gleder seg til å ha tid sammen.
Ferie er også å ha tid til et hus fullt av unger(her har det vært ni unger til og fra fra 10-21 i dag, mens jeg har sittet på terrassen og hatt det ene besøket etter det andre. Ungene elsker det og vi voksne koser oss fordi ungene har det bra.
Vi tenker å ha en ferie som passer for alle ( inkludert lommeboka ), så da blir det sydentur i år. :D
Vi er to voksne med barn på 1 og 6 år, alle liker sol og varme. Det viktigste er jo at vi er sammen og at det er kjekt for alle.
I fjor leide vi hus i Sverige og var der i 2-3 uker. Det var en fin tur det også. :)
Vi var på helgetur til Praha for noen år siden når hun eldste var 2-3 år gammel. Gikk helt fint det også, men det er klart det blir jo ikke pub turer seine kvelder, men dyreparker og barnevennlige steder.
Storbyferie funker fint med tiåring, men jeg ville ikke hatt med de to små til London eller en annen storby om jeg fikk betalt for det. Bare tanken på å skulle stå med to makker som ikke vil bæres, bare vil stikke av, som kaster seg bakover, hyler, ikke har ro i ræven i to sekunder? I kø etter kø...? Nei, aldri!
På sikt, derimot, tror jeg vi kan dra overalt.
Jeg hørte om en familie der konfirmasjonspresangen var at nykonfirmanten planla en lang tur (3-4 uker) sammen med en av foreldrene. De hadde tre barn og hadde vært i hhv Kina, Sørøst-Asia og Sør-Amerika. Fjortisen fikk budsjett, reisehåndbøker og kart og planla mest mulig selv.
HV: dette er det en på jobb som gjør også. Ungdommen får velge seg et reisemål og hvem av foreldrene han vil reise med, og så drar de på tur i 3 uker. En av ungene valgte safari, en valgte interrail. Den siste tror jeg skal konfirmeres neste år.
Vi er på ferie nå, og har flydd til Amsterdam, leid bil og forhåndsbestilt to ferietips som vi tar utgangspunkt i for dagsturer rundt omkring. Vi har tre barn, og har stort sett hatt denne type ferie hvert år. Litt by, litt land, en og annen park. I dag skal vi til Frankrike og se litt krigshistorie og gå litt i by. :glis:
Vi har tvillinger på 4 år og det eneste stedet vi har vært med dem til nå er hytta på sørlandet. Der er vi 2 uker hvert år. Sørger for å få masse besøk, og så hender det vi splitter oss og at jeg tar med 1 barn alene og besøker en venninne på en annen hytte. Vi har funnet ut at det er den ferien som gir mest avslapning. Vi orker ikke fly med dem enda. Jeg har flydd med et barn til Kristiansand, men alle 4 på fly høres bare masete ut. Utlandet får vetne til de kan være med på aktiviteter tilpasset oss alle. Nå er det liksom kun stranda, lekeparker og bondegårder med dyr som er gøy, og da gidder jeg ikke dra til utlandet...... jeg trenger å treffe andre voksne når vi bare gjør sånne "barneaktiviteter" og da er egen hytte det beste synes jeg. ;)
Jeg tror absolutt det er mulig å få til ferier som alle trives med. Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å bruke en del tid på research av sted, fly og bolig i forkant av reisen. Mannen og jeg har i utgangspunktet vidt forskjellige ideer av hva ferie er - jeg er vant til at ferie er det samme som late dager ved Middelhavet mens mannen min er vant til åtte uker i fjellheimen. Vi får til begge deler på en måte som alle trives ved nettopp fordi vi har brukt mye tid på å finne ut hvordan vi dekker alles behov på en best mulig måte. Det jeg har funnet ut er at så lenge vi legger opp transportetappen riktig og sørger for å finne å bo som vi trives i så kan vi dra på fjellet, til sjøen, til storbyen eller til Middelhavet. Vi venter litt med de fjerne destinasjoner til Mini er litt større. Men det er ikke mange årene til det også går veldig bra.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
