En gang innimellom blir jeg dratt inn i mine gamle perfeksjonist-drømmer. Tanken om å få til "alt" virker forlokkende og får meg til å fundere over hvordan jeg kan få det til. Det er selvsagt helt urealistisk for meg, all den tid jeg er både kronisk syk og bedagelig anlagt. MEN, jeg undres, finnes denne perfekte kvinnen jeg drømmer om? Og finnes hun her inne? I så fall vil jeg virkelig vite om deg :knegg:
Hva er den perfekte kvinnen som får til alt lurer du kanskje? Jo, her er min beskrivelse
Er i jobb, trives i jobben og tjener greit (aller helst godt...)
Trener. Gjerne fast, og på en slik måte at det synes. Trenger ikke å ha perfekt kropp, men mer typen "Jeg har overskudd, huden gløder, rumpa er i det minste litt spretten..."
Er i et kjærlig og godt forhold, med gjensidig respekt og alt det der. Regelmessig sex, og gjerne spennende i tillegg.
God mor (de fleste her på FP har vel lest seg til hva DET er....)
Lager mat fra bunnen av, gjerne med økologiske råvarer, kortreist eller hva annet som skulle være fint og flott. Klarer å få ungene til å spise hva det skulle være, og nyter sine gulrøtter og mandler på lørdagskvelden. Hun blogger flittig om alt hun lager. Oppskriftene er gjerne hjemmelagede...
Har et sosialt liv, også utenom familie. Forening, bridgeklubb eller champagnelunch. Samme hva, men relasjoner til venner er intakte og sterke.
Har en eller flere hobbyer, hvor hun kan være kreativ og produsere klær, gaver, album eller andre ting som er symboler på hennes skapende jeg. Interiør, cupcakes etc. Det kommer under dette punktet. Aller helst finnes det en blogg hvor alt dette dokumenteres.
Finner på ting sammen med ungene. Da snakker vi aktiviteter knyttet til årstid (ski, skøyter, vannsport), idrett (fotball, synkronsvømming, trampett eller annet), turer i skog, mark og hei, har gjerne båt eller hytte, eller begge deler. Eller kano for den sags skyld :gal: Ja, dere skjønner hva jeg mener. Også disse tingene havner gjerne i en blogg...
Så kommer det vanskeligste punktet. I tillegg til alle de andre punktene nyter den perfekte kvinnen livet. Hun er i nuet, tar seg tid til avkopling og gjerne meditasjon. Hun smiler og er glad, deler av alt sitt overskudd.
Det er garantert mer som skal på listen altså. Hun er tross alt perfekt.
Jeg går ut fra at du har skrevet dette litt for moro, men det er to ting jeg lurer på:
Hvorfor mener du dette er kjønnsspesifikt? Kan ikke dette være det perfekte menneske? Eller mener du det er andre "regler" som gjelder for menn? Det er jo ikke bare damer på FP. :kjepphest1:
For meg ville det perfekte mennesket være en som firet en del på punktene du har satt opp for å bidra litt ut over seg selv og egen familie. :kjepphest2:
Hvis man skulle ta dette på alvor, ville listen min sett ganske annerledes ut enn din.
Midt i alt dette perfekte så er hun en sånn som "ikke bryr seg om rot" eller bruker opp evnene sine på sånne trivielle ting. Det er bare det at hjemmet hennes på magisk vis alltid ser ganske strøkent ut, for hun har selvsagt med sin gode smak funnet en mann som tar seg av sånt. :nemlig:
Forresten: Den ekte lista mi ville nok ha sett litt annerledes ut. Altså ikke så mye hva man gjør, men hvordan man er. Selvironi, nysgjerrighet/ønske om å forstå andre bedre, empati, humor osv.
Jeg registrerer hvertfall at jeg er milevis unna og det plager meg ikke i særlig stor grad. Med så mange krav til et perfekt liv ville jeg trolig vært enda mer deprimert embetet allerede er. :knegg:
Men du glemte å få med at Den Perfekte Kvinnen/Personen også skriver fullstendig feilfritt, kan litt om alt som foregår i verden, er dyktig til å argumentere for seg (og er flink til å finne pålitelige kilder for sine argumenter), og kan fjase når det passer seg sånn. :nemlig:
Det er veldig langt unna meg du beskriver, men jeg er ikke redd for å innrømme at flere av de tingene du har på listen din er ting jeg skulle ønske jeg var flinkere til.
Joda, det er skrevet for moro og jeg har prøvd å la min selvironi og mer avslappede holdning til livet skinne gjennom.
Kommentar til første kjepphest: Det er vel i grunnen ikke spesielt for kvinner nei, men siden jeg er kvinne ble det skrevet ut fra meg på en måte. Jeg tenker ikke at det er andre regler for kvinner enn menn. Samtidig tror jeg at det er flere kvinner som sliter med "flink pike" syndrom og perfeksjonisme, enn det er menn. Men det vet jeg egentlig fint lite om stemmer.
Ahhh! Punktet om et perfekt hjem glemte jeg jo! Det er jo et vesentlig punkt. Det er nemlig der det liksom rakner for meg. Holde huset ryddig lissom :gal:
Ikke utstøtt. Det siste punktet forklarer jo litt. Hadde du klart å ha huset på "g" i tillegg måtte du ha forklart meg hvordan du får det til! Jeg blir nysgjerrig på sånt.
De tingene du nevner her føler jeg er mer en beskrivelse av et godt menneske, ikke perfekt. Men jeg skjønner hva du mener, og det er jo klart at disse tingene er langt viktigere, eller skal man si har større påvirkning i livet, enn de punktene jeg nevner.
Ja, disse punktene glemte jeg! De skulle stått. Hun leser aviser, hører på interessante radioprogrammer om viktige ting. Leser alle de riktige bøkene, gjerne om politikk eller miljøvern. Og DER kom jeg på en annen ting. Hun resirkulerer jo for svingende. Herlighet hvor god hun er å resirkulere!
Tja si det? Tvangstanke tror jeg...eller bare en eller annen fjong/teit ide
Åja, det var sant. Men driver den perfekte kvinne på med andre damer på si, da? Hvis ikke, blir det ikke dermed umulig å få den perfekte kvinnen? :fnise:
Jeg ryker på punktet med forhold og hjemmelaget mat. Hjemmelaget mat er det mye av tiden, men ikke hele tiden. Dytter også i meg sjokolade, junk food og cola i ny og ne.
Ang forhold, så syntes jeg det er litt teit å si at det er den perfekte tilværelsen egentlig. For min del skal det veldig mye til at det blir perfekt, og det er nok også mye av grunnen til at jeg ofte har tatt valget om å holde på singeltilværelsen. Føler meg ikke mindre perfekt av den grunn, om det er det det skal stå på. :knegg:
Men okei: Er i jobb, trives i jobben og tjener greit (aller helst godt...). Jeg jobber og tjener OK. Tjener nok godt om noen år om jeg forsetter som nå.
Trener. Gjerne fast, og på en slik måte at det synes. Trenger ikke å ha perfekt kropp, men mer typen "Jeg har overskudd, huden gløder, rumpa er i det minste litt spretten...". Jeg trener, men har ikke holdt på mer enn et par månder. Men ser visstnok veldig ung ut for alderen (har jeg hørt), så det er vel godkjent.
Er i et kjærlig og godt forhold, med gjensidig respekt og alt det der. Regelmessig sex, og gjerne spennende i tillegg. Forhold er jeg ikke i, men det utelukker ikke resten.
God mor (de fleste her på FP har vel lest seg til hva DET er....). Ja, det tror jeg at jeg er.
Lager mat fra bunnen av, gjerne med økologiske råvarer, kortreist eller hva annet som skulle være fint og flott. Klarer å få ungene til å spise hva det skulle være, og nyter sine gulrøtter og mandler på lørdagskvelden. Hun blogger flittig om alt hun lager. Oppskriftene er gjerne hjemmelagede... Nei.
Har et sosialt liv, også utenom familie. Forening, bridgeklubb eller champagnelunch. Samme hva, men relasjoner til venner er intakte og sterke. Ja, det har jeg. Er også med i en "IT-klubb".
Har en eller flere hobbyer, hvor hun kan være kreativ og produsere klær, gaver, album eller andre ting som er symboler på hennes skapende jeg. Interiør, cupcakes etc. Det kommer under dette punktet. Aller helst finnes det en blogg hvor alt dette dokumenteres. Ja, det har jeg.
Finner på ting sammen med ungene. Da snakker vi aktiviteter knyttet til årstid (ski, skøyter, vannsport), idrett (fotball, synkronsvømming, trampett eller annet), turer i skog, mark og hei, har gjerne båt eller hytte, eller begge deler. Eller kano for den sags skyld Ja, dere skjønner hva jeg mener. Også disse tingene havner gjerne i en blogg... Jeg har blogg og jeg har barn jeg finner på ting med, men kombinerer ikke disse to tingene.
Så kommer det vanskeligste punktet. I tillegg til alle de andre punktene nyter den perfekte kvinnen livet. Hun er i nuet, tar seg tid til avkopling og gjerne meditasjon. Hun smiler og er glad, deler av alt sitt overskudd. Jeg har stort sett overskudd og er stort sett blid i alle fall. :)
Bottom line: Man har ikke tid til noen gubbe om man skal rekke alt dette. :knegg: Jeg har barnefri annenhver helg, og da tar jeg unna flere av punktene.....
No offence til dere som liker kano! Det er bare ikke helt min greie, og jeg er bare takknemlig om helsa tillater en gåtur i fjellet eller bade i en kulp. Kjør på med kano dere :knegg:.
Men hvorfor er du så opptatt av hva andre gjør? Det høres kanskje veldig PK ut, men å sammenligne seg med andre er destruktivt i lengden. Alle har sitt uansett.For meg blir en "perfekt" kvinne en kvinne som ikke streber etter å være perfekt fordi hun føler press om at hun må være det. Men en kvinne som er glad i seg selv som hun er, og som ønsker å leve her og nå, jamfør ditt siste punkt. En kvinne som tar ansvar for egne behov.. En som tar vare på selv, kanskje i form av trening, fordi hun blir glad av det selv, og ikke fordi hun føler at samfunnet forventer at hun skal være celuittfri. For meg har den perfekte kvinne veldig lite med materielle ting å gjøre. SÅ perfekt er jeg. :stolt:
Mitt bilde av den perfekte kvinne?
Hun er vakker og fin og romslig overfor andre. Hun ler mye, hun har en utrolig viktig jobb og hun er blid og hyggelig og lett å være glad i. Det finnes ikke tull med henne, og hun er rett og slett hel ved. Hun snakker fra levra, men greier å gjøre det på en omsorgsfull måte og selvom hun møter andre med omsorg og forståelse så har hun igjen nok av seg selv til å le masse.
(Ti spenn til den som greide å gjette hvem jeg beskrev her. :knegg:)
Haha, jeg kan faktisk krysse av på alt, i tillegg til å ikke bry meg om rot, og da snakker vi ekte rot, men jeg ante ikke at jeg var den perfekte kvinnen! :rørt: Bortsett fra det med cupcakes. Jeg blogger heller ikke noe særlig utover FP om at jeg eier en primus eller er ute med ungene. Det har jeg ikke husket.
Nei, seriøst, altså. Jeg ville ikke brydd meg om å sammenligne meg så mye med andre. Jeg har oppdaget at det er ganske mange som bruker mye tid på gjøre det, være misunnelig eller hoverende alt etter hvordan de de sammenligner seg med er. Det er også noen som tar det at andre gjør noe annet enn dem som en kritikk av seg selv. "Hva, gjør du noe annet enn meg? Sier du at jeg gjør det galt?".
Jeg klarer ikke å bli lei meg eller føle meg mindreverdig over at noen har bedre råd enn meg eller er tynnere, har kulere jobb eller baker penere kaker. Jeg har det fint, jeg prøver å lytte til og lære av klokere folk enn meg selv, og så endrer jeg de tingene jeg ikke liker og som jeg kan endre på, en for en.
Og så føler jeg meg alltid truffet av et kompliment. :stolt:
Den perfekte kvinnen her i huset, er hun som står opp halv seks hver dag, smører nistepakker og ordner frokost til to små og seg selv, før hun leverer et barn på sfo rett etter det åpner.
Etter endt dag på en jobb hvor hun trives godt, men tjener bare slik passelig, henter hun et barn på sfo, rett før det stenger. Det andre barnet har da vært hjemme et par timer, ikke sikkert han har gjort lekser heller, men bare fartet rundt på bmx.
Middag lages så og si hver dag. Pølser i lompe teller som middag når man må ut igjen døra 20 minutter etter man kom inn. 10 av disse minuttene har man brukt på å lete frem et-eller-annet.
Lekser gjøres innimellom rett før leggetid, mens mor rydder overflatisk på kjøkken og stue. Klesvasken tas litt hist og pist, og berget med skitne og rene klær varierer, men de er sjelden tomt for brettejobb.
Eldste barnet får som regel kvalitetstid sammen med mor i sofaen. Surfer på nettet, forteller om ting han interesserer seg for (bmx igjen ja..), snakker om skoledagen og leser.
De helgene de er hos mor, maser eldste barnet seg så og si alltd til å bli kjørt til et skateanlegg. Mor kjører, ofte blir hun også bedt om å være i nærheten, noe hun såkart gjør. Minste barnet leker som regel i nærheten, men mor legger seg gjerne ned på et piknikteppe og leser bok.
De helgene barna er hos far, sover mor som regel over gjennomsnittlig mye, prøver å få huset til å ligne presentabelt, og unner seg luksusen det er å kunne gå en lang tur på morgenkvisten, og kunne besøke venner på kveldstid.
Ellers kan det nevnes at hun gjerne finner på ting med disse barna sine titt og ofte, og de koser seg i alpinbakken om vinteren, på sommeren er det fisketurer som gjelder. Selv syr og strikker hun litt, og legger ut bilder litt på forum her og der, for å skryte litt. Ettersom helsa ikke er mye å skryte av, går det slik rimelig i rykk og napp med disse tingene også.
Selv om denne dama verken gløder eller stråler på noe vis, eller oser av energi fordi hun trener mye og får påfyll av sex når hun selv vil, er hun den perfekte kvinnen for de to små hun har hovedansvaret for. Selv om hun brøler litt titt og ofte, er det ikke mye som skal til for at det er glemt. Slik som for eksempel en tur til et skateanlegg når det omsider er oppholdsvær, og man egentlig burde vært hjemme og stelt i hagen, og klippet ei plen som har kost seg god og lang i nesten to uker.
Jeg kjenner også en god del sånne, både menn og kvinner og her på FP og utenfor. Sånne Skikkelig Ålreite folk som en kan stole på, som bretter opp armene og tar et tak om det trengs. Sånne som et samfunn er bygd opp av.
Om en sånn person som er raus, snill, ærlig og morsom ikke skal kunne være regnet som perfekt, da er det noe rart med vurderingene her i verden.
Men det kan være at zeppelin mente "tilsynelatende perfekt" og jeg kjenner også en god del av de som oppfyller lista sånn type "har alt på stell". Noen av dem er også perfekte gode mennesker, noen er overflatiske trendfluer som ikke er verdt å bruke et minutt på.
For meg ville det perfekte være å være glad i meg selv, og ellers gjøre så godt jeg kunne av det jeg måtte, og prioritere det jeg hadde lyst til litt høyere uten dårlig samvittighet. Jobber med saken.
:juhu: Dere trenger ikke lete lenger. Fjas tilside: Tenker som HV og div. andre, greia er å ikke sammenligne seg med andre. Tror det er roten til mye misnøye og dårlig samvittighet.
Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva alle andre gjør. Men innimellom så kommer perfeksjonisten i meg til overflaten. Det er ikke ofte, og heller ikke lenge av gangen. Perfeksjonisten i meg er mer nysgjerrig og undrende til at noen fikser å gjøre alt dette på en gang, mer enn at jeg er misunnelig. Jeg er blitt rimelig realistisk når det kommer til hva jeg kan og ikke kan. Det er en av de tingene jeg har fått lære gjennom å bli kronisk syk.
Jeg tenker jo også som dere, at det finnes "fasade-perfekt" og "godt-menneske-perfekt", og at disse to selvsagt handler om to vidt forskjellige ting. At noen kan ha føtter i begge leirer er jo bare flott. Og så er det jo selvsagt det elementet du Minerva beskriver her. Kvinnen som tar ansvar for egne behov og følelser, og som er glad i seg selv for det hun er.
Tråden var ment som et humoristisk og nysgjerrig spørsmål, med en undertone av alvor og undring.
