Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hva mener dere er den beste boligpolitikken / hvilke grep bør gjøres? Mener dere videre prisoppgang, utflating, svak korreksjon eller krakk er det beste? Hva er den største trusselen?
Jeg tror mange tenker på egeninteresser. De utenfor boligmarkedet håper på krakk, de innenfor håper på videre oppgang.
Jeg er nettopp inne for første gang, med høyt lån, og mener det beste for samfunnet som helhet vil være en utflating som varer i mange år. Jeg mener
-rentefradrag unntatt primærbolig må fjernes/reduseres
-det bør være mer fleksible egenkapitalregler, men det må taes høyde for en rentepoppgang på 8% (ikke 5% som idag)
-maks 20 års nedbetalingstid
-leiemarkedet må reguleres
-det må bygges flere studentboliger
-bedre infrastruktur til bydeler. Skinnegående transport i de store byene, med Pmateplasser ved stoppene.
-kraftig skatt på gevinst ved videresalg av bolig
-INGEN storstilt utbygging av boliger i pressområdene. Det kan få fatale konsekvenser mht krakk. Fortsatt strenge regler mht utbygging. Krav om passivhus må komme.
-fortsatt lav rente
Det du nevner her er i stor grad tull etter min mening, og mange elementer vil ha motsatt effekt.
Rentefradraget tror jeg ikke vil gjøre noe stort utslag på boligprisene. Men det kan igjen gjøre det vanskeligere for dem med lav inntekt å komme inn på boligmarkedet. Man vil få økt prispress på rimeligere boliger.
Bankene i dag bruker normalt å regne 7-8 % når man skal se hva lånetakere tåler. Man er imidlertid fleksible her for de som har ekstra sikkerhet eller ganske mye egenkapital.
Maks 20 års nedbetaling kan man ikke ha før evt. markedet har vært uten prisvekst over en ganske lang periode. Igjen noe som gjør det vanskelig for nyetablerte å komme inn på markedet.
Leiemarkedet reguleres? På hvilken måte? Prisgrenser? Hvordan skal dette administreres?
Det må helt klart bygges flere studentboliger. Men studenter må også i større grad måtte ha litt lengre vei på skolen enn de fleste i dag i utgangspunktet ønsker.
Skinnetransportutbygging vil få plasser være lønnsomt i forhold til de endringene som må til. Busser er per i dag og på sikt i sikkert 99 prosent av tilfellene mer lønnsomt.
Skatt på salg av bolig vil være en uting! I tillegg er det andre offentlige avgifter og gebyrer som må bort ved kjøp av bolig og bygging av ny bolig, samt også oppgraderinger og ombygginger av eksisterende boliger. Skal man ha skatt p åfortjeneste her, må man vel også kunne få fratrekk på kostnadene som har gikk en del av verdiøkningen - en del av det vil være kostnader for generelt vedlikehold. Vedlikeholdskostnader for eldre hus vil være høyere enn for nyere. Slik vil kunne slå urettferdig ut - og uforutsigbart ut...
I hvilken grad skal vi diktere hvor folk skal bo? Det må i heller legges opp til nye områder som tilgjengeliggjøres for utbygginger. Stat og kommune sitter med store områder som kan benyttes. Men det er en korttenkt tanke om at utbygging gir kostnader i henhold til intrastruktur som vei, kloakk, vann osv., samt at det kan være behov for flere skoler og barnehager. Slik statlig politikk er lagt opp for kommunene tenker man ofte budsjetter fra år til år - liten langsiktig tenking på disse områdene.
Fortsatt lav rente er det pluss og minus med. Men det blir jo en selvmotsigelse i henhold til en del av andre elementene du nevner. Spørsmålet er jo også hva man kan gjøre for å gjøre utbygging billigere og enklere.
Utbyggingen man har fra boligbyggerlagene er vel bare en brøkdel i dag kontra for 25-35 år siden. Her burde stat og kommune legge bedre tilrette for effektiv boligutbygging uten at folk nødvendigvis må bo i blokk.
Vi bør også være forsiktige med nye tekniske krav som øker kostnadene. Passivhus har på papiret sine fordeler, men samtidig ser man en økt skepsis blant forskere og at man mener man har manglende erfaring og manglende forskning for utstrakt bruk under nordiske klimaforhold. Her bør vi være litt forsiktige...
Fokuset på energieffektivitet tror jeg også kommer til å bli et stort problem for eldre hus. Her er det mye som gjøres feil, kombinert med liten kunnskap hos folk over hvor viktig ventilasjon er. Tipper man i løpet av noen år kommer til å se mye fuktproblemer i eldre hus som har blitt etterisolert blant annet.
Si gjerne fra hva du tror mener skal til for at boligprisene skal FLATE ut over lengre tid.
Mener du virkelig at rentefradraget ikke vil gjøre noe stort utslag...?
Regulering av leiemarkedet? Det er mange europeiske land som har det, bl.a. Tyskland. Tyskerne greier fint å administrere det. Endel partier etterlyser det også her. ekswww.hegnar.no/okonomi/politikk/article347500.ece
saken er tiltak for å forhindre spekulasjon i boligmarkedet.
Buss vs bane: totalt uenig med deg. Jeg er nok ikke den eneste, for å si det mildt, som har bodd i utkanten av byene og synes forsinkede busser som krongler seg gjennom trafikken i rykk og napp, ikke er i nærheten av bane. Bane er for mange en forutsetning for å bosette seg i utkanten av byene.
Gi meg ett godt argument for at salg på bolig er en uting. Jeg mener det tvert imot er en hån mot alle hardt arbeidende folk at man kan sitte på r... i 5 år og tjene en mill kroner på verdistigning. Ikke hardt og ærlig arbeid, men fordi man eier noe. Jeg mener det absolutt ikke gjør noen verdens ting om folk blir litt mindre rike på å selge bolig.
Jeg mener problemet generellt sett er at folk tenker primært utifra egeninteresser. Eier man bolig ønsker man videre prisoppgang til hinsides nivåer, med en stor risiko for et krakk.
Er man utenfor ønsker mange et krakk.
Jeg mener som sagt en utflating av prisene, som varer, vil være det det beste. Tuller ikke.
Banken min regnet nå 7% når jeg søkte på lån. Så det er nå utfyllt derifra.
Studenboliger, jo forsåvidt, men som allerede sagt, bør studentene kunne se på bolig i utkanten av byene og ikke absolutt mitt i smørøyet av by sentrum.
20års nedbetaling, vil jo igjen bety enda vanskeligere for folk å komme inn på boligmarkedet, som allerede sagt.
Jeg vet ikke helt hva som kan endres for at ting skal bli så mye bedre. Men jeg syns egenkapitalgrensen er ganske høy og at det visstnok ikke er mulig for banker og overhodet vise noe skjønn. Leste en bank som hadde hatt besøk av en nyutdannet advokat og lege, dette var før jul. Som ikke hadde noe egenkapital da de hadde hatt lang studietid. De kunne gi disse lån på bakgrunn av at de ville ende opp med godt betalte jobber, men etter jul når de nye reglene kom, så kunne de ikke lenger fått lån hvis de da hadde kommet, fordi de ikke har egenkapital.
Og det er en ganske høy egenkapital, hvis man trenger litt plass.
Der bane er bygget for lenge siden er det "greit" - men det kan være vanskelig å få bygget noe senere slik andre ting er bygd ut. Bane er lite fleksibelt i trasevalg og krever en såpass stor infrastruktur på flere områder at det skal en ganske stor trafikk til for at det skal kunne lønne seg. I teorien tror jeg omså busser med direkte elektrisk drift, slik man har i en del større byer rundt om allerede, hadde vært en mulighet.
For å få boligprisene til å flate ut trenger vi nybygg, og det er her stat og kommune må komme inn med tiltak - og man kan ikke ha den kortsiktige tankegangen for hva som er kostnader vs. investeringer slik man har i dag.
I noen tilfeller kan det også handle om iniativ til å sette opp næringssentre litt i utkant av det man har sett i sentrale deler av norge i mange år nå. Dette er med på å øke presset også.
En del av problemet ligger kanskje også litt i holdningene til folk. Jeg bor slik at jeg må pendle og bruker en del tid på det. Men det betyr lavere bokostnader. Til en viss grad er enkelte problemer litt kunstige her til lands kontra hva man ser folk bruker av tid på å komme seg på jobb en del andre steder. Villigheten til å betale dyrt for å bo sentral er der. Så lenge det er slik, er det slik - jeg ser med skepsis i at man skal regulere dette for mye. Allerede i dag har man via Husleieloven en viss regulering i hvordan prisene kan økes.
I en del tilfeller ser man studenter som absolutt vil til f.eks. Oslo selv om de samme studiene, omså med bedre kvalitet, også finnes andre steder.
I henhold til utleie er man samtidig avhengig av at det skal være lønnsomt å leie ut - og investere i boliger for utleie. Hvis det ikke er lønnsomt kan det også være skadelig for markedet, og man kan også få situasjoner der folk er villige til å gå om reglene laget for å gi bedre vilkår til de som leier for å få leid. At leieinntekter for hybel o.l. i privatboliger er skattefrie er et virkemiddel for å få gjort utleieboliger tilgjengelig.
Kanskje man noen steder også bør åpne for å bygge tettere hvis de som allerede bor der ønsker det. Mange sitter med tomter som er ganske store og med tilknytning til vann, kloakk og elektrisk - og der det er kapasitet for flere boliger. Men slik reglene er, tildels varierende fra kommune til kommune, kan det være vanskelig å få omregulert for å få et ektra hus på tomta eller bygget ut hus for å f.eks. kunne leie ut.
Et videre problem i Norge i henhold til boligprisene og boligutbyggingen er den lave arbeidsledigheten. Det jeg her ser for meg i stor grad må skje er komponentbaserte hus bygget i utlandet. Men det er en del krav i henhold til det kanskje estetiske i en del områder som må endres - husene må såklart være av god kvalitet, men det sitter mye rart rundt om i kommuner som er med på å bestemme hvilke typer hus som kan bygges hvor.
Men at vi har en byggebransje som i utgangspunktet har nok å gjøre, og ganske få som velger yrkene, gjør at prisene på å bygge går opp.
Det er vel bare cirka 10 år siden man fikk moms på tjenester i byggebransjen, hvilket da ga et stort hopp i prisene for å bygge. Spørsmål her er jo om det kunne vært gjort momstiltak for å gjøre det billigere å bygge?
Skatt på boligsalg trenger ikke gjøre ting spesielt bedre. For mange selges bolig kanskje fordi man er "vokst ut" av boligen. Så skal i tillegg en del av dette "overskuddet" man fikk for å bygge opp egenkapital til sin neste bolig forsvinne i form av skatt? I tillegg til at man betaler skatt ved kjøp av den neste boligen (dokumentavgiften slik den er i dag, siden den ikke er regulert i henhold til prisøkningen på boliger, spiser allerede ganske grovt av egenkapitalen mange har bygget opp - hus til 3 mill, så skal 75 000 ut i dokumentavgift i tillegg til kostnader man hadde for å selge sin forrige bolig - og så skal enda litt mer tas i skatt?). I praksis gjør man det da vanskeligere for dem som allerede har et "problem" i dette markedet, mens de boliger der man sitter med "millionavkastning" spiller det egentlig liten rolle pga. det er såpass dyre boliger at det nødvendigvis ikke utgjør noen stor andel av det "problematiske markedet". Og om folk har jobbet i flere tiår og går inn i en alderdom der de skal ha seg en mindre bolig, så skal de skatte av avkastningen for boligen, samtidig som man det etter hvert kanskje blir arveavgift på det de hadde opptjent hvis barna etter hvert arver.
I Norge tror jeg på ganske små arealer har ganske store forskjeller i utleiepris - og store variasjoner i standarder. Reguleringer her kan i større grad også føre til at man vil "tyne" vedlikehold/standard mer - hvorfor ha en pen leilighet hvis man ikke skal kunne ta mer betalt for den pga. reguleringer i forhold til areal, beliggenhet og boligtype? Med at norske er såpass befolkningsmessig spredt også, kan man få en mikrostyring av det hele som kommer til å koste noe jævlig vil jeg anta. Og skulle ikke forundre meg om dette var kostnader som skulle tilbake huseier for at det skulle avgjøres hva de kunne ta i leie?
Et krakk vil være fatalt, og det som utløser det tror jeg vil være storstilt utbygging kombinert med mindre arbeidsinnvandring og høyere arbeidsledighet.
Mindre arbeidsinnvandring tror jeg ikke vil vi se med det første slik situasjonen er i en del andre land. Høyere arbeidsledighet kan vi få som resultat av økonomien i en del andre land og en manglende emne til å omstille oss her til lands - og et feil fokus i utdanningspolitikken. På sikt er det flere fallgruver for norsk økonomi.
En storstilt utbygging trenger ikke føre til et krakk så lenge det bare dekker et behov som er reelt. Jeg tror nok man på en del steder i landet kan se en reduksjon av prisene.
Ser man på hva som har forsårsaket problemer i flere andre land var at det i utgangspunktet ble gitt lån som bankene egentlig ga med svært stor risiko. Av vi har fått kravet for egenkapital er et sentralt element her, og jeg sitter med inntrykket av at folk normalt sett ikke får høyere lån enn de klarer å håndtere. Jeg føler at det er mer unntakene der folk får svært høye lån uten ekstra sikkerhet og høy egenkapital. Men her har man nå også blitt strengere de par siste årene.
Norge trenger en arbeidsinnvandring. Samtidig trenger vi å redusere de offentlige kostnadene - eller i hvert fall omplassere kostnadene i henhold til hva vi ser for oss som vår næringslivsrolle i framtiden. For vi er absolutt et land der folk jobber på kontorer..... Faren er nå at man kan stå foran en del innvandring som kan utnytte systemene vi har i henhold til rettigheter også andre EU-borgere får, samt også kostnader knyttet til mislykket integrering og en trygdepolitikk som har mange positive elementer i seg i utgangspunktet, men som kanskje vel mange utnytter?
Jeg synes man skal fjerne hele U-en i BSU og rett og slett definere sparing til egen bolig som en God Ting uansett om man er 29 eller 36. Penger på en sparekonto øremerket bolig bør skattlegges annerledes enn luksusbåt og annen formue. Ja, og så synes jeg ordningen bør utvides i forhold til maks oppspart beløp.
