Er i gang, men ble litt skuffet. Men håper den tar seg noe opp. Litt driv har den, men noe har endret seg. Meker jeg skummer fort over en del, i alle fall de erotiske beskrivelsene. Blir litt for ofte og for mye nå.
Pretty woman på Fem nå - jeg synes det er litt likheter med denne filmen også faktisk. Åpenbare likheter med Twilight, men altså også med Pretty Woman.
Jeg ser ikke på Bella som så veldig svak i Twilighet jeg? :gruble: Kanskje i starten, men hun er jo veldig sta, bestemt og kjemper for det hun tror på.
At Twilightbøkene ikke er noen fantastisk litterær opplevelse er nå så, det kan jeg være enig i. Men jeg synes det er god underholdning, det er kjærlighet og det er fantasi. :nikker:
Fifty Shades serien har jeg ikke lest enda. :niks:
Men er det sånn at Harry Potter, Games of Thrones og Ringenes Herre er så fantastisk mye bedre skrevet enn feks Twilight og denne Fifty serien? :gruble:
Siden de er så mye mer «godtatt» av boksnobber (:knegg:) ?
Jeg har bare lest den første boken, av begge seriene, så jeg tar absolutt høyde for at noe kan endre seg underveis.
De er mye bedre skrevet. Mye bedre. Harry Potter-bøkene er ikke stilistiske mesterverk, akkurat, de er skrevet på en ganske løs og til dels sleivete måte, men de også går mange nummer utenpå Twilight. Og selv om Twilight er veldig flatt og kjedelig skrevet, så er den i sin tur bedre skrevet enn Fifty Shades - den er så hjelpeløst dårlig skrevet (og da mener jeg på ord- og setningsnivå, ikke når det gjelder hvordan historien er konstruert, for akkurat det er forsåvidt helt greit) at jeg fikk nesten vondt i magen av å lese den.
Tolkien og Martin skriver i en ganske annerledes tradisjon. Tolkien var jo egentlig primært opptatt av språk; historiene kom nesten i annen rekke for ham. Det er egentlig urettferdig å sammenligne språket hos andre fantasyforfattere med hans. George R. R. Martin er mindre poetisk og er ikke helt på samme høyde, men han også har et solid grep om språket.
Jeg leser gjerne triviallitteratur, det trenger ikke være nyskapende eller høytflyvende eller dypt, ofte holder det at det er spennende eller morsomt. Men skikkelig dårlig språk er som - jeg vet ikke - som hår eller eggeskall i maten. Det fratar meg helt lysten til å lese videre.
Den første Twilight-filmen var grusomt dårlig, men jeg må si at den siste var ganske bra. Den har jo fått bedre kritikk av filmanmelderne også ser jeg. :nikker:
Jeg ser veldig godt at Twillight ikke er genial litteratur altså. :knegg: Og jeg blir litt oppgitt over at de naive ungdommene tror at kjærlighet ER sånn. Men jeg skjønner at det fenger, og jeg synes det er veldig grei underholdning. Lettlest.
Men jeg liker også Ringenes Herre veldig godt, men Harry Potter har jeg liksom aldri helt fått dreisen på. :vetikke:
Ja, de er mye bedre! Er veldig enig med Skilpadda over her. Men jeg har lest alle disse jeg, og kan faktisk kose med meg med dem alle sammen, på hver sitt vis. men hvis jeg måtte velge mellom disse ville jeg valgt Ringenes herre.
Nei, men det er jo to veldig forskjellige bøker, da. Jeg ser ingen spesiell grunn til at folk som liker den ene trenger like den andre - de er "likbare" på veldig forskjellige vis.
Og så er jo mye annet som avgjør hva man liker. Jeg snakket i det forrige innlegget mitt bare om språket i de ulike bøkene, egentlig. Jeg skjønner godt at folk ser etter ulike ting i kultur de liker - enten det nå er trivialkultur eller "høykultur". Jeg legger sikkert mer vekt på selve språkføringen enn mange andre gjør, men selv om jeg ikke synes språket alltid er helt på høyden hos Rowling, og selv om jeg savner både kutt og annen redigering i de fleste bøkene, så lar jeg meg begeistre og underholde likevel, fordi jeg liker personene og handlingen. At det er gode personer og at jeg ikke kjeder meg er egentlig førstekravet mitt for å like underholdning, enten det er film eller bøker.
Så er det selvsagt ikke de samme tingene som underholder forskjellige personer. Jeg, f.eks., orker ikke lese krim, men jeg ser jo at mange synes det er veldig underholdende. Jeg leser derimot en god del fantasy (og ser film og TV-serier i den lettere delen av spekteret) som mange andre ikke orker bry seg om. Fordi vi ser etter ulike ting og både lar oss underholde av ulike ting og irritere av ulike ting.
Ift film så liker jeg også veldig godt type Walking Dead og True Blood, og det gjør mannen min også. Men jeg liker også Ringenes Herre, men det vil ikke mannen min se. :snurt:
Jeg leser HP høyt, og har holdt på et par år nå. Jeg synes det er så tungt å lese høyt altså, norsk versjon. Jeg kan ikke huske jeg slet med å lese den for meg selv, men jeg har hørt at andre også synes den er en realativt tung bok å lese høyt. Vi holder på med Ildbegeret nå.
Som Nessie sa til meg i går, "Man glemmer jo at de er vampyrer!". Og det gjør man jo, det er vel maktbalansen og spenningsforholdet som er mest i fokus. Akkurat som i Fifty. Ja, jeg synes bøkene er veldig like på mange vis. Mr. Gray ser jo ut som Edward, og Ana som Bella. :knegg: Ikke så rart om siden de startet som fanfiction av dem da.
Eggeskall-i-maten-analogien var fin, Skilpadda. Jeg kan godt konsumere dårlig språk i blant, hvis historien har en eller annen driv som fanger en. Det hadde 50 shades, på en eller annen måte. Litt som Grandiosa. Ikke veldig godt, men lettspist.
For språket her er virkelig elendig. Veldig repetitivt, blant annet.
Eggeskall-i-maten-analogien var fin, Skilpadda. :knegg: Jeg kan godt konsumere dårlig språk i blant, hvis historien har en eller annen driv som fanger en. Det hadde 50 shades, på en eller annen måte. Litt som Grandiosa. Ikke veldig godt, men lettspist.
For språket her er virkelig elendig. Veldig repetitivt, blant annet.
Jeg hatet vampyrgreier før jeg begynte på Twilight-bøene. Dvs. jeg utsatte å se den første filmen i evigheter fordi jeg trodde det var noe stort piss. Da ei venninne var på besøk hos meg en helg, bestemte vi oss for å se denne litt motvillig, og likte den overraskende godt. Så begynte jeg på bøkene i ren nysgjerrighet etter at Fibi skrøt sånn av dem, og ble ganske fort hekta. Det er jo ikke akkurat Dracula heller. Jeg trodde altså ikke jeg skulle like det, tror jeg har skrevet det i noen tråder her inne også, at det der skal jeg aldri se/lese om. :knegg:
Men klart, det er jo ikke for alle. Men mange ganger kan man nok bli overrasket over at det faktisk fenget allikevel.
Grey-bøkene har jeg ikke lest enda, frister liksom ikke. Men kanskje jeg burde. Usikker på om jeg skal lese Hunger Games først.
Nå har jeg de tre bøkene på vei i posten. Egentlig kun fordi ei på FB plutselig la ut en status der hun lurte på om noen ville ha bøkene (på engelsk) mot porto. Og det ville jeg jo.
Jeg venter på bok 3 nå. Syns igrunnen bok 2 var bedre enn bok 1, så jeg er spent på bok 3 da.
Jeg liker jo ikke vanlig husmorporno, men dette kunne jeg klare å lese.. :knegg: Kanskje fordi det var ok med en pause fra all krimen.
Syns det kan bli litt vel mye detaljer innimellom, på grensen til kjedelig, men det er noe fengslende med historien anyway og jeg gleder meg jo til filmen nå da. :jupp:
Mens jeg bare tar det bort og spiser (leser) videre. ;)
Men ja, språket var dårlig og repeterende som påpekt, men jeg tror jeg bare rett og slett valgte å ignorere det da jeg leste. Så jeg havner på at jeg likte bøkene/historien godt, til tross for alle svakhetene. :)
Stesnuppemamman insisterer på at Stesnuppa skal lese disse bøkene i engelsekn på skolen. :gal:
Det skal hun så aldeles ikke. :Not on my shift:
Hvis Stesnuppa skulle lest disse bøkene for så å ha framlegg om dem på skolen hadde det ødelagt engelskkarakteren hennes så til de grader, for hun hadde bare stått og rødmet og stotret og dødd. Og hun er ikke gammel nok til å se det for hva det er. Og i det hele tatt.
Før jul så proklamerte jeg at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å lese Fifthy shades of Grey, men så fikk jeg bok 1 i julegave og da måtte jeg jo bare se hva det var folk snakket om.
Jeg leste bok 1(engelsk utgave,heldigvis.) på tre kvelder, jeg likte den godt. Men,jeg skummet meg gjennom de erotiske delene, de ble jo så gjentagende og ikke sånn heftig sånn som jeg hadde trodd.
Hadde jo nesten håpet på mer.:knegg:
Jeg tror jeg må låne bok nr.2 på biblioteket.:flau:
Fikk den av svigerinne 2. juledag og har lest 3/4 av bok 1 ...heldigvis ligger bok 2 og venter på nattbordet. :knegg:
Jeg blir sprø av den indre gudinnen til tider, men forsøker å heve meg over dårlig språk og floskler i fleng, for selve storyen er jeg jo übernysgjerrig på! :sparke:
Jeg fikk boken til jul av mannen og det etter denne samtalen i november. :what:
007: Ah, der er den ja, bestselgeren. Vel, den skal jeg ikke lese.
007-mannen (=007m): Hvorfor ikke?
007: Har du ikke fått med deg diskusjonen? Det er jo husmorporno med lakk, lær, spanking og butplugger og damene går jo mann av huse for å få lest den.
007m: Gjør de? :knegg: Er det noe virk, altså?
007: Virker sånn.
007m: Og den skal du ikke lese?
007: Mener du jeg trenger det? :snurt:
007m: Nei da, for all del. :knegg:
Og så gav han meg den (+ smashing undertøysett) til jul. :snurt:/:humre:
Hadde noen forresten hatt drikkekonkurranse over hvor mange ganger Ana sier "Oh my", hadde noen havnet på sykehuset for pumping innen en time. Herregud for gjentakelser!
For all del, satengbindegreier kan være spennende, det altså. Men det var høyt prisa fordi det står en merkelapp på. Og et satengkledd slagredskap ... Sikkert sexy.
Også begynt på bok 3 og jeg aner en dum slutt.
Jeg liker også bøkene, men som sagt så skummer jeg galant gjennom sexdelene. Det er jo meget mye av det.:knegg:
Christian omtales hele tiden som "eldre", altså relativt til Ana. Men er han ikke bare 27 år? Eller husker jeg feil fra første boka (som jeg ikke har lenger)?
Han er 27 ja. Men jeg kan ikke huske at han omtales som "den eldre"? I går ble jeg ferdig, og jeg skjønner ikke kritikken ang. slutten. Klissete ja, men er det så dumt da? Likte slutten jeg, ble glad av den. :o
Det var nettopp dette jeg også gjorde, jeg fordypet meg i historien uten forebehold; det var jo det som var spennende! Ville jo ikke ødelegge leseropplevelsen min ved å tenke kritisk. :hehehe:
Jeg gav opp midtveis i andre bok, da kjedet jeg meg i hel. Jeg må snart innse at kritikere, resten av verden og meg har forskjellig smak, det gikk med denne serien som med Harry Potter.
Nå er det jo ikke sånn at om man ikke liker en serie så er den piss, eller om kritikere roser noen bøker, så liker man dem. Jeg har prøvd meg på flere kritikerroste bøker og har måttet legge dem vekk tidlig fordi jeg syntes de var utrolig boring. Kritikere hører jeg aldri på, verken når det gjelder filmer eller bøker, for jeg har opplevd å ha så VIDT forskjellig smak fra mange kritikere. Hadde jeg latt en kritiker bestemme hva jeg skulle lese eller se på, hadde jeg jammen gått glipp av mange fine bøker og filmer.
Haha, den fikk jeg nettopp tips om av en kollega. Må kanskje det?
Men det blir som å hoppe etter Wirkola, dersom det er liknende trilogi.
Jeg hadde ikke spesielt lyst å lese Fifty Shades-serien, og nå har jeg iallefall ikke lyst å kaste meg over serien fra Sylvia Day, etter å ha sett bokomslagene. Plagiat?! Den inneholder jo ikke Ana og Christian. :sukk: Men, kanskje etterhvert.
Tror jeg må hive meg over noe dypere og mer poetisk først. Trenger det nå.
Vampyrer var noe av det verste og mest begredelige jeg visste, så det tok lang tid før jeg i det hele tatt gadd å se den første Twilight-filmen, ei venninne overtalte meg til å se den flere måneder etter at den kom ut på dvd. Kort fortalt; nå er alle bøkene lest 2 ganger hver, og alle filmene er selvsagt sett på premieredagen med stor entusiasme. :knegg:
Og jeg liker virkelig ikke vampyrgreier, assa. Virkelig ikke!
Jeg trekker frem denne tråden igjen, da jeg leste Fifty Shades tidligere i sommer. Jeg leste bare bok 1, og kommer aldri, ALDRI til å lese de to siste. For makan til møl. Det meste er sagt i denne tråden, men en ting som irriterte meg grenseløst, og som ikke tror noen har nevnt, er at Ana er så "kroppsløs", i mangel på et bedre ord. Det eneste hun bekymrer seg for er håret sånn dann og vann. Men hun tenker aldri "er jeg for tynn, for tjukk, har jeg for små pupper, har jeg ikke en valk der, er lårene mine for kraftige, lukter jeg rart, har jeg barbert meg bra nok?". Jeg finner det totalt usannsynlig at dette skal være ikke-temaer.
Det som irriterte meg i bøkene (jeg leste 1,5) var at jeg faktisk ikke klarte å danne meg et bilde av Christian Greys personlighet. Jeg fikk ikke taket på hvordan mannen egentlig var, og det syntes jeg var gørrende kjedelig. Og ja; Ana var platt og som mer bekymret for håret sitt enn for andre deler av kroppen som hun plutselig viste frem.