Sansa sa for siden:
Siden jeg fikk så god respons sist, må jeg nesten prøve meg igjen på å be om litt analysehjelp. Igjen er det rapptekster. Det jeg sitter fast på nå er hva som regnes som revolusjonær litteratur... Har ikke lest Bjørneboes Best. historie, men den nevnes et annet sted i teksten. Jeg har lest meg til at
Jens Bjørneboe i sin trilogi Bestialitetens historie gjørnarr av tanker om revolusjon. (Fordi han hadde mistet troen på mennesket). Hvem sine tanker om revolusjon er det han gjør narr av?
Her følger strofen:
[LEFT]Æ e som en innvandrer når æ e der som æ bor
Og når æ e i nord/ En flyktning som kryssa spor
I fra en nord norsk småby/ Sånn som han Lars Saabye
Så utvandrer det e det en fyr som mæ må bli
Æ e en hverdagsfilosof som han Arne Næss
Æ bli med min lest og vis dæ kem faen e best
Førr selv om æ e uskolert og punka som Disorder
Ska æ gjør dritten min te pensum som han Jostein Gaarder
Så mein du seriøst æ ikke har nå å far med
Du e fette gærn som han Elling og han Kjell Bjarne
Æ e en seierherre fra kysten på Helgeland
Og gir faen i om du har problema med å svelg det mann
Ikke undervurder/ Æ e skarp som ei ørneklo/ Fuck Bjørnstjerne Bjørnson/ Æ e han Jens Bjørneboe
Hadde det vært sant at dokker va revolusjonær
Hadde dokker prøvd å ta te dokker makta med gevær/ Så dropp skrikinga hvis du aldri har spist en riking
Har ingen balla? E det æ som e den siste viking?
Æ vet da faen/ Det bli en sak førr han Varg Veum
Men førr mye norsk musikk hør hjemme på museum
Og folk ekke vant med at folk si det som sant e
Så de bli sjokka når de hør det fra gutten fra Jante
Men ikke kødd med han på fin lyrikk fra innenriks
Æ har ana som går rett bak te han Elias Blix….[/LEFT]
[LEFT]Blir veldig takknemlig for svar![/LEFT]