Teofelia sa for siden:
"Hva skjedde med Bambis mamma nå?"
"Hun ble skutt av jegerne og døde."
"Men, men ... Er ikke dette en barnefilm da, mamma ...? :leppe:"
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Film, tv-serier og musikk
Teofelia sa for siden:
"Hva skjedde med Bambis mamma nå?"
"Hun ble skutt av jegerne og døde."
"Men, men ... Er ikke dette en barnefilm da, mamma ...? :leppe:"
Maverick sa for siden:
:knegg:
Jeg så nettopp en episode av Simpsons hvor Marge kastet seg over boken om Jeanne D´Arc, spiste de siste sidene, og fortalte slutten som "og så kom Lancelot i skinnende rustning og reddet Jeanne, og så giftet de seg og levde lykkelig i alle sine dager."
"It was easier than eating the Bambi-videotape."
Teofelia sa for siden:
:knegg:
Blondie sa for siden:
:lol:
IzziCreo sa for siden:
Jeg skal ikke si noe - jeg stortuter hver gang :sparke: Det var ikke den første Disneyfilmen barna så for å si det slik :humre:
Skremmern sa for siden:
:leppe:
Maverick sa for siden:
Lion King er jo forferdelig!
him sa for siden:
Jeg gråt slik da jeg så Dumbo, at begge ungene trøstet meg iherdig. "Det er bare en film, mamma!" og " Det går bra til slutt" og "Han treffer sikkert mammaen sin senere". Vi har ikke sett den mer enn en gang heller. Det ble med den gangen. :humre:
Maverick sa for siden:
Dumbo! :leppe:
IzziCreo sa for siden:
Dumbo er jo fæl da! All den mobbingen og greier :niks: Og Lion King?!?! Jeg sippet som bare det på premieren husker jeg... :sippeguriIzzie:
annemede sa for siden:
Dere er nå herlige også da.
m^2 sa for siden:
Bambi er fæl, jeg husker jeg gråt helt fra kinoen i Oslo og hjem i bilen - sent på kvelden og det var 45min kjøretur - da pappa tok meg og fetteren med å se den.
Og Lillefot :(
Og på Løvenes Konge, som jeg satt der og grein med smågodten (uten barn, jeg pleide å gå på sånne filmer før jeg fikk barn og jeg :sparke: ), så presterer en liten eplekjekk 5-6 åring på raden foran å si noe sånt som. "Jamen da ble jo Konge i stedet da, mamma?! :hyper: Så fint!".
Jeg hadde lyst til å klaske ungen i hodet med godteposen men gjorde det ikke.
Appelsin sa for siden:
Hva er det med Lillefot? Er det noen som dør der?
IzziCreo sa for siden:
Jaaaaa, mamma'n hvis jeg ikke husker feil :trist: Da måtte jeg ta meg 5 min jeg :sparke:
Taien sa for siden:
:skratte: Fiiiine m^2! Du skulle ha gjort det.
Ellers er jeg jammen enig. Har sett Bambi en gang, Dumbo en gang, Lion King en gang... flotte filmer men jeg vræler som en baby. En gang holder. :leppe:
D'Arcy sa for siden:
Jeg gråt sånn da jeg så "Til Huttetuenes land" på kino at jeg nesten fikk et sammenbrudd. Vi snakker hikstehulking på høyt nivå. :flau: Det hjalp ikke at Ungen satt på siden av meg og strigråt.
Jeg har kjøpt den på dvd, men ikke turt å se den enda. Det får bli en dag jeg er mutters putters alene.
Njulaif sa for siden:
Hahahaha... Fine dere. Jeg blir også utrolig rørt av slikt som det der, men klarer så vidt det er å la være å gråte. Men det er mye blunking og svelging og greier for å få det til ja. :blush:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg bare nevner begravelsen til Noldus jeg altså. Jeg grein første gjennomlesing. Jeg grein på andre. Og gudbedre - jeg greide ikke se filmen mer enn en gang fordi jeg griner sånn. :flau:
Tjorven sa for siden:
Jeg ser ingen tidlige Disney-filmer. Jeg orker ikke. Ungene takler det langt bedre enn meg.
Jeg så Robin Hood som 9-åring, og jeg gråt i tre dager.
Inagh sa for siden:
Jeg sipper som bare søren over Disneyfilmer ennå, jeg. :nemlig:
Luftslottet sa for siden:
Bambi og Lillefot. Jeg tror ikke barna mine får se de filmene, jeg. :leppe:
:traumatisert:
Lillefot er den første filmen jeg så på kino, og allerede da etablerte jeg meg visst som En Som Gråter På Kino.
IzziCreo sa for siden:
Samme her :nemlig:
Susse sa for siden:
Grein på "Min bror bjørnen." :tilstår:
sindrome sa for siden:
Jeg husker godt hva som skjer i Bambi og Løvenes konge, det er ikke tilfeldig at de filmene ikke har kommet inn i vårt hus, så langt.
Divine sa for siden:
Jeg tror vi er en gjeng kynikere i familien min, for her er det ingen som griner, uansett hva vi ser.
Vel, jeg griner hver gang jeg ser åpningsscenen i Love Actually, men det er jo en annen sak.
-ea- sa for siden:
Jeg er mer på linje med Divine, kjenner jeg. :humre:
Lenam sa for siden:
Løvenes konge, eller Lejonkungen som den heter på svensk. Gråter bare jeg tenker på den. Kan den nesten ordrett på svensk. "Gå, gå Simba och kom aldrig tillbaka". :grine:
Tangerine sa for siden:
Jeg griner av Up (se opp). Med tårer, og greier. :hylgrin:
Tjorven sa for siden:
Jeg tror snuppa satt ny rekord i kinogråting da hun så den filmen på kino. (Selv om du definitivt også høres ut til å ha grått din del.) Jeg grein også fælt, men jeg griner jo av alt.
Vi har kjøpt den på dvd og sett den hjemme. Vi gråt slett ikke like mye da. Det var typisk en sånn film som ga et mye større inntrykk p åstor kinoskjerm enn hjemme på vanlig tv.
Mirasol sa for siden:
Gråt da jeg så Pocahontas på kino i USA, helt alene (heldigvis). :tilstår:
Og gråter av de andre filmene dere har nevnt som jeg har sett også gitt! Jeg griner også når jeg leser triste bøker for barna og om jeg skulle prøve meg på å synge litt triste sanger (så det gjør jeg ikke).
Frøydis sa for siden:
Jeg er ikke alene. :rørt:
Miss Norway sa for siden:
Åh, den introen altså... :buhu:
Og enig med Smilefjes; jeg hadde enorme problemer da jeg leste Dobby-begravelses-sekvensen høyt for storesøster i sin tid. Snufs.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.