Dette kommer definitivt inn under kategorien "ting jeg egentlig aldri burde si høyt", men jeg har jo aldri klart å tie med slikt som dette. :kremt:
Jeg har ikke hatt så mye tid til å være her inne i det siste, men har vært innom en del å lest uten å ta meg tid til å svare/poste så mye. Likevel har jeg ofte postet innlegg til dere "mentalt". Hahahaha... Eks: Jeg ser noe morsomt på banen, og tenker at "dette hadde vært morsomt å fortelle folka på Foreldreportalen", og jeg kan til og med sitte for meg selv å formulere det hele og humre for meg selv. Men så, når jeg endelig kommer hjem, har jeg glemt hele greia fordi det bare var et av de øyeblikkene som farer forbi i løpet av dagen.
Dere har i alle fall blitt en del av hverdagslivet mitt kan man si. :jupp: :o
Og nå vet dere også hvilken gærning dere har invitert inn her også. :host:
Definitivt: :knegg: Og dessuten: Jeg har alltid ment at mødre generelt vet ALT (jeg er jo ikke mor selv, så vet ikke alt enda), og har alltid stor tro på alt mødre forteller meg av lure saker. Så når man da kan spørre et helt forum fullt av mødre/foreldre og andre kloke mennesker, da MÅ det jo bli bra da. :jupp: Og når disse folka har bra humor i tillegg, da er jeg happy assa. :D
Og så tar jeg meg selv i å tenke i smilyer herfra når jeg er i samtaler med folk. Syns noen er så beskrivende, og skulle gjerne hatt bilder av dem jeg bare kunne holde opp foran meg i stedet for å snakke av og til. :knegg:
All of the above. :knegg:
Og så tar jeg meg ofte i å savne jeg både :knegg:, :dåne:, :himle: og :nemlig: på Facebook. For ikke å snakke om :snill: Hehe.
Hvis du ante hvor mange blogginnlegg jeg skriver i hodet mitt så hadde du ikke engang tenkt i disse baner. Det er MANGE. Som jeg deretter glemmer at jeg hadde planlagt.
De jeg skriver blir ikke halvparten så kule altså.
Og så mange ting jeg lurer på som jeg skulle spurt om her inne - og så er det glemt. Jeg lurte veldig på de tingene ja, og de var veldig viktige for meg. I to sekunder. :jupp:
:knegg: Så ille er det vel ikke blitt med meg, men for tiden kverner noen visdomsord fra FP om og om igjen i hodet mitt: Ikke bli skilt, ikke bli gal... En drøy uke i pøsregnet med svigers fører til at det er viktig å minne seg selv på dette med jevne mellomrom. :nemlig:
Mener han at man skal ha en mening selv! Holder det ikke å være enig med fp? Det er jo som regel den mest fornuftige meningen. :ikke minste påvirket av fp: :lyve:
Jeg lurer ofte på om folk jeg treffer i det virkelige livet kanskje er noen jeg kjenner herfra. Også savner jeg både :dåne: :knegg: og :snill: når jeg skriver avhandlingen min - og det tror jeg egentlig er litt bekymringsfullt. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.