Jeg er på konferanse. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som spesielt rastløs, men jeg konstaterer at folka rundt meg sitter helt, helt stille på stolene sine. De er stort sett amerikanere, hvis det er en relevant opplysning.
Jeg, derimot, fremstår som om jeg har alvorlige konsentrasjonsproblemer. Selv om jeg faktisk synes temaet er veldig spennende og får med meg alt som blir sagt. Jeg fikler litt med telefonen, flytter litt på det ene benet, sjekker programmet for hvor min neste sesjon skal være, fester en hårspenne på nytt, flytter litt på foten igjen, fikler litt mer med telefonen, teller antall spotter i taket, tar på mer lip gloss, flytter litt på føttene mine ... dere begynner å forstå? Jeg forsøker å gjøre som de andre, men det er visst komplett umulig.
Kan du sitte helt, helt stille i over en time når du overværer noe som engasjerer? Eller er jeg bare en pest og en plage?
Da sovner jeg. Men hvis jeg sovner sitter jeg stille.
Jeg strikket meg gjennom utdannelsen min for å holde meg våken. Hjelper ikke i det hele tatt om temaet er aldri så spennende.
Jeg er nok litt som deg, må i hvert fall ha noe å skrible på e.l. Jeg sliter med å følge med på foredrag som varer stort lenger enn tre kvarter, selv om det er kjempespennende. Så helt stille klarer jeg ikke å sitte nei, men jeg følger jo med likevel.
Jeg er en mark! Hvis jeg ikke får beveget meg litt eller pillet på ting, så får jeg fysisk vondt inni meg. Hehe. Men så vet jeg nå hvorfor jeg er slik da.
Sitter som oftest og skribler eller ordner på ting på møter. Mens jeg følger med. En stressball er også god.
Jeg er også mark. Ikke det at jeg nødvendigvis fikler med ting, men jeg flytter på meg i stolen og strekker ut beina, kikker opp i taket, osv. Jeg øver meg på å sitte stille når jeg er på kino, for jeg merker der at jeg sitter mer urolig enn de fleste rundt meg.
Jeg plukker nok ikke så mye på ting, men bytter stilling en million ganger. Bekkenet mitt begynner fort å pipe om jeg sitter for lenge stille.
Har endt opp stående på møter fordi det gjør så vondt, men da kun med de nærmeste kollegaene mine da.
Vet du, bare det å LESE om det gjør at det kribler i meg.
Jeg sliter med en indre uro som gjør at jeg IKKE klarer å sitte helt stille. Jeg vrir meg litt på stolen, flytter på beina osv. Det hjelper LITT om jeg har noe å skrive med/på, men jeg blir like fullt urolig etter en liten stund.
Ja jeg sitter litt urolig, men det gjør de fleste jeg er på kurs og konferanse med. Strikking er helt uaktuelt da det virker veldig useriøst, men jeg sitter gjerne og noterer på iPad'en eller lignende.
Der er jeg og, men det hender jeg må avbryte eller reise meg opp i møter med helt ukjente også. Når det blir så ille at jeg mister evnen til å høre eller delta og tårene er i ferd med å sprette (mer av frustrasjon egentlig) må jeg jo bare gjøre noe.
Jeg har også vært fascinert over hvor stille mange sitter på sånne konferanser. Og når du nevner det føler jeg meg ikke like urolig på norske kurs, der sitter flertallet litt urolig. Er det trenbart tro? Jeg føler at musklene sovner og jeg går tom for luft når jeg sitter sånn, det hjelper ikke at temaet er spennende. Det hjelper imidlertid at foreleser er en veldig god forteller.
Jeg fikk lett tresmak i rumpa før prolapsoperasjonen, men etter den kan jeg sitte pal i det uendelige! Jeg må ta notater for ikke å sovne og kombinerer det med smugsurfing hvis temaet er litt på siden.
Jeg droddler, om det ikke er lov å strikke. Mark har jeg i mengder !
Takk og lov for våre faste lærere på høgskolen, som har sakt at det er helt lov å strikke på deres forelesninger. Vi har fått streng formaning om at stikking med eksterne forelesere ikke er greit, så da lar jeg det være.
Ja jeg kan sitte stille. Det er tillært. Jeg er egentlig ganske rastløs og fiklete, men med hjelp av litt fokuseringsteknikk har jeg lært å sitte stille. Jeg synes markete folk er mest irriterende på fly og buss.
Ja, jeg kan sitte noenlunde i ro, men det må være interessant da :knegg: Hvis ikke blir jeg trett og drømmer meg bort. Konsentrasjonen er dog laber, men stille sitter jeg :humre:
En liten digresjon: Synes det er interessant å lese at så mange her ikke klarer å sitte rolig, og drar paralleller til skolen hvor det sees på som et særdeles stort problem at skolebarn ikke kan sitte rolig i timene - og de er barn, med all den energien de har boblende i seg. Det tar gjerne ikke lange tiden før ulike bokstavdiagnoser blir nevnt, fordi de ikke er fullstendig A4. Men man kan jo spørre seg hva som er normalt, hvem som definerer hva som er normalt - og ikke minst hvis man ikke faller innunder kategorien 'normal' er det korrekt at man havner automatisk inn i utredningsmøllen for atferdsvansker... Som sagt - en digresjon - og jeg sier på ingen måte at de som ikke klarer å sitte stille på konferanse har et problem :hehehe: MEN jeg synes det er interessant å trekke parallellene til skolen - hvor dette blir tatt opp som et alvorlig problem. Hva jeg mener om den saken er antakelig innlysende...
Hvordan lærer man fokuseringsteknikk? Det skulle jeg gjerne lært, jeg har liksom løst problemet med å ha noe annet å konsentrere meg om ved siden av. Og det fungerer ikke alltid.
Jeg er skikkelig mark men jeg har lært meg å være aktiv uten at det synes. Jeg spenner feks musklene i serier når jeg skal sitte rolig, beveger på tærne osv. Jeg sitter ikke rolig i to sekunder, da forsvinner tankene til andre steder og jeg får ikke med meg noe.
Vanskelig å forklare kort. Jeg har vært på noen kurs med skuespillere og de er dyktige til sånt. Aktiv lytting, aktiv og bevisst kroppsføring under presentasjoner og å kunne fokusere stille handler mye om det samme. Det handler veldig mye om bevissthet om de enkelte delene av kroppen og hvor uro får utløp. I en verden med multitasking blir vi stadig fjernere for sånt og det er synd. Mange ungdommer klarer ikke å sove uten musikk på øret. Det handler om noe av det samme.
Sånt kurs skulle jeg vært på, jeg må se om jeg finner noe. Dette er jo ting jeg er veldig bevisst på på jobb, det er kjempeviktig, man føler seg ikke akkurat møtt dersom man føler på stresset til den som skal være profesjonell.
Veldig interessant du sier dette for jeg reflekterte litt over nettopp dette forrige uke. Var på en konferanse i London og jeg merket hvordan folk "noticed" at jeg fiklet mye med telefonen. Tror noen oppfattet det som om jeg ikke "paid attention" som jeg burde, noe som virkelig ikke var tilfelle. Men jeg klarer heller ikke sitte rett opp og ned "helt stille" uten å foreta meg noe som helst, så kjenner meg godt igjen i det du skriver.
Veldig relevant digresjon. Tror det helt klart må ses i en sammenheng hvordan konsentrasjonsevnen hos oss mennesker påvirkes av teknologi først og fremst tror jeg.
Eg kan skjønne om en sitte og strikke på et årsmøte i et lag en er tilknytta på fritid men å sitte å strikke på konferanser betalt av jobb meiner eg er respektlaust.
Jeg kan sitte stille. :nikker: Jeg fikler ikke med telefonen under møter og slikt, det synes jeg er uhøflig overfor de andre - samme hvor mye man selv mener at man hører etter likevel, så ser det virkelig ikke ut som om man gjør det. (Jeg kan ta den opp for å sjekke innkomne meldinger eller hva klokken er, altså.) Jeg noterer noen ganger, vanligvis på iPad.
Og jeg ville også definitivt ha lagt merke til det dersom noen satt og strikket under møter, det tror jeg aldri jeg har opplevd. Jeg tror heller ikke det ville blitt sett helt blidt på, i likhet med telefonfikling.
Men iPad eller iPhone, noen tar jo notater på iPhone? Folk sitter jo ofte å surfer på iPad også selv om det kan se ut som de tar notater?
Jeg ser ikke forskjellen på om man fikler med en iPad eller iPhone.
Neida, og jeg har brukt iPhonen til å ta møtenotater med også, så det er ikke det. Men de som sitter i nærheten ser i alle fall på skjermen om jeg skriver eller om jeg f.eks. spiller Wordfeud eller surfer - og egentlig tror jeg man ganske ofte ser det på kroppsspråk, ansiktsuttrykk og andre ting også. Det hender i alle fall ganske ofte at jeg ser at folk fikler med telefonen og åpenbart ikke tar notater.
Uansett var poenget mitt at jeg ikke sitter og (synlig) gjør noe annet enn det som er relatert til møtet/jobben. Om ikke alltid hjernen er 100 % til stede, så sitter jeg i alle fall rolig.
Jeg studerte sammen med en god del strikkere. Det ble tatt opp i plenum en gang siden mange opplevde at det forstyrret. Strikkerne mente at de konsentrerte seg bedre mens de strikket, men det ble oppfattet som veldig forstyrrende på andre.
Jeg fikler heller ikke på telefonen, hvis jeg surfer så gjør jeg det på ipad og håper at det fremdeles ser ut som jeg noterer. :knegg:
Det skal sies at jeg stort sett er på slike gigantiske konferanser hvor man virkelig forsvinner i mengden og folk kan finne på å prate sammen (fy!) uten å forstyrre andre enn de aller nærmest. Strikkepinnegnissing, klaprende tastatur og snakking gir det onde øyet fra meg.
Jeg hekler. Det klirrer ikke. :p Men jeg gjør det ikke i jobbsammenheng. Selv om det betyr at jeg i stedet tegner, leser, skriver sms og surfer på mobilen. Jeg ville fulgt bedre med om jeg fikk hekle. Lærerne mine på videregående skjønte det og konkluderte med at jeg fikk lov.
Ja, jeg kan sitte helt i ro. Jeg har ikke mye motorisk uro (kunne gjerne hatt litt mer av det i blant :knegg:[noparse])[/noparse]. Mannen min derimot har mer marketendenser. Det er blant annet derfor jeg egner meg best til å sitte helt, helt stille med en skrikebaby på fanget som akkurat er i ferd med å gli over i en skjør og etterlengtet søvn, mens mannen er ypperlig til å slite ut to herjejenter i lørdagsgodtrus. Det er teamwork, det. :D
Jeg blir ikke veldig distrahert hvis noen er urolige på møter eller konferanser, men hvis jeg hadde hatt den jevne bevegelsen i strikking i øyekroken, tror jeg kanskje blikket mitt ville bli dratt dit. Jeg har dog aldri sett noen strikke på en konferanse før. På konferanser jeg er på, er det imidlertid veldig vanlig at tilhørerne har pc/nettbrett. Og sitter man bakerst, er det mye vg, facebook og wordfeud å se, ja. :knegg:
Jeg er egentlig en veldig rolig person, men når det kommer til å sitte stille på en stol på møter og konferanser så er det veldig vanskelig for meg. Føler meg som et barn der jeg hopper rundt i stolen og ikke klarer å finne roen i det hele tatt.
Samme her. Jeg passer også på å finne grunner til å forlate lokalet (gå på do, hente ting osv.) Ofte later jeg som jeg tar notater, mens jeg i stedet skriver andre ting (om temaet er kjedelig): handlelister/gjøremål, planlegging av timer jeg skal holde osv.
Jeg er litt fiklete og klarer ikke høre etter om jeg ikke holder hendene opptatt. Jeg har tegnet meg gjennom en god utdanning og tegner, surfer, strikker og diller meg gjennom konferanser, kurs og samlinger. Jeg får med meg alt. Men jeg kan sitte helt stille også. Spesielt etter jeg begynte å jobbe mer med å være tilstede, så går det bedre. Jeg har stor nytte av å ikke ha med meg telefonen hele tiden overalt.
Jeg sliter med å konsentrere meg lenge av gangen når jeg skal sitte stille.
Jeg har ikke problemer med å konsentrere meg, men sliter med å sitte stille i slike situasjoner. Litt rart, kanskje, siden jeg ikke har problemer med å sitte lenge stille i f.eks. meditasjon. Det har vel noe med det å sitte rett opp og ned på en stol å gjøre. Telefonen fikler jeg ikke med, delvis fordi jeg synes det er litt respektløst overfor de som prøver å formidle noe.
Jeg kan sitte helt pal og høre etter og er det jeg gjør som oftest. I veldig store forsamlinger (100-300 stk) hekler/strikker jeg. Jeg opplever ikke å ha noen kontakt med forelser uansett, og jeg hører helt greit etter når jeg arbeider med hendene (hjemme hører jeg mye på lydbok når jeg hekler/strikker, og det er veldig hyggelig). Jeg kan dog ikke telle, ha vanskelige mønstre etc. Det må være enkelt.
Eneste gangenen jeg har problemer med å sitte stille er når jeg har smerter. Leggkramper, hodepine, magesmerter etc. Da gjemmer jeg meg på do så ofte jeg kan.
Om det er noe som VIRKELIG engasjerer, så sitter jeg nok i ro. Men ikke ellers. Men det er veldig lite som engasjerer sånn voldsomt egentlig. Jeg tenker i alle fall ikke på lipgloss når jeg føler jeg er engasjert i noe.
Jeg syns det er respektløst å fikle med telefonen under foredrag/møter. Det gir inntrykk av at man ikke følger med, men har oppmerksomhet på spill eller tekstmelding etc. Strikking lar jeg meg ikke irritere over, for det går an å strikke mens man hører etter.
Jeg er relativt ofte på 10-timers (+)-møter med jobben hvor jeg MÅ følge med hele tiden og ofte delta ved å si noe, og mye av det er relativt lite engasjerende for å si det sånn :knegg:
Da klarer jeg fint å sitte stille. Jeg er en av få som ikke har bærbar med meg, jeg synes det forstyrrer konsentrasjonen min selv om jeg kunne skrevet notatene rett inn. Jeg skriver notater for hånd da, det er det som er trikset mitt til å henge med.
Men jeg fikler ikke med ting og sitter temmelig rolig - skifter bare sittestilling iblant. Telefonen lar jeg ligge, i denne settingen hadde det funket dårlig å taste på den. Får jeg en telefon eller melding som er viktig går jeg heller ut av møterommet, men da skal det være viktig. Vi har vanligvis gode stoler da, og bord å lene seg på.
Strikking og sminking er fullstendig og helt utenkelig :knegg:
Er jeg på konferanse dropper jeg forelesninger som er i grenseland interessante. Eller sitter og noterer tanker og ideer for hånd mens presentasjonen foregår, den bærbare får vanligvis ligge både da og i møter for min del. Men sitter stille ellers.
Så lenge jeg har notatblokk og penn klarer jeg å være rolig. :jupp:
Gjennom oppveksten har jeg fått veldig, veldig mye trening i å sitte stille og høre etter selv om emnene har vært gudsjammerlig kjedelige, så det går stort sett veldig greit.
Strikking og sminking (!) hadde jeg nok himlet innvendig over.
Det er kanskje ikke tilfeldig at mange rastløse multitasking-sjeler befinner seg på er formum som dette. :)
Jeg er slik selv. Jeg husker det ble kommentert av sidedamen min på videregående og jeg antar folk har merket seg det siden også. Mannen min finner det irriterende at jeg nærmest må gjøre noe hele tiden; surfe, spille, skrable, lage lister, ja omså legge kabal. Alternativet blir fort at jeg kjedespiser (mer enn jeg ellers gjør), og det er ikke bare det heller.
Jeg strikket da jeg studerte, men jeg føler liksom ikke det er helt innertier på større konferanser i utlandet. Telefonfikling har jeg fått smekk på fingrene av en gang, så det gjør jeg ikke mer. Forstyrrer nok en hel del. Så jeg er tilbake til notatblokk og penn og slike tankeøvelser jeg brukte på skolen for å ikke dette ut. Samt å stramme og slappe av muskler i serie. Det synes ikke, men det er jo en form for aktivitet det også.
Jeg kan ikke sitte, og i hvert fall ikke stille. :knegg:
På større konferanser kan jeg fint finne på å strikke, og det er helt kosher - det er i hvert fall en del som gjør det. :knegg:
Men det klirrer ikke, man har da trepinner!
Og jeg irriterer meg over de som sitter og rister på et ben konstant. Fikling og skifte stilling og sånn er selvsagt helt greit. Men MÅ folk sitte og riste sånn at hele benken/bordet/gulvet beveger seg?
Sånn risting er forstyrrende. Jeg liker heller ikke at folk begynner med rockefoten sin når det er seriøse konserter. Greit nok på rølpekonsert, men å sitte og trampe takt på konserter i lokaler med sitteplass og hvor det er snakk om lytting til musikk synes jeg er en uting. Enkelte har kroniske rockeføtter også når det ikke er rock.
Jeg har besøkt ett av verdens eldste zen-klostre. Noe av det som fascinerte meg var hvordan munkene der klarte å meditere 4 timer i strekk i lotusstilling fullstendig stille. Jeg snakket litt med munkene om det og de sa at det også handlet og fokus og det å balansere godt slik at ikke sirkulasjonen ble dårlig. Jeg merker at dersom jeg sitter "fornuftig" blir også behovet mindre for å bytte stilling ofte. Late stillinger lønner seg sjeldent om man skal sitte rolig lenge.
Jeg er mark uten like. Klarer ikke å sitte stille. Jeg kan også bli stuptrøtt selv om temaet er kjempespennde. Ganske irriterendes. Jeg får meg ikke til å strikke/hekle, føler at det er litt ufint. Er det ikke det?
Strikking eksisterer ikke på de konferansene jeg deltar på i jobbsammenheng, men jeg sitter i ett kreativt styre og der strikker vi på lokale og regionale møter.
Jeg har helt instinktivt og uten å tenke på det (tydeligvis!) lagt hånda på låret til etpar sånne oppigjennom, når de har sittet ved siden av meg. Og sagt "stopp". Aner ikke hvor det ble av sosialfilteret. :dåne:
Dette var etter at jeg fikk barn da. Lurer på om det er samme greia som gjør at man sitter og redder glass og kniver og sånt unna andre voksne hvis de veiver litt med armene mens de snakker...
Jeg kan rapportere at jeg ble mye flinkere etter å ha startet denne tråden og fått noen tips. Særlig dette med å spenne og slappe av i muskler på forskjellige steder i kroppen. Da var kroppen i aktivitet uten at det forstyrret noen.
Dette er en av grunnene til at jeg ikke orker begynne på noe studie... Jeg faller ut på kurs, klarer ikke konsentrere meg, klarer iallefall ikke sitte stille! Hodet blir pakket inn i vatt, jeg blir trøtt og føler konstant trang til å gjespe og skjønner ikke hvordan jeg skal holde meg i våken tilstand. Selv på et personalmøte... Så orker jeg heller ikke sitte på kino da. Akkurat som om alle vondter blir verre, bekken skriker, nakken blir vond. Merkelig.
Jeg er av den sorten som oftest ender opp med fleiping fra kollegaer om jeg har glemt å ta visse medisiner når vi har vært på kurs... :sparke:
Jeg sliter med personalmøter på en time også. Prøver på skolen, tentamener, eksamener, foredrag og undervisning, uansett hvor spennende og engasjerende det er, tar omtrent livet at meg.
Enten blir jeg helt ubeskrivelig rastløs og urolig, eller så sovner jeg. :håpløs:
.jpg)
