Jeg så Manis avatar med dressurhesten, og lurte på en ting:
Er det bare meg her inne med hestedilla?
Jeg har vært "hestejente" hele livet og ridd siden jeg var ni, nå rir jeg en nydelig kaldblods/arabervallak på 7 år.
Vakker, snill og flink skimmel som har masse personlighet og som jeg har blitt veldig glad i.
Jeg har også ridd masse i mine yngre dager. Hadde egen hest da jeg bodde i Spania og var veldig aktiv. Drev med dressur.
I januar begynte jeg og en venninne på ridekurs for voksne og det er så gøy og endelig ha begynt igjen. :jupp:
Vi hadde hest (fjordingsgamp) da jeg var ca åtte, og selv om det var min storesøster som syslet mest med ham så elsket jeg å ri. Jeg var tom. på fjelltur med ham alene.
Han skulle egentlig til slakteriet (han var gammel) da mine foreldre forbarmet seg over ham og han fikk ett års benådning hos oss.
Så jag kan vel ikke akkurat utrope meg som medlem av rytterklubben, men som sagt, jeg stortrivdes på hesteryggen og skulle gjerne hatt mulighet til å friske opp.
Var ivrig medlem av Pennyklubben, og hadde alle Pennybladene fra 1. utgivelse.
Gikk på rideskole i mange år. Men fikk aldri mitt høyeste ønske til bursdager, eller jul. I dag kan vi ikke ha hest¨. Dette på grunn av min liten sønn, som er fryktelig allergisk. :sukk:
Så jeg får nøye meg med å ri, når jeg er på besøk hos søsteren min.
Jeg kan nok ikke kalles hestejente, men jeg liker å ri av og til. Blir ikke så ofte som jeg kunne tenkt meg, men litt av og til. Bruker å la ungene ri også av og til. :jupp:
Hadde egen hest da jeg var yngre. Tok opp ridningen for etpar år siden, og jeg fikk til og med sambo med på en ridetur. Men tiden min strekker dessverre ikke til. Håper å få tid til mer ridning på sikt.
:)
:humre:
Ja, men jeg var jo sånn!
Hesteplakater overalt, hestebøker på nattbordet og striglesaker til pynt i hyllene, drøssevis med hester til dukkene mine, dressurbane oppmarkert med tape og tusj på soveromsgulvet... ;)
Jeg klarte å "smitte" min seks år yngre niese med hestedilla også, så vi fikk en felles interesse og har delt stall i mange år.
Det er hennes hest jeg rir nå.
Da jeg var yngre og bodde på østlandet var jeg ganske aktiv på stevner også, red en herlig liten New Forest-hoppe som var velskolert og flink.
Jeg tror for min del at jeg kommer til å være "hestejente" hele livet.
Jeg hadde egen hest for mange år siden og så var jeg selvsagt medlem i Pennyklubben i mange år. Soverommet mitt var tapetsert med hesteplakater, jeg hadde til og med en heldørs plakat av Rex Rodney. :hjerter:
Nå har jeg ikke ridd på mange år. Tid og penger strekker ikke til, men jeg savner det veldig. :sukk:
Jeg er også gammel hestejente, har ridd siden jeg var ni år. Har for tiden ikke egen hest da døgnet mitt har for få timer, men datter'n min har en Connemaravalakk (Memphis) som er helt nydelig. Håper det blir egen hest på meg igjen også om noen år når ungene vokser til og jeg får meg tid mellom hendene :)
Vi bor forøvrig rett ved siden av et ridesenter (Memphis er stallet opp der) - så vi har det som plommen i egget!
Joda, men jeg er ikke sikker på om det egentlig er så forenelig med barn og tvillinger i magen.. Særlig når den ene hesten min er en ganske så stor ridehest som trenger endel trening for å holdes igang.:)
Men, men jeg selger uansett ikke den hesten, kanskje den andre om jeg finner rett kjøper. Den siste "hesten" er bare en liten ponni som vel egentlig er min datters nå så den blir her den også.