I morgen skal jeg og barna kjøre 40 mil. Jeg er glad i å kjøre, men akkurat nå så står dette for meg som et mareritt...
En ting et at strekningen er dørge kjedelig. Har kjørt der så mange ganger at det er lite nytt å se. Skal kjøre fra Trondheim til Mosjøen, og det er stort sett skog, skog og atter skog... Og så er det barna for tiden...
Hun største ER fjortis, og han minste prøver så godt han kan å være det... Dvs, han er stort sett MER fjortis enn henne i oppførsel og temperament, og dette fører til eviglange, idiotiske og meningsløse krangler dem i mellom. Og det igjen fører til at temperaturen i mor kan oppnå høye nivåer...
Nå har jeg jo fordelen av at hun største er så stor at hun stort sett sitter foran i bilen, så de kan ikke krangle fysisk, og jeg vet jo innerst inne at når vi passerer Stjørdal, så er jeg på tur, og da fyker milene unna. Men akkurat nå så har jeg mest lyst til å ringe mamma og si at vi ikke kommer...
Det hjelper kanskje ikke lengre med å utsagn som "den som ikke har noe hyggelig å si kan være stille"? Lokke med is eller noe halvveis? God tur. :heia:
Vi brukte å krangle i bilen vi også. Men vi viste vår fiendskap ved å slutte å snakke til hverandre, så det var sikkert helt greit for våre foreldre. :knegg:
vi kjørte 40 mil hver vei i helga (du veit du bor i Norge når du kjører 80 mil for 2 dager med sol), og det gikk veldig fint, takket være film på pc.
Det fordrer jo selvfølgelig at de ikke blir bilsyke av å se på film mens dere kjører....
Kjenner til slike, ja. De utløser hemmelige drømmer om gaffatape, feste med nåler til setet og gi dem sovenedisin. I realiteten blir det hvesing, inndraging av goder og lite blid mor.
Trøst deg med at jeg om en time setter meg i bilen for å kjøre Gøteborg-Stavanger. I ett strekk. Det er vel kanskje 80 mil? :vetikke:
Jeg har med meg et ekstrembilsykt barn med asperger som sutrer mye og ikke tåler forandringer, samt en lillebror som gjør hva han kan for å plage henne og oss.
Jeg har tilbragt de siste fem ukene sammen med dem, 24/7. Jeg blir nesten litt gal.
Jeg har stor suksess med å betale meg ut av slike situasjoner (bare unntaksvis altså), sier til barna at om de er greie, og ikke kranger, så vanker det penger i belønning.
Jeg har bare én, og hun forsøker krangle med meg. :humre:
I går kom en trussel om at hun skulle slutte å snakke med meg hvis jeg sa en spesiell frase én gang til. Noe jeg selvsagt gjorde. Det var stille i ca to kilometer. :knegg:
Vi har kommet til Porsgrunn. Ingen spying (nesten for utrolig til å være sant), lite krangling mellom ungene (verre med oss voksne; jeg er irritabel og har vond skulder og er trøtt, og vi krangler om teite ting som avstander, tidsberegninger, fartsgrenser, antall stopp og hva slags mat i pausene. :dåne: )
Jeg ler litt her, vi har kjørt ca 300 mil de siste tre dagene, så 40 mil høres ut som en liten svipptur! Men ellers går det på musikk, lydbøker, samtaler oss i mellom og hyggelige pauser.
Det var bra! Vi har kjørt 614 km og har 110 igjen. Mye kortere enn jeg trodde, men nå er jeg rimelig lei. Det var best på de kjappe motorveiene. Kilometerne i Vest-Agder og Rogaland snegler seg avgårde.
Jeg ville nok brukt noe dvd-opplegg også. La barna velge ut hva de skal ha med seg av filmer eller spill, og spe på med litt is/godis/boller/brus på veien som en slags takk for at de oppfører seg ordentlig.
Huff, skal jo ikke måtte belønne barn for at de er snille da egentlig men.... i nøden spiser fanden fluer, eller noe..
Vi har kjørt over 700 mil i sommerferien, det gikk bare godt. Har en snart 7-åring og snart 4-åring.
De fikk tiden til å gå med Dvd, iPod,3DS og mobilspill.
Og musikk fra radioen også.
Men,ja,strekningen mellom Trondheim og Mo i Rana(egentlig hele veien opp til Fauske) er drit kjedelig. Så jeg håper det gikk bra.:)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
