Angående museer vil jeg bare nevne at mitt største ankepunkt når det gjelder dette er køene. Hvis man reiser i sesongen kan det være utrolig mye kø ved de mest besøkte museene. Dette var det som begrenset meg og min samboers museumsfrekventering i blant annet Firenze og Roma. Og det var før vi fikk barn. Kan godt ta med ungen på museum, så lenge det ikke er 300 meter med kø for å komme inn og 30 varmegrader.
Ellers må jeg nevne at jeg gleder meg veldig til at jenta mi blir stor nok til å ha full glede av Legoland jeg da. :sparke: Kunne gjerne dratt dit nå jeg, men hun er nok litt for liten enda. Det samme gjelder løveparken i Danmark, og dyreparken i Kristiansand. :barnslig: Men vil gjerne ha litt av alt.
Minner meg forresten om søstra mi og mannen, de hadde veldig lyst til å se Caprinos senter på Hunderfossen lekeland og dro med seg datteren som da var to. Betalte masse for å komme inn, og jenta ville helst bare hoppe på trampoline og gynge på gyngedyr, det samme som de hadde på nærmeste lekeplass hjemme. :fnise: Inne i trollet var hun redd.
Jeg innrømmer glatt at et av de vesentligste argumentene mot barn nr. 3 her i gården, er at da kan det bli ganske tungt å reise. Men to går bra, altså.
Vi skal på vår første utelandsferie på 6 år nå til sommeren, men da skal vi kjøre til Frankrike. Er litt spent på varmen der nede.
Sist gang var vi i Portugal, da var storesøster 1,5 og lillebror 3 mnd. Det var ikke spes.morsomt på flyturen siden vi hadde begge på fanget de fem timene det varte. (Ikke veldig lett å få spist). Tanken på å gjenta det har fått oss til å utsette neste utenlandstur. ;)
I år kjører vi altså nedover, og vi har tre barn som sitter passe trangt i baksetet. Vi må sikkert satse på musikk, lydbøker osv. for å bevare roen. Og stoppe ofte.
Det kommer vel an på barna. Min veileder hadde et strålende opphold på Sri Lanka i ti uker med tre barn. En gang vi var der på feltarbeid. Barna var da fra fire til åtte år gamle. Men det er vel aldri godt å vite før man har prøvd.
Er vel ingen tvil om at det er travelt å fly med små barn og jo flere små (og store) mann har til mer pes blir det.
Er vel ingen grunn til å la være å dra på ferie av den grunn.
Det som er litt trist synes jeg er at enkelte ( vet om noen i min bekjentskapskrets) ikke drar på tur som familie. De voksne drar på turer hver for seg og sammen både hit og dit. Ungene er ikke små lenger heller.
Det som er trist er jo at denne familien ikke får opplevelser de kan dele.
Ungene mine snakker ofte om hva vi gjorde i den og den ferien og vil at jeg skal fortelle.
Nei, man kan gjøre ganske mye ut av en chartertur hvis man vil. Min første og eneste chartertur ble til en av de mest spennende feriene vi har hatt.
Eldstemann var 1 år og vi reiste til Romania. Vi brukte hotellet og stranda noen få dager, tok tog til Bucuresti, besøkte venner der, var på museer, kirker, hjemme hos familie og kjente av vennene mine og fikk oppleve mye. Vi tok toget tilbake til charterdestinasjonen og reiste hjem derfra.
Charterferie kan brukes som billig flybillett hvor man får noen netter på badestrand.. så er det også masse spennende man kan finne på ellers.
Basseng, soling og paraplydrinker takler jeg ikke, men å bruke charterreise for å få billig flybillett gjør jeg gjerne.
Jeg har også vært på flere charterturer med stort utbytte - uten å delta på grisefester eller drikke paraplydrinker. Man er da ikke nødt til å leve ut hele "charterlivsstilen" om man benytter seg av den type reise (og jeg liker forresten å bade og sole meg).
Jeg liker nok best litt ordnede forhold når jeg skal reise med barn.
Vi er heller ikke av de som vaker rundt bassenget når vi reiser charter. Såpass lite at det nesten er pinlig. Jeg føler liksom at det forventes at man skal sprade rundt bassenget hele dagen, spise på hotellets restaurant osv. Vi leier alltid bil, reiser til småbyer/storbyer, besøker severdigheter og finner fram til gode spisesteder.
Jeg ser og hører. Det er da godt at noen tar ansvar og starter noe som kan bidra til fruktbar meningsutveksling.
Ja, vi reiser med barna. Hvis innstillingen vår hadde vært at vi skulle vente til de ble større hadde vi jo blitt sittende her å vente i ca tredve år.;)
Ja, jeg er av de som sier vi skal reise når ungene er større. Både med og uten barn. Da vil jeg reise lengre enn det vi orker med små barn nå og vi vil reise på parferie til eksotiske reisemål som vi ikke kan nå fordi vi ikke vil være så lenge borte.
Vi reiser nå også, men det er charterferie med barn, svigers, foreldre, søsken med familie og barn...vi drar også på dyreparken i Kr.sand og sånt, hytteturer. Minste var på sin første Hellastur til Zakynthos da hun var 7 uker gammel. Men lengre flyturer ønsker vi å vente litt med fordi VI synes det er slitsomt. Turene på 3-4 timer går helt fint, vi har hatt over forventning flotte flyturer, mye pga trøtte unger som har stått opp midt på natta, og familie som trår til når de er urolige. Bamseklubb har vi ikke prøvd (ennå), men det er jo bare et par timer i løpet av en ellers lang dag, så det synes jeg ikke er egoistisk så lenge ungene synes det er morsomt.
Vi var på en etterlengtet weekendtur til Roma alene i februar, hadde lange dager med masse gåing og mange opplevelser, med barn hadde det vært begrenset for vår del og ikke spesielt gøy for ungene.
Mathias har vært med på London-turer jevnlig siden han var liten, han. Ikke akkurat time på time med shopping - det takler ikke vi heller, men litt shopping og masse annet som man kan finne på i London:riktig: .
Vi kjører litt London-buss (sikker slager), shopper litt, går på turer rundt i byen og ser på livet osv. Helt topp.
I sommer kjører vi til Stavanger og tar båt derfra til England. Etter to uker på diverse steder rundt om i England tar vi ferje til Calais og kjører mot Norge uten noe bestemt ift. hvor lang tid vi skal bruke og hvor vi overnatter eller stopper. Det kommer an på vær og innfall. Ser ikke det som noe problem med en 4-åring og en på 6 måneder.
Vi har reist masse med Mathias, og hatt det veldig gøy på mange turer. Men vi tar også en langweekend i ny og ne bare oss voksne når vi har barnevakt, eller en jente/guttetur når det passer seg med venner.
Ja takk, begge deler:jupp: .
Men det at det er vanskeligere å reise, og ikke minst vanskelig å å barnevakt over et par netter når man har 3 barn er et tungtveiende argument mot å få enda ett barn her i huset også...
Snuppa var 3 uker på den Dominikanske republikk i høst, 1,5 år gammel. Hun har et eget album med bilder derfra, og snakker masse om det. Det er helt tydelig at hun hadde stort utbytte av ferien, og at hun husker og tenker på det. Det er kanskje litt annerledes siden vi besøkte familie, men likevel.
Flyturen gikk forresten veldig fint, selv med bytte i Paris og lang ventetid. Og Snuppa er ikke av den mest tålmodige, absolutt ikke. Det er vel mye hva man er innstilt på? Vi var i hvert fall forberedt på å måtte løpe rundt på flyplassen på omgang, og sånn ble det også.
Jeg må innrømme at når vi drar ei uke på charter, så er det i grunnen helt deilig å ligge strekk ut ved bassenget noen dager. Særlig når man har en unge som elsker å bade i form av å svømme og dykke. Da er svømmebassenget helt topp. Og jeg er også blant dem som får helt kula av sand i solkremen :o .
Når det er sagt så pleier vi å leie bil et par dager, og kjøre rundt og se oss litt omkring også, som avveksling fra bassenget. Sist var vi vekke i syv dager, og hadde leiebil i tre av dem. Var ikke borte fulle dager, men en 2-3 timer hver dag. Rsten av tiden lå vi pal ved bassenget. Eller i bassenget, en av oss eller begge måtte jo bade med avkommet. Havet var deilig langt fra, men langt dra deilig, for det var noen små fisk som syntes jeg smakte god der, og som beitet på meg. Mann og datter syntes det var festlig, jeg var ikke helt enig :mad: .
Men en uke charter holder i lange baner :nemlig: .
Vi får også høre at "vent med slike turer til hun er større, da har hun mer glede av det!"...Vi var i usa i fjor sommer, snuppa på da 14 mnder syntes det var storveis i Disneyland og Las Vegas. Vi ser ofte på bildene fra turen, så selv om hun ikke husker noe, så har vi da bildene :nemlig:
I sommer skal vi til Paris, greit nok, det er en storby, men en tur til Disneyland, og parkliv er jo underholdning for store som små! Vi er glade i å reise, og tar henne med uansett hvor vi drar!
Storesøster hadde vært i 10 land før hun var 2 år, så her ventes det ikke med reising. Lillebror skal nå få tatt sitt første passbilde i en alder av 4 uker. Det blir nok endel reising på han framover også. Storesøster elsker å reise. Maser stadig på om vi kan dra på ferie, med fly. Hun husker endel episoder fra vår 6 ukers backpacking i Asia sist vår. Og vi har jo mange bilder vi ser på. Og om hun ikke husker så mye om noen år så gjør jo ikke det noe. Vi voksne husker jo og kan fortelle. Dessuten er jo feriene minst like mye for oss.
Vi har venner som ikke reiser noe særlig på fly med barna. Forståelig siden de ikke har reist så mye før de fikk barn heller. Synes man en lang flytur virker tøff uten barn så begir man seg nok ikke ut på en slik tur med småbarn.
Etter å nylig å ha kommet hjem fra 1 uke på Kreta, med Storesøster (snart 6) og Lillebor (snart 1), kan i hvertfall jeg skrive under på at jeg reiser INGEN STEDER som ikke er lagt opp til BARN.
For all del, det er sikkert mulig å ta med unger både for å loffe rundt i India og å klatre til Inkaenes rike, men jeg kan ikke se hvilken glede mine 2 små skulle hatt av det. Storesøster er ei selvopptatt lita snuppe, med ønske om å bade og å finne seg små lekekamerater. Lillebror er bare MED, og hovedmålet er at han ikke blir syk eller skader seg. Han har ærlig talt ingen glede av å være noe sted eksotisk sted akkurat nå.
Vi prøver å få til små avbrekk på egen hånd, uten barn. Men det sier seg selv, at de helt store opplevelsene klarer vi ikke få til i løpet av en helg. Det er vanskelig å få til barnepass utover høyst 4 dager, og jeg har heller ikke noe ønske om å sitte på den andre siden av kloden, mens barna mine er hjemme i Norge.
Vi er av dem som synes Bamseklubb og familiesentre i "syden" er akkurat passe mens barna er små. Jeg er pysete nok til å synes det er trygt å reise med erfarne reiseoperatører. Jeg setter pris på at det er skandinavisktalende ansatte på hotellet. Jeg liker at det er 24 timers vakttelefon og fast lege å få tak i. Vi prøvde til og med Bamseklubb for første gang i forrige uke, og ærlig talt, jeg synes kritikken er overdreven. Det dreide seg om 2 timer 6 dager i uken. På kvelden var det barneshow.
Når barna blir større kan vi kanskje driste oss til bilturer i Europa. Når de er store kan vi realisere drømmer om eksotiske reisemål. Akkurat nå holder det med 4 timer på fly og mulighet for å bestille barneseng på hotellet.
Som et lite apropos kan jeg fortelle at vi på flyet snakket med en far som hadde hatt sønnen sin innlagt på sykehus i Chania på grunn av dehydrering i forbindelse med mageinfeksjon. Sønnen var 10 måneder, og ble lagt inn etter halvannet døgn med oppkast og diarè. Familien hadde hatt god oppfølging fra reiseselskapet i hele perioden, og i sånne tilfeller må det være greit å ikke befinne seg "in the middle of nowhere" et tilfeldig sted i Paraguay, med ett-åringen i ringslynge, dårlig mobildekning og ellers alt man har med i en sekk på ryggen...
Iben kan være et mareritt. På flyturen hjem måtte hun tvinges ned i setet under landing. Hun måtte holdes fast mens hun hylte og mor sang desperat den ene sangen etter den andre og bestakk med godsaker, leker og whatnot. En halvannen times flytur. Jeg hadde ALDRI, ALDRI tatt henne med til Cape Town, slik jeg gjorde med de to eldste. Ikke om jeg hadde fått betalt. Jeg svetter ved tanken.
Jo, for noen barn er forskjellen uhyrlig stor når det gjelder korte og lange flyturer. fremdeles svett
Jeg har ikke giddet å lese gjennom hele tråden, men kan jo svare likevel;)
Jeg har reist, reiser og kommer til å reise med barna. Jeg liker å ha med meg barna mine på reise, og vi har aldri vært på charterturer.
Før lillebror var ett reiste vi til Budapest, Nederland og Cuba. Litt ulik lengde på reisemålene, men alle gikk veldig bra. Flyturen til Cuba var nesten en lek:)
Storesøs og jeg har vært på lange togturer til Tyskland, Belgia og Frankrike og i Norge. Og til sommeren tar vi toget til Kroatia, mens mannen og lillebror tar fly.
Jeg trives med å reise sammen med barna, og kommer ikke til å slutte eller vente med det.)
Ser for meg en interessant flytur med Hannah, Iben og Johanne ... :knegg:
Det er selvfølgelig lettere å reise uten barn enn med, men her står ikke valget mellom å reise uten og med barn. Valget står mellom å reise med barn og å ikke reise i det hele tatt, så da velger jeg å reise. Det er de lange flyturene til og fra destinasjonen som er den største utfordringa for oss, for det er slitsomt å måtte jobbe kontinuerlig for å holde humøret oppe i henne. Når vi først er der så er det ikke noe problem. Og det er jo tross alt selve oppholdet som er den lengste delen av ferien. Hun sover overalt og spiser hva som helst, og er grei å ha med å gjøre på den måten. Vi legger det til en viss grad opp på hennes premisser, det vil si unngår turistattraksjoner med alt for mye kø og trengsel, legger ikke opp til alt for mye shopping (så er jeg da heller ikke noe kø- eller shoppingmenneske selv, så det er kanskje like mye på mine premisser :humre: ) og sørger for at hun får plaske litt i vann innimellom. Så lenge hun er såpass liten velger vi å prøve å oppholde oss på samme sted litt lengre enn vi vanligvis gjør, så hun kan få bli litt kjent og trygg, og så det ikke skal bli alt for mye omskiftninger. Ellers gjør vi stort sett det vi selv har lyst til. Både samboer og jeg er rolige og avslappede personer som så og si aldri blir stresset nesten uansett hva slags situasjon vi er i.
Vi gjør som Lille*My (naturligvis). Det er bare ikke et alternativ for oss å ikke reise, det begrenser seg hvor mye vi kan reise uten barn, og vi vil venne barna til reising fra barnsben av, og vi vil reise sammen med dem. Men vi vil bestemme hvor vi skal. Selv om Huldra nok er en flypassasjer av Iben-typen.
Som Lille*My sier, er man rolige og avslappede i alle situasjoner så er det intet problem. Men jeg og mannen (som er nervøs på fly) blir slitne, stressa, irritable og svette hvis det blir for mye mas, sutring og vanskeligheter over lengre tid. En flytur på 15 timer med våre to, da hadde jeg bedt om valium fra legen på forhånd. Vi reiste første gang med eldste når han var 8 mnd i krabbemodus og han var IKKE en rolig og avslappet baby, det var to slitsomme uker og flyturen på 7 timer var ikke morsom, spesielt når han var syk på hjemveien. Men jeg ser for meg at når de er i skolealder begge to, da kan vi reise lengre.
Hadde jeg vært alene med dem, hadde selvsagt saken vært en annen, ja. (Men jeg ser ikke bort fra at jeg kunne funnet på å velge svett helt alene hvis alternativet var ingen reising.)
Er det dét som er spørsmålet? Hvorfor reise i det hele tatt? Var det meningen vi skulle reise ville vi vel vært utstyrt med speedmotor i baken.
Utrolig irriterende, ja, fordi det er helt usant. Men dersom foreldrene har null glede av det, er dét viktigere for meg.
Å fly er et helvete i det hele tatt, generelt sett, det være seg kort eller langt.
Det er kanskje egoistisk å la være å reise fordi man hater det selv, siden det jo kunne hende barna hadde hatt glede av det? Kaller du meg en dårlig mor??? :snurt:
Er vel heller de stupfulle foreldrene som ikke husker noe, hvis det først er noen som ikke husker noe.
Men ja, jeg syns det er egoistisk å reise utelukkende for egen glede hvis – og merk jeg sier hvis – barna ikke har glede av det.
Vi opplevde det samme og det var en skremmende opplevelse. Tipper det var på samme sykehus.
Vi hadde tatt alle forhåndsregler for å forhindre dette og da hun ble syk var vi snar å søke lege. Jeg har selv sett i min tidl. jobb hvor fort dehydrert små barn kan bli men her ble jeg tatt på kornet. To ganger søkte vi lege og hun fikk b.la primperan for å stilne kvalmen.
Omsorgen fra hotellet var svært rørende. Noen få timer etter at legen hadde vært der andre gangen forandret situasjonen seg dramatisk og vi fant henne omtrent livløs. Vi tok ungen i armene og sprang til legekontoret. Hun ble lagt inn på sykehus med en gang.
Vi fikk ikke noen som helst oppfølging fra reiseselskapet men var svært glad for at vi var på et sted med et velfungerende helsevesen. De handlet svært raskt og effektivt.
At svært få på sykehuset snakket engelsk er en annen sak.
Vi dro tilbake til samme sted året etter for å ta igjen den tapte ferien og hadde noen flotte dager. Til neste år skal vi også tilbake dit.
Minstejenta elsker å være der.
Barn under 3 år er svært utsatt for mage tarm infeksjoner da immunforsvaret ikke helt enda er fullt utviklet det bør en tenke over før en drar langt ut i villmarka og til subtropiske land. Første regel bør være at legehjelp er i nærheten. w2.europeiske.no/default.aspx?PubId=86
Når jeg fløy fra Stockholm sist, så var Iben i et djevelsk humør. Da en mor med en baby kom gående mot oss sa jeg; ledig her! Det er så mye bedre med et menneske ved siden av som kanskje forstår litt. :knegg:
Var det ikke dét jeg tenkte. Du svikefulle... Det var vel dét vennskapet ja.:skuffet: :dramaqueen:
Vel, forutsatt at du aldri husker noe fra feriene dine, som var forutsetningen jeg satte opp for stupfull, så er det vel ingen annen god forklaring... :undrer:
Jeg er alene med et barn med spesielle behov. Det begrenser seg voldsomt hvor vi kan/tør å dra.
Men hadde vi hatt muligheten, som vi desverre ikke har, så hadde vi nok absolutt reist mer.
Snuppa mi har vært eksemplarisk på de to korte flyturene hun har hatt i sitt 3,5 årige liv. Og det hadde nok ikke vært verre på lenger turer heller, bare å ha med bøker og tegnesaker og litt div. til henne så kan vi kose oss i timesvis.
Hun er med på det meste hun.
Har ikke lest igjennom hele tråden, men svarer for det. Jeg ville ikke reist på charter med små barn. Ser ikke helt for meg at sterk sol og ekstrem varme er det beste for de helt små. Vi har derimot reist på båttur i en 28 fots cabin cruiser med små barn, flyturer til franske rivieraen utenom sesong, biltur til Nederland og har vel planer om å reise mer også. Vi velger ikke utelukkende reisemål kun for de små, men tenker litt på om det er muligheter for å finne på ting med de små, eks. lekeplasser, strand, parker, fornøyelsesparker o.l. i nærheten. Kommer nok ikke til å ta med barna på shoppingtur til London med det første, men storby ferie til Paris er mer aktuelt i nærmeste framtid. Vi er glad i å reise og er glad i å være sammen med barna våre, så ferie med reising og samvær med barna er topp.
Denne tråden var mye morsommere enn jeg trodde. Noen innspill:
Jeg har blitt pint med bilturer i Europa da jeg var liten, som jeg så noen for noen sider siden skrev, teflonhjernen husker ikke hvem og gidder ikke gå tilbake for å quote. Ville ikke vært disse turene foruten for alt i heile vakre væla. :knegg:
alfaMannen og jeg dro innom Legoland før vi fikk barn. Det var grisekult, men man FÅR litt pussige blikk i karusellene som er lagd for de aller minste barna.
Jeg leste faktisk i dag i Førstemanns barneatlas, og reiselysten ble tent. Big time. Reisegavekortene henger på kjøleskapet og brenner. Noen forslag? Vi har 7000,- dekket å reise for, og kan seff slenge inn litt til.
:D Det var nok meg. Og ja - Jeg har også hatt sånne turer siden jeg var bitteliten.
Mathias ELSKER bilkjøring, og har hatt flere langturer før. Det blir naturlig nok Hannah's første, men det går nok bra.
Og for all del - vi har opp til 4 dager på oss på turen fra Calais til Oslo/Nittedal, så veldig hardt behøver vi ikke å kjøre:riktig: .
Er DET også egoistisk nå da? Herregud....
Gi meg en 5-åring som ikke ville vært med i Bamse klubben da! De har det kjempemorsomt der, og det er jo ikke snakk om at man plasserer dem der hele ferien fordi man som foreldre skal ha fri, for det dreier seg da virkelig bare om noen få timer.
Jeg sitter med ett inntrykk når jeg leser hva du skriver, at du tror at dersom man er reisevant, så reiser man IKKE på pakketur til Alcudia eller Legoland, og man koser seg i hvert fall ikke med paraplydrinker ved et basseng. Jeg tror vel egentlig at du kanskje setter ting litt på spissen her.
Jeg er også veldig, veldig reisevant, og jeg koser meg gluggihjel på et Sunwing- anlegg i det norske Syden jeg! og for meg ser det ut til at de aller aller fleste store OG små som velger slik ferie tenker som meg og ja, nettopp koser seg.
Å være reisevant ligger ikke i å lete frem flyseter, hoteller og reisemål utenfor allfarvei på egen hånd, selv om det hjelper med reiseerfaring for å vite hvor man skal lete selvsagt.
Jeg er faktisk litt der at jeg har reist såpass mye at når jeg nå har ferie, så er ferietanken/vissheten laaaaangt viktigere enn reisemålet, og jo mer jeg har reist, jo mer har jeg funnet ut at charter og pakketur er nesten en uendelig definisjon for i dag reiser mennesker overalt, og det er f.eks. i dag ikke mer unikt å ha vært i Thailand på charter enn i Thailand på loffing. Charterbilletten er et godt utgangspunkt uansett.
Selv har jeg nettopp kommet hjem fra Norge, Sverige og Nederland. Helt herlig! Vi har vært på hytte i Trysil og Strömstad, spist masse fisk, lekt ute hele dagen,gått på ski, syklet (Nederland er et FANTASTISK land for sykkelferie dere!!) sett på hesten (Amanda elsker hester og oppdaget disse fantastiske dyrene på denne turen, og det første hun sa hver dag når hun våknet var "hesten", som betyr at mamma må se å få på seg klærne fortere enn svint i halvsyv-tiden for å gå bort til naboen til mormor og morfar for å se på hestene.
Veldig riktig!
Vi kan foreløbig ikke se det helt store i å reise på storbyferie med Amanda, for hun nekter å sitte i vogn i mer enn 10 minutter av gangen, og med en toåring gir det seg i da grunnen selv at det er uaktuelt, for det blir mer slit enn moro, både for henne og oss.
Hadde med storebror på ferie til Hellas i 14 dager da han var 9 mnd, og sist sommer var vi i Hellas med begge. Da var mini 6 mnd. Helt utrolig nydelig begge ganger. Det er noe med å legge lista der den passer for alle. Man må ikke på død og liv løpe rundt hele dagen for og se på arkitektur, og man trenger ikke BARE være på hotellet heller, kun med små svippturer ut for å spise om kvelden. Det går faktisk an å gjøre masse selv om man har med barn. Dessuten tror jeg ikke barn er så opptatt av akkurat hva som skjer. De merker at hele atmosfæren er annerledes enn hjemme, og at mamma og pappa koser seg. Det er som oftest nok til at de er såre fornøyd. Glade foreldre er en god ting :)
Vi har snakket om å reise til Thailand, og selvsagt skal begge to være med. Noe annet ville være helt utenkelig.
Jeg skrev ikke "man", jeg skrev "vi". Og vi koser oss ikke på Sunwing-anlegg. Ikke fordi vi er for snobbete til å nedlate oss til det, eller fordi vi ikke vet hva det er, men fordi vi ikke liker det. For oss betyr planleggingen, reiseruta og reisemålet vel så mye som "feriefølelsen".
Vi liker å spikre sammen feriene våre sjøl, og gjerne improvisere underveis. Det har vi klart helt fint med to unger også. Og de har hatt det bra. Mitt hovedpoeng i denne tråden er derfor at det ikke er nødvendig å være redd for å gjøre det man har lyst til. Og at det i hvert fall ikke er nødvendig å advare andre mot å gjøre det de har lyst til (innen rimelighetens grenser – selv jeg steiler når jeg hører om folk som tar med seg babyer på sykkeltur på Karakoram-veien i 4000 meters høyde).
Når det gjelder hovedinnlegget, så er det selvsagt satt noe på spissen. Min mening om dette spørsmålet er såpass avbalansert at det neppe ville blitt noen diskusjon om jeg hadde tatt med alle forbeholdene med en gang. :p
Da vi var på Alcudia var de to eldste fem og sju og ingen av dem hadde lyst å være med i Sunwing sin klubb. Det passet meg fint. Vi hadde jo reist for å kose oss sammen som familie.
Jeg har en revolusjonerende konklusjon her:belærende:: Alle er forskjellige og de fleste vet vel best selv hva som fungerer og vil komme til å fungere for dem. Dermed ikke sagt at man ikke skal prøve nye ting om man har lyst, og Tinetoff sin tråd, dette underforumet og mange andre instanser kan jo bidra med masse gode råd og informasjon.
Ja, det hadde jeg følt for også hvis jeg var alene. Vi reiser med to andre barn utenom våre egne pluss to sett besteforeldre, onkel og tante, så da har vi en del "hender og øyne".
Når man reiser i et følge med potensielle lekekamerater for de små, sier det seg selv at Bamseklubb og lignende ikke en noe stort behov. For andre barn er slike lekeklubber veldig greie som arena for å bli kjent med andre på samme størrelse.
Det er vel barna som er viktig, og hvis de har glede av isjakt, "olympiske leker" og spøkelsesjakt med andre barn (når sola er på det sterkeste er det dessuten helt greit at de ikke er i vannet), ser jeg ikke hvordan disse aktivitetene kan ødelegge familieferien.
For vår del sov Lillebror mellom 10 og 12, en av oss voksne passet på ham i leiligheten og den andre fikk 1 times alenetid ved bassenget mens Storesøster lekte.
Jeg tenker at det må være lov for alle å trekke pusten selv om man er på ferie med familien. I løpet av vår uke var Storesøster med i Bamseklubb 6 timer, pappa var totalt 2 timer alene ved bassenget, mamma var totalt 1 time alene ved bassenget, Lillebror var aldri alene noe sted (selvsagt).
Jeg slenger meg på de som sier at barn er ulike, og at man derfor må finne ulike løsninger. Feriesentre med "Bamseklubb" kan virke som en egoistisk løsning for noen. Å drasse 2 små rundt i Barcelona for å se på arkitektoniske perler av Antoni Gaudì hadde imidlertid vært langt mer egoistisk i mine øyne, selv om DET er min feriedrøm, og sikkert hadde vært langt mindre "mainstream" og mye mer spennende...
Vi har reist mye helt fra jeg var barn, noe charter, en del bilferier og rutefly med alt hva det innebærer. Så fremt vi ikke skal innom "ørten" steder før vi kommer til hovedmålet, velger jeg helt klart charter. Det er jo genialt! Ikke trenger man bekymre seg for transfer, man spaserer rett inn på en buss, og hotellene/leilighetene står som regel til forventningene. Selv om man reiser charter, er det da ingen som tvinger en til å stille på informasjonsmøter, grisefester, organiserte utflukter eller plasking i bassenget. Vi reiser charter for reisen sin skyld, etter ankomst på hotellet seiler vi vår egen sjø.
Jeg reiser gjerne charter, men får neller av Bamseklubb og liknende. For meg blir det bare et symbol på hvordan mange overorganiserer ungene sine. Hva med å bare være til, nyte og kose seg sammen?
Bekymre seg var kanskje et uheldig ordvalg, men vi har da nok ganger trøblet med å komme oss fra flyplass til hotellet uten å måtte bruke en halv evighet. Det er også kjipt å måtte leie bil(er) for å få med seg alt skiutstyr på skiferie. Da er det deilig med buss nr. 14, som står klar. :D
Også prøver andre å si at det ikke er redselen som gjør at de velger en annen type ferie med barn, men at de i perioden med (flere) små barn synes andre typer ferier er ganske behagelig.
For noen kan det være et must å få slappet av mest mulig i en ferie, fordi hverdagen er fullpakket.
Jeg tror det er andre grunner (noe som denne tråden også gir tydelig svar på) som gjør at folk velger annerledes, men ikke bare at folk er redde. Man er vel ikke redd bare fordi man synes 3 mellomlandinger på vei til en eller anne plass på kloden på ferietur absolutt ikke er sjarmerende eller givende på noen som helst måte. For noen er det å reise synonymt med ro, fred, enkle løsninger, kort reisetid, organiserte turer osv. Det er ikke noe galt med det. Det passer ikke alle, men det passer nok de fleste en eller annen gang i livet.
For min del virker bamseklubber og tilsvarende som overorganisering av ferie selv om jeg ikke mener at det bare er negativt.
Jeg tror mange unger får reddet ferieturen sin på grunn av bamseklubber.
Jeg synes ikke det kan sammenlignes med barnehage. Barnehage er et pedagogisk tilbud til barn når foreldre er på jobb. Fritidsaktiviteter derimot kan jeg se på som overorganisering i noen tilfeller, men også dette er positivt i "normale" doser.
Jeg synes det virker litt trist å være på ferietur og ha ungene på bamseklubb om dagene. Noe av det som er verdifullt med ferieturene våre er at vi får være sammen hele gjengen. Den tiden vi har sammen er så verdifull at den gir jeg ikke fra meg til en bamseklubb. Det å finne på ting sammen som både vi og ungene synes er spennende gir utfordring.
Hadde jeg vært interessert i å sole meg og å sitte på en bassengkant hadde jeg kanskje tenkt annerledes.
Jeg mener selvsagt ikke at det kan sammenlignes med barnehage, men omplassering av barn er det uansett hvordan man vender og vrir på det, og det synes ikke jeg er negativt. Jeg vet ikke hva dere tror de holder på med i Bamseklubben o.a. klubber med samme formål, men det er i alle fall mye spennende og med andre og flere barn som gjør at det stort sett er veldig morsomt for barna. Det er sportslige aktiviteter ute og inne, f.eks. riding, ballsport, karneval, tegn og spill, barneteater osv.
Fatter ikke hvorfor enkelte synes å tro at kun barn som er på ferie med foreldre som bare liker bassengkanten og paraplydrinker som liker dette. Slik er det nok ikke i virkeligheten.
Jeg har sett program for slike aktiviteter. Vi studerte det da vi var på vår eneste chartertur. Alt så morsomt ut for barna. Det var ingen ting i veien med programmet, snarere tvert i mot. Alt så morsomt ut.
Jeg tror mange barn kan like bamseklubber men jeg tror de barna som har passive foreldre i ferien er de som kanskje har størst behov. Barn som har foreldre som tar dem med på utflukter og på ulike aktiviteter hvor de er sammen som familie har ikke samme behovet.
Jeg kan se behovet for bamseklubb i tilfeller hvor foreldre skal gjøre "sine" ting som for eksempel å ligge ved bassengkanten på ei solseng. Slikt er jo i mange tilfeller fryktelig kjedelig for barna og da er nok bamseklubb desto viktigere for at barna ikke skal få en kjip ferie.
Jeg vil derimot synes det var rart dersom foreldre drar på spennende utflukter og sender barna i bamseklubb.
Herlig!
Har bare vært innom St. Maxime, men det frister til gjentagelse.
Det er mange koselige byer langs kysten. Har ikke vært i Frankrike på noen år, men hadde vel en 6-7 år på rad der nede + at vi var der mye når jeg var barn.
Selv om vi ikke har prøvd bamseklubb selv (men vurderer å prøve en gang det passer) skjønner jeg ikke helt argumentene på at man da ikke har familietid sammen eller at det er overorganisering av ungene. Man står gjerne opp mellom 07-09 og legger ungene gjerne passe seint på kvelden etter felles middag, og at to timer av alle disse timene skal ødelegge familiekosen eller at det er fordi foreldrene skal ligge alene ved bassenget hele dagen er vel litt å overvurdere tiden som eventuelt tilbringes der.
Jeg reiser som sagt ikke på denne typen ferie, fordi jeg ikke liker konseptet, men jeg har ingenting prinsipielt i mot bamseklubb. Jeg tar med meg mine foreldre på barselturen vår til Brasil, og ikke aller mest fordi jeg ønsker å tilbringe ferien med dem. :innrømmer: I min verden er det ikke det minste galt i at to voksne kjærester ønsker å ha litt tid for seg selv også, uten at det er noen grunn til å rope dysfunksjonell familie, dårlig morTM osv. :shallow Hal:
Jeg siterer en gammel sjef av meg: Det er søren ikke noe poeng å reise på charter fordi det er så enkelt med barna, for den dumme bamseklubben er bare åpen noen få timer for dagen! :snurt:
Dette innlegget var i det minste ærlig på hva man tenker om barn som får være med på et par timers aktivitetsklubber på feriesentere. De har PASSIVE foreldre, som ikke tar barna med på utflukter og ulike aktiviteter...
Jaha, da er det vel sånn da, at det å ha aktiviteter et par timer fra 10-12, gjør det umulig å reise på "utflukter" eller finne på familieaktiviteter resten av dagen? Og hva med de barna som er i Bamseklubb mens deres småsøsken sover formiddagslur? Er det mer familievennlig å la de små sove i et bilsete, på fanget i en buss, eller ute i varmen?
Kan hende er dessuten det å leke i bassenget det mange barn har mest lyst til i 30 varmegrader. Kan hende sitter mange foreldre rundt bassenget for å passe på barna sine mens de leker timesvis i vannet. Selv trives jeg best i skyggen, og skulle gjerne kjørt fra sted til sted rundt om på reisemålet. Det venter jeg imidlertid med til jeg opplever at barna mine har mer glede av det.
Det blir litt dumt å legge egne krav til kvalitetsferie og familiehygge over på alle andre. Jeg gidder ikke stresse så veldig hverken med antall verdensdeler eller store kultursprang akkurat nå. Jeg synes det er greit at andre har hørt om stedene vi har vært, og jeg ser ikke noe galt i at barna opplever at de har hatt en ferie med opplevelser som DE opplever som bra. At andre velger annerledes når de reiser med sine, får så være, men å sette merkelappen PASSIV på meg, se det synes jeg vitner om en klokketro på egen fortreffelighet og at man selv innehar den eneste oppskriften på hva som er en god FAMILIEferie.
Før ungen blir to år, DA må vi passe på å reise :glis:
... for barn inntil to år flyr gratis. Vi reiser på ferie til Italia i to uker i Juni, og kommer hjem DAGEN FØR toårsdagen til jenta. Bra beregna eller? :glis:
Når det gjelder bamseklubb har jeg ikke gjort meg opp noe mening, for jeg vet ikke hva det går ut på. Ungen vår er for lita til at det er aktuelt enda. Men jeg har ingen problemer med å se for meg at noen barn synes det er morsommere å leke med andre barn på samme alder enn å henge sammen med foreldrene absolutt hele ferien. Litt avveksling skader sikkert ikke for noen, hvis det er snakk om et par timer noen dager. Men for min egen del er jeg ikke så glad i å tilbringe for lang tid på slike typiske resorts i byer som består av så og si kun slike. Ei uke på svarteste vinteren går greit, da er behovet for sol og varme kanskje nok, men to uker er for lenge, og på sommeren så er det så utrolig mange andre steder jeg heller vil reise til. Men folk har jo forskjellige behov. Jeg er som sagt av typen som ikke lar meg stresse opp, og i likhet med Tinetoff synes jeg research, kartlesing, planlegging og organisering i forkant, samt impulsive endringer og planlegging underveis også er en del av ferien som jeg setter stor pris på, så for meg er ikke behovet så stort for å komme til ferdig opplagt ferie. Men jeg skjønner veldig godt at mange synes det er deilig, og velger dette, ikke bare fordi de tror at dette er den eneste muligheten man har med små barn, men fordi det er det de har behov for selv.
Det var da svært som du overtolket innlegget mitt da :)
Selvsagt er foreldre passive i de timene de ligger ved bassengkanten. Hva vil du ellers kalle dem? Jeg har ikke sagt at det er noe galt med bamseklubber. Det jeg sier er at jeg tror behovet er størst hos dem som er interessert i bassengliv. Jeg har heller aldri sagt at det er galt å ligge ved bassengkanten og å ha bamseklubb. Det passer bare ikke for meg. Hvordan du får det til å bli en klokketro på egen fortreffelighet er helt merkelig og faktisk ganske frekt.
Jeg tror også du tolker passiv som noe negativt. Mener du at å være passiv er negativt?
Jeg har sagt at bamseklubb ikke passer for OSS. Det betyr ikke at jeg kan se at det kan være positivt for andre. Det er en viss forskjell der :snill: For meg er det viktig å være sammen med ungene på dagtid i ferien og finne på andre ting enn å være på hotellet fordi det ikke passer for oss.
Jeg har meget aktive foreldre. De leier bil hele oppholdet hvor de enn er hen i verden. Vi barna fikk alltid være med når vi var yngre. Noen ganger var det mrorsomme aktiviteter, andre ganger dørgende kjedelige ting de ville oppleve. Mange ganger var vi på Sunwing, og der likte jeg og min søster oss aller, aller best. Vi fikk mange nye venninner, lagde radioprogrammer sammen med våre norske, svenske, danske og tyske venner og vi virkelig koste oss i minicluben og senere club 13 som det het der den gangen... og for ikke å glemme, det var VI barna som ville være der, og ikke foreldrene våre som meldte oss på for å late seg selv ved poolen. Så, nei, det er nok for all slags barn og all slags foreldre gitt.
Vi må være gale, for vi har valgt å betale for eget sete til vår jente de siste to reisene vi har vært på. Jepp, det koster, men gud bedre så deilig å slippe å ha en 11 kilos jente med maur i rompa på fanget i 8-9 timer. Vel verdt pengene synes jeg.
For meg er ferie ferie og hverdag hverdag. I hverdagen kommer man ikke unna en viss ooverorganisering samme om man prøver åp holde igjen. ferien kan man velge slikt bort. Heldigvis.
Jeg tolket deg dithen at de foreldrene som var ved bassenget var late foreldre som helst tenkte på sitt eget behov for sol og basseng. Å være passiv er ikke spesielt positivt i mine øyne. Passiv tolket jeg som å ikke delta i lek eller bare sitte stille uten å gidde å være spesielt opptatt av annet enn egne behov. Beklager hvis det var å overtolke.
Til slutt synes jeg nok at du beskriver din form for ferie som en bedre løsning, generelt. Det synes jeg kanskje var litt overmodig.
Ser at vi er enige om at man er forskjellige, og vi får kanskje konkludere med at jeg ikke finner deg i nabosolsenga på Mallorca til høsten ;)
Jeg beskriver vår ferie som den ideelle for oss, men ser glatt at andre ikke ville valgt slik. Jeg tror svært mange her på forumet slett ikke kunne valgt samme typer ferie som oss. Vi er forskjellige og det er jo bra. Noen synes vi er vågale og gale når vi velger annet enn charter..:knegg:
Dere finner meg nok ikke på Mallorca til høsten nei. Ikke for det.. Mallorca hadde sikkert vært fint det, men solsenga hadde jeg ikke tilbragt mange timene i.
Fnis. Dessverre, Sitron. Jeg er bare så krampeaktig familievennlig og overskuddsmenneske at jeg bare må omgi meg med ungene døgnet på tamp. Innse det. ;)
Det er jo litt artig å se hva de forskjellige synes er skummelt og vågalt, da. Jeg synes som nevnt folk er litt gærne om de drar på sykkeltur med toåring og baby langs Karakoram-veien i 4000 meters høyde og ustabile politiske forhold. Samtidig treffer jeg som Hattifnatten stadig folk som blir overveldet og sjokkert over absolutt alle feriene våre med barn, selv om det bare er snakk om tre skarve greske øyer på to uker. Folk er sannelig forskjellige, ja. :knegg:
Vi reiser ikke langt nå som ungene er små. Foreløpig velger vi å legge ferien, med krefter, penger og engasjement, i å besøke besteforeldrene i Nordland. Det er så sjelden ungene ser dem, og de savner hverandre så veldig gjennom året. Da blir de turene mye mere verdt enn ryggsekkturer og sydenferier rundt om i verden. Vi legger selvsagt opp til at de skal få oppleve mye, både mens vi reiser og når vi er på plass hos farmor og farfar, men de store utenlandssprellene, utenom lufteturer til Danmark og Sverige tar vi ikke ennå.
Senere kan det nok hende at besteforeldreferiene ikke gir opplevelser nok for ungene, og at de ønsker seg helt andre måter å bruke ferien på. Da er det sikkert mer aktuelt å dra på langturer og utenlandsreiser.
Men det blir jo en litt annen sak da. Det er ikke fordi dere vurderer det dit hen at barna er for små til at dere kan eller tør reise med dem, dere prioriterer heller samvær med besteforeldrene. Det synes jeg høres ut som en svært fornuftig vurdering.
For oss er det forresten nesten større utfordring med en fem timers biltur til svigers på Sunnmøre, enn med f.eks en fire timers flytur til Italia. På flyet kan jenta gå litt rundt i midtgangen, se på andre folk og røre seg litt mer, i bilen må hun sitte fastspent i setet, noe som gjør henne gal. Så når vi har valgt "langturer og utenlandsreiser" er det selvfølgelig fordi det er reisemål vi selv ønsker, men også fordi en biltur innenlands vil bli mye "lengre" enn en "langtur" til utlandet. Så jeg synes det dere gjør er mye større sprell enn de reisene vi har hatt til Sveits og Italia, i allefall hvis dere kjører bil fra Telemark til Nordland. :tilber:
Jeg synes ferie for voksne og ferie for barn lar seg kombinere finfint.
Storbyferie trenger overhodet ikke være døll for barna- tvert imot. Storesøster her i huset elsker storbyferie, fordi den kan like godt tilrettelegges for små barn som chartertur til syden. Før vi reiser til en storby sjekker vi hva slags tilbud det finnes for barn. Og det er det som er så flott med storbyer: Det finnes alltid noe for barn der. De fleste store byer har dyrehager, eller dyreparker, for eksempel. Pluss store parker med lekeplasser. Vi tar også alltid en tur innom et museum. De fleste byer har naturhistoriske eller zoologiske museer, og vanligvis er det Dinosaurutstillinger i dem. Mange storbyer har i tillegg badeland. Osv osv osv. Og disse barnevennlige aktivitetene lar seg godt kombinere med det vi voksne har lyst å oppleve, vanligvis tar jo ikke en aktivitet hele dagen. Vi pleier å vise dattera vår alt vi kommer å oppleve allerede før vi reiser, f.eks. på nettet, sånn at alle kan forberede seg og glede seg på forhånd. Slår aldri feil. :)
Ellers er jeg enig med Tinetoff i alt hun skriver, inkludert det å ikke ville ha barn nr. 3 fordi det ville gjort reisingen nesten umulig her hjemme. (Ettersom jeg reiser mye alene med barna i tillegg til familiereiser).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
