Her i området kan jeg så absolutt tenke meg dette er en vanlig problemstilling, men samtidig tenker jeg at det kanskje er manglende kunnskap som ligger i bunnen vel så ofte som manglende respekt. (Nå snakker jeg ikke om uvettig kjøring, mer det å ikke slippe hele følget gjennom rundkjøring osv.)
Jeg kan ikke huske at dette ble tatt opp som en del av undervisningen når jeg tok lappen, er dette regler du visste om?
Det gjelder ikke kun kortesje ved gravfølge, det er andre som faller inn under samme lov.
Jeg ble ikke oppmerksom på disse reglene før jeg kjørte i kortesje selv, men har aldri syndet av den grunn. For meg faller det helt naturlig å slippe et gravfølge frem uansett trafikkregler.
Jeg tror det er snakk om uoppmerksomhet på følget eller manglende kunnskap som oftest er grunnen til at andre bilister blandes inn i et gravferdsfølge. Det er vel sjeldent mangel respekt. Jeg tror nok en del ikke kobler respekt opp mot det å blandes inn i følget.
Det er litt forskjell også på et gravfølge på en mindre vei og et gravfølge på en europavei eller langs et lengre stykke på en svært trafikkert riksvei.
Jeg tror det er ganske sjeldent nå at bårebilene kjører ekstremtsakte på lengre strekninger med mye trafikk nå for tiden. Min opplevelse er i alle fall at det da går i tilnærmet normal fart.
Jeg har kjørt i gravfølge en gang, og da viket bilene for oss. Dette var i tett bytrafikk. Men sånn generelt sett synes jeg at trafikkbildet har blitt tøffere i siste årene, bl.a så respekteres gult lys i mindre og mindre grad.
biler som kjører forbi gravfølget på 50km strekninger
biler som presser seg mellom gravfølget, avskjærer gravfølget i rundkjøringer o.l.
En postbil som fløytet! da vi gikk fra kirken til gravstedet, med bårebilen først og så hele gravfølget etter. Jeg husker enda bilnummeret på den bilen og dama som kjørte den. Jeg har sett dama i etterkant men ikke vært tøff nok til å si fra.
Jeg husker at vi lærte å stoppe/kjøre til sides ved motgående gravfølge, at man skulle ha respekt og å slippe gravfølgene frem i trafikken, dvs. vente i kryss og rundtkjøringer dersom det kom et følge.
Jeg har kjørt i gravfølge på ringveien i Oslo, og tror ikke det var mer en et par biler i slengen som klarte å holde følge. Det røyk allerede i første lyskryss.
Har opplevd litt forskjellig når jeg selv har kjørt, men stor sett synes jeg folk viser respekt.
Jeg selv viser alltid respekt for gravfølger, er vokst opp med at slikt gjør man bare.
I byområder, steder med lyskryss og på ringveier o.l. syns jeg det er litt krampeaktig at en skal kjøre i gravfølge. Jeg ville heller kommet meg til kirka uavhengig av bårebilen i sånne tilfeller. Å stresse med å holde følge med bårebilen/ andre gravfølgebiler i tett trafikk ville jeg ikke hatt særlig lyst til når jeg skulle i begravelse? Syns uansett prosesjonen ut av kirka er det som er viktig / ikke skal forstyrres.
Tror nok mange slike splittinger av gravfølge i bil skjer fordi andre kjørende/fotgjengere ikke legger merke til boksen på taket (det er tross alt ikke SÅ ofte en ser dem). Fotgjengere som går over vanlig gangfelt uten å se ordentlig på bilene må da være svært vanlig. Samme med bilister i rundkjøring (da ignorerer en gjerne til en viss grad biler som IKKE kommer fra venstre).
Joda, slipper selvfølgelig gravfølge fram om jeg oppdager dem, men syns det er rart om folk i gravfølger blir sint og lei seg over at folk IKKE oppdager dem.
Det har jeg også lært. Da vi kjørte i kortesje da min mormor ble begravet, opplevde jeg også at veldig mange gjorde nettopp dette. Til og med busser i rute, i motgående kjørefelt, stoppet når vi kjørte forbi. Jeg synes det er en fin gest å stoppe for gravfølget, dersom det er mulig der man er.
Jeg tok lappen i 1993 så det er godt mulig jeg bare har glemt at jeg har lært det. Men veldig fint å se at det er en del av undervisningen nå i allefall.
For meg var det veldig viktig å følge mamma fra der hun døde til kapellet. Vi kjørte fra Oslo til Akershus på trafikkerte veier uten problem, men det var relativt sent på kvelden og jeg tenker at det nok ikke er ideelt å kjøre midt i rushen. Såvidt jeg husker holdt vår (korte) kortesje fart tilnærmet fartsgrensen. Jeg syns det blir ufølsomt å bruke ord som krampaktig fordi man tilfeldigvis bor i sentrumsnære strøk. Dessuten er det ofte lettere å komme forbi når det er 4-felts vei enn på bygda hvor det stort sett er 2 felt og dessuten kan være svingete og uoversiktlig.
Kan heller ikke huske at jeg lærte om dette da jeg tok lappen.
Når jeg ser at det er et gravfølge så venter jeg, men det er ikke ofte jeg ser at det kommer flere biler i følge altså.
Jeg vet slett ikke om jeg lærte det på kjøreskolen, men min far lærte meg det som en naturlig del av den kjøreopplæringen han ga meg, som besto av å lære meg trafikkvekst og trafikkregler og fornuft og skiltbetydninger og sånt fra jeg var lita.
For meg er ikke dette trafikk-kunnskap, men grunnleggende noe jeg bare vet.
Jeg tenker at det må da nesten være umulig å holde en rekke gjennom en rundkjøring? Litt uti rekka vil jo ikke de andre bilene som kommer fra venstre vite at bilene som står og skal inn i rundkjøringen er en del av et gravfølge?
Man kjører med kors eller en annen dings på taket når man kjører i gravfølge, så følger man litt med ser man det.
Jeg har bare kjørt i gravfølge en gang og vi var bare 2 biler så det gikk greit, men det var nok fordi vi var så få, for i rushen var det liten respekt for det i Lillestrøm i alle fall.
Ja, det er i grunnen litt vesentlig at de har dings på taket. :knegg:
Jeg møter sjelden gravfølger jeg og, syns i grunnen det er sjelden jeg ser bårebiler annet enn på jobb. Men nå kjører jeg lite i forhold til mange så det er kanskje ikke så rart.
Men en ting er sikkert, 16-åringen her hjemme som øvelseskjører for tiden skal i allefall få en gjennomgang og det skal snart-10-åringen og.
Jeg har sett mange gravfølger og vært med i noen også, men aldri opplevd at andre enn bårebilen har kors eller annet symbol på taket. Problemet blir da også at man ikke vet hvor gravfølget slutter og hvor køen av biler som har hopet seg opp bak det pga farten starter.
Hm, vi har alltid hatt kors på taket når vi har kjørt i gravfølge og det er jo eneste måten å kunne markere at det er et gravfølge på. Her i distriktet ville det i allefall vært håpløst uten siden det er tett trafikk omtrent døgnet rundt.
Jeg har vel bare kjørt i to, og kors på taket har jeg hatt en gang. Noen ganger har de ikke nok kors, da får de første bilene kors, også fordeles de litt sånn "annenhver eller deromkring" bakover.
Jeg viker alltid når jeg ser gravfølger, men en gang satt jeg på med en som kjørte rett gjennom et gravfølge som kom ned en bakke og egentlig hadde vikeplikt. Det var masse snø og helt lyst ute, og vi så rett og slett ikke korset på biltaket. Vi skjønte ikke at det var et gravfølge før det var for sent, dette var i en by og det er ofte lang kø ned bakken. Vi syntes begge det var utrolig leit:(.
Her bruker forøvrig kun bårebilen kors på taket, de andre bruker ikke noe.
Dette visste jeg ikke gitt. :sjokk: Kan ikke huske at jeg lærte noe om dette da jeg tok lappen i 1987, men hvem vet. Jeg kjører selvsagt alltid høflig rundt bårebiler, men tror kanskje jeg kan ha bøllet uforvarende mot gravfølger.
Men altså, det er korset på taket som er min varseltrekant. Er det sånn at bilene bak i følget også har kors på? (Hvordan funker det, magnet? :nysgjerrig: ) Da tror jeg kanskje at jeg aldri har bøllet likevel for det tror jeg aldri jeg har sett på normale, "sivile" biler. :gruble:
En tanke: I Oslo er det jo veldig vanlig med kremasjon, er det ikke? Og da driver man vel ikke så ofte å kjører i lange gravfølger som i bygder der kirka er ett sted og gravplassen et annet, og der kremasjon ikke er så vanlig? Kanskje derfor vi aldri ser noen?
Sorry, men hadde jeg sett noe sånt hadde jeg selvsagt stoppet. Jeg er da ikke gal heller.
En liten digresjon: Her i sommer jogget jeg på fastlandet ved sommerøyen vår, og da forbi grusveien forbi kapellet der. Akkurat da jeg kom løpende opp den slake oppoverbakken da bar de masse blomster inn og det var en åpen bårebil der. Det var ingen pårørende (ennå), bare byråfolk. Det føltes ekstremt snålt ut å holde tempoet forbi der (selv om jeg ville! Jeg skulle opp i maxpuls jo!!!) så jeg gikk respektfullt forbi forberedelsene.
Men det føltes veldig rart, min hverdag kræsj inn i andres sørgedag liksom. Ikke var jeg på jobb heller.
De gangene jeg har kjørt gravfølge har det ikke vært i forbindelse med begravelse, det har vært fra stedet personen døde og til kirke/kapell. Derfor har det også kun vært de nærmeste og få biler.
Jeg har altså kjørt to. Et som gikk i to deler, fra sykehjemmet hvor han døde til kirken, og videre derfra til gravplassen.
Det andre var fra kirken til gravplassen. Og når jeg tenker meg om må jeg jo nødvendigvs ha gjennomført det strekket to ganger, og derved kjørt tre, for vi har jo begravet begge mine besteforeldre på det gravstedet med noen måneders mellomrom, derved har jeg visst kjørt i tre, men husker bare to... Vel, to av dem var jo teoretisk sett identiske, bare at et var om vinteren og et om sommeren. Jeg har ikke huskommelse av det siste i det hele tatt, viser det seg.
Men altså, i tilfeller der man har gravstedet et langt stykke unna kirken, så kjører vi sånn gravfølge etter bårebilen fra kirken til gravstedet.
Med magnetiske kors ja, men etter kirken er det somregel ganske mange flere biler enn "de nærmeste" og derved ikke alltid nok kors. Det gjør det noe vanskeligere for andre å se hvor langt følget er, selv om man fordeler dem bakover, for man kan jo fort se en bil uten (som egentlig er midt i følget, og en bil eller to lenger bak er neste kors) og tro det er "køen bak følget" og derved avslutte gravfølge-oppførselen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
