Finnes det gode bøker (altså velskrevne bøker med en viss kvalitet, ikke noe Ragde, Samartin eller Saabye Christensen) der ikke alt går til helvete? Der de ikke dør, kaster seg foran tog, lever i kjipe ekteskap som går fra depressive til dystropiske fra side 142 til 173, ungen blir drept i del 2 og generelt ødelegger livene sine fra første side? Altså, er det noen som kan anbefale noe bra der handlingen er ørlite positiv?
:har lest nok McCarthy, Frantzen og Hustvedt for en stund:
Jeg prøvde å tenke over hva jeg har lest i det siste, og alt som ikke er fnisetull, var jo i akkurat samme kategori som det du har lest. :skuffet: Unntatt kanskje Jennifer Egans A Visit from the Goon Squad.
Hadde du lest Bellwether, sa du? Du kan jo med fordel lese mer Connie Willis!
Nei, alle virkelig interessante bøker er triste. Jeg leser Anna Karenina nå (neida, jeg hører den på lydbok) og "Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte."
Neida, bare tuller. Kommer an på hva du liker, da. Det finnes veldig mange gode bøker som ikke bare er grining: Hva med "Alvdalstriologien" av Kjell Aukrust
Hva med John Dicson Carr, Agatha Christie. Arto Paasilinni?
Jeg har fått anbefalt 'Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant' av Jonas Jonasson. Den ligger i flyttelasset vårt et sted, jeg har ikke begynt på den ennå.
Jeg har nettopp lest to forferdelig triste (men ganske nydelige, på hver sin måte) bøker om ni år gamle gutter, og kjenner at jeg også trenger tips til god kvalitet, men ikke tåredryppende trist.
I desperasjon leser jeg nå masse Agatha Christie om igjen.
Du kan lese Jane Austen, der går det alltid bra. :jupp: Og hos Dorothy Sayers også.
Men ja, det er ofte mye mørke i de riktig gode bøkene. La meg tenke. :gruble: Dickens er jo en mulighet. Klassisk John Irving (jeg gikk lei på et tidspunkt og har ikke lest noe av ham de siste ti årene eller så, men f.eks. Cider House Rules er jo bra), og hva med Hamsun? Ikke kjempemuntert, kanskje, men heller ikke Amalie Skram-depressivt. Angela's Ashes av Frank McCourt er det mye dystert i, men den er samtidig morsom og virket samlet sett mer oppkvikkende enn nedbrytende på meg.
Jeg har ikke kommet så veldig langt men jeg tenker "Russisk Pride and Prejustice" - mulig sammenligningen rakner helt etterhvert. :humre: (Har ikke lest Cormac McCarthy)
Jeg leser Lori Lansons "The Wife's Tale" nå, og jeg liker den veldig godt. Ikke trist og tåredryppende. Det handler om en kvinne med store issues som har resultert i at hun har blitt morbidly obese, og som blir kastet ut i et vanvittig eventyr da mannen hennes forlater henne. Litt schprø, ganske morsom, fine reiseskildringer om California, og en fin "seize the day"-stemning.
Ja, men det sier jo Austen at hun også er. "Hadde bipersonene oppført seg mer sømmelig, hadde alt endt annerledes for hovedpersonene. Og det hadde fortsatt vært happy ending" (og langt mer underholdende). :nemlig:
Selvfølgelig!! Austen! :hyper: Jeg leser jo egentlig Austen hver sommer og har allerede Kindlen full av henne, så hvorfor kom jeg ikke på det selv? :doh:
Amalie Skrams ekteskapsromaner er lystige greier ja. :knegg: Barnebruder, kjønnssykdommer, dødfødsler, utroskap og mamelukker.
Jeg er svoren Irving-fan, og har lest alt bortsett fra de to første romanene, det kunne kanskje være en ide og lese de i sommer. :gruble: (anbefaler forresten den siste, In One Person, den er fin, og ikke like dritt repetatativ som Last Night In Twisted River)
Bellwether :hjerter: har jeg nylig fnist meg gjennom, før har jeg lest Doomsday Book, hva burde jeg i så fall lese neste av henne?
@him: Anna Karenina er fantastisk, men med mye kjipe ekteskap, døde barn, dragende togskinner og skumle gamle dverger. :knegg:
The Curious Incident if the Dog in the Night-Time av Mark Haddon er god utan å vere dyster og dystopisk. Det same er Mnem av Simon Stranger, som er noko av det beste eg har lese den seinare tid. Åh, og den debutboken om ho gamle dama i ei blokk på Haugerud... Kva var det den heit nå igjen? Utruleg flott bok, i alle fall. :hjelpsom:
Elles kritiserer jo stadig Gert Nygårdshaug stadig samtidslitteraturen for å vere navlebeskuende og innadvendt. Men eg synest ikkje han stiller opp med eit godt alternativ sjølv.
:skeptisk: Synes u? Jeg synes den er skikkelig tragisk. God, men definitivt ikke en hyggelig bok å lese.
Noe sier meg at du ikke har lest McCarthy. :knegg:
Eg har kun lese The Road, som gav mersmak, så eg har lasta ned Border-trilogien, men ikkje lese han ennå. The Road er jo forsåvidt lengre unna lystig enn Anna Karenina, men eg ville ikkje sagt at sistnevnte var livsbejaende likevel.
The Curious Incident... er kanskje ikkje hyggeleg, med nærmare ettertanke. Men ho er ikkje av typen "får meg til å miste trua på mennesket", slik ein del anna samtidslittertur er.
