Veldig enig, og det er ett av argumentene som gjør at jeg er glødende for skoleuniform. Til alle!
(Nei, ikke med foldeskjørt og slips, men joggebukser og skolegenser. Som passer til alle, og som er lett å vaske og tåler tørketrommel og... :drømmer: )
Men Calvin Klein har jo egen storstørrelseserie, som man får kjøpt på Macys i USA? Jeg påførte ei veninne neste hjerteinfarkt da jeg kjøpte meg en CK-genser. Og farget den lilla. :humre:
Greia er jo at moten nå er trange bukser. Bukser som er trange hele veien ned, og dette er voksenmote. Dette er ikke bukser det er godt å bevege seg i, men som velges fordi det er mote. Det går fint an å lage bukser for strektynne jentunger som ikke er "skinnyjeans".
Sønnen min er for øvrig også av den strektynne utgaven, men han liker ikke trange jeans for det. Det går fint an å lage bukser som passer i livet og over rumpa til smale barn, men som ikke ser ut som de er malt på.
Jeg er imot skoleniformer. Mannen min er engelsk, og sier at uniformerne pimpes hele tiden, pluss at det alltids finnes billige og dyre utgaver av samme uniform, og at barna alltid er kjappe til å se selv den minste detalj som kan avsløre om det er en "billigutgave".
Og som Nessie sier, det var det med passformen, da. Jeg kan ikke tenke meg at en skoleuniform ville gjort stort med selvtilliten min, for å si det mildt.
Fordi det er mote er det voksenmote og ikke barnemote? Sorry, jeg forstår ikke logikken i det hele tatt.
Ellers har jeg fått prikk om at det er Karl Lagerfeld som er den skyldige i "str 38"-uttalelsen, så juryen er kanskje ute på om det var han eller klein, men Armani er i hvert fall frikjent. :nemlig:
Fordi all mote starter som voksenmote? Barnemoten har forandret seg ekstremt de siste 30 åra. Fra å være relativt kjønnsnøytralt og godt å bevege seg i, til å være lik for 8, 14 og 23-åringer.
Da tror jeg du idylliserer tidligere tiders barnemote, altså, bortsett fra et lite vindu på 70-tallet.
Ja, også er jeg enig: All barnemote starter som voksenmote, og derfor forstår jeg ikke at en barnebuksemote som er lik en voksenbuksemote er noe negativt? Disse skinny buksene trenger jo ikke være ubehagelige. Jentungen min har noen som er supercomfy.
Så lenge barnet selv også velger comfort selv, og ikke irriterer seg nevneverdig over plagg som ikke passer, så vil det jo som regel løse seg. Eldstemor på 9 er veldig klar på at det skal være behagelig, og kaster ikke et blikk på 'skinnyjeans' og lignende. Hun velger ting som hun liker og som passer. Men vi har kanskje vært heldige til nå og ikke opplevd noe særlig press enda.
Jenta mi foretrekker "skinnyjeans" fordi hun synes det er behagelig å gå med. Det er da bukser som ser ut som jeans og er trange hele veien ned, men er laget av et materiale som gjør at buksen oppleves nesten som tights. Egentlig er stretchyjeans en bedre beskrivelse enn skinnyjeans. Så det trenger altså ikke å være ubehagelig eller upraktisk bare fordi det er smalt i passform. (Og om noen vil vite hvor de er kjøpt så er de irriterende nok kjøpt på GAP i London, så dessverre ikke så lette å få tak i.)
Vi sliter forresten også med å finne bukser til ungene, noe er for trangt, noe er for vidt, noe passer i lengden men ikke i vidden osv osv, og jeg har to stykk unger som er helt "normale" i størrelsen, men storebror er nok et stykke ut på "lang, tynn slamp"-skalaen. Jeg forstår at det oppleves sårt å ikke finne bukser, men det gjelder altså også for oss som har unger som er slanke.
Det var faktisk en av fordelene med å legge på seg litt og komme litt opp i buksestørrelse, nå finner jeg flere bukser som er lange nok i beina enn jeg gjorde før. Da var alt konsekvent for kort eller for vidt med mindre jeg skulle kjøpe jeans, da går det jo som oftest å velge både lengde og vidde.
Mulig det bare er meg, men jeg synes halve Norge går rundt i tights for tiden, 40 eller 140 kg, 4 eller 40 år, alle går med det, og tigts passer da de aller fleste. Litt avhengig av hva man har til, men stort sett.
Jeg eier ikke en eneste tights og har sverget på at jeg aldri skal eie en. :fnis: Og jeg synes ikke jeg ser så mye tights på voksne lenger, det går mye mer i skjørt, kjoler (ikke tunikaer) og normale bukser. Men barne- og ungdomsmoten er jo veldig preget av tight+shorts akkurat nå.
Ikke for å være frekk, men jeg tror jeg har endel mer koll på motehistorie enn deg. :knegg:
Barnemote som er lik voksenmote som ikke er ubehagelig, ikke forhindrer lek og som ikke fremstiller barn som små sexsymboler er det selvsagt ikke noe galt i. Og selvsagt finnes det trange bukser som er komfy. Men det finnes også en hel haug som ikke er det, og det finnes en hel haug med småjenter (og mammaene deres) som allikevel går i dem, fordi det er mote og kult. Jeg syns ikke barn skal kunne ta det valget.
Og bare så det er sagt; skinnyjeans er ikke det samme som jeggings, altså.
Ikke noe får meg til å føle meg så snasen og rakrygget som når folk uthever og graderer størrelser og påpeker hva som er virkelig stort og ikke. :danse2:
Ja, så lenge det er komfortabelt og ikke sexy så plager det ikke meg. Heller ingen andre, tror jeg. Jeg syns det er for ille at jenter på åtte skal kunne velge bukser som gir dem sopp, altså.
:sorry: Jeg tenkte faktisk på hva som var de største størrelsene jeg hadde hørt om da jeg skrev, og så fant jeg ut at jeg aldri hadde hørt om størrelse 60. Det var derfor jeg skrev "langt oppe på femtitallet" fordi jeg tenkte at det kanskje ikke var så vanlig, fordi jeg ikke har sett str. 58 og 60, verken i salgstråder og i butikker.
Utgangspunktet for tråden var jo at det ikke fantes pene plagg for folk som har "litt store lår og romper," og det er jeg faktisk uenig i og prøvde å få fram.
Beklager hvis jeg har tråkket flere en Kirsebær, som tør å si fra, på tærne, jeg ser at det var usedvanlig dårlig formulert. Kanskje jeg skal gå og legge meg, jeg har visst ikke helt dagen når det gjelder formuleringer i dag. :o
Ellers syns jeg det er litt overkill å være SÅ rasende på bukser fordi de kanskje er for trange i underlivet (??), og blir ikke mer opphauset over det enn over utvalget ufornuftige sko. Som det jo også finnes en del av for barn. Og så ble det blandet inn en del egne kjipe erfaringer med å ikke finne klær og så ble det en saling røre av all ting.
Begge mine barn (både gutt og jente) har vært «robuste», og det har gjort at feks Cubusklær har passet dårlig. Men jeg har jo venner med barn som er tynne, og som synes Cubus er helt supert. Men jeg har jo funnet klær andre steder, både på billigkjeder og litt dyrere. Så det ER jo der, men det blir kanskje enda vanskeligere når de blir større? :vetikke:
Nei, jeg synes faktisk ikke jeg overdriver. Jeg synes ikke jentungen min er større eller rarere i fasongen enn at det burde være ganske lett å finne bukser til henne i flere forskjellige modeller, og det er det altså ikke. En klar årsak til at det er sånn, er at veldig smale bukser er moderne for voksne, og mekanismene i klesindustrien er tydeligvis sånn at det samme «må» gjelde for barnekolleksjonene også. Og det synes jeg er idiotisk og unødvendig traumatiserende.
Å finne fornuftige sko til unger er heldigvis veldig lett, så jeg skjønner ikke helt hvor det argumentet kom fra.
Jeg er uenig at det er så mye lettere å finne bukser som passer tynne barn. Bukser er vanskelig, punktum. For det er en ganske spesifikk passform. Og å si at det er traumatiserende å ikke passe alle typer er klær syns jeg er å projisere litt i overkant mye av egne følelser til ungene.
(Og bare for å ha det sagt: Jeg kan heller ikke ha skinny-bukser)
Det med sko: Jeg syns det eneste som var igjen av Tallulahs argument var at barna ble tilbudt noe som var ukomfortabelt og kunne gi sopp, og da syns jeg sammenligningen med sko var relevant.
Men altså, det ER jo en del steder der man finner bukser som funker for runde unger, uten at det er joggiser, tights eller baggybukser. Men hvis man kun insisterer å handle på HM, Cubus, Kappahl og Lindex blir det litt verre. Som sagt synes jeg at det alltid har vært ting som funker på Benetton, PoP og WOW.
Jeg lover at det ikke er projisering at jentungen ble oppriktig lei seg for at hun kunne velge mellom én (1) modell i H&M-katalogen, og forbeholder meg retten til å være sint på H&M for det.
Det er lov å etterlyse en viss bevissthet, selv i vårt bevisstløse samfunn. Forbrukere er ganske enkle vesner, og kjøper det som er i butikkene. Reklame har vanvittig makt, og det er produsentene klar over. Jeg synes det er betenkelig om man ikke ser problematikken med seksualisering og voksengjøring av små barn, og jeg synes det er tankeløst av foreldre å ikke reflektere over hva slags klær de setter på ungene sine.
Samtidig må det også være lov å drømme om at f. eks. en så stor aktør som HM kunne vært sitt samfunnsansvar bevisst, og kjørt på med tunge reklamekampanjer med faktiske barneklær i unisexfarger og fasonger.
Ikke smale bukser pr. def, men når det omtrent ikke er mulig å finne smale bukser som passer barn som ikke er supertynne, og (som jeg observerer) buksene svært ofte har lave liv og baklommer plassert for å gi sprettrumpe and the works, da er det seksualisering og voksengjøring. Se det sammen med paljettbikinier, vatterte bh-er for barn, dype utringninger og pinekorte shorts, så er det lissom ikke noe å lure på lenger.
Eh, det bar da en snodig reduksjon av mitt argument (som for øvrig ikke var spesielt opphauset eller rasende heller).
Bukser med smal passform er det ikke noe i veien med. Men det er forskjell på smal og trang. Når jeg ser småjenter med trange jeans de ikke kan sitte ordentlig på huk i, og som gir dem en rørleggersprekk som ikke likner grisen, så er ikke det bukser til smale barn altså. Da er det upraktiske voksenkopibukser. Og jeg har et smalt barn, så jeg vet forskjellen.
Jentebuksene er veldig smale da man kommer opp i 10-12 års størrelse. Opp til str 128 måtte jeg alltid lete for å finne smale nok bukser til frøkna, og enda måtte de strammes veldig. Nå kan hun bruke mange av de vanlige modellene.
Når barn er ni år gamle har vel foreldrene fortsatt en viss innvirkning på hvor trange bukser som kjøpes. Bukser man ikke kan bøye seg i og som viser rompesprekken er jo rett og slett for små. Til et litt mindre barn ville jo den samme buksa vært mulig å bevege seg i.
Kjenner jeg er på linje med Filifjonka og Polyanna her. Jeg forstår ikke helt dette fokuset på seksualisering. Men det kan hende det er fordi jeg har en tynn gutt selv, som det er vanskelig å finne smale nok bukser til.
Det jeg synes er trist er at det fremdeles er slik, kanskje i enda større grad en tidligere, at det hos jenter i 9-årsalderen og oppover gir status å passe trange bukser/bruke små størrelser. Noen av dere sammenlikner det å være særlig smal med særlig bred, og dette kan i min verden dessverre ikke sammenliknes. Jentene i min datters omgangskrets sammenlikner størrelser og klær, og det gir status å f.eks bruke str xxs hos Wow. Det er flaut å bruke store størrelser og dette gjør det selvfølgelig enda mer trist å ikke få på seg bukser de andre prøver. Når dette gjelder helt normale jenter, som tidlig får en følelse av underlegenhet og skam knyttet til egen kropp, så er det fryktelig trist.
Jeg er nok litt preget av å ha vært et veldig tynt barn med lange bein, i en tid da buksene IKKE var tilpasset det. De som passet i beinlengde måtte snurpes inn i livet og så generelt utrolig lite kule ut. Lange tynne barn fins jo også, så jeg syns ikke det er grusomt at det fins bukser som egner seg for den fasongen - selv om de ikke passer alle.
Det vil jo aldri bli sånn at alle passer samme type bukse.
Jeg tror nok at produsentene speiler kroppssynet til samfunnet, heller enn at det skaper det. Grunnen til at produsentene lager ting er at det selger. Og jeg tror som sagt at moten ikke skaper holdninger, men holdninger skaper moter. Uheldig er det uansett.
De store designerene har nok av tynne nok modeller, så der forblir de vel tynne. Men det er kommet mye stormote - nettopp av den grunn du påpeker - det er penger i det.
Enig. Jeg er redd slike workarounds ikke fungerer, de er nettopp det - workarounds.
Seksualisert er nå et ganske kraftig ord. Men jeg synes det er ganske åpenbart at det har påvirkning på barna og på oss voksne at jentene har tajte, kroppsnære klær, mens guttene har mye løsere og komfortable klær.
Jeg har to tynne barn, men synes det er helt håpløst at jentebukser i størrelse 92 er smale. De jentene skal rulle rundt på gølvet med bleierompa si og de buksene er absolutt ikke komfy altså.
Jeg har vippet over til positiv til skoleuniform siden også.
Det skjedde etter at jeg hadde barn i en skole med omtrent den uniformen du skisserer, veldig lettvint. Og veldig ok at de hadde idrettsuniform også. Savner den skolen litt.
Min 11-åring har hatt mange "skinnyjeans". De har aldri vært trange og ubehagelige. Når de endelig har blitt skinny er de også for korte. Skinnyjeans passer ikke henne heller.
Poenget mitt er at bukser er vanskelig. Er du lang og tynn er også utvalget lite. Det er ikke så kult med sleng i jeansen når det ikke er det som er drømmen. Buksene Polyanna linker til (i første innlegg) har vi hatt noen av, men for å få lengden er de snurpet i livet. Det har blitt endel baggy jeans her også. Det ser greit ut på hennes fasong også.
Jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig å unngå utfordrende klær til jenter. Utvalget er greit i vanlige klær ellers. Men jeg gruer meg til jentene blir opptatt av merker. Håper det ikke er bråvåkning om et år.
Hvis det er en av buksene som gir rørleggersprekk så er det kanskje den? Jeg tenkte at siden den satt så langt nede så var det noe sånt Tallulah viste til.
Men dette er altså alle buksene i den størrelsen på nettsidene til HM.
Vi fant også noen på Lindex. Prøvde litt ulike modeller, og den ene funket fint. Kjøpte to når vi endelig fant noe ja.
De baggy med strikk nede, er ikke noe som slår an her i huset. Det skal være trange bukser. Men de fleste er jo veldig smale over rumpe og lår, i tillegg til at de er veldig lave i livet. Enten henger de ikke på (for stor) eller så blir det skikkelig "rørleggersprekk". Men jeg ser jo at det samme gjelder for meg også når jeg forsøker meg i vanlig avdeling. Normal str 44 blir for smal og lav i livet, mens str 44 i storstørrelse avd har en helt annen passform. Bukser er vanskelig!
Der jeg har erfaring fra så måtte de ha bukser, shortser eller skjørt i bestemte farger. Så kunne de velge om de ville ha chinos eller joggebukse, eller noe annet.
Nei, det er jo helt sant. Mange slutter jo med bleie tidlig. Poenget mitt er allikevel at klær som er lagd til bleiebarn bør ha plass til bleie. Jeg husker bukser i mye mindre str enn 92 som var helt uten rumpe. 92 er jo en str noen bruker i 3-4 års alder også.
Toffen: Vi finner ikke bukser til snuppa heller. De blir enten for korte eller for vide, men snuppa har lært seg å leve med for korte bukser. Men den store, store forskjellen er at det ikke oppleves som like kjipt når problemet er den veien.
Jeg fant en "super skinny"-bukse til henne i USA som var lang nok og ikke for vid. Noen her inne vil garantert reagert på fasongen, men hun har endelig en bukse som passer.
Kanskje litt på siden av tema, men denne nettbutikken har klær til litt rundere barn: www.akkurat-passe.no/
Men mulig klærne passer bedre for litt mer lubne barn, og ikke bare de som ikke ønsker/kler skinny jeans.
Guttungen (6 år) fikk verdens rareste bukse fra Zara i sommer. Den er helt passelig i beina - både vidde og lengde - men den er kjempevid i livet og rundt baken/magen. Den ser ikke typisk baggy ut - den minner litt om en gravidebukse, faktisk. Selv nekter han å gå med den pga "det ser ut som om jeg går med bleie", og jeg ser hva han mener. Jeg skjønner ikke helt hvilken kroppsfasong som skal passe inn i den, men.... :vetikke:
Jeg kan godt fruste over at jeg aldri har funnet en bukse som passer Hiawata i livet. Samme hvor smale de er ellers, så må de strammes minst ti hakk på strikken på hver side, og da gnager de. Men jeg syns fremdeles det er teit at jentejeans (det Poly viser over her er ikke jeans) generelt er veldig trange i passformen.
En kollega av meg studerte i Australia. Der bruker barna skoleuniformer. Det du sier her stemmer, det finnes dyre og billige og barna vet godt hva som er hva og hvem har som hva.
Jeg har kjøpt levis bukser på ebay som var regular i størrelsen. Disse var for vide til min jente som vel er normalt tynn. Hun måtte ha slim i stedet. Så kanskje disse kan være noe? Jeg fikk 2 bukser for under 200 kroners grensa pluss porto.
Jeg har også hatt noen veldig smale og tynne gutter, men jeg har funnet endel bukser som ikke har trengt å strammes SÅ mye. Kan ikke huske at de hadde så mange knapphull heller.
Jepp. De fleste bukser gir ham ballongrumpe, samme hvor trange de er ellers. Jeg kan godt ta bilde av buksene hans om du ikke tror meg.
Som jeg har sagt allerede, jeg har ikke noe i mot smale bukser, så lenge de gir full bevegelsesfrihet, og ikke rørleggersprekk. Men det ser jeg på 90% av småjentene på Hiawatas skole når de sitter på gulvet. Også er det et paradoks at de fleste guttebukser er vide og jentebukser trange. Det er vitterlig ikke så stor forskjell på kroppene og aktivitetsnivået i den alderen.
Jeg er mest sjokkert over at noen foreslår at alle skal gå i joggebukser. Da slutter jeg virkelig som lærer. Det er jammen meg få joggebukser (ingen) som er noe å gå ute blant folk i når man ikke trener. innrømmer både buksesnobberi og bursdagssnobberi på samme dag
Nå kan jeg riktignok ikke stole helt på snuppa, for hun vil veldig gjerne bli voksen før tiden. Men hun er veldig klar på at hun synes buksene er gode å ha på. Det kan jo forsåvidt stemme siden hun slipper å gå og dra dem opp hele tiden. Hun får rørleggersprekk, men det plager meg mer enn henne.
Men guttebukser er mye videre enn jentebukser. Det er jeg helt enig i.
Og jeg synes at det bør være mulig å finne fine bukser for både jenter på størrelse med Toffskjis eldste og de som faktisk er litt store også.
Jeg har til dags dato aldri sett en rørleggsprekk på jentene på barnas skole, så det kan hende jeg rett og slett ikke er eksponert for det dere reagerer på? Her er det tights (nu for tiden med shorts utenpå) og joggebukser og det som for ser ut som helt vanlige dongeribukser.
Det kan også hende at jeg bare ikke ser det, altså. Jeg er ikke så observant som tallulah.
(her om dagen var jeg på en vestkantrestaurant Tallulah hadde fortalt om, der det var "god mat, men ALLE damene var operert, og det SER man, altså!", og jeg stirret og stirret og stirret, men så ikke en eneste en som så mistenkelig ut. :knegg: )
:latter: Det kan jo hende det var et litt annet klientell der da jeg spiste der. Jeg mener å huske at Toffen hadde vært der også, og da hadde det vært mye høyere bråkete seilerguttfaktor enn da jeg var der.
Nå sjekket jeg to av buksene til Hiawata, sånn tilfelle jeg hadde jugd på noen strikkehull. Den ene Oshkosh-buksa hans er strammet 9 hull på hver side, og en Cubus-jeans som er i ferd med å bli for kort i bena er strammet 12 hull på ene siden. Knappen røk på andre siden.
:undrer: Hvorfor det? Depressivt? Hvilken seksåring synes en joggebukse, når alle andre i klassen har lik, er depressivt? Da er det bare fordi de voksne har overført sine oppfatninger til barna.
Og at skoleuniformer eventuelt kan komme fra dyrere og billigere leverandører (kan minimeres hvis skolens utvalgte plagg alle leveres fra samme produsent) og pimpes opp eller ned synes jeg er et svakt argument. Spesielt når alternativet er Uggs og Parajumpers og kanadagåser til skolebruk slik vi feks ser her. Da blir ulikhetene i barnas klesbudsjetter virkelig tydelige.
Jeg ser ikke noe "galt" med buksen, men jeg opplever det som litt "rart" at barn og voksne har på seg samme klær. Men dette har ikke noe med at barna er "seksualisert" (egentlig et litt merkelig ord - hva betyr det? Minner meg om en lysbryter. At den kan bli slått på av noen andre, men jeg tenker på seksualitet som noe en bærer inne i seg.). Jeg synes det er like pussig når mor går i creem og jentene går i creemy. Jeg har klær til jentene mine i det merket, men jeg går ikke i den type klær selv. Og grunnen? Det blir litt utvisking mellom hvem som er voksne og hvem som er barn. Det samme synes jeg med feks morsomme drikke-t-sjorter, det ser bare merkelig ut når folk under 18 som ikke drikker, går med dem. Det er som om jeg skulle hatt en band t-sjort med en band jeg ikke likte. :eek:
Vi voksne overfører jo våre oppfatninger til barna hele tiden om det aller meste. Nå har ikke jeg hatt noen voldsom kampanje mot joggebukser, men vi bruker ikke det her i huset annet enn til trening, uten at det er noe savn. Ja, jeg syns det er et trist plagg å skulle tilbringe hele skoletiden i.
Dette er to bukser i samme str (110, som 5-åringen min har vokst ut av). De har samme lengde og livvidde, og er lagt med skrittet oppå hverandre. De er fra samme butikk, men fra jente- og gutteavdelingen.
Jentebuksen er mye lavere og veldig mye trangere og "sexy" i formen. Snorkfrøken brukte den én gang, og gikk som en puddelrocker med balleskvis, selv om den var romslig nok i livet.
Når dette er hovedutvalget til 4-åringer, så synes jeg vi har bommet.
I flere år har poden som som nå er 7, gått i 'joggebukselignende' bukser hele vinteren. Velourbukser, fleecebukser og joggebukser. Han synes det er mer bukse og at han er mer 'kledt, enn når han går i bare longs, og han vil ha noe mykt under vinterdressen. Mens i sommerhalvåret er det mer vanlige bukser og shorts.
Jeg synes muligheten til å variere ut fra vær, dagsform og hva man foretrekker der og da, er veldig greit. Ungene er opptatt av comfort og utseende. De går ikke i noe som plager dem og er ekkelt, og om han på 7 synes en joggebukse er kjempestilig, så får han da gå på skolen i den, selv om jeg ikke går på jobb i det. De får i stor grad styre dette selv.
Mine unger får også styre det selv. Min veldig lite klesinteresserte tiåring har aldri likt å gå i joggebukse, han syns ikke det er ordentlig bukse og føler det er mer som pysj har han sagt. Jeg har IKKE sagt det til ham. Han fikk en joggedress av bestemoren til jul, bruker hettejakken men har sagt fra om at buksen kommer han ikke til å gå med. Det er jo ikke sånn at joggebukse er det eneste som er komfortabelt, eller at det er førstevalget til alle barn.
Så klart ikke. Datteren min på 9 går nesten aldri i det, men foretrekker tights. Men de får velge selv. Det var poenget. Jeg sier ikke noe om det, for det går bare inn i blanding av litt forskjellig de velger å ha på seg.
Mine bruker joggebukser til trening, tentamen og hagearbeid. Sjelden ellers. Vi bruker ikke joggebukser når vi skal ut i verden, rett og slett. Selv ikke de tre eldste som kler seg selv.
Lindex har hatt det på bukser i mange år - eller hadde det, i alle fall. (Følgelig kunne jeg kjøpe meg barneolabukse da jeg var gravid, ettersom barneklærne mangler midje. :knegg: )
Mine barn går mye i joggebuksetypesaker, gjerne i velour med friske farger. Til snart-seksåringen (som for så vidt mest bruker tights og kjole) har jeg faktisk til gode å finne en "vanlig" buksetype som passer. Hun har vært kraftig hele veien, og alt vi har prøvd, har blitt for smalt og ubehagelig.