Poden sjekker vanligvis alle tenkelige steder for å se om noen har glemt å ta med seg veksel/mynter - parkeringsautomater, myntbokser i butikker, gulvet ved kassa i butikken osv.
I dag fant han 8 kroner i (retur-)myntboksen i butikken, og spurte meg om han kunne ta dem. Vi spurte mannen før oss i køen om det var han som hadde glemt myntene sine, men det var det ikke. Så spurte jeg gutten i kassa om "finneren er vinneren", eller om han (i kassa) skulle ha dem. Han sa at han skulle ha dem i tilfelle kunden som ikke hadde tatt de med seg kom tilbake.
Hva mener dere? Er "finneren vinneren" i sånne tilfeller, eller bør mynter leveres til butikken? Hva avgjør? Spiller det noen rolle hvor mye penger det er?
Det har bare skjedd meg en gang. Da spurte jeg hun foran om det var hennes, hun svarte nei, og så ga jeg dem til han som satt i kassen. Når jeg tenker meg om, kunne jeg sikkert like gjerne beholdt dem selv, det var jo like lite hans penger som mine.
Sist jeg fant penger så var det på Traktorpulling i Danmark, jeg fant en 500 lapp, denne leverte jeg til ett røde kors telt som stod like i nærheten så de kunne formidle den videre om noen skulle lete etter den.
Da snakker vi om noe HELT annet. Jeg snakker om mynter i sånne myntreturbokser, og der er det jo begrenset hvor mye noen kan ha glemt igjen. Max 49 kroner ( i dette tilfellet 8), for i det man bikker det beløpet blir det jo en femtilapp og den kommer dermed ikke i myntreturboksen.
Då eg jobba i butikk, kom det stadig folk tilbake og påstod at dei hadde fått ti kroner for lite igjen, eller gløymd ein tyggispakke nederst på båndet for to dagar sidan. Så eg skjønner han i kassa, sjølv om det var eit lite beløp.
Tja, når man gir det til personen i kassa, så gir man det jo ikke til personen, men til butikken, så det blir jo ikke helt det samme.
Jeg ville gitt det til han i kassen uten å i det hele tatt tenkt på noe annet. Det er ikke mine penger liksom.
Jeg skulle pante flasker en gang, og i maskina hang det en gjenglemt lapp pålydene i overkant av 200 kr. Det var ikke folk i nærheten, så jeg kunne jo bare tatt lappen og betalt i kassen. Men jeg gjorde ikke det. Jeg leverte lappen til en ansatt.
Den ansatte noterte navn og telefonnummer på meg, med løfte om at om ingen etterlyste lappen innen neste dag, så var den min. Utpå ettermiddagen samme dag så fikk jeg en sms med beskjed om at lappen faktisk ble etterlyst, og en stor takk til meg fra den kunden for min ærlighet. det føltes veldig godt.
Jeg synes det er forskjell på en tier i myntboksen ved kassa og en tier funnet på gulvet. Førstnevnte ville jeg levert til han/hun som satt i kassa, mens sistnevnte ville jeg beholdt selv.
For småpenger som 8 kr er det finneren er vinneren, tenker jeg. Iallfall hvis man spør kunden foran seg om det er hans/hennes mynter.
500-lapper er litt annet: da villejeg sett an hvor jeg kunnelevert navn og nr mitt, uten å si eksakt beløp men at jeg kunne kontaktes hvis noen etterlyste et større beløp.
Hvorfor skal gutten i kassa kunne ta en 500-lapp hvis eieren ikke melder seg? Eller røde kors-personalet?
Jeg tror at de aller fleste som ikke tar vekslepengene ikke glemmer, men ikke vet at det er deres da.
Men uansett så syns ikke jeg vinneren er finneren. Helt automatisk gir jeg det fra meg for det er jo ikke mitt!
Husker i mine yngre dager da jeg ikke hadde råd til sigaretter, men da jeg pakket brødet og melka i posen så ligger det en 20pk med sigaretter der. Uten å tenke meg om gir jeg det til han bak kassen og sier at noen har glemt det. :klaskepanne: Jeg kunne lett som en plett tatt det i posen å tuslet ut derifra. De var jo betalt. Men jeg tenkte ikke muligheten for det engang.
Jeg fant en pantelapp for en stund siden og spurte alle rundt meg om det var dems. Den lå i kasseområdet. Spurte også han i kassa om han da skulle ha den, men alle sa jeg bare kunne ta den.
Så det er tydeligvis forskjellig praksis rundt omkring.
Ja. Folk klager også om en vare har gått inn feil på kassa, selv om det bare er snakk om 2 kroner.
Hadde noen kommet å etterlyst de 8 kronene de glemte å ta med seg, og ikke fått de hadde de truet med å gå til avisa. Ihvertfall om de hadde fått beskjed om at jeg hadde gitt bort pengene til en annen kunde!
Jeg må innrømme at jeg har sagt fra om at det ble slått inn for pose en gang jeg hadde sagt nei takk til pose. Men da var konteksten at det hadde skjedd hver enest gang jeg hadde handlet over lang tid, så jeg ville bare påpeke at de faktisk burde høre om kunden sa ja takk eller nei takk når det ble spurt om pose og ikke bare slå inn på autopilot.
Litt på siden: Hvor lav kan summen være før man kan klage? Jeg kjøpte et brød til 33 kroner i går som viste seg å være muglet. Det var kjøpt på en butikk jeg ikke vanligvis er innom, så jeg bare kastet det, men hadde det vært nærbutikken hadde jeg klagd. Er det greit, eller er det å gjøre seg vanskelig for 30 kroner?
Jeg sier faktisk fra om det bøir slått inn for mye, det også om det kun er to kroner. Etter jeg begynte og sjekke kassalappen så ser jeg hvor mye som blir slått feil og det blir litt penger av det i løpet av ett år. Synes ikke det er rart folk sier fra jeg.
Jeg synes egentlig ikke det er ok å gå og lete etter gjenglemte mynter i den greia i kassa, så jeg ville bedt barnet mitt slutte med det.
Hvis det likevel gjøres, synes jeg pengene skal til kassa.
Det er lurt å sjekke kassalappen altså. Sist vi var på harryhandel kjøpte vi tre pakker kjøttboller. Etter at vi hadde kommet hjem igjen oppdaget vi at vi hadde betalt for seks. Litt sent å gjøre noe med det da..
Det er helt greit, og i grunnen veldig bra. Ikke nødvendigvis på grunn av pengene, men fordi du sier fra at noen av varene er dårlige. Med litt flaks blir de flinkere til å sjekke og rydde ut.
Jeg tenker at den som finner noen kroner i en parkeringsautomat er vinneren. Mens de myntene som eventuelt er gjenglemt i butikken tilhører den glemske kunden, eller butikken.
Dersom barnet mitt hadde "funnet" et småbeøp en dag, og alle rundt sa det var greit ville jeg ikke laget noen scene der og da - men fortalt at neste gang, leverer vi til den som sitter bak kassa.
Tja, rett og slett at jeg synes det virker litt "grådig" å hive fingrene inn i myntreturen for å se om noen har glemt igjen noe. Noen av de andre stedene som ble nevnt, synes jeg det er mer naturlig å se etter penger, men jeg hadde generelt ikke likt det hvis barnet mitt lette etter gjenglemte penger overalt - og myntreturen i butikken er typisk et sted jeg ikke ville drømt om å se etter. Hvis den foran er litt treg med å huske pengene for eksempel, er det ikke ok at den etter har hevet seg over og allerede står med pengene i hånda.
Vi leitte etter småpenger under trappa til kiosken, då vi var små. Ein gong fann vi ein femmer og kjøpte 20 Dig-tyggissar. Det var stas!
Eg ville klaga viss eg likevel måtte tilbake og få tak i nytt brød, fordi a) eg trengte vel eit ferskt brød og b) det er greit å seie i frå. Viss eg ikkje hadde orka gå tilbake og klart meg med knekkebrød den dagen, ville eg likevel sagt frå, for å spørje om dei hadde rutiner på slikt. Og eg ville sjekka brødet nøye framover i den butikken.
På den lokale Rema1000-butikken legg eg aldri noko i korga, utan å sjekke datoen. Og eg gir alltid beskjed om at varer er gått ut på dato der, når eg finn dei. Eg synest det er rart med butikkar som åpenbart ikkje har rutiner for slikt.
Andre punkt: jeg har ansvaret i en matbutikk og dersom du opplever dette i min butikk så ØNSKER JEG at du som kunde kommer igjen og forteller meg slik at jeg kan kompensere deg. Du skal ikke tape på rutinesvikt.
De aller fleste butikker uansett kjede har rutiner for slikt. Dessverre kan det skje mange ting som forringer prosessen. De kan være uengasjerte medarbeidere eller nye som ikke vet bedre enda, eller det kan være at det er en glipp. Det er mange varer i en butikk og alle skal sjekkes, noen oftere enn alle. Dessverre har det seg sånn at en kan se seg blind på alle varene.. Det kan skyldes dårlig rullering, at de nyeste varene har stått fremme og når de er blitt tatt så har de dårlige kommet frem. Det kan være at varene kom fra grossist med dårlig dato men fordi de ansatte vet når den kom så sjekker de ikke nøye før den går i hylla.. Det er uendelig med muligheter, det kan også være en slapp sjef som ikke terper på rutinene.. Stort sett ligger det mye mer arbeid bak enn det som vises for kundene.
Ang de småpengene, hadde det vært i min butikk kunne han ha fått ta dem eller stappe dem på Frelsesarmeen boksen vi har ved siden av disken.
Jeg syns det er veldig forskjell på å hive seg over myntreturen i det sekundet forrige kunde forlater, og å faktisk sjekke etter om det er penger der. De gangene jeg har funnet penger der har jeg enten visst at de tilhørte kunden før meg, og dermed kunne gjort personen oppmerksom på det, eller jeg har gitt pengene til personen i kassen. Det har jeg også gjort om jeg har funnet småpenger på gulvet rundt kassene.
Men på et generelt nivå syns jeg det er fint om ungene plukker opp penger de finner på bakken eller i myntretur eller andre steder. En krone funnet er en krone tjent. Det syns jeg er en OK lærdom. Selvsagt forutsatt at man ikke har noen som helst mulighet til å finne den personen som har mistet pengene.
Jeg irriterer meg grønn over butikker som priser varer feil og gir tilbake feil.
Dersom en butikk klarer å lure 1.000 kunder hver dag for kr 2,- så er det kr 12.000,- pr uke og kr 624.000,- pr år i inntekt for butikken. En uting og enkelte butikker skulle man tro spekulerte i det, vi har en nærbutikk her som nærmest alltid har feil prislapper på hylla, jeg er ikke kunde der av den grunn og jeg er nok en av kundene du reagerer på ja.
Til HI - jeg ville gitt pengene tilbake til kassen når de lå i myntautomaten ved kassen.
Jeg irriterer meg over hvor ofte disse labels (prislappene) må skiftes. Hovedendring 4 ganger i året, minimum 4000 labels hver gang. Det koster tid og penger. Itillegg skal fruktprisene og tilbudsprisene skiftes hver mandag. Så kommer det også i tillegg prisendinger på øvrige varene 1-2 ganger i uken- minimum. Ofte er det da snakk om noen øre opp eller ned. Fysj... Hadde det bare vært som i de store butikkene med elektroniske labels så hadde prisene aldri vært feil. Men det er visst ikke verdt investeringen for oss småbutikker. At vi er alene på jobb hele dagen og må gjøre alt alene (feks bestille varer, fylle på varer, sjekke datoer, trekke frem varer, trimme diskene, kontorarbeid, sjekke temperaturer, betjene kunder osv osv) i tillegg til å springe rundt og skifte labels hele tiden, ja det er visst lønnsomt det. :koko:
Eg veit mykje om det med rutiner og rullering, eg har jobba i butikk som ekstrahjelp sjølv. Og eg veit kor travelt det kan vere. Men eg har aldri handla i nokon annan butikk kor kjølvarer står utover golvet (brunost eksponert på pall midt i butikken), meierivarene er oftare utgått på dato enn ferske og kjøttpålegget har alltid dei varene med best dato lengst framme, utan at det bak er fjerna. Eg har heller aldri så ofte sett så mange ansette stå i lagerdøra og skravle. Så då gjeld det å vere litt ekstra observant som kunde. Eg sjekker i alle fall dato oftare i denne butikken enn i andre butikkar.
Jeg mener virkelig at det ikke skal være den butikkansattes ansvar å passe på penger som en kunde evt glemmer å ta med fra den vekslingsboksen. Dersom en kunde glemmer igjen myntene (som ikke er et stort beløp, uansett) så er det jo ikke butikkens penger heller? De tilhører en privatperson, som har glemt å ta de med, og man har jo ingen garanti for at nettopp den kunden kommer påd et eller gidder å gå tilbake for å hente pengene? Jeg oppfordren selvsagt ikke barna mine til å hive seg etter myntreturen omtrent før kunden foran har forlatt kortterminalen, selvsagt ikke, men jeg har et rimelig avslappet forhold til om de titter etter. Og finner de penger på gulvet rundt kassa (myntbeløp), så ja da er det virkelig finneren er vinneren hos oss. Dersom man ser hvem som mister pengene forventer jeg selvsagt at de plukker opp og gir de tilbake til rettmessig eier (hvis ikke vedkommende merker, ser og plukekr opp pengene selv.)
Og handlevogner med gjenglemt mynt? :knegg:
Ja, værsågod unger, fritt frem. Så lenge vogna er forlatt, og ikke står på vent ved siden av en bil.
Dersom det var en innsamlingsboks i butikken syntes jeg det hadde vært rett adresse for de 8 kronene, i prinsippet er det ikke butikkens, men jeg vet ikke hvor smart det er å få ungene til å jage på gjenglemte penger på den måten.
10 kroner i handlevogner er jo der for å få vognene på plass. Om noen ikke gidder er det fritt frem, og betaling for bryet.
Når det gjelder klage på dårlige varer så synes jeg en bør gjøre det uansett. Jeg gidder ikke på lokalbutikken lenger, der må en være føre var. Spesielt fruktavdelingen er notorisk, jeg har pleid å varsle om ting som er dårlig men de bryr seg ikke.
De lar det være i håp om at noen kjøper det, de skjønner vist ikke at dersom en er dårlig kjøper ikke kundene den ved siden av heller. Så de taper salg på dette.
Det morsomme hos oss er at de skiftet konsept på butikken, (flere butikkonsepter) fordi "high end ikke fungerte" men det hjelper jo lite når de beholder butikksjef. Holdningen til utskifting av varer er jo den samme, og de andre ansatte får samme instrukser. Litt forskjellig sortiment, hyller og skilt, men avokadoen er like pill råtten.
Ang å få unger til å jakte på penger, gjenglemt, mistet, eller hva som helst...
Jeg tenker at alt med måte er jo også greit. Jeg er helt enig i at man bør forklare og lære ungene at de ikke skal være gribbete og grådige etter å finne penger her og der, at man ikke stuper inn i telefonkiosker, p-automater, myntreturbokser osv.
Men jeg kan i samme åndedraget innrømme at jeg faktisk ikke helt ser det store problemet med at finneren faktisk er vinneren, hvis de tilfeldigvis oppdager mynter her eller der. Jeg kan godt huske den magiske spenningen av å finne en lykkemynt- i Onkel Skrue-stil er jeg oppvokst med en litt humoristisk overtro på at mynter du finner bringer lykke med seg. :knegg:
He he den tråden minner meg om en gang da vi var og ukeshandlet på obs hadde kjøpt varer for over 2000 kroner. Med to vogner da vi hadde med oss begge barna. Vel enden på visa var jeg trodde han hadde pakket posene i bilen han trodde jeg hadde pakket de i bilen. Vel etter ca 30 minutters kjøring fant vi ut når vi kom hjem og skulle pakke ut varene at de ikke var der. Mannen min påstod at det bare var å glemme de varene de er sikkert tatt. Men rakk tilbake før det stengte løp bort til kassen og spurte og der var det mange søte kunder som alle begynnte å lete og vips der stod vogna klemmt inne i ett hjørne med alle varene i god behold:)
Så ja det er deilig når finneren ikke alltid er vinneren;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
