Vi snakker i telefonen overalt. Naboen snakker stadig vekk i telefonen mens hun sitter i hagen (vi bor i rekkehus), vi snakker i telefonen på bussen, på toget osv. Nå leste jeg i avisa at en av ti nordmenn snakker i telefonen på do. Hvor går grensa for deg?
Grensa går utanfor dodøra, iallfall! Eg prøvar også å begrense meg i situasjonar som buss o.l og i sosiale settingar som når ein er på besøk med andre/har besøk, er på kafe o.l.
Jeg har gått på do mens jeg har snakket med venninna mi, men det er hu da :o) Tar ikke med meg den inn hvis jeg skal på do. Men mannfolka gjør det har jeg inntrykk av. Fiser og promper i den andre enden..
Jeg snakker minst mulig i telefonen... Og hvis jeg er opptatt med noe annet snakker jeg minst mulig.
Dvs at hvis jeg er på toget, butikken, på besøk, har besøk, spiser osv osv osv er det kun beskjeder som slipper gjennom. Snakke på do er helt utelukket...
Jeg skjønner ikke hvorfor man skal være så fordømt tilgjengelig hele tiden!
Svært, svært sjelden. Jeg prater i grunn mindre og mindre i telefonen, den er grei til å gi beskjeder med, men skravling gjør jeg stort sett bare med mamma, søsteren min og en venninne. På tog og buss og slikt bruker jeg den bare dersom det er noe jeg absolutt må si, men som oftest venter jeg til jeg er hjemme eller sender en SMS.
Jeg tar ikke med meg telefonen på do. En gang har jeg gjort det og det var da vannet gikk før minstemann ble født. Da var do det beste stedet å være i forhold til alt søl. Telefonene til føden og barnevakt ble tatt derfra.
Jeg har opplevd å snakke i telefonen med folk som er på do. Jeg blir litt flirfull og litt flau på deres vegne.
Jeg får meg ikke til å klikke på "En skjelden gang" med k. :skremt: På badet ville for øvrig vært riktigere for min del - det hender den ligger på vaskemaskina mens jeg dusjer. Jeg synes det er blodharry å snakke i mobilen mens man sitter på do.
Jeg husker en gang i det forrige årtusen at vi fikk en Selectkatalog hvor en fantastisk innretning ble solgt, dorullholder med telefon og radio.
Tidene går framover. Nå kan vi snakke i trådløs telefon og ha radio på telefonen. Det neste blir vel at telefonen kan brukes som fjernkontroll til automatisk spyl og tørk jf. japanske toaletter.
En sjelden gang må være rett svar. Normalt ikke, men det har sikkert hendt at jeg har latt den ligge på badet. Jeg har imidlertid aldri snakket mens jeg sitter på do. Da hadde jeg ringt opp igjen.
Jeg prateer ikke med noen på do, men jeg har ofte med meg telefonen. Leser nyheter, svarer på melding, osv mens jeg likevel må sitte i ro liksom. :knegg:
Jeg har alltid med meg telefonen pga Lillemann, men ringer den når jeg er på do, tar jeg den kun om det er barnehagen hans, gubben eller min far som ringer. Og nei - jeg forteller dem ikke at jeg er på do. :knegg:
Tekstmeldinger sender jeg i søkk og kav fra do, men snakke gjør jeg svært sjelden, bortimot aldri, og de få gangene det har skjedd, har det vært med han jeg deler avis med.
Hvis noen jeg kjenner snakker med meg mens de sitter på do vil jeg ikke vite det! :iiik:
Det gjør vel ikke noe. En må jo utnytte tiden maksimalt. En skal jo ha tid til å snakke med kona også sånn ellers. :) Jeg har en kamerat som pleier å ringe meg når han sitter på do på jobben, og vi har fått samme syklus nå gitt. (Akkurat som venninner som får pms samtidig) Det er jo utrulig praktisk, for da bruker vi ikke arbeidstia til å snakke i tlf. Men vi legger på før vi drar ned da. :D
Har to venninner som jeg skravler til tider leeenge med og da er et dobesøk ingen hindring. Kan godt være sånn "Jeg må på do!" "Jeg også!" "skravlskravlskravl". Men det er venninner som jeg har delt leilighet med i mange år og hvor all bluferdighet forsvant en gang på nittitallet.
:nikker:
... snakker jeg med mamma, har jeg nok tisset i buksen før hun oppfatter at jeg sier at jeg må legge på. Da kan det nok hende at telefonen har blitt med inn.