Jeg har lenge hatt som mål at jeg skal klare å jogge litt etter hvert. I dag har jeg gått en lang fjelltur (1 drøy mil i til dels svært bratt terreng) sammen med blant annet en venn som er fysioterapeut. Jeg snakket litt med ham om dette med trening, mål, metoder osv. Mitt mål er ikke å forbrenne flest mulig kalorier eller å gå ned i vekt. Målet mitt er å bli i bedre fysisk form. Med det mener jeg at jeg ønsker å bli sterkere og mer utholdende både på tur og i hverdagslivet forøvrig. Samtidig er helsegevinsten viktig for meg. Jeg tok vektoperasjonen min nesten utelukkende for å få bedre helse og øke sjansene mine til å leve lenger enn min mor (som ble 52 år) og min far som ble pleietrengende som 69 åring og som døde 74 år gammel. Jeg har en massiv familiehistorie på begge sider med hjerte-kar-sykdom, så derfor har vektnedgang og trening som hovedformål å minske risikoen for at dette også skal ramme meg.
Dette er altså også bakgrunnen for at jeg nå trener ganske fast. Jeg er nå 60 kg lettere enn hva jeg var før operasjonen i mars 2011, men jeg føler meg likevel ganske tung i kroppen når jeg forsøker å jogge. Denne følelsen er ikke der når jeg går raskt. Jeg har en BMI på ca 31 nå, og er nok i utgangspunktet tungbygd. Jeg bruker str 42 i klær og er 160 cm høy. Jeg føler meg i ganske ok form og har ingen problemer med å holde et rimelig høyt tempo på lange turer selv i bratt terreng.
Fysioterapeuten sa i dag at jeg burde droppe målet om å jogge. Han mente jeg ville ha like stor treningseffekt av gåturer i høyt gåtempo (gjerne med staver) som av joggeturer i lavt joggetempo. Jeg vil jo ikke klare å jogge 10 km på lenge, lenge, men jeg klarer fint å gå en tur i krevende terreng på lenger enn 10 km. Dermed mente han at jeg nå ville ha større treningseffekt av å gå enn av å jogge. Samtidig vil jo belastningen på kroppen, spesielt knærne, være langt mindre.
Jeg innrømmer glatt at jeg føler at de som jogger er sprekere enn meg som går, selv om jeg kanskje går ganske mye lenger. Men har min fysioterapeutvenn rett i at treningseffekten på en skikkelig gåtur med staver og høyt tempe er like bra som på en joggetur i lett tempo?
Jeg går så fort jeg klarer og går som regel med staver. I kupert terreng går jeg ca 6 km/t, på flat asfaltert vei kanskje bittelitt fortere. Jeg klarer ikke, selv i bratt terreng, å gå så fort at jeg blir virkelig andpusten, men fysioterapeuten mente at dette ikke nødvendigvis var noe mål på om jeg hadde god nok effekt av treninga eller ikke. Det fant jeg først ut hvis jeg sjekket puls, mente han. Stemmer dette? Jeg har aldri sjekket pulsen min på tur og har ingen anelse om hvordan den ligger an. Jeg kjenner jeg jo at jeg blir både sliten og skikkelig varm, men jeg blir altså ikke andpusten.
Samme kompis var forøvrig imponert over formen min i dag. Det var forresten jeg også, det er første gang jeg har kunnet følge fire gjennomtrente venner på topptur uten å føle at jeg enten sinker tempoet eller omtrent er døden nær av anstrengelse. I dag gikk vi langt, fort og i bratt terreng og jeg hadde, til min store overraskelse, ingen problemer med å snakke samtidig. Det har aldri skjedd før.
Jeg tror han har rett og at du ikke skal føle deg mindreverdig av at du ikke jogger. Det at du ikke blir andpusten vil jeg se som et tegn på at du er i god form, det å bli andpusten er for meg et tegn på dårlig form. Du har all grunn til å være stolt av deg selv og du har helt klart forbedret din helse drastisk! Oddsen for at du skal leve lenger enn dine foreldre er jo meget stor mener jeg, med den helseforbedringen du har foretatt. Du er et forbilde for meg! :heia:
Det jeg har lest er at du forbrenner like mye kalorier om du går 10 km raskt eller om du jogger. Unntaket er vel at man etter at ha jogget fortsetter forbrenningen litt lenger etterpå. Når du går så bruker du mer tid enn når du jogger og det er det som gjør at du forbrenner like mye.
Nå er jo ikke forbrenning et tema hos deg, men den kan jo gi en pekepinn på hvor godt eller dårlig treningen er. Om du klarer å gå en mil raskt, men ikke klarer å jogge like langt, så trener du definitivt mer om du går de 10 kilometerne.
Kan du ikke bare løpe litt hvis du orker. Et par lyktestolper i slengen eller noe sånt? Hvis man er litt for tung, så må man være være forsiktig, for det kan være hardt for kroppen.
Jeg er også sånn at jeg kan gå ganske langt, men ikke jogge. Jeg blir nok aldri en som kan jogge utrolig langt, men målet mitt er som ditt, og bli sterkere og få bedre hverdagskondis.
Jeg tenker at det viktigste er å trene. For tiden er ikke jeg i form til å løpe, men når jeg går en time (enten ute eller på mølle) i så høyt tempo at jeg blir god og svett, så har det helt sikkert effekt. Og når formen blir litt bedre, så kan jeg jogge litt innimellom. Men akkurat nå er det overhodet ikke viktig for meg.
Jeg har gått fra å være en som ikke løper, til å bli det (bare ikke akkurat nå). Det er tungt i starten, men da synes jeg det er greiere å starte litt forsiktig. Jeg har kjørt intervaller, hvor jeg har gått fort noen minutter og så løpt ett minutt (i moderat tempo). Og så har jeg løpt mer og mer ettersom kroppen protesterer mindre.
Du er kjempeflink.
Ikke vær så opptatt av hva andre klarer eller gjør. Du har jo gjort et kjemperøsk selv og det er sikkert smart mht familiehistorikken.
Gjør det du liker og ikke FOR hardt ellers kommer du bare til å kutte ut all treningen etterhvert.
Jeg er ingen treningsekspert men det er noe med at pulsen skal over et visst nivå for å få full effekt av treningen og at pulsen skal øke noen ganger, 3?, ila treningsøkten...
Jeg får vondt i knærne av å jogge, og synes i tillegg det er drepende kjedelig. Så da er det jo ingen grunn til å måtte jogge, synes jeg, spesielt når jeg i tillegg har fått høre av min treningsgale kiropraktor at raske gåturer, gjerne med staver eller vekter på håndleddene, er minst like bra for kropp og sjel.
Du forbrenner like mye av å gå 10 km som å jogge eller løpe dem, det tar bare litt lengre tid.
Den andre effekten du er ute etter er jo kondisjon, og jeg tror man kan få kondisjonen opp til et "sunt" nivå ved skikkelig raske gåturer, særlig om du går i terreng og i bakker, og gjerne med staver. (Mitt problem er at jeg ikke klarer å holde oppe tempoet når jeg går tur. Plutselig går jeg og daffer... :flau: ).
Poenget er at du skal få opp pulsen. Husk at hjertet er en muskel. Du skal gjøre det sterkere, slik at det klarer å pumpe ut mer blod per slag (da senker du hvilkepulsen din). Det gjør du ved å presse det. Du får mer uttelling per time trent om du får det opp mot terskelpuls, som er en ca. 10 slag under makspuls, men så lenge du kommer deg opp over vanlig "gå-rolig"-puls, så HAR du effekt. Ingrid Kristiansen kjørte nesten all sin trening på lav intensitet, sone 1. Da må man trene mer, men man får effekt av det (det er jo hun et bevis på).
For det høres ellers ut som om du vil ha fortsatt godt utbytte av turene dine, slik du gjør det nå.
Hvis du skulle kjenne et sug etter å jogge, ta innimellom på turene dine og jogg med museskritt opp en og annen kneik. Det er dødsslitsomt, og blir som en intervalltrening. Det er en ekstremt tidseffektiv treningsform, og noe man merker god og rask kondisjonseffekt av. Men la det være lystbetont.
Nå gjør du noe du liker og som åpenbart funker for deg. If it ain't broken, don't fix it. :p
Vær forsiktig med å løpe i nedoverbakker. Det tar på knærne.
Det har jeg lurt litt på. Jeg har nettopp begynt å jogge, og syns det går over all forventning egentlig. Men, vi bor veldig bakkete, så det er mye opp og ned. Er det lurest å gå nedoverbakkene da?
Det kommer jo an på om du har vondt i knærne eller ikke. :) Så se det litt an. Men hvis man er i tvil så er det super trening å peise på i oppoverbakker, og så hvile i nedover. Intervalltrening. Men det ser litt pussig ut, selvsagt, å møte noen og man rusler rolig i en nedoverbakke mens man puster som en hval. :knegg: :btdt:
Forresten; jeg bruker runkeeper også når jeg går treningstur. Hvert 5. minutt forteller den meg hvor langt jeg har gått og hvilken fart jeg holder. Det sørger for at jeg holder tempoet oppe, og får en grei påminnelse hvis jeg skulle daffe av (som har lett for å skje for min del uten påminnelsen). Runkeeper er en app og koster ikke all verden.
Personlig så liker jeg virkelig ikke å gå, så det er jo veldig mye om preferanser her også. I går jogget jeg en tur på en lokal "kolle" - det er en god mil hver vei, så en ordentlig tur. Det var rene folkevandringen dit, på sykkel, gående og joggende. Jeg så på dem som gikk og tenkte "guri, at de orker å GÅ SÅ LANGT!!", og jeg vedder de så på meg og tenkte noe tilsvarende. :knegg:
Den er gratis mener jeg å huske, og jeg er helt enig i at den funker veldig bra for å holde intensiteten oppe!
Støtter ellers at hurtig gange i lange motbakker er veldig effektivt med tanke på å bedre kondisjonen. Jeg får ihvertfall opp pulsen med å gå fort oppover.
Jeg synes det høres veldig fornuftig ut det fysovennen din sier. Jeg tror det er mange som piner seg til å jogge som ville ha bedre av å gå raskt.
Trener du styrke? Jeg prøver å få til 2x15 min styrke hver uke i tillegg til en lang gå tur, en joggetur og en intervalltrening. Hvis du bor i nærheten av en bratt bakke (gjerne i skogs-/fjellterreng), er det supert å gå intervall - gjerne med staver - i bakke. Gjerne lange steg (heter det skigange) med litt hopp hvis du orker etter hvert. Jeg har de siste ukene tatt 10 x 40 sek intervaller i en bakke (løper), og det kjennes på kroppen.
Jeg jogget mye før, men nå (7-8 kg senere) foretrekker jeg å gå. Føler at jeg får trent like mye ved å gå fort. Spesielt i kupert terreng. Da blir jeg ganske svett. Så jeg er enig med fysiovennen :jupp:
Varierer med sykling og styrke/pilates og holder meg i bra form når jeg trener jevnt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
