rine sa for 12år siden:

Jeg er med på sukkerkutt pga. konsentrasjonsproblemer, absolutt. Ritalin? Not so much. :niks:

Sånne folk som rine? :skeptisk: Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

Guava sa for 12år siden:

Er det med kravstore foreldre med rare kostholdsfilosifer som pådyttes skole/SFO et Bærum/Bergen/byfenomen?
Jeg spør bare fordi det er så fjernt fra virkeligheten vi beveger oss i.

rine sa for 12år siden:

Jeg tror ikke det. Jeg har også lest om fenomenet i riksdekkende aviser. Flere ganger.

Hyacinth sa for 12år siden:

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

Hyacinth sa for 12år siden:

Kan ikke si at jeg merker mye til det i stavanger.

-Nj- sa for 12år siden:

ikke sant. et barn med adhd burde ikke ha en matpakke bestående av brød og nugatti...

Hyacinth sa for 12år siden:

Akkurat. Jeg vil faktisk hevde det motsatte av det msnge sier i tråden: Det finnes en del barn som hadde profittert på et annet kosthold. En hel del.

Syrin sa for 12år siden:

Ja, dei har sikkert laga god statistikk på dette :knegg:

Hyacinth sa for 12år siden:

Ja, VG er nok suverene der.

rine sa for 12år siden:

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. :nemlig: Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

-Nj- sa for 12år siden:

Enig! vi trenger balanse.

oslo78 sa for 12år siden:

Enig. Vi har ikke og vil aldri ha ressurser til at alle skal kunne få gjennom det absolutt ideelle for akkurat dem.

Guava sa for 12år siden:

rine.. Jeg jobber med barn og ungdommer og reiser på tur i flere døgn med store grupper. Det er snakk om et par hundre barn og unge i året. Det du skisserer om kravstore foreldre mht rare dietter har jeg ikke opplevd. Det vi opplever er at vi gjerne må tilrettelegge for 4-5 allergikere/intolerante ut av grupper på 100.

Syrin sa for 12år siden:

Så da er det altså heilt fint med alt meirarbeidet det er i dei tilfella der folk har diagnose? Men for dei barna der foreldra testar ut ulike kosthold for å sjå om barnet kan bli friskare, så er det meir i kategori egoistisk? Eg ser kva du skriv Rine, og er enig i at generelt dreier samfunnet denne veien. Men eg syns det er vanskelig å finne ut kor det vippar mellom det å vere kravstor og egoistisk og det å sørge for at barnet sitt har god helse.

m^2 sa for 12år siden:

Eldre barn kanskje? Da har de jo ofte også i større grad lært seg å tilrettelegge og gjøre de gode valgene selv ift måltider.

Sikkasso sa for 12år siden:

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. Foreldre er en viktig del av "pakka" det er å jobbe med barn. Ting var anderledes før, men var det bedre? Det var sikkert ikke noe dårligere heller, men noe som passet inn i den tiden man levde i da. Mellommenneskelige forhold er ferskvare, og alle som jobber med dette burde alltid holde seg oppdatert på nyere forkning, for vi er de vi er i dag, i ett samfunn under utvikling.
Vi har en mere stresset hverdag, mindre fysisk aktivitet, mindre tid til hverandre. Man kan sette allergier og matinntoleranser opp mot samfunnsendringene. Samfunnet har endret seg, og det burde kostholdet også gjort i takt med samfunnet. Inntolleranser kommer nok lettere frem siden kostholdet ikke har endret seg nevneverdig mye, annet enn med negativt fortegn, med mye sukker og fett. Flere vil derfor spise seg syke, og få en matinntolleranse, som er alvorlig for denne enkelte personen, og dette burde tas på alvor. Spesielt hvis denne personen er ett barn, som enda ikke kan passe på alt den spiser selv.
At "noen" lurer SFO kan jo egentlig være knakende likegyldig, så lenge de påstår at det er alvorlig, må det tas på alvor. Er man "lei" dette, eller finner det "masete" så har er man kanskje utbrent og burde finne seg en annen type jobb. Forskjellen på alle barn, og det å kunne møte de der de er, og legge til rette for en følelse av likeverd og samhørighet for hver enkelt barn, er noe av det jeg finner spennende med yrkesrettningen jeg har valgt, og jeg velger å ser det utfordrende og spennende i det istedenfor å se på det som "masete".

Guava sa for 12år siden:

Det å teste ut dietter uten oppfølging fra fagfolk er ikke anbefalt når det gjelder barn. Er man under oppfølging mener jeg at det ble tilrettelegges.

Er det snakk om dietter uten oppfølging basert på ideer fra eget hode mener jeg ikke at man skal ja krav på tilpasning.
Man kan gjerne ønske det, men krav og ekstra tilrettelegging bør kunne kreve litt mer.

Guava sa for 12år siden:

Fra 3 trinn og oppover. De minste dog kun til et par måltider, men vi innhenter like fullt opplysninger om diett.

oslo78 sa for 12år siden:

Nå blir jeg faktisk litt matt. Jeg setter fingeren på et faktisk problem i forhold til at antall tilrettelegginger blir så omfattende at vi nesten ikke får gjennomført et fag i skolen. Det har INGENTING med min medfølelse med elever, foreldre og andre mennesker å gjøre, og jeg ble utbrent og har vært syk nå i to år (har akkurat startet såvidt igjen på jobb) blant annet fordi jeg brente lyset i alle ender for å tilfredsstille kravstore foreldre. Jeg kan godt finne meg en annen jobb, men jeg har svært mange kollegaer som er i samme båt og hvis vi skal finne oss andre jobber alle sammen, blir det dårlig med lærere igjen i skolen altså.

At vi prøver å begrense antall spesialbehov vi må ta hensyn til og ønsker at det holder å tilrettelegge for allergikere/andre som har fått anbefalt dietter av lege, betyr ikke at vi ikke har medfølelse!

rine sa for 12år siden:

Er det noen som har hevdet det motsatte? Det er for øvrig også viktig at man klarer å skille mellom tallordet ett og artikkelen et. :nemlig:

Jeg tror ikke du skal oppfordre alle som er litt småleie spesialtilfellene av ditt og datt om å finne seg en ny jobb. Da ville man mest sannsynlig bare sitte igjen med nyutdannede lærere og førskolelærere. Noe jeg mistenker at du er?

Sikkasso sa for 12år siden:

Har ikke sagt at noen hevder det motsatte, men det er verdier jeg mener er viktig i disse yrkene.

Syntes vel ikke mine skrivefeil er avgjørende for barnas matvaner på SFO, og har vel derfor ikke noe i denne diskusjonen å gjøre?

Jeg mener ikke at alle som er smålei sitt spesialfelt skal slutte i jobben. Man har jo mye mere igjen for å se utfordringene og mulighetene i ting, enn bare det håpløse. Barn har matallergier og matinntolleranser, det blir det mer og mere av, og det vil ikke stoppe, ihverfall ikke med det første. Dette er tydlig ett stort problem på skoler rundt om, og det kunne vært hensiktsmessig å få noen til å komme å fortelle litt rundt dette, om det er leger, ernæringsfysiolog eller foreldre. Det er flere muligheter til å øke kunnskapen sin rundt dette.

Som allergiker selv proveserer det meg at folk tar lett på dette, for meg er det ikke noe problem å være allergiker, mitt største problem er alle rundt som lager det til ett problem. Jeg er voksen og kan takle mine følelser, men ett barn kan fort føle seg til brydderi når dette blir en kamp mellom foreldre og SFO. Og det er barna som blir tapere i den kampen, ikke foreldrene og lærerne.

oslo78 sa for 12år siden:

Allergikere får tilpasninger, det har det aldri vært snakk om noe annet. Jeg har i hvert fall snakket om dem som IKKE er allergiske - men som likevel krever til dels svært store tilpasninger.

rine sa for 12år siden:

Sikasso: Jeg trodde du var lærer og tenkte at det var OK å påpeke det siden du ramset opp en del nødvendige egenskaper for en lærere. Hvis du ikke er lærer, ber jeg om unnskyldning, selv om det kanskje kan være et (ikke ett) greit tips å ta med seg på veien- i og med at det handler om ord man bruker ofte.

Hyacinth sa for 12år siden:

Jepp. Enig. Du får sagt det.

Babe sa for 12år siden:

Der min 8-åring gikk på SFO (hun har sluttet) brukte de en butikk som så og si ikke hadde glutenfritt sortiment. Jeg måtte dermed kjøpe alt hun skulle spise selv. I tillegg følte jeg vel at jeg ble møtt med en litt dårlig holdning, da de ble oppgitt når jeg sa hun måtte ha egen skjærefjøl, kniv osv... de hadde nemlig hatt cøliakere der før - men de(cøliakerne) var ikke så ille rammet da....:herregud: Vel, har man cøliaki så har man det - det er ikke gradert sykdom (ok, noen må til og med ha naturlig glutenfri diett - fordi de ikke tåler produkter som hvetestivelse osv). Man skal ha glutenfri diett - vs en smule er en smule for mye. Sånn er det for alle med sykdommen cøliaki - skade på tarmtottene skjer uavhengig om man får symptomer eller ei.

Nå går hun hjem etter skolen, der har hun eget glutenfritt skap, og kan lage seg mat når hun kommer hjem selv - og det fungerer flott.

Apropos dette med mel og slikt kontra cøliakere på skolekjøkken... Det er jo ikke helt greit å feks bake boller (eller pepperkaker) når barn med cøliaki skal lage mat i samme rom, samtidig. Da virvles det mye melstøv opp og dette tåler ikke cøliakere. Det må kunne gå an å finne en vri på det?

oslo78 sa for 12år siden:

Hvordan gjør dere det hjemme? Jeg syntes det var vanskelig må jeg innrømme. Cøliakikeren kan selvsagt lage mat et helt annet sted enn resten, men så er det det sosiale og samarbeidet med andre elever da. Jeg vet at den foreldreren jeg har brukt som eksempel her ikke ville godtatt det - så da måtte vi bare lage mat hvor det ikke ble brukt mel resten av det skoleåret (foreldrene kom ikke på at det var dumt at barnet var i rom med mel før i april, så fram til da var det ikke noe problem - barnet hadde jo heller ikke cøliaki, og derfor syntes jeg det ble unødvendig mye belastning på både oss lærere og forsakelser fra resten av barna for å følge en kost"dille" når det ikke var verken konsentrasjonsmessige eller fysiske årsaker til dette).

Skolen har ikke budsjett til å kjøpe glutenfritt mel til alle elevene, ellers kunne vi selvsagt gjort det.

m^2 sa for 12år siden:

Som mor til en cøliakiker vil jeg si at skadd tarm som tar flere uker å lege, tilhørende smerter og dårlig nattesøvn nok "trumfer" det sosiale og samarbeidet med andre elever i matlagingstimen.

Måter å løse det på er å lage deigen ferdig på forhånd så det ikke blir så mye støv virvlende rundt i rommet ved utbaking - gitt at det ikke blir masse melstøv av melet man trenger til utbakingen eller sende barna på separat rom når de skal kjøre kjøkkenmaskina og blande sammen deigen, kjøpe glutenfritt mel (så stor ekstrakostnad blir det ikke for etpar matlagingstimer i året lsm), kjøpe ferdig deig (f.eks pepperkakedeig), og å lage mat uten gluten rett og slett. Det er utrolig mye "normal" mat det går an å lage som ikke har antydning til gluten i seg, eller hvor glutenholdige ingredienser kan byttes mot noe annet som gir like godt resultat og ikke er store forskjellen i kostnad. Men det kan fordre god kunnskap til både matlaging og hva som er å få tak i. Ofte er dette noe foreldrene er svært godt inne i, så der lønner det seg jo med et spørsmål. F.eks kan "hvor får jeg tak i glutenfritt xxx til vi skal lage yyy" veldig ofte avstedkomme en "du, ikke bry deg med det - det har vi liggende hjemme, så jeg sender med", eller god hjelp ift å få tak i og bruke.

Når det gjelder ekstra sett med utstyr til cøliakikeren holder det med kjøkkenutstyr som har gått i oppvaskmaskinen og blitt skikkelig reint. Eller be foreldrene sende med hvis de er av den samarbeidsvillige sorten. (vi sendte med glutenfritt vaffeljern på skolen til lillegutt siden de var redde de ikke skulle få det de hadde rent nok, og pepperkakeformer siden vi hadde kule og de ikke hadde så mange, og kjevle siden det er vanskelig å få rent).

Hjemme spiser har jeg separate skap, separate benker og separate skjærefjøler til glutenholdig og ikke-glutenholdig. Jeg lager heller ikke glutenholdig bakst samtidig som jeg driver med glutenfri mat på kjøkkenet. Faktisk er det sjelden jeg lager mat med gluten i siden det er enklere å bare holde seg unna (vi er bare 2)

Imma sa for 12år siden:

Det er mye Vesla ikke skal ha. Hun har med egen mat på SFO. Egen kurv i kjøleskapet, med sitt pålegg også supplerer hun med det hun kan spise fra SFO sitt utvalg.
Etter mye om å men fikk jeg krangla meg til en plass i fryseren til noen kakebiter, muffins og vaffelrøre som hun kan spise, etter at hun gjentatte ganger generøst ble tilbudt grovbrød med syltetøy på mens de andre spise nystekte vaffler, muffins eller sjokoladekake :mad:.
Dersom de lager varm mat lager de aldri til Vesla, greit nok, men jeg forventer å f beskjed om det, så hun kan ha med noe tilsvarende. Ikke greit å være eneste som ikke får av den rykende ferske suppa. Eller av de duftede bollene. Det gjør noe med følelsen av å være utenfor, og ikke minst er det fryktelig fristende med alle godsaker når det man selv får tilbudt ikke er i nærheten så godt.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Input sa for 12år siden:

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke kan skjønne at noen orker å frivillig leve melke- og glutenfritt. Vi lever melkefritt, og jeg synes det er noe forbanna styr og den dagen han tåler melk igjen, kommer til å bli en høytidsdag for evig tid.

polarjenta sa for 12år siden:

Jo, men dette er jo ikke snakk om det som endel andre snakker om, nemlig manglende tilrettelegging for de som faktisk har cøliaki. Jeg skjønner at dette er frustrerende, og ville faktisk bedt om legeerklæring i et slikt tilfelle.

Jeg skjønner forøvrig at jeg i mine 20 år som førskolelærer har vært ekstremt heldig, for jeg har aldri opplevd slike ting som beskrives her. Joda, vi har hatt allergikere, men da har det vært unger som faktisk er allergisk. Også har vi hatt noen som ikke har ønsket at ungene skal spise ubegrenset med prim, men det er heller ikke noe stort problem.

m^2 sa for 12år siden:

Men jeg skrev da ikke at du var VRANG? Jeg kom med konstruktive forslag til hvordan problemstillingen kunne løses ift barn med cøliaki - som tross alt har en medisinsk beviselig grunn til at de ikke skal få i seg mel og melstøv.

Meissa sa for 12år siden:

Er det virkelig slik at lærere bare må finne seg i å tilpasse undervisningen utifra foredrenes diller og niller? Kreves det ikke en diagnose med medfølgende legeattest ellernoe. I hvert fall om det er snakk om tilpasninger som gjør store inngrep i resterende elevers undervisning?

oslo78 sa for 12år siden:

Ja, i hvert fall i vår kommune hvor rektors lønn fastsettes blant annet på grunnlag av resultater på foreldreundersøkelser. Der er rektorer (i hvert fall de jeg har hatt) livredde for å få misfornøyde foreldre, og lærerne må bare pent føye seg nesten uansett hvor urimelige kravene er.

Har barnet virkelig cøliaki, må man selvsagt tilrettelegge. Men da er erfaringen at foreldrene er på en helt annen planet når det gjelder realitetsorientering og helt sikkert ville godtatt undervisning i enerom de gangene man skulle bake brød eller annet med mye melstøv involvert.

Hyacinth sa for 12år siden:

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg faktisk sagt at du er vrang her, Evt ikke forstår alvoret.

Siden eleven IKKE har cøliaki, stiller jo saken seg annerledes, men jeg sliter likevel med å skjønne hva som er tilfellet. Jeg forstår ikke hvorfor foreldrene argumenterer slik som du forteller, og jeg tenker det må ligge rn annen turistveg bak som skolen ikke har forstått. Ingen holder ungene borte fra melstøv hvis de tåler gluten. Heller ikke uten å ikke ha prøvd, og uten konsentrasjonsproblemer eller noe annet. Jeg tipper foreldrene enten har en grunn som du ikke har skjønt, ellers må de være sprut gærne.

oslo78 sa for 12år siden:

De er sprut gærne på dette feltet... Ikke spør meg hvordan jeg vet det - det kan jeg ikke si da de ikke lenger ville være anonyme nok. Og nei, de er ikke kjendiser.

Problemet er at det er ganske mange foreldre som har sine hang ups på det ene eller andre feltet. Og det er temmelig krevende og faktisk problematisk å føye alle dem som har spesialkrav på akkurat sitt felt. Dersom det bare hadde vært medisinske og pedagogiske hensyn å ta, ville skoledagen for alle elevene og ikke minst tiden min bli veldig mye mer hensiktsmessig brukt.

Hyacinth sa for 12år siden:

Hehe. Ja, det finnes jo slike også. :knegg:

oslo78 sa for 12år siden:

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg også syntes jeg hadde vært vrang her. Bortsett fra at jeg ville synes det var greit om foreldrene aksepterte undervisning i enerom akkurat de gangene vi skulle bake f.eks. brød - som jeg faktisk mener at de resterende elevene burde få bake med vanlig mel, både fordi det er annerledes bakeegenskaper og fordi vi ikke har råd til glutenfritt mel til alle.

Hyacinth sa for 12år siden:

Ja, enig i alt. Og jeg vet virkelig godt at glutenfritt til alle ikke er aktuelt i skolen.

Meissa sa for 12år siden:

Men må man føye alle? Går det ikke an å si "nei, beklager, det kan vi ikke gjøre ut i fra hele gruppas behov"? Jeg skjønner ikke at enkelte foreldre kan legge så store føringer på undervisningen uten at det foreligger helserklæring.

Man kan da ikke det i andre fag. Jeg kan ikke legge føringer på hva mitt barn skal lære innenfor norsk, nasa eller matte osv, ei heller hvordan lærerene underviser. Jeg kan kreve tilrettelagt undervisning dersom det foreligger dokumentasjon på at dette er nødvendig, ja, men ikke sånn helt uten videre.

oslo78 sa for 12år siden:

Å jo da. Men det er fint at ikke alle gjør det altså:digger:.

Babe sa for 12år siden:

Jeg ville akseptert det, om det da dreide seg om at mitt barn også fikk bake noe/ lage mat - bare på et annet rom, akkurat mens melet støver opp. Det er jo viktig at man ikke føler seg helt utenfor hele tiden...

I forfjor før jul skulle de ha tre dager med juleverksted, tre forskjellige verksted - hvor det var rullering. En av verkstedene skulle lage pepperkaker... og selv om jeg tilbød meg å kjøpe glutenfri pepperkakedeig så fikk ikke mitt barn være med på dette verkstedet. Årsak? De hadde ikkeanledning til det akkurat da... Eh? Neivel, men barnet mitt har vel krav på det samme som de andre? Joda, når hun blir så stor at kjøkken er aktuelt så... men slike verksted, der hadde de ikke anledning til å ordne noe ekstra utenom, men det gikk da sååå fint? Hun kunne jo bare ta det ene verkstedet to ganger.

I fjor var det to til i samme klasse som ikke skulle ha gluten/hvete (den ene har ikke cøliaki så jeg vet egentlig ikke hva det er med henne - hun har nøtteallergi, alvorlig sådan, men spiser spelt - så cøliaki har hun i hvertfall ikke) så da fikk e ordnet med glutenfritt bord i eget rom osv... stor suksess for mitt barn. (og jeg sendte med pepperkakedeigen, formene, kjevla osv)

Irma sa for 12år siden:

Jeg har ofte tenkt på samme vis som Meissa når jeg leser innleggene dine, Oslo78. Mange ganger får jeg ut i fra det du beskriver inntrykk av at lærerrollen besittes til dels vilje- og grensesettingsløst. Som om foreldrene er hensynsløse gribber på barnas vegne, og hvor lærerrollen er å tilfredsstille disse til det ytterste. Satt litt på spissen.

Jeg kan sikkert framstå som hensynsløs, men jeg skriver ut i fra egne erfaringer i en jobb hvor man møter mange klager, frustrasjoner, trusler, rasende folk og innimellom klin kokos hakkende gale mennesker. (Heldigvis mange hyggelige også, altså. For all del.)

Krevende mennesker vil man møte i de fleste jobber, det være seg som butikkansatt, frisør eller bussjåfør. I yrker hvor man har makt over folks liv og hverdag, og hvor man har nære relasjoner til folk - så vil det å møte urimelige og utfordrende folk kreve en del ekstra. Og i slike situasjoner tenker jeg det er desto viktigere at man er drillet på hvordan kommunisere på en god måte. Min erfaring er at det er viktig å være grensesettende og tydelig. Men enda viktigere - måten man kommuniserer grensesettingen på bør være gjennomtenkt og konfliktdempende. Det er etter min opplevelse viktig at man i møte med krevende folk ikke bare retter blikket mot det motparten gjør av urimelig oppførsel og galskap, men også tar runder med seg selv i forhold til hva man selv sier og gjør, og hvordan man selv påvirker relasjonen. Skal man gjøre dette kan man ikke sette seg utenfor relasjonen og konkludere med "håpløse folk!", man må se på seg selv som en del av relasjonen, med det ansvar som det medfølger som den profesjonelle part.

Nå prater jeg meg helt bort fra trådens tema her, men dette er altså et område som engasjerer meg, og som har vært viktig for meg i min jobbhverdag. Tidligere i tråden leste jeg om foreldre som klager videre opp i systemet, og sånt. Og da tenker jeg litt sånn: Ja, hva så? Hvis man selv mener at man har gjort en god jobb, så vil en klage videre spille liten rolle? Det å klage på feil man mener at har blitt gjort i skolen eller hos NAV eller hva det måtte være er jo folks fulle rett, og noe som gjør at systemet fungerer demokratisk, og at kvaliteten på en tjeneste følges opp.

Som sagt, dette er ment vennligsinnet. Jeg betviler ikke at det finnes irriterende og arbeidskrevende foreldre i alle landets klasser, og jeg betviler ikke at det kan være svært krevende både i forhold til tid og energi. Men jeg tror at man selv i en viss grad kan styre hvor mye man skal la det gå inn på seg, og hvor mye krefter og irritasjon man legger i det.

rine sa for 12år siden:

Det er jeg veldig enig i, og jeg lar aldri foreldre spise meg opp med hud og hår. Irritert, og av og til ganske forbanna, blir jeg nok, men jeg vet hvor grensa går for hva jeg kan makte, og ikke minst, der arbeidsmengen for min del langt på vei overskrider den nytteverdien eleven har av ekstraservicen. Hvis jeg ser at eleven har god nytte av "det lille ekstra" og det faktisk bare er det lille ekstra, synes jeg det blir meningsløst å nekte bare fordi det strengt tatt ligger litt utenfor mitt ansvarsområde å gjøre det. Men det der er en balansegang, og den er vanskelig å finne.

Guava sa for 12år siden:

Når skolen tilrettelegger for allergikere er det ikke ekstraservice. Det er pålagt gjennom opplæringsloven.

Ikke alt er mulig å tilrettelegge, men skolens ansvar for tilrettelegging er ganske tydelig. Der hvor lærer synes dette er vanskelig og opplever det belastende må det tas opp på et høyere plan.

Syrin sa for 12år siden:

Fine innleg her, men vil berre spørre om det ikkje er skilnad på skulen og SFO? For det har i alle fall vi fått vite. SFO følger ikkje opplæringslova? Dei har i alle fall gitt klar beskjed om at dei ikkje har ansvar for å tilrettelegge i forhold til cøliaki. Da snakkar vi om kostnader, og det å skaffe maten. Å servere glutenfri mat til eit barn gjer dei sjølvsagt.

polarjenta sa for 12år siden:

Oslo78: Om det er slik at det ikke nytter å snakke med rektor hadde jeg veldig enkelt hoppet over vedkommende, og heller snakket med dennes overordnede, dersom det er slik at ikke rektor evner å ta tak i slike situasjoner som du nevner her. Det er jo meningen at rektor skal gjøre en jobb. Og når foreldre som du er sikker på ikke har noen god grunn til å kreve det de gjør så hadde jeg ikke godtatt det.
Jeg syns det er rart at det skal være så store forskjeller. Jeg har også hatt krevende foreldre, og min strategi da er å ha møte med disse foreldrene, legge fram hva jeg kan tilby, og da blir det litt take it or leave it. Om de ikke vil at barnet som ikke har noen allergier ikke skal være i nærheten av mel eller hva det nå måtte være, nei da får de holde barnet hjemme akkurat da. Hallo, det får da være måte på hvor mange unødvendige tilrettelegginger man skal fikse.

Babe sa for 12år siden:

Jeg ordnet alt til min datter selv, men da betalte jeg heller ikke kostpenger til SFO.

Sikkasso sa for 12år siden:

Hun har nok det samme som meg, hveteinntolleranse. Problemet med hveteinntoleranse er at det ikke er akseptert på samme måten siden man kan spise spelt. Har hørt mange ganger at hvis jeg kan spise spelt så må jeg jo kunne spise hvete, for spelt er en hvetetype. Men nei, jeg tåler ikke hvete, det er ett protein i hveten som man kan reagere på, dette proteinet er ikke i spelt, og derfor er spelt trygt å bruke. Men man kan ikke ukritisk spise glutenfri kost, siden den noengang inneholder hvete.
Man får ikke noe diagnose som ved cøliaki, man kan ikke ta noen prøver for å få ett entydet svar. Det finnes ut ved å utelukke det fra kosten, og så gradevis tilføre det. Får man symptomer da så må man holde seg unna. Man kan da vente ett års tid å prøve å tilføre det igjen. Vet at foreldre som driver med dette, og prøver ut forskjellige matvarer for å kunne finne ut hva som er problemet, siden det ofte er mange forsøk før man finner riktige matgruppen, kan bli sett på som vanskelige fra skolen sin side. Men det er minst like reelt som cøliaki, bare at man ikke kan ta en prøve og få ett entydig svar.

Derfor gjør det meg både trist å sint å se hvordan enkelte lærere forholder seg til dette, for kampen om å bli trodd er hard, det har jeg følt på meg selv. Man kunne fremskaffet en lekeerklæring på at man er i en prøveperiode og at man defor må holde seg unna forskjellige matvarer i perioder og kanskje innføre dem igjen. Så om det skal til for å få respekt fra lærere så syntes jeg det hadde vært fint om det ble innført.

Babe sa for 12år siden:

Hun spiser kaker med hvetestivelse uten problemer også, for hun spiser det her. Min cøliaker tåler hvetestivelse i glutenfrie kakemixer.

Hyacinth sa for 12år siden:

Jaja, uansett. Fatter ikke hvorfor enkelte problematiserer dette. Det er tøft nok for den det gjelder. Hilsen lærer som forstår Sikasso.

Sikkasso sa for 12år siden:

Flott å høre!!! For det er viktig for barna det gjelder!!

Babe: Jeg tåler ikke hvetestivelse, men vet om flere med hveteinntoleranse som gjør det :riktig: