Dette er en spinnoff fra den andre tråden om barn med hull i ørene.
Det er voldsom motstand mot dette på FP. Jeg er helt enig, men samtidig så ser jeg at snuppa er en av ganske få i vennekretsen som ikke har hull i ørene. Hvorfor er det sånn?
Grunnen til at jeg er så bastant er at jeg selv har fått enorme utslett og eksem av ørepynt (også av den "rene" typen) som barn, men det er jo ikke helt bombesikkert at det er noen sammenheng og at allergien hadde vært der uansett.
Jeg synes ar barna bør være så store at de selv klarer å stelle dette, og at de skjønner litt om hva det innebærer å ha hull i ørene. Min datter fikk da hun var 9 år gammel. Hun får ikke gå med "dingle-øredobber" annet enn til fest, jeg er for redd for at hun skal hekte seg opp. Og hun får ikke bruke juggel i ørene.
Jeg er ikke mot hull i ørene på barn uansett alder, så jeg reagerte på at barnet i nevnte tråd var bare 2,5. I mitt hode er det alt for tidlig. Jeg klarer ikke å tallfeste når vesla evt. skal få det nå, men hun må være i stand til å stelle og ordne litt med det sjøl også, så kanskje 9-10? Jeg har aldri hatt problemer med nikkel, men vi har jo enorme mengder allergi i familien, så jeg er skeptisk, men blir det gjort skikkelig får vi vurdere det når hun blir ganske så mye større enn nå dersom det er noe hun ønsker.
I disse diskusjonene er det jo sjelden foreldre som tar hull i ørene på barna faktisk deltar. De holder seg klokelig nok unna fordi de får så mye motstand, og dermed får man lett et skjevt inntrykk av hvor vanlig det er. Ellers tror jeg andelen jenter med hull i ørene er svært varierende ut fra hvor man bor, de fleste jenter jeg kjenner i barneskolealder har ikke hull i ørene.
Nei, det er ikke sikkert, men det vet man ikke før det er for sent.
Å ta hull i en barne-/babykropp for at det i manges øyne ser pent ut er helt hinsides for min del. Og at det i tillegg trigger en del allergier gjør at det er helt uaktuelt i min verden.
Hvorfor det er sånn? Fordi mange ikke innhenter den informasjonen som trengs slik at man kan ta en skikkelig valg før man setter hull i ørene på barna sine. Og så er det de som ikke gidder å forholde seg til denne informasjonen som de evt er i besittelse av og gambler, "det går jo greit med de fleste". I tillegg er det ikke så rent få som ikke orker å høre på maset til ungene, og som gir etter fordi "alle andre for lov". Det er vel i denne saken som i de fleste andre som har oppdragelse og generelle holdninger å gjøre, vil jeg tro.
Jeg har også kjipe minner om verk fra hullene, enda jeg var 12 år da jeg tok hull og enda jeg brukte gull, så derfor vil jeg helst ikke at ungen skal ta hull i det hele tatt. I hvertfall ikke før hun blir gammel nok til å gjøre det i et skikkelig piercingstudio som bruker keramisk stål, som er det eneste jeg tåler å bruke. Så får vi se når hun blir større om jeg gir etter for press. :knegg:
Mine jenter er nå 10 og 12. De har ikke hull i ørene. Ikke skal de få det heller. Mellomstepropellen har til og med skjønt hvorfor og sluttet å mase. Hun oppdaget at hun klør av klokker. Da forstod hun godt argumentene mine mot hull i øra. :fornøyd mor:
Jeg var selv en av de siste som fikk hull i ørene, da var jeg 11 år. Den eneste som var igjen og heller ikke fikk hull etter meg, var bestevenninnen min og hun har ikke hull i ørene den dag i dag.
Den ene niesen min fikk hull da hun var 3-4 år, hun er bare halvåret eldre enn Fjåtten og jeg var lenge redd for at Fjåtten skulle komme til å mase om hull. Det har hun ikke gjort, og så seg én gang meget fornøyd med klistremerkeørepynt. Etter det har hun ikke nevnt det med et eneste ord og jeg kommer ikke til å gi etter med det første heller.
Hvordan saken stiller seg når hun blir en 10-12 år gammel, tør jeg dog ikke uttale meg om riktig enda.
Min er ti år, og jeg sa hun kunne få hull i ørene når hun ble ti. Jeg sa det for lenge siden, og ti år virket som en evighet unna. Jeg regner med det blir hull snart. :sukk:
Hun er den eneste jenta i klassen uten hull i ørene.
Jeg har også en ikke pokker at jenta får hull i ørene på lenge, lenge. Hun er jo ikke tre år engang. Men ser at flere av venninnene i bhg har. Jeg sier nei pga at jeg fikk skikkelig verk etter at jeg fikk hull i ørene som 4 åring, og måtte være 1 år uten hull før jeg fikk nye. Og jeg maste virkelig hull i hodet på mamma.
Men noen ganger tenker jeg at jeg kanskje er for streng?
Hun får heller ikke gå i bhg i jålekjoler og sånn, må ha på det jeg bestemmer og jålesko er ikke til lek osv... Ser at andre jenter gjerne kommer i bhg med sånt...
Jeg fikk selv ikke hull i ørene før jeg var 11 år gammel, og var nok den siste i klassen, noe som føltes fryktelig urettferdig. :knegg: Frøkna på tre kommer garantert til å mase og rase etterhvert, og hun er fryktelig jålete, men pga. eksem og allergier kommer vi nok til å holde igjen så lenge vi klarer først.
Dog får hun pynte seg så mye hun vil, og går gjerne i barnehagen med flere tyllskjørt, smykker (perlekjeder med elastisk snor), og har lomma full av leppepomader, eller "lebedipp", som hun selv kaller det.
Jeg har ikke tatt den kampen. Snuppa har vært i barnehagen med rosa tyllskjørt utenpå vinterdressen.
Jeg har tenkt at tyllskjørtet gjør liten skade. Jeg er ikke like overbevist når det kommer til hull i ørene.
(Vi bor i Oslo indre øst, og jeg antar at det bidrar til at mange har hull i ørene i første klasse. Det er vanligere hos innvandrere enn hos nordmenn, og blir sikkert også vanligere når "alle andre har".)
For streng som velger å ikke utsette en treåring for potensiell allergi og infeksjon? Trokke det!
Jålekjoler er jo bare upraktisk i lek, men ikke skadelig. Jålesko med hel og smal passform er jo ikke akkurat bra for barna, så det er jo helt greit å bruke kun til fest.
Vår datter på ni har ikke ennå, og har ikke mast veldig. Jeg har forklart at både jeg og mormor har har vært plaget med nikkelallergi, og at det kan gjøre at hun også blir plaget med det.
Hvis hun maser igjen, så antar jeg at vi kanskje forhandler oss fram til 12 år, og strenge rutiner på stell. Og ikke noe juggel i ørene. Kun sølv eller gull. (eller noe annet trygt hvis det finnes??)
Leppestift, jålekjoler, jålesko og dilldall får hun bruke alt hva hjertet begjærer 5-6 uker i året i Spania. :) og neglelakk får hun også der, så jeg tror jenta overlever. Haha.
I dag er hun i bhg i kjole og hun trodde ikke sine egne øyne når jeg hadde lagt frem sommerkjole til barnehagen. :)
For meg har det ikkje vore en kamp en gong. Om jenta vil gå i rosa tyllkjole over ulla si og bruke feriepengane sine til "muffins" til å lage topp; værsågod!
Jeg tror vel de fleste foreldre ikke reflekterer så mye over det, og så er det dette med at "alle" andre har hull, og man følger bare strømmen.
Mine to eldste er 10 og 12 og har ikke hull enda. De er bortimot de eneste på trinnet som ikke har hull. Jeg tror jeg har sagt at de skal få hull når de er 16 år (jeg ble litt usikker nå, men jeg tror ikke det var 14 jeg sa). Og argumentet mitt er rett og slett at seriøse piercingstudio har 16 års grense, samt dette med allergi etc. De godtar dette, selv om de av og til nevner at de har lyst på og at det er lenge å vente. Det at de aller fleste andre har hull ser ikke ut til å plage dem nevneverdig, selv om de nevner det innimellom. Eldste sa nettopp: "Vi er to på trinnet som ikke har hull, jeg vil men får ikke, hun andre får men vil ikke."
Vi ga etter for kampen i vår, da var hun akkurat 4 år. Hun hadde bestemt seg og SKULLE ha hull i ørene en lørdag vi var i byen. Jeg tok fram historien om at jeg hadde bare tatt ett hull som 4-åring og så løp det jeg kunne ut av salongen og ut på gata, men hun lovte at hun skulle ta begge to. Som sagt så gjort, hun satt og beit tenna sammen, helt på gråten, men akkurat dette skulle hun.
Så ja, vi svelget en kamel - men heldigvis har det gått helt fint og hun har tålt dem.
Jeg så i barnehagen i dag at flere av jentene har tatt hull nå, og jeg tror snuppa her var den første, så det er mulig vi har satt i gang noe. :knegg:
Jeg regner med det er fordi hull i ørene er noe "alle" har og at det virker ufarlig å ta. F.eks kan man jo stikke innom hvilken som helst frisørsalong og få hull. Og dersom det gikk greit med en selv så regner man vel med at det går bra med barnet og?
Jeg var 7 eller 8 år og fikk nikkelallergi. Det kan være at dersom de første hullene ble tatt i dag, hvor man kan velge gull- og titanøredobber, så hadde jeg ikke utviklet allergien. Men dette vet jeg jo ikke, så derfor er jeg ekstra skeptisk når det gjelder eventuelle hull på mine barn.
I utgangspunktet har jeg satt eventuelle hull til aldersgrense på piercingstudio. Min mor var forøvrig 50 år så det er aldri for sent.
Jeg ser veldig sjeldent småjenter med hull i ørene. Jeg tror som ElinM at mange følger strømmen. Der hvor mange har hull i ørene blir dette noe man "må" ha.
Da jeg var i Brasil fikk jeg vite at det å sette hull i ørene på jenter var noe de gjorde allerede på fødeklinikken. "De må jo se ut som jenter."
Jeg ble ganske paff og syntes synd på de bittesmå babyene på klinikken med små øredobber.
Jeg vet ikke når jeg mener unger er i stand til å valget om dette selv, men jeg mener at dette er noe barna må skjønne konsekvensen av selv før de gjør.
Eldstemor var ganske liten da hun fikk. Jeg tenkte ikke tanken en gang da, om at det skulle være noe rart med det. Etter å ha lest her inne så har jeg endret syn noe. Minstemor får ikke like tidlig. Men om folk flest er som jeg var da eldstemor fikk, så tenker man ikke så veldig mye rundt det, og bare gjør det når det passer seg, uten noe om og men.
Meg og min datters "kamper" består hovedsakelig av om hun skal ha rosa kjole eller dongribukse. Det er omtrent så viktige ting hun får lov til å slåss med meg om til hun blir, tja, myndig? :knegg:
Jeg tenkte det samme som ElinM her. Det er såklart unødvendig av meg å kritisere andres valg, men akkurat dette med at foreldre gjør ting de egentlig ikke vil fordi ungen har bestemt seg forundrer meg veldig. Det gjelder også i bilsikringsdiskusjoner. Hvorfor skal en treåring bli snudd fordi ungen ikke vil sitte bakovervendt? Jeg synes det er feigt av foreldre å gi etter for slikt. Én ting er å gi opp kampen om leverpostei en dag, og innvilge nugatti på brødet. Men i store beslutninger som hull i ører, sikkerhet m.m. så synes jeg det er uansvarlig.
Min datter fikk nå som 6 1/2 åring. Kompromiss mellom jeg og far (jeg ville vente lengre). Det som er snålt, er at hun er den siste som fikk i sin klasse, men da vi kom til salongen og skulle ta hull så fikk vi vite at det er 6-årsgrense. De hadde det som absolutte nedre grense. virker fornuftig for meg, men hvor kommer alle de andre hullene fra da? :knegg: Jada, jeg skjønner jo at det sikkert er andre salonger som skyter hull på mindre barn. Det må det jo være..
Tulla fikk hull i ørene til 10-årsbursdagen sin før sommerferien. I løpet av sommerferien har de grodd igjen. Hun glemte å ta i øredobbene hos faren sin syntes det var ekkelt å innrømme og si det, så da grodde de rett og slett igjen.
Snuppa blir 10 år og har ikke hull i ørene. Og de fleste i klassen har det, og har hatt det lenge. Jeg er delt på det - hun får ikke pga allergi samt at jeg faktisk ikke synes det er pent på barn. Som mange andre her, så reagerte jeg også på hull i ørene og snuppa har atopisk eksem og tåler ikke mye på huden sin. Aner egentlig om det har noen sammenheng, men jeg bruker det ihvertfall som argument :knegg: Nå er hun som sagt snart 10 år, og jeg synes ikke det er så ille med øredobber på 10 åringer, men synes fint at hun kan vente lenger. Som mange andre her så sier jeg også at hun bør vente til hun kan stelle alt selv og ta et ordentlig valg på om hun vil eller ikke.
Grunnen til at det er så mange som har det er vel at foreldre ikke motstår presset, og kanskje ikke tenker på følger. Det forundrer meg egentlig ikke for jeg synes generelt at barn ofte får bestemme mye som ikke de har noe med å bestemme - f.eks. bilsikring og når slutte med beltestol. "Alle andre får lov" er noe som ikke funker her i huset ihvertfall, og i flere tilfeller får motsatt virkning :knegg:
Lille Ville har to venninner som har fått hull i ørene (fireåringer). Hun har spurt et par ganger, men det ser ikke ut til å være noen stor sak ennå. Jeg tenker det i hvert fall er greit å vente til vi er forbi sandkassealderen (og gjerne mye lenger), men akkurat når jeg kommer til å la henne få, aner jeg ikke. Selv ventet jeg til konfirmasjonen (etter eget ønske), søsteren min fikk da hun var syv.
Jeg har skolestarter på 5,5 år. Og hull i ørene er et teama. Jeg har ikke telt, men ser at mange av jentene i 2006 kullet har hull i ørene. Min ønsker det veldig.
Selv fikk jeg hull i ørene da jeg var 7 år. Min beste venninne fikk det på sin 7 års dag. Pappa tok meg til frisøren like etter, på min bursdag og uten at mamma visste det. For meg har hullene vært helt uproblematisk. Jeg reagerer på juggel, bruker det heller ikke, men gull går fint.
Jeg er i tenkeboksen ang min datter, lurer på om hun skal få hull i ørene samtidig med sine to beste venner.
Knøtteliten vet neppe hva hull i ørene er, og Knotten er ikke jålete, så jeg regner med å fortsatt slippe unna i evigheter.
Det er for øvrig ofte at en av ungene har bestemt seg for et eller annet, men de får ikke viljen sin selv om de ligger langflat på butikkgulvet og hyler om jeg har bestemt noe annet. :filer:
Knøtteliten kan få hull i ørene når hun blir konfirmert, eller noe. Blir hun vran før den tid, skal jeg - for å være grei - gå et par timer med juggeløredobber selv sånn at hun kan se hvorfor jeg synes det er greit å vente. :værsågod:
Åtteåringen maste aldri om hull i ørene før, hun ville ikke ha. Ikke før i fjor, da ville hun plutselig ha. Jeg sa nei, men etter en stund fikk hun allikevel lov. Det var rett før 8-årsdagen. Hun ble grundig instruert i renholdet, og vi hjalp til og passet på. Men hun fikk allikevel betennelse og måtte ta dem ut etter noen måneder. Jeg skulle virkelig ønske vi ikke hadde latt henne få hull, men gjort er gjort. Hun vil aldri mer ha hull i ørene, sier hun, og det skjønner jeg godt. Mitt andre barn er en gutt, så der er det jo overhodet ikke noe tema uansett.
Hm, jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner de som syns det er problematisk at en skolejente, som ønsker det selv, får hull i ørene.
Noe av begrunnelsen for at det er 16-årsgrense på piercinger er jo at det kreves ganske grundig renhold før og rett etter den har grodd. Jeg tenker at hvis min seksåring ønsker hull i ørene sommeren før hun skal begynne på skolen så kommer hun til å få det. Og jeg kommer til å hjelpe henne med renhold og snurring. Infeksjoner kan man få uansett alder, og da må dobben ut, uavhengig av hvor den sitter. (Og hvor gammel man er.)
Jeg har i grunn aldri tenkt at hull i ørene har vært særlig "farlig" helt til yngste jenta fikk nikkelallergi. Hadde jeg visst det hadde hun (selvsagt) aldri fått. Hun bruker nå bare plast (?) øredobber kjøpt i frisørsalong og det funker finfint. For min del skulle jeg ønske hun bare kunne la de gro igjen. Men vi lar henne bruke disse øredobbene hun tåler.
Jeg har flere veninner som har gjort det på sine barn. Jeg er ikke enig med de der, for jeg ser virkelig ikke greia. Men de får nå gjøre som de selv vil.
Eldste har spurt om det jevnt og trutt i 4års tid nå tenker jeg, og vel, jeg er ikke lei av å si nei. :p
Jeg har sagt at når hun selv alene kan gå inn til en som driver med piercing og de tar det på hun, så værsågod. Før den tid kan hun faktisk glemme å få min velsignelse på det.
For 2-3år siden, skulle min fetter ta enda ett hull, var d andre eller tredje. Ja samma søren. Vel, 4 dager senere ble han innlagt på riksen. Og 1uke etter det igjen hadde han vært igjennom 4 operasjoner og mistet en del av øret. Så ja vel, nei hos frisøren er glemmesak.
Det er vel det samme som med bilsikring - her på forumet så er jo de fleste nøye med å følge reglene for å sikre barn i bil, men det stemmer ikke helt med hva jeg opplever ute i den virkelige verden........ :snill:
Syvåringen min spør av og til, og jeg svarer at ja, det kan hun få når hun blitt større. Hun synes det er et ok svar, tror jeg. Ikke er det så veldig mange av venninnene hennes som har heller.
Om hun en dag mener det mer helhjertet enn hun tydeligvis gjør nå, så kommer vi sikkert til å si ja. Jeg synes ikke det er fint med hull i ørene på barn, men klarer ikke gjøre til en kampsak. Jeg kommer til å være streng på renhold, ørepynt i ekte metall og ikke ørepynt som lett henger seg fast.
Her på forumet er også andelen med høy utdanning langt større enn FolkFlest.
Jeg tror ikke det er det spøtt tilfeldig at det er en sammenheng.
:værsågod:
Selv fikk jeg ikke før jeg var myndig. Så jeg betalte selv for det når jeg var 19 år. Var aldri jålejente som ung så så ikke på det som noe veldig tungt å ikke få det.
Vet ikke om jeg kommer til å være like streng selv, men hun bør være stor nok til å holde det rent selv. Sannsynligvis venter jeg til hun er over 10 (helst 18 da :sparke: )
Jeg fikk hull i ørene i bursdagsgave i skolestart året, det har jeg tenkt at Vesla skal få også om hun etterspør det, men bare ekte saker skal inn i øret og ingen ringer før hun er eldre.
Et argument for å gi ungen hull i ørene tidlig, er å unngå at de blir hekta på piercinger når de er gammel nok til å skaffe dem selv. :gruble: [noparse]:påsegselvkjennermansinebarn?:[/noparse]
Min mor er frisør. Jeg hadde to hull i hvert øre da jeg begynte på skolen.
Jeg er nok litt her kjenner jeg, men nå er det heller ikke så aktuell en problemstilling for meg, da jeg har to gutter. Kanskje jeg hadde sett annerledes på det om jeg hadde hatt jenter ja.
Men uansett, så har jo jenta allerede hull i ørene, og jeg ville funnet ut hva som er trikset med å få de av, renset godt og så satt inn nye. Aldri brukt annet enn edelt metall/nikkelfritt, og aldri dingeldangel som kan hekte seg fast.
Men - hvor farlig er det egentlig å ta hull i ørene som liten? Er det noen stor risiko utover en eventuell reaksjon på nikkel og mulighet for betennelse hvis man ikke renser godt nok?
Ut fra trådene her virker det jo Fryktelig Alvorlig. Jeg er enig i at det ideelle er å vente, men er det en av de store kampene man er nødt til å ta?
Allergi er jo en autoimmun reaksjon, og å utsette seg for potensielle allergifremmende stoffer kan trigge denne responsen, slik at man også vil reagere på andre ting. Systemet kan gå litt bananas, for å si det enkelt.
Siden snuppa er som snytt ut av nesen på sin mor på det meste, vil det ikke overraske meg nevneverdig om hun får samme reaksjon som meg på å ta hull i ørene. Jeg får store og stygge utslett hvis jeg forsøker å ha noe i ørene, og de strekker seg fra godt inne på kinnet og nedover halsen. Det gjelder uansett hva slags metall/plast jeg har i, men det nærmer seg nå 20 år siden sist jeg forsøkte.
Jeg har ikke fortalt dem at det er kriteriet. Kanskje jeg skal si: "Hvis dere klarer å stave riktig ord baklengs, får dere ta hull i ørene." Så må de begynne å prøve seg fram. :gruble:
For å svare litt mer alvorrlig: Foreløpig har jeg sagt at de er for unge og fortalt at det stikkes hull med spisse nåler og at det blør. Det har stoppet maset for en stund.
Fra et medisinsk ståsted så er det vel utfordringen med hull i ørene at man kan utvikle nikkelallergi, man kan få infeksjon i såret og dobben kan henge seg fast, slik at den rives ut.
infeksjon- og sårfare, ja :nikker: Men hvordan er egentlig dette med nikkel når de kun får medisinsk plast som er (skal være!) 0 % nikkelfritt? Er det noe nikkelrisiko overhode, likevel? :blond:
Risikoen er vel at de ikke bryr seg om nikkefaren og putter ting i ørene fordi de syns det er fint, og dermed utvikler nikkelallergi. Men det kan man fint gjøre selv etter man er blitt voksen, og tror man er imun mot nikkelallergi.
Det er neppe grunn til å tvile på at hull i ørene øker risikoen for å utvikle nikkelallergi. Det skjønner man lett når man leser at 10 % av norske kvinner har nikkelallergi, mot bare 1 % av norske menn (men at andelen menn er stigende). Jeg har ikke lest noe sted at det er påvist at tidlig start lettere trigger hull i ørene, men jeg har lest flere steder at det er sannsynlig.
Jeg er skeptisk til å tillate et inngrep på et lite barn, når inngrepet har 10 % sannsynlighet for å gi nikkelallergi. Og siden jeg har nikkelallergi selv (definitivt som et resultat av hull i ørene), er det trolig enda større sjanse for at mine barn vil å få det. Den risikoen får de ta selv når de blir eldre.
Man kan gå til frisør og ta hull ørene uten noe som helst mas og styr.
Nå er det sikkert forskjell på salonger, men noen jeg vet av stakk innom frisørsalongen på nærsenteret og fikk hull i ørene da hun var 7. Hun hadde med seg bursdagspenger og sa hun fikk lov av foreldrene. :nemlig:
Poden vil heldigvis ikke ha hull enda, og Stesnuppa er 14 og har nettopp tatt.
Jeg synes ikke det er det minste rart at mennesker som bruker internett og fora aktivt er mer opplyst om både infeksjons- og allergifare ved hull i ørene og bilsikring enn andre.
Det hadde nok jeg også gjort.
Frisørdamen kjente til familien, lite sted, god tone, barnet kommer innom med penger og sier at "mamma ga meg endelig lov til å ta hull i ørene", og vips! hull.
Jeg vet ikke sikkert hvordan mamman reagerte, siden jeg fikk det fortalt en god stund etterpå. Men hun var ikke glad.
Jeg synes i og for seg ikke det er noen stor sak, heller hull i ørene enn omskjæring av gutter hvis man snakker om unødvendige inngrep på barnekropper, men i mitt hus skal de være store nok til å forstå noenlunde hva de utsetter seg for ved å ta hull i ørene. Det innebærer at jeg tenker 15-16 år som det yngste jeg synes er greit, og da etter å ha blitt forklart hvordan nikkelallergi fungerer og hvor stor risikoen er i så måte. Vi er også en familie med flere nikkelallergikere.
Det å ha hull i ørene øker vel risikoen for å utvikle nikkelallergi fordi det er en større sannsynlighet for at man eksponerer seg mot (langvarig) kontakt med nikkel gjennom bruk av ørepynt som inneholder nikkel. Man er jo ikke i langvarig kontakt med nikkel på andre måter.
Jeg antar at man har en større mulighet til å kontrollere hva en 7-åring bruker i ørene enn hva en 14-åring bruker i ørene, og sånn sett så er jeg ikke helt med på argumentet om at faren for allergi øker bare fordi man får hull i ørene som liten.
Det er lettere å kontrollere en 7-åring. Det er jeg enig i, men det er jo ikke slik at 14-åringer som har hatt hull i øret siden de var 7, ikke putter nikkeldritt i ørene, mens de som fikk hull som 14-åring gjør det. Forskjellen er jo at 14-åringen som har hatt hull i ørene siden hun var 7, har vært eksponert for små nikkelmengder siden hun var 7, for så å bli enda mer eksponert når hun ble 14. I motsetning til hun som ikke var eksponert for noe før 14-årsalderen. (Det er små mengder nikkel i det meste av det man putter i ørene, også edle metaller og kirurgisk stål.)
Jeg vet ikke helt. Jeg ser at ørepynt er populær bursdagsgave til de som har fått hull i ørene, og billigpynt er vel som regel ikke nikkelfri. Tvert imot. Vil man klare å holde disse gaveøredobbene unna 7-åringen? Jeg tror ikke det.
Godt poeng. Jeg ville trolig ha kastet billigpynten som ungene fikk i gave, men det hadde jo hatt helt andre og mindre hyggelige konsekvenser, så klart …
Jeg ante ikke at det var så mange små som hadde hull i ørene, trodde det var mer en slik tilbakelagt greie fra fortiden.
Har tenkt etter nå, og i de aller fleste kretser der jeg ferdes er det ikke hull i ørene på barn, i alle fall ikke på små barn. Noen av disse store jentene på 15-16 år har.
Dette gjelder både familiekretser, vennekretser og venners vennekretser igjen.
At hun tåler det greit nå er ingen garanti for at hun ikke kan komme til å utvikle nikkelallergi.
Selv tok jeg hull i ørene som tenåring (hadde noen hull i barnealder som måtte gro igjen grunnet betennelse).
Jeg brukte kun gull eller sølvøredobber, men det hindret ikke at jeg utviklet kraftig nikkelallergi. Til slutt, i voksen alder, kunne jeg hverken bruke gull eller sølv, bare hvit gull. Da ga jeg opp og jeg har ikke hatt en dobb i ørene på 15 år, det er ikke verdt det!
Å joda. Eldstemor har erfart hva ørepynt som ikke er ekte gjør. Hun fikk noen fra min mor som vi trodde var ekte (del av sånn barneserie fra gullsmeden), og der ble det betennelse. Det likte hun særdeles dårlig, og er veldig klar på selv hva hun skal bruke. Hadde hun fått juggel så hadde hun takket pent (for det gjør vi alltid), men så hadde vi snakket etterpå om bruksområdet. Både hun og jeg kan bruke uekte i ørene noen timer på dagen, men det må tas ut om kvelden. Derfor foretrekker hun rent sølv til vanlig.
Det er ikke bare mot smykker og andre ting av metall man kan reagere på. I mascara feks er det vanlig at det er nikkel i. De som er uten koseter en del mer. Det er i hvert fall kjedelig.
Fordi jeg har lest en del info så har jeg valgt at min 3.klassejente ikke har fått hull i ørene. Men nå er hun den eneste jenten i klassen av 14 stk som ikke har det. Så jeg kjenner presset for å være helt ærlig. Håper jeg klarer å stå den av så lenge som mulig spesielt siden vi har nikkelallergi i familien. Men det er ikke lett. Selv om jeg i utgangspunktet er en type mamma som "driter i at alle andre blablabla".
Jeg har begynt å reagere på uekte pynt nå, over 20 år etter at jeg tok hull i ørene. :gal: Egentlig har jeg inntrykk av at det har blitt mer vanlig med øredobber på små jenter enn det var før? Jeg kan ikke huske at mange små jenter hadde det da eldste vår begynte i barnehagen, men veldig mange på minsten sin gruppe har det nå. Og ja, det er en sammenheng mellom foreldre jeg oppfatter som gjennomtenkte og smarte vs nekete jålemødre/foreldre som ikke greier si nei og hull i ørene til små barn.
Min allergikarriere startet med hull i ørene. Litjtausa har nevnt hull i ørene i ny og ne, men gir seg raskt når jeg minner henne om hvor dårlig jeg er av gressallergi om sommeren.
Jeg aner ikke om det er en sammenheng, men min første allergi var nikkelallergi, og den har helt opplagt sitt opphav i ørene og bruk av øredobber.
Jeg begynte for øvrig å merke nikkelallergien rundt 16–17-årsalder. Da hadde jeg hatt hull i ørene siden jeg var 8 eller 9. Det er ikke slik at man kan si "det gikk bra med oss" bare fordi barnet ikke utvikler allergi de første par årene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
(Bilde fra nett)
