Noen som har erfaring med au pair? Taknemmelig for svar.
Vår au pair kom til Norge 25 juli. Da hadde hun 2 uker ferie hvor vi bare ble kjent. Huset var skinnende rent, skittentøyskurven tom og alt i orden da hun kom. Så reiste vi en uke på hytta, og kom hjem til hverdag med barnehageinnkjøring og jobb for oss alle.
Og da var ikke au pairen så blid og arbeidsvillig lenger.
Hun skal levere våre barn i barnehagen. Så skal hun lage middag 3 dager i uken og rydde opp etter den, vaske klær (til hele familien), skifte på sengene annen hver uke og vaske hele huset hver uke.
Vi har ikke klart å få dette til å bli mer enn helt maks 25 timer, altså godt under makskravet.
Men nei, hun vil ikke vaske på vårt soverom, hun kan med nød vaske våre klær, og slettes ikke brette dem sammen (så hun legger dem i en knøl på vår seng), og stryke 3 skjorter i uken, det nekter hun. Hun leverer barna før kl 08, enda vi har sagt hun ikke kan levere før 8:30, og i dag ble hun ikke blid da jeg sa hun også måtte pusse tennene deres før hun gikk. Hun løfter ikke en finger utover det som er skrevet ned, teller minutter (da burde hun jo se at hun jobber for lite), skitter over leker, barnas sekker, tømmer ikke oppvaskmaskinen, men setter det hun har brukt uskylt på benken etter at hun har spist kveldsmat. Vi føler vi har vært veldig rause med henne, og hadde forventet å få raushet tilbake.
Vi er ganske så sjokkerte og har forsøkt å snakke med henne, uten at det går inn. Hun er god i engelsk, så det er ikke språkproblemer som gjør det. Blir også redd for å gå for hardt på henne, hun har tross alt ansvar for det mest dyrebare jeg har her i verden en time hver morgen.
Veldig glad for å få noen innspill fra andre. Gjerne på hva deres au pairer gjør, eller ikke gjør, og hvordan dere har løst det.
Vi hadde stikk motsatt problem. Vi måtte sette grenser for hvor mye au pairen vår fikk lov til å gjøre. Hun gjorde alt for mye. Hun hadde omtrent samme arbeidsoppgavene som deres au pair i utgangspunktet. Hun laget frokost og leverte minstemann i barnehagen om morgenen, gjorde lett husarbeid, vasket klær, laget middag fire dager i uken og satt barnevakt i ny og ne. Mindre enn 25 timer i uka. Husvasken gjorde hun mot ekstra betaling (vi hadde vaskehjelp da vi fikk henne, som etter to uker sa at hun ikke så poenget med å komme mer, fordi huset alltid var gullende rent. Så da ga vi de pengene til au pairen i stedet). Vi klarte å få henne til å slave litt mindre, og den famiien som overtok henne (amerikansk...) klaget over at hun var lat og ubrukelig. Jeg tror det nok var de som trodde de hadde fått husslave...
Poenget med au pairer er vel at de egentlig skal passe unger og ikke være generelle hushjelper. Men deres au pair synes jo ikke å være interessert i å passe ungen heller...
Råd? Snakke med henne, og om det ikke fungerer for dere, så fungerer det ikke.
Det trodde jeg også... At en Au-Pair har som hovedoppgave å passe på barna og evnt ta litt smått husarbeid.
Men jeg tar visst feil. Jeg syntes vel det virket som mye arbeid uansett her...men så har jeg problemer med å sette andre mennesker i arbeid hos meg.
Vertsfamilien treng ikkje å ha barn i det heile tatt.
Formålet er kulturutveksling. Dei skal gjere lettare arbeid for vertsfamilien. Maks 5 timar per dag og maks 30 timar per veke.
Eg trur eg ville bytta au-papir i dette tilfellet. Dersom ein skal ha nokon buande hos seg er det viktig at kjemien stemmer!
Milfrid, er det litt kjapt å gi opp? VI har jo snakket med henne, men synes jo det er litt kjapt å si henne opp alt nå. Hun skal vel ha skriftlig advarsel i så fall. Og ja, hun virker ikke veldig interessert i å være med barna heller. Hun lurte ganske forvirret på om hun måtte leke med dem før hun kunne gå til barnehagen med dem....
Tja. Jeg hadde tatt en samtale med henne om forventingene dere har til henne. Men helt ærlig, om hun er lunken til å være med barna, da hadde jeg funnet en annen. En au pair som er dårlig til å stryke kan man leve med. En au pair uten interesse for ungene som skal passes på. Not so much.
Hun høres litt merkelig ut ja...
Men man hører da ofte om Au-pairer (og vertsfamilier også) som ikke fungerer, så hvis hun ikke godtar opplegget etter at du har snakket med henne så ville jeg tatt kontakt med byrået dere bruker. (For det er gjennom et utvekslingsbyrå dere fikk henne? ikke sikker på hvordan det fungerer )
Og så forstår jeg at arbeidsmengden visstnok er normal. Jeg HAR ikke peiling altså, så det er bare synsing fra meg.
Signerer denne! Jeg har hatt en au pair som ikke var interessert i å gjøre jobben sin (dvs ta seg godt av eldstemann da han var 1-2 år). Vi beholdt henne i et år, fordi jeg ikke hadde samvittighet til å avbryte kontrakten. Da jeg en dag oppdaget hvor dårlig det egentlig stod til, passet det meg bra at det uansett var tiden for å vurdere om man skulle fornye et år til (det gjorde vi ikke).
Jeg har god erfaring med au pairer som er dedikert til oppgaven sin, og da er det utrolig godt å ha au pair.
Tror det er ganske normal, eller heller lav arbeidsbelastning. Vet om mange som pusser vinduer og vasker garasjer, ikke det at vi har vurdert at hun skal gjøre det, altså.
Ut i fra det vi har hørt og lest i brosjyre fra byrået, så skal hun vaske, og eller passe barn - så lenge det ikke er utelukkende det ene eller det andre, og det skal ikke være mer enn 30 timer.
Nå tror jeg hun kom hjem. Huff, får høre hva hun sier til at BH sa barna kom 7:45 i dag.
Oppgavene til APen til HI synes jeg var helt likt med det jeg ser i omgangskretsen vår. AuPairen vår (som kom til oss en uke etter HIs) har veldig like oppgaver, bortsett fra at hun ikke følger barn. Hun har kun husarbeidsoppgaver - men lette sådanne (de skal ikke drive nedvasking og vedlikehold, men klær, rydding, støvsuging og litt husvask er HELT vanlig. Man får gjort ganske mye på fem timer hver dag? (Maks 30 t uken.) Uten at man holder slavetempo?
Jeg ville kanskje laget et enda mer spesifisert oppsett til henne, og satt opp hva du mener er forventet tidsbruk pr oppgave. Som feks "Torsdager, partallsuker, ta av alt sengetøy på fire senger, legge på rent på sengene, 30 min."
Men, som nevnt over, så er ikke småbarn en forutsetning for å få innvilget AuPair-opphold. Det er blitt mer og mer vanlig at også eldre får aupair.
Det høres ut som dere har fått en arbeidssky au pair, rett og slett. Å ikke en gang utføre de vanlige, enkle oppgavene hun har fått, er for dårlig. Er det en ide å ta kontakt med selskapet dere har fått henne gjennom? Eller har dere ansatt henne selv? Det at hun ikke en gang vil tilbringe tid med barna deres syns jeg er det mest skremmende.
Jeg har vært au pair selv, i USA, og til sammenligning passet jeg en treåring hele dagen mandag-fredag (7 til ca 17-18), tiåringen morgen og ettermiddag, vasket huset en gang i uken, tok all klesvask, laget middag 5 dager i uken og ryddet og holdt alt i orden. Selv det var faktisk en overkommelig arbeidsmengde på en vanlig arbeidsuke (Riktignok med lange dager, jeg reiste privat).
Arbeidsoppgaver var avtalt før jeg kom, og det var jo derfor en selvfølge at jeg skulle utføre dem.
Dog ble jeg grinete når de prøvde å gi meg kjipe ekstraoppgaver som ikke var avtalt, av typen "rydd opp all kattebæsjen etter kattene i kjelleren som vi ikke har giddet å gjøre de siste tre årene" Men det høres ikke ut som det er på slike ting at problemet deres ligger.
Lilletrille - du er jo drømme au pairen, dog kanskje litt i overkant... Håper du hadde et bra opphold med så mye å gjøre. Greit å bli grinete når du må vaske kjelleren for katteskitt. Ja, hun virker rett og slett arbeidssky.
Vi trodde vi hadde avklart ting før hun kom, men hun tolker vel "hele huset" som "hele huset barna bruker". Vi får si at de leker på vårt rom også....
Jeg har aldri hatt Au-pair, men skulle veldig gjerne hatt det. Men jeg tror ikke jeg vil ha din HI.
Jeg ville laget en liste, detaljert dag for dag. Dette er dine arbeidsoppgaver. Dette skal du gjøre hver uke.
Mandag insert oppgaver 4 timer
Tirsdag`insert oppgaver 5 timer
Onsdaginsert oppgaver 2 timer
Torsdaginsert oppgaver4 timer
Fredag insert oppgaver 5 timer.
Lørdag* insert oppgave* 2 timer.
Søndag Fri.
Hvordan man fordeler timene får man jo se på etter hva man ønsker, men være helt tydelig på at du skal jobbe så og så mange timer hver uke. Kanskje fri lørdag og søndag og litt mer jobbing i uka - forsøke å komme til enighet om det.
Stille krav til at hun faktisk gjør det hun blir satt til, og at hun ikke får fortsette å bo hos dere om hun ikke gjør det.
Det er da vel ikke annerledes med en au-pair enn en hvilken som helst annen ansatt?
Jeg har skrevet arbeidskontrakt med en ny ansatt på jobben min i dag. Jeg forventer jo selvsagt at vedkommende gjør de arbeidsoppgavene han er satt til innenfor den tida han får betalt for. En del av arbeidsoppgavene er konkretisert i arbeidskontrakten, men det meste har vi bare gjennomgått muntlig. Det er jo ikke vanlig å detaljbeskrive arbeidsoppgavene i en kontrakt? Jeg forventer likevel at han gjør det han har fått beskjed om å gjøre og at dette utføres slik jeg eller øverste sjef har gitt beskjed om. Gjør han ikke det, er han uegnet i jobben sin og uaktuell å ha som ansatt lenger.
Det er jo det. En au-pair er ikke i landet på en arbeidskontrakt. H*n skal gjøre lettere, forefallende husarbeid/barnepass mot kost og losji og "lommepenger", og skal lære om kulturen i landet og ellers ta del i familien.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg synes au-pair-ordningen er ... lite heldig for alle parter.
Jeg har (hatt) au pair, og har opplevd at det er veldig viktig å være tydelig på hva arbeidsoppgavene er og hva du forventer.
"Vaske hele huset" kan jo bety vidt forskjellige ting for deg og naboen lsm, og når det kommer en person som kanskje aldri har bodd for seg selv før, fra en annen kultur, et annet land hvor man til og med vasker annerledes (muligens?) osv. så kan en slik beskjed rett og slett virke overveldende og forvirrende.
Min anbefaling er derfor TYDELIGE arbeidsoppgaver, hvor lang tid du forventer at det skal ta, og hva du forventer konkret at arbeidsoppgaven skal inneholde. Og hvilke verktøy du forventer skal brukes. Gjerne skriftlig. Og gjerne ned til å vise hvordan du ønsker det gjort med f.eks langkost og klut om nødvendig, om du ønsker det skal brukes vann eller ikke, osv.
Gi en tydelig melding om hva du forventer av renholdet.
Og kopper på benken? Det er jo tilogmed slikt ektepar krangler om :humre: Klare, tydelige tilbakemeldinger på hva som er greit og hva som ikke er greit. Ikke regn med at hun er synsk, og ikke regn med at hun har de samme "grunnreglene" som dere.
I tillegg bør du konkretisere hva "før 08:30" betyr.
Det er nok å prøve å kalle inn til et møte i europeisk miljø til et gitt klokkeslett, så ser man kjapt at forskjellige kulturer har forskjellig forståelse av hva klokkeslett er. Hvis "ikke før 08:30" egentlig betyr "etter 08:30" så si det, og vær tydelig på at det ikke er LOV å levere før.
Min erfaring var f.eks at "barnevakt fra 20" betydde "etter 20 en gang" og fort vekk ble 30 minutter senere og vel så det, mens for meg betydde det "jeg står klar til å gå 20". Så fort den misforståelsen ble ryddet bort funket det prikkfritt.
Og konkretiser hva du ønsker hun skal gjøre med barna før - helt spesifikt. Leke, kle på, tannpuss, etc - helt konkret hva og hvor lenge.
Og sist men ikke minst, ikke regn med at hun har forstått hva dere har sagt. Skriv ting ned så hun kan få kikke på det! I vårt tilfelle sa au pairen høflig og pent "ja" og "selvsagt" og "joda hun hadde forstått" også var det ting jeg hadde sagt hun helt tydelig ikke hadde fått med seg. Hun snakket godt engelsk, og forsto mye, men var for høflig/ydmyk til å si ifra om hun ikke fikk med seg alt
Mˆ2 sier mye viktig. Men det er ikke alltid like lett likevel. Vi hadde au pair som var ekstremt selvstendig og gjorde ting på eget initiativ. Det nyttet ikke hvor mange ganger vi sa at hun ikke trengte å støvsuge eller vaske badet daglig. Hun gjorde det uansett. Men jeg tror rett og slett at for henne var det lettere å gjøre lett rent daglig enn å gjøre en storrengjøring en gang i uka.
Mht integrering og inkludering så ble vår au pair tvangssent på norskkurs - hun var ikke interessert en plass, men vi hadde fått beskjed om at det skulle de ha, så hun ble sendt av gårde. :knegg: Vi dro henne med på jul og bursdager og hva-har-du, men hun var ikke interessert i å omgås oss, foretrakk vennene sine, så etter en stundt lot vi henne få velge selv hva hun ville og ikke ville.
Hun hadde full frihet og misbrukte den aldri. Hun hadde feks støtt og stadig 2-3 venninner på overnatting (ikke spør meg hvordande sov - hun hadde en 1.20-seng. Men de bråkte aldri så det var helt ok. Hun fikk også feire bursdagen sin med 30 gjester, vi ble også invitert, var der i 30 minutter og trakk oss tilbake til soverommet. Og da vi kom ned klokka 22 kunne ingen se at det hadde vært folk der en gang (og vi snakker stor fest med mat og full pakke).
Så min historie er bare et eksempel på at det ikke er alle au pairer som er superklare for å integrerers og lære norsk kultur, selv om man som vertsfamilie gjør sitt beste. Vår au pair hadde ikke barn selv, men forsørget likevel familien hjemme. Og var klokkeklar på at dette for henne var jobb og inntekt (vi hjalp henne hver måned å overføre mesteparten av lønnen til hjemlandet).
Bare sånn innledningsvis - en au pair skal ikke ha hovedansvaret for renhold i husholdningen. Men skal hjelpe til med lettere oppgaver som støvsuging, stryking o.l. Når det er sagt så er det også kulturelle forskjeller ifht hvordan man omgås barn. At voksne skal leke med barn f.eks. er en litt sånn nymotens greie selv i Norge. Det er ikke så lenge siden at unger skulle ut i frisk luft og leke - med hverandre. Så å "være sammen" med barn slik endel norske foreldre er er realtivt fremmed for mange andre.
Når det er sagt. Dette blir det jo uhygge av. Jeg tenker det er best for alle parter å ta Den Vanskelige Samtalen. Fortelle at du var veldig positiv da hun kom og var fornøyd med det og det, at nå har du sett at det er " sånn og slik". At du ikke synes det fungerer så godt - hva tenker hun om det og hvordan synes hun det fungerer? Trives hun og ønsker å fortsette hos dere? Hvis hun gjør, hva kan dere gjøre for å få det på skinner igjen? Hvis ikke dette var noe for henne, bli enige om en bra avslutning.
Kjenner flere au pairfamilier, au pairer osv. Erfaringene varierer veldig ut fra enkeltpersoner. Kjemi og forventninger er viktig. Derfor er det viktig å snakke sammen også. Har også hørt au pairhistorier om "pussige" vertsfamilier fra her i Norge, alt fra familien som ikke ville kjøre au pairen til ny au pairfamilie, og til dem som ringte på au pairen med en liten klokke. Og så Vendela, da som sa hun foretrakk filippinere for de kjente sin plass og holdt seg på rommet. Jaja.
Og så ville jeg spurt henne om hva som er hennes forventninger til oppholdet. Kan dere komme til felles enighet om en ukeplan? Men om denne personen ikke liker omgang med barna, ser jeg ikke at det er noen vits i å fortsette.
Vår nabofamilie har hatt en udugelig og fem gode. Svakheten med ordningen er jo selve motivasjonen for oppholdet, og i hvilken grad kan men være på lik fot. Tenker da alle de ca 1500 langtreisende fra Filippiniene som er i Norge.
Enig!
Jeg hadde nok vært mer bekymret for at barnet/barna var sammen med en person som var helt uinteressert i dem, enn om hun hadde strøket/vasket det hun skulle... :nemlig: Vasking/stryking kan jeg ta selv, men ikke samværet med barna dersom jeg/vi ikke er der...
En god arbeidsgiver må være helt tydelig på hva som forventes. Det er dessuten utrolig ubehagelig å være ansatt å ha uklare forventninger, ulik kulturell bakgrunn og bare kjenne på ubehag og at noe er feil. Mange vil bli avmålt og tilbaketrukket når de føler seg usikre og så blir alt enda verre. Det som kan oppfattes som manglende interesse kan jo være usikkerhet.
Min erfaring er at hva "rent" eller "nøye" betyr varierer voldsomt. Hvordan barn skal behandles varierer veldig i ulike kulturer. Måltider, prat og grad av sosialisering varierer fra familie til familie.
Jeg tenker at en prat med au-pairen om forventinger fra hennes og deres side er på sin plass. Hva tror hun ligger i konseptet au pair, og hva ligger i deres forveninger?
Fnis. Vår AP hadde bare vært hos oss i tre dager da hun ble dratt opp for å bo med oss alle på 100 kvm på fjellet, var på rafting i Sjoa og på Hunderfossen - OG feiret puddingens bursdag. Tror hun var litt overforsynt med norsk natur og kultur da ja. :knegg:
Er det ikke sånn det skal være da, at de skal bli en del av familien? Og som takk for at de får lommepenger og norsk opplæring kan de gjøre enkle husoppgaver opp til 30timer i uken?
Det er jo ikke sånn at man har fått billig hushjelp det er liksom ikke det ordningen er til?
:knegg: Vi hadde også vår au pair med på hytta på fjellet. Opp i snøen. Hun og eldstemann rant på akebrett og hadde det storveis (etter at vi hadde gitt henne beskjed fire ganger om at hun ikke trengte å vaske ned kjøkkenet vårt). Men det ble med den ene gangen, etter det så takket hun pent nei hver gang vi ville dra henne med - hun foretrakk bylivet med venninnene sine.
Det er nok meningen. Men vår au pair var 26 år og var minimalt interessert i å være en del av familien vår. Det var et stort fillipinsk miljø i Stavanger, og hun foretrakk å være med venner (hun hadde venner her, og det var derfor hun ville til Stavanger). Hun hadde vært "husslave" hos en familie i Singapore, og følte nok at hun hadde gjort det "bra" når hun kom til en familie som ikke krevde at hun stod opp klokken 05 for å vaske bilen. Og at rommet hennes var så stort at hun ikke trødde opp i sengen når hun åpnet døren. Vi snakket en del om forskjellene mellom Singapore og Norge, og det var vondt å høre hvor dårlig de ble behandlet der og hvor mye hun hadde jobbet. Hun var ofte alene med unger og hus i en uke i strekk mens vertsfamilien var på reise, blant annet. Hos oss jobbet hun mindre enn 25 timer i uka og hadde frihet til å gjøre som hun ville utenom det. Og den benyttet hun til fulle.
(Og det ble full kræsj da hun havnet hos en amerikansk familie med hjemmeværende mor og hvor hun hadde en stor leilighet i kjelleren, men ikke lov til å ha venner på besøk....).
Jeg sier ikke at hverken familien eller au pairen gjør feil hvis de ikke ønsker kulturinteraksjon, men det er ganske klart at det er det som er hjemmelen for innreisetillatelsen. I praksis har det blitt noe helt annet, både fordi (let's face it) norske familier vil ha billig hjelp, og fillipinske jenter vil ha arbeid som er godt betalt etter deres standard.
Jeg sier heller ikke at det er uetisk, jeg skulle bare ønske vi la til rette for det på en mer ærlig og redelig måte.
De som har AP her i bygden har forresten svenske ungjenter, jeg ser tydelig at de blir en del av familien, men da må jo en del av det å lære norsk og ny kultur forsvinne?
Vår tidligere au pair som bor hos oss nå også er filippinsk og vi snakker mye om kulturforskjellene og alt som er så veldig annerledes. Hun var i Dubai før og behandlet på en helt annen måte enn her. Men det er jammen meg forskjell fra familie til familie i Norge også.
Slik jeg forstår det er det mange av au-pair-venninnene hennes som ikke aner om arbeidsgiver betaler skatt for dem eller ikke - mao vet de ikke om de jobber lovlig eller ikke. De "har" jo au-pairkontrakt og regner med at ting er iorden selv, men når jeg hører at de ikke aner om de har fastlege, ikke har noe forhold til tuberkolosetestingen alle skal gjennom, og ikke får skattekort og selvangivelse osv så tenker jeg litt med skrekk på hva som skjer hvis de "faller under en buss og skader seg" eller om de nå skulle bli tatt på at de er her ulovlig. Det virker som mange av disse unge jentene ikke vet selv, og det virker som ikke arbeidsgiver vet heller. Og det synes jeg er en uting ved ordningen.
Vår au pair har også vært helt uinteressert i være med på familiearrangementer og fjellturer og sånn, med enkelte unntak.
[quote=m^2;3382898]Og det synes jeg er en uting ved ordningen./quote]
Det er jo ikke ne uting med ordningen, men med dem som benytter seg av den.
Jeg hører mange "unnskylde" seg med at au pairen vil være med sine venninner, ikke er interessert i å være med familien og delta i norsk "liv", men da skulle hun faktisk ikke vært au pair, for det er en del av pakka.
At hun er uinteressert betyr jo ikke at hun ikke har (måttet) bli med da.
Jeg gir henne ikke sparken fordi hun ikke elsker snø lsm. Og det går en grense for hvor mye man kan diktere andre voksnes privatliv og fritid, og diktere dem til å delta i eget privatliv og gjøren og laden også.
Ja jeg regner vel egentlig de som benytter seg av ordningen som en del av den jeg da, her. Når det er så "lett" å gjøre det på en ikke-lovlig måte, uten at egentlig noen får det med seg mener jeg feilen nok ligger i ordningen og ikke nødvendigvis hos enkeltpersonene.
Og bare så det er sagt, nå har jeg ikke au pair i hus. Nå har jeg en student som leier et rom og jobber 1.5 time i huset mitt per dag betalt av et eksternt firma.
Jeg legger meg overhodet ikke opp i hvordan hun bruker sin tid utover de timene hun skal jobbe hos oss.
Vi har vår femte au pair nå. Alle våre au pairer har blitt svært overrasket når jeg har forklart dem at man i Norge er kritiske til at vi "utnytter" dem. For de fleste av våre au pairer har au pair tillatelsen vært "billetten" til et nytt liv. Med det trygge og gode livet de nå lever i Norge (i motsetning på Filippinene), tror jeg de blåser i at det ikke var en helt politisk korrekt måte de kom på. Uten au pair-ordningen hadde de nok enda vært i hjemlandet (muligens arbeidsløse). Alternativt hadde de jobbet som "slaver" i Dubai.
Selv er jeg veldig takknemlig for muligheten for å ha au pair, ettersom vi begge har lang reisevei til jobb. I tillegg er jeg takknemlig for at de skjønne jentene har blitt en del av livet vårt, og tatt seg så godt av barna våre. Vi har nå på trappene en middag med alle de tre som fortsatt bor i landet, og det blir utrolig koselig.
Jeg kan ikke si at jeg blåser i at det ikke er helt politisk korrekt. Som nordmann er det også veldig uvant å ha hjelp i hjemmet. Samtidig mener jeg at det er et perspektiv her mange ikke ser, at au pairer og vertsfamiliene er en "velsignelse" for hverandre.
En annen faktor jeg også tar med i bildet, er at i mange andre deler av verden pleier storfamilien å bidra i oppdragelsen av barna. Medlemmer av storfamilien hjelper til gratis. I vesten skal imidlertid to voksne mennesker både jobbe lange dager, oppdra barna og gjøre alt husarbeidet helt alene. Stadig flere ser at de ikke får kabalen til å gå opp, og velger da å ha au pair.
Jeg vet ikke om den var til meg eller ikke, men jeg snakker altså ikke om PK eller moral her. Jeg synes dette skulle vært regulert som det det er, et arbeidsforhold. Ikke forkledd som en kulturutveksling når det ikke er det.
For det er jo problemet i HI igjen. De har jo ikke en arbeidskontrakt de kan si opp og gå videre i livet. Hvis dette ikke funker, må enten au pairen finne seg i at hun må gjøre ting hun ikke vil/var forberedt på, eller de må ha boende hos seg en de ikke trives med som ikke oppfylte forventningene.
Eller hun må gi opp og reise hjem. Det går greit hvis du er 16, bortskjemt og svensk, og reiser hjem til mamma og sutrer over den store, stygge verden. Ikke så greit hvis det var det eneste levebrødet du hadde tilgang til.
Hvis hun er via byrå eller forsåvidt uansett kan hun (prøve å) finne seg en annen familie å jobbe for også :nemlig: Så det er ikke sånn at hun må ut.
Og dette står i standardkontrakten fra UDI: Kontrakten kan sies opp av begge parter med en frist på minst én måned. Oppsigelsesfristen løper fra og med den dagen oppsigelsen kommer frem til den andre part. Oppsigelsen skal være skriftlig. Vertsfamilien kan ikke si opp au pairen uten saklig grunn. Dersom au pairen krever det, skal vertsfamilien skriftlig oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for oppsigelsen.
Au pairen plikter ikke å begrunne oppsigelsen.
• Begge parter kan heve kontrakten med øyeblikkelig virkning dersom den annen part har gjort seg skyldig i grovt brudd på sine forpliktelser etter kontrakten eller annen vesentlig mislighold av kontrakten.
Men dette hjelper antagelig HI noe særlig, annet enn at dere kan vel nesten ikke kreve så veldig mye med loven i hånd, men dere har selvsagt alle muligheter til å si at det ikke funker og sende henne hjem eller videre. :)
Jeg er enig med CD at det burde være regulert som arbeidsforhold, og ikke som kulturutveksling. Men ser problemene med at svært få ville klart å betale norske lønninger for en hjelp i hjemmet, og at det sånn sett ville være slutt for hjelp i hjemmet for mange norske familier og inntektskilder for de som nå er au pairer. Eller egentlig ikke, de ville jo bare dratt til et annet land.
:gruble: Jeg synes ikke "ellers ville de blitt slaver i et annet land" er noe godt argument for å behandle folk som slaver i eget land. For ja, jeg synes de usle tusenlappene en au-pair får i måneden er slavelønn, virkelig.
Resultatet av å regulere det som arbeidsforhold vil vel bli at ordningen dør ut fordi det blir for dyrt. For mange jenter fra bl.a Filippinene, vil det medføre at det som i dag er en god mulighet til å starte en ny tilværelse i et trygt og godt land blir borte. Jeg tror ikke au-pair-kandidatene vil takke noen for å ha vunnet kampen om likhet.
Jeg argumenterer ikke per se for høyere lønn, med antall timer og naturalytelser og andre goder er det vel ikke nødvendigvis helt urimelig. Jeg bare synes både arbeidsgiver og arbeidstaker skal behandles som nettopp det, med korrelerende rettigheter og sikkerhet. Jeg synes de skal få lov å jobbe fulltid. Ikke være et smutthull i loven.
Jeg foreslår at du tar deg en prat med et par Filippinske au pairer. Hør saken fra deres perspektiv.
I araberstatene får de ikke bare slavelønn, men blir også behandlet respektløst og visstnok er det ikke uvanlig at de blir slått. Det kan ikke sammenlignes.
Jeg må innrømme at det føles mye mer ...moralsk greit? at min tidligere au pair som fikk, tja hva var det da, 40-45 kroner timen (5000-og-noe pr mnd for 30 timer i uka)+kost+losji+norskkurs+forsikringer+reise hit og garanti for hjemreise + endel klær og sko +alt av sjampo/balsam/slikt+datamaskin+fri tilgang på printer og nett+mobil + månedskort + eget rom som au pair+romslige lommepenger for barnevakt+romslige jule+bursdagsgaver+feriepenger+stor fleksibelhet med ferieplanlegging, og som sammenlignet med andre au pairer det godt stelt og jeg vet med hånda på hjertet at hun ikke var underbetalt ift ordningen eller andre i tilsvarende situasjon, heller omvendt.
Vel, jeg kjenner at det føles bedre for meg som arbeidsgiver (/arbeidsleder, siden hun dels er ansatt eksternt) at hun nå har 178 kr. timen som assistent fra ekstern arbeidsgiver, og får ca. 150/timen for vasking og barnepass (hvitt, omsider fått ordnet det) inklusive gratis losji, av meg. Arbeidsmengden er mye mindre, lønna større... Det kjennes bedre.
Jeg kan gjerne forfekte au-pair ordningen sånn rent praktisk men noe er det jo som gjør at det kjennes bedre at hun lønnes så mye bedre per time for eksakt samme jobben også da... (dvs nå får hun ikke månedskort og klær og mat. men dog).
Så på en måte synes jeg au pair-ordningen er bra. Men på en annen måte er det noe i meg som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på som gjør at jeg tenker nja... utnytting? Sosial dumping?. selv om løsningen oppfattes som vinn-vinn av alle. Og selv om jeg ser hva vår tidligere au pair har klart å skape av pengene hun har tjent her, for det er ikke småtteri.
Men det er jo "vinnere-vinnere" den løsningen vi nå har da, gudskjelov.
Og min tidligere au pair kom fra jobb i Dubai, og vi har snakket masse om det. Jeg ser hun fikk stort økonomisk og sosialt utbytte av å komme til Norge og en au pair-stilling her. Og jeg ser hun har enormt utbytte av det jeg kan tilby henne nå, men det hadde hun ikke hatt tilgang på hadde hun ikke vært au pair først. :vetikke:
En au pair har 4000 (var det hvertfall for to år siden, mulig det er 4500 nå) eller mer per måned for 25-30 timers arbeid per uke (hvorav 48 timer i strekk og en ettermiddag, skal være fritid, i utgangspunktet - tror jeg det var) og fri kost og losji (107,- per dag), og det hele minus skatt. Enkelte arbeidsgivere regner da skatten som fratrekk i de 4000, enkelte er greie og betaler den utenom. (altså skatten av de 4000-og hva det nå er pluss skatten av fri kost og losji)
I tillegg skal det betales norskkurs for inntil... 6000? elns ila 2 år, og en tilleggsforsikring som koster ca. 2-3000 elns for hjemreise/-transport i tilfelle alvorlig sykdom eller dødsfall.
Kan det være noe annet da? Har lest kjapt gjennom tråden, og om hun er langt vekk fra så kan det jo være hun har grusom hjemlengsel? Ikke uvanlig at det er noen andre i familien som gir beskjed om at de må dra heller, at det ikke er selvvalgt. Uansett hvor mye kultur det er snakk om skal ligge til grunn, så er det en god del harde realiteter bak mange av de som kommer hit som aupairer.
Da er jeg veldig enig. Jeg synes at det burde være større tilsyn. Man klarer jo å kontrollere andre deler av arbeidslivet. Og jeg synes at det er helt ok at det finnes en tidsbegrenset ordning som denne, og at kost og losji og 5000 kr i mnd ikke er så ille for 25 timer arbeid i uka. Husvær og mat blir litt per mnd, det også, pluss busskort og norskkurs. Og at det faktisk er et argument at det for mange er en fryktelig god ordning. Au papiren vår fortalte at hele familien hennes tjente mindre per år enn hun sendte hjem på en måned. Noe hun ikke gjorde da hun jobbet døgnet rundt i Singapore. For henne var to år i Norge som å vinne i Lotto.
Men ja. De som lar dem jobbe mer, burde betale ekstra for det. Og det burde være mulig. Vi var feks kjipe og nektet vår å ha vaskebobb utenfor, fordi det ikke er lov og det ville vært svart (hun fikk ekstra betalt for å vakse hos oss, fikk det beløpet vaskehjelpen vår fikk). Det burde være lov å ha en vaskejobb på si.
En ting som var fint med USA var at folk du vanligvis ikke ser i arbeidslivet hadde ganske selvstendige jobber, og det var nok fordi man kan betale lave lønninger. Feks han som var lettere psykisk utviklingshemmet, som lastet varer inn i biler på IKEA. Han var alltid SÅ fornøyd. Og han med downs som la varer i poser på matbutikken. Og han som sa "welcome" og ga ungene ballonger når man kom inn på butikken. Jobber ingen "vanlige" mennesker vil ha, og som man aldri ville hatt råd til å ansette noen for å gjøre i Norge. Men jeg synes det er greit at flest mulig får muligheten til å ha en jobb de mestrer og føler seg nyttig i. Det blir jo en avsporing fra au pair-diskusjonen, men jeg synes at det er litt trist i Norge at man forventer 200-300 000 i året uavhengig av hva men gjør, omtrent, og at alt annet er sosial dumping.
Jeg syns kaaaanskje det blir et litt annet spor å trekke jobber for de med spesielle behov og jobber ingen "vanlige" mennesker vil ha inn i en diskusjon om au pairer :sorry:
Nå kunne jeg sagt mye om jobber for mennesker med funksjonsnedsettelser, siden dette er en av de tingene jeg jobber med i en av de interesseorganisasjonene jeg sitter i styret til ( :gladspøkels: ) men det skal jeg ikke. Selv om jeg gjerne vil... Det går nemlig på at man yter, eller skal få lov til å yte, det man er i stand til, og få en lønn som man oppfatter som belønnende og rettferdig for innsatsen, gitt egne forutsetninger. Nå snakker jeg kanskje spesielt om de med psykiske/kognitive funksjonsnedsettelser. Og det er ikke slik at mennesker med funksjonsnedsettelser i Norge ikke jobber, selv om tilbudet om tilrettelagte arbeidsplasser slett ikke er tilfredsstillende. (se der, nå fikk jeg sagt litt allikevel)
Vår tidligere au pair har bachelorgrad i inormatikk. Det blir ikke helt "å yte etter evne" over det, egentlig.
Brain drain er et kjempeproblem, men det er ikke spesielt knyttet til au pairer. En lege på Cuba tjener ca 50 USD i måneden, mens hun som sitter vakt på turisttoalettene tjener kanskje 10 på en dag. Inntektsforskjellene gir veldig store skjevheter, men det er et mye større og mer komplekst problem.
Og løsningen er ikke nødvendigvis å hindre folk i å skifte jobb.
Vel, du skal egentlig ikke spøke med det, for det er faktisk hjelpeorganisasjoner som argumenterer for at man heller bør jobbe for at barna som arbeider får bedre vilkår (lønn, type arbeid, antall timer man jobber, snarere enn at man fratar dem jobben. Fordi alternativet til at de ikke jobber ikke er at de går på skole og leker med venner. Det er ikke bare å mene at noe er feil, bare fordi det blir feil for oss. Og det er ikke så fryktelig lenge siden barn jobber i Norge også. Barnearbeid er ikke bare sort-hvitt.
:knegg: jeg ver jeg sporet av, og skrev det vel også.
Og det er ikke arbeid for trygd, det er arbeid for lønn i USA, Rine. Og det hadde vært veldig fint om man kunne gjort det samme i Norge synes jeg. Latt mennesker jobbe, gjerne på toppen av trygden. Tjent noen kroner og følt seg nyttige. I Norge har man vel verna bedrifter, men der blir langt fra det samme.
...men det er en annen diskusjon som hører en annen tråd til. :knegg:
Jeg vet det (og en hende gang kan man være enig med dem). Det gjør ikke barnearbeid til en bra greie. Akkurat som det ikke er en bra greie om au pairer utnyttes i Norge, bare fordi de evt utnyttes mer et annet sted.
Etter å ha vært gjennom papirmøllen nå etter innstrammingen, synes jeg å virkelig at det hele var organisert som arbeidsopphold, og ikke kulturutveksling. Det siste var nevnt med en bisetning, mens side opp og side ned handlet om detaljene for arbeidsbetingelsene.
Jeg kan heller ikke begripe at det skal være SÅ elendig betalt, altså. :undrer: Da jeg jobbet deltid som lege (50% stilling, 23 timers arbeidsuke) på tidlig 2000-tall, så fikk jeg utbetalt 7500,- pr mnd. Og jeg hadde ikke gratis kost og losji, akkurat. :knegg:
Skal vi se:
AiPairene skal ha gratis reise og hjemreise.
Norskkurs (som de aldri vil ha, de vil heller ha pengene, evnt engelskkurs hvis de absolutt tvinges til å ta kurs) 7500,- pr år, eller 625,- mnd
Forsikring for to år 3700,- dvs 160,- pr mnd
MINIMUM 5000,- pr mnd, mange får mer
Månedskort 620,- pr mnd
Mobil pluss bruk (jeg har gitt henne abonnement, men mange gir kontantkort).
Dvs 6500,- pr mnd i inntekter eller godtgjørelser.
De har gratis kost og losji, dvs ingen leveutgifter. I tillegg må de få alt de trenger til norsk klima, pga den berømte Sjoa-turen har vår allerede to sett med ullundertøy, regntøy, gummstøvler og fleecejakke. :knegg: Til vinteren må hun få dunjakke og varme støvler - selvsagt. Hun hadde allerede PC (og nettbrett), og bruker bredbåndet fritt. Hun har TV og egen leilighet, men er grundig instruert i at hun er mer enn velkommen til å bruke hagen og huset ellers også hvis hun vil.
Hun har fri hver lørdag og søndag, og fire uker fri om sommeren. Hun får være med oss på ferier eller reiser - hvis hun vil.
Hun er veldig fornøyd så langt, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha dårlig samvittiget? Man kan ha MYE vaskehjelp for 6500 i måneden, altså. Men det er mye hyggeligere å ha en person i huset som er der når barna kommer hjem, som vi kjenner og er trygg på og som faktisk er villig til å gjøre ting som vaskebyråene ikke tilbyr på samme måte.
Vi betaler ikke for barnevakt hvis hun allikevel er hjemme og vi bare skal ut en tur, men avtalt barnevakt får hun betalt for som andre barnevakter.
Men det gjør det ikke nødvendigvis til en dårlig greie heller. Nå blir det som å sammenlikne epler og bananer å dra inn barnearbeid i au pair-diskusjonen, men mht barnearbeid så bør man etter min mening ikke forvente at land som praktiserer det skal hoppe over alle de mellomstegene i utviklingen som iland har gått gjennom. Og at man derfor bør begynne med å bedre arbeidsforholdene for barna, og deretter jobbe for at det blir alternativer for dem.
Og jeg synes selvfølgelig ikke at au pairer skal utnyttes i Norge. Og det gjør de om de jobber ut over de timene de har lov, uten ekstra betaling. Men jeg synes da altså ikke at au pair ordningen i seg selv er utnyttelse av mennesker. Og tenker at den bør kunne ivaretas og eventuelt styrkes med bedre kontroll og muligheten til å jobbe (hvitt) ut over de 25 timene man har lov å jobbe for vertsfamilien.
Det missa sier. Jeg forstår heller ikke at det er så dårlig betalt, summasummarum. Vår fikk også klær. Og hun fikk pceen og mobilen til odel og eie. Det sier litt når hun kun brukte 500 kr selv per måned (og hun satt ikke hjemme på rommet, men levde aktiv liv med venninner) og sendte resten hjem til familien (hun fikk 5500 kr per mnd i cash (4500 var standard, og så fikk hun de 1000 kr per mnd vi brukte på vaskehjelpen vi hadde to ganger i måneden. Jada, vi hadde svart vaskehjelp den gang da).
Og de står nå fritt til å bytte arbeidsgiver på dagen hvis de får et bedre AuPair-tilbud andre steder, oppholdstillatelsen er "in blanco" nå. Det er blitt mer og mer vanlig nå å "snappe" andres AuPairer; hvis noen får nyss om en bra AuPair tilbyr de feks 6000 i måneden, og det kan lønne seg fordi den første familien allerede har betalt alle de faste kostandene for vedkommende. Derfor er det flere som betaler mer enn de 5000,- nettopp for å unngå det. Markedsprising. :nemlig:
Ja der kan man se, det har gått opp litt siden jeg drev med dette :knegg:
Men som sagt - mange får da trekk i de 5000,- for skatten, mens noen får skattetrekket i tillegg til grunnlønna. Månedskort på t-bane er man ikke pliktig å kjøpe, ei heller klær og telefonabonemment, og det er opp til 30 timer per uke jobb (ikke 25). Også er det nå 24 timers fritid ser jeg, det var også annerledes tidligere.
Men uansett da, ja - hvis arbeidsgiver tar alle de snille og greie valgene så kommer au pairene noe bedre utav det. Det har vært min argumentasjon hele veien, at med alt min au pair har fått har hun slett ikke stått så ille i det. Men hvis man gir minimum av alt, og trekker skatten (skatten av 5000,- per måned + 107/døgn kost og losji, også lurer jeg på om man skal trekke av natural-hvadetnåheter i form av månedskort og norskkurs og forsikring også :gruble) så blir det ikke så mye utbetalt. Ikke så ille, men ikke så mye heller.
Jeg synes barnearbeid er bedre enn at barna sulter. Det er ikke det samme som at jeg synes barnearbeid er greit. Jeg er veldig pragmatisk av meg og det betyr at jeg mener at ting som er bedre er fin ting, selv om det ikke blir bra. Alt som bidrar i positiv retning er fint. Og for veldig mange av de "nye" au-pairene blir ting bedre. Og for veldig mange familier blir ting bedre. Det betyr selvfølgelig ikke at det er den optimale og perfekte løsningen.
Jeg gjetter at å være au pair ikke gir grunnlag for pensjon, eller? Hva er reglene for å få pensjon i Norge når man har inntekt her under en kortere periode?
Har dette noe å gjøre med at UDI/staten ikke legger det opp til et normalt arbeidsforhold? Dvs at det skulle gi dem økte kostnader i form av pensjon om de gjorde det om til et vanlig arbeidsforhold i stedet for au pair?
Synes kanskje ikke aupairene har det så fryktelig vanskelig og fælt, selv om jeg aldri har hatt noen. Men jeg har vært med i en tilsvarende ordning i Norge. Fikk losji, men måtte dekke mye av kosten selv. Jobbet 40 timer i uka og fikk utbetalt mellom 5000-6000kr. Alt annet måtte jeg dekke. En helt normal ordning fra staten.
Dessuten vet jeg om noen lærlinger som jobber mer enn fulltid, uten full ferie, for samme lønn.... Uten kost og losji.
Hvordan er fordelingen av nasjonaliteter i au pair-ordningen nå for tida? Grunnen til at jeg spør, er at jeg har kjent en del baltiske au pairer, som jeg synes har brukt ordningen mer eller mindre etter intensjonen – de har vært veldig opptatt av å lære norsk, ofte fordi de ønsket å studere i Norge i ettertid. (I denne tråden høres det jo ut som om hele gjengen er profesjonelle hushjelper fra Filippinene.)
Jeg synes forresten det blir ganske feil å fremstille au-pair som noe som minner om veldedighet. Skal man drive veldedighet overfor filippinske kvinner og familier er det veldig mange andre måter å gjøre det på enn å betale dem dårlig for barnepass her til lands. Da finnes det utviklingsprosjekter lokalt.
Jeg ser ingen grunn til at man skal ha en egen ansettelsesordning for barnepassere/hushjelper fra andre land enn man har for gartnere, tjenere, ufaglærte håndverkere osv. Jeg er sikker på at en fattig kvinne fra romfolket i Romania mer enn gjerne hadde gjort lett oppussingsarbeid/hagearbeid for meg ett år på aupairkontrakt om det var lov. Det kunne blitt like mye kulturutveksling av det og det hadde sannsynligvis blitt lønnsomt for henne også.
Jeg synes likevel ikke det hadde vært riktig. Det riktige ville vært å ansette slik man ansetter andre. Det er fullt ut mulig å ansette folk og ha fratrekk i lønna for kost og losji.
"Au pair-bølge
I fjor ga UDI 1.829 au pair-tillatelser til førstegangssøkere. Av disse var over 80 prosent fra Filippinene."
Med motivasjon og intensjon med oppholdet, mener jeg det må skilles mellom de som er her for kulturutveksling, og de som virker som hushjelp. Hushjelp bør ha Norsk minstelønn. Det har ingenting å si at det er dårligere vilkår i andre land så lenge de lever og bor i Norge. De bør ha råd til å kjøpe seg mat og kanskje leie eget bosted.
Når jeg sjekket opp dette i 2006 så fikk ikke jeg som svensk ha en svensk au pair, men en norsk familie fikk ha en svensk au pair. Men det er mulig at det har endret seg siden da.
Mine to tidligere au pairer har begge gått på norskkurs (som vi har betalt) og de har vært opptatt av å lære seg norsk.
Interessant, Fnatten! Jeg ser at andelen au pairer fra Polen og Baltikum har rast etter at de ble EU-medlemmer. Ikke overraskende, nå kan de jo lett få mye mer lukrative jobber her via EU-rettighetene sine.
Men det gjør man jo egentlig; de skatter jo av kost og losji som inntekt, så inntekten deres er egentlig 5000,-+ 107 per døgn i kost+losji. Og så innberetter man hele smøla og som skattepliktig inntekt på selvangivelsen året etter står det oppunder 100000,-
(og når jeg først skriver om skattepliktig inntekt; for dere som har au pairer og kan hjelpe dem med selvangivelsen, husk at de får standardfradrag på 10% det første delåret+2 hele årene de er her. Det utgjør noen kroner i skatt tilslutt og må føres inn i selvangivelsen/skattekortet, det er ikke automatisk)
Jeg har egentlig alltid tenkt at de som benytter seg av au-pairer trenger noen til å ta seg av kjipe oppgaver som støvsuging og barnepass, men ikke er villige til å betale ordentlig for det, og jeg vet faktisk ikke om jeg er villig til å endre oppfatning etter denne tråden her. Jeg tror neppe den jevne nordmann primært ansetter en fillipinsk au-pair for å bedre den økonomiske situasjonen hennes, altså.
Jeg syns vel egentlig rundt hundre laken for en deltidsstilling helt uten andre kvalifikasjoner enn litt husarbeid her og der er helt grei betaling, for å være helt ærlig. Det er ikke mange penger, men det er ikke rare jobben eller rare mengden kvalifikasjoner heller. Og mye av den jobben måtte de ellers gjort i tillegg til arbeid, siden de jo måtte vasket stedet de ville bodd på uansett. (De bor jo der de vasker de også.)
Til HI så ville jeg tatt en prat, og forklart at jeg ikke var fornøyd. Forklart meget detaljert hva jeg ønsket og hvordan og nøyaktig hvordan en gang til. Og sagt at dette forventet jeg at var på stell fra og med nuh, ellers ville jeg si opp vedkommende.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
