Åh hjelp så redd jeg var i natt! Mannen er på jobb på andre siden av landet, så jeg er hjemme alene med ungene.
Våkner 02.41 av at telefonen ringer. Det er min 10 år gamle sønn.
Jeg svarer, men det er ikke en lyd i den andre enden. Dessuten sover han på andre siden av veggen, og jeg hører ham ikke.
Telefonen ringer igjen, og jeg svarer igjen, men ikke en lyd.
Og så går det opp for meg, -sist jeg så telefonen lå den på kanten ved inngangspartiet, altså UTENFOR huset. Jeg står opp, og går til sønnen min. Han sover, og svarer i ørska at han ikke vet hvor telefonen er, men ikke hos han i allefall.
Nå reiser alle hårene på kroppen min seg, og jeg er overbevist om at det står en galning på utsiden av døra. Jeg sniker meg ned, og lurer på om jeg skal ringe politiet først som sist. Jeg går på kjøkkenet for å spane utover gårdsplassen, men kan ikke se noen hverken der ute eller på trappa. Telefonen min fortsetter å ringe, og jeg avviser anropene.
Så må jeg bare ta mot til meg, går mot døra, og river den opp. Ingen der. Telefonen til sønnen min ligger der jeg så den sist, og i det jeg åpner døra kommer den til svareren min igjen. Jeg røsker til meg telefonen, slenger igjen døra, og skjelver som et aspeløv mens jeg går inn på kjøkkenet.
Mens jeg står der med begge telefoner, ringer sønnen min sin mobil opp min igjen. Jeg slår av skiten, og går og legger meg. Tar litt tid før jeg sovner.
Nå i dag når vi slo på tlf til sønnen min, kan vi ikke finne på hans telefon at han ringte meg i natt. På min er det derimot 7 anrop registrert.
Merkelig, ikke sant?
Jeg må bare holde en knapp på fukt eller noe sånt, jeg skal tross alt sove her alene i natt også...
Eh, nei. Desverre. Jeg måtte vekke eldste også, for de hadde lukket ei dør jeg ikke fikk opp fra andre siden inn til soverommet til telefonens eier.
Jeg trur ikke jeg tør ringe og høre på meldinga på telefonsvareren heller, selv om den sikkert bare er tom.:o
det er ganske sikkert fukt som får telefonen til å oppføre seg rart. Vi har hatt et par slike seanser med Stesnuppas telefon også. Og telefonen ble dessverre aldri den samme igjen.
Noe så grusomt! En skikkelig skrekkfilmopplevelse! :sjokk:
Jeg vet hvordan denne klisjeen føles: "Blodet frøs til is". Og det bare av knekk i treverk eller lignende. Tror jeg hadde dødd av skrekk av det der.
Sikkert fukt! På dagtid er det litt lettere å være rasjonell enn midt om natten.
Håper du ikke har blitt fullstendig oppjaget av opplevelsen, men klarer å slappe av og sove godt i natt. :klemme:
Å fytti h....
Og du åpna døra?! Du er gal!
Men jeg lurer på hvordan fukt kan få det til å ringe på din tlf hvor det blir registrert, og ikke vise på hans tlf at det er prøvd å ringe? Snålt.
Har du sjekket svareren forresten? Jeg får frysninger!
Fukt ja. Barbie-telefonen til Vesla ringte som besatt en natt kl 2400. Den ringte ustanselig, uansett hva jeg gjorde. Og snakkestemmen "Hello?? - Goodbye!!" kom oftere og oftere og fikk heliumstemme etterhvert.
Jeg ble både redd og lattermild, for jeg så at telefonen lå ved siden av vasken med litt vannsøl så jeg kunne anta at det var fuktrelatert.
Men jeg har sett endel skrekkfilmer, så fantasien løp litt løpsk også...
Åh, så vemmelig! :skremt: Minner meg om en mobiltelefonopplevelse jeg hadde. Plutselig hørte jeg en mekanisk stemme som gjentok noe som hørtes ut som "Redrum, redrum" - dere har sett Ondskapens hotell, ja?? Det gjentok seg og gjentok seg, og så sluttet det. Kveld etter kveld. Og jeg klarte ikke å finne ut hva det var og hvor det kom fra. Så til slutt måtte eksen og jeg gå på jakt. Og i en skuffe på boden fant vi min gamle mobil. Og den var altså utladet. Men en alarm gikk av likevel. Hver kveld. Og det var ikke "redrum" den sa, men en mekanisk rar lyd som hørtes ut som en stemme. Mobilen ble fratat batteriet, og da ble det stille. Men at mobiler uten strømm kunne lage lyd har jeg aldri forstått.
Minner meg om en kveld (kremt, natt) i forrige uke jeg satt på stua og surfet. Plutselig kommer en høy skjærende lyd gjennom stua. Da har radioen som står på gulvet plutselig slått seg på helt av seg selv! Jeg fyker opp og drar ut kontakta og springer i seng. Neste natt gjentar det seg på samme tidspunkt, da står radioen på rommet til minsten som hyler som besatt av skrekk. Trenger vel ikke si at den radioen er ute av huset nå ;)
Jeg er ikke så lettskremt av slike ting, men må si jeg beundrer (?) deg for at du åpnet døra. Det hadde ikke jeg gjort, uten at jeg evt hadde sett skikkelig ut der gjennom et vindu først.
Det blir som da boligalarmen vår utløste på natta for noen år siden. Jeg og barna var alene hjemme. Midt i kaoset med hylende barn og egne nerver i høyspenn, så registrerte jeg på tavla hvilken sone det var som hadde løst ut. Nede i kjelleren med utgangsdør.
Jeg får roet barna noe, og finner ut at jeg må ned for å se. Midt i trappa så ombestemmer jeg meg brått...hva om noen har tatt seg inn der nede?? Tok turen ut på verandaen først jeg, for å sjekke at dør og vindu var intakt, samt garasjeporter og vinduene i garasjen. Da ført turte jeg å gå ned.
